Lærerne og lærerutdanningen under lupen
– Allmennlærerutdanningen har vært debattert den siste tiden. Mye er sagt om manglene ved utdanningen og kunnskapsnivået hos de nyutdannede. Men det har vært gjort lite forskning på feltet og det foreligger lite systematisk kunnskap om disse temaene i Norge. NYMY-prosjektet (Nyutdannede læreres mestring av yrket) ønsker å endre på dette, sier en engasjert prosjektkoordinator, Frøydis Oma Ohnstad. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom lærerutdanningene ved Universitetet i Stavanger , Høgskolen i Volda , Høgskolen i Oslo og Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo. Målet med undersøkelsen er å studere nyutdannede læreres mestring av yrket og den rolle kvalifiseringen i lærerutdanning og yrke spiller.
Elaine Munthe og Frøydis Oma Ohnstad ved SPS, arbeider for tiden med å analysere data fra den største lærerundersøkelsen i sitt slag i nyere tid. Over 2200 lærere har svart på det omfattende skjemaet som skal legge grunnlag for mye spennede forsknig fremover. (Foto: Mari Johansen)
Over 2200 lærere har svart på det omfattende spørreskjemaet som særlig ønsker å gi svar på hvordan nyutdannede lærere mestrer skolehverdagen og hvordan miljøet rundt støtter opp om ”ferskingene”.
– Gjennom analyser av lærernes og lærerutdannernes erfaringer og synspunkter vil det utvikles ny kunnskap som kan bidra til å gjøre lærerutdanningenes og lærernes møte med yrket bedre, mener Oma Ohnstad. Hun har selv vært ute og intervjuet øvingslærere og rektorer og observert lærerstudenter i praksisopplæringen deres.
Spørreskjemaeundersøkelsen
Selve spørreundersøkelsen inneholder spørsmål om arbeid, arbeidsmiljø, hvordan lærerne opplever elevene hun underviser og sine muligheter til utvikling på arbeidsplassen. De som er øvingslærere får ekstra spørsmål om praksisstudenter, samarbeid med høgskole/universitet og lignende.
I tillegg til spørreskjemaet blir det utført parallelle kvalitative studier. Fagdidaktikere går gjennom fagplaner og studieplaner og eksamensoppgaver og i tillegg blir det utført skyggestudier der forskere følger nyutdannede lærere gjennom en uke for å observere lærerhverdagen i all dens kompleksitet.
Målet er å få et bredt og nyansert bilde av hvordan nyutdannede lærere mestrer yrkeshverdagen. Man ønsker også å finne ut hva som vektlegges i undervisningen og om det samsvarer med det man mener lærerne bør kunne når de er ferdige på skolen.
– Jeg gleder meg til å sette i gang med å analysere dataene sier Oma Ohnstad.
– Mye spennende data
Elaine Munthe ved SPS og Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk ved Universitet i Stavanger har nettopp begynt å se på dataene i spørreskjemaene.
– Det er for tidlig å trakke noen konklusjoner, men det ser ut til at vi sitter på mye spennende data, sier Munthe før hun forteller litt om hva de ser etter i spørreskjemaet.
– Vi begynner med spørsmål om hvordan lærerne ser på det å være praksisskole. Her er alle lærerne med – både de som ikke har studenter, og de som har. Omtrent en fjerdedel av de lærerne som har svart på undersøkelsen er øvingslærere. De blir sammenlignet med lærere som ikke har praksisstudenter.
– Det vi kan se allerede nå er at lærere ved praksisskoler er positive til å ha studenter på skolen. De lærerne som har studenter (øvingslærerne) er litt mer enige i at elevene blir mer urolige når de har studenter som lærere. Øvingslærerne opplever heller ikke at elevene deres lærer noe mindre av å ha lærerstudenter som lærere. Det sier kanskje noe om at de vurderer studentene høyt?
– Forskjellene mellom dem som er øvingslærere og dem som ikke er det, er ikke nevneverdig stor, fortsetter hun.
– Det er først når vi kommer over på spørsmål om hele skolen som praksisskole at de signifikante forskjellene vises. Øvingslærerne er mer enige at skolen samarbeider om praksisopplæringen og at det er et felles ansvar enn lærere som ikke har studenter. Øvingslærere rapporterer også svakt høyere verdier på deres eget læringsfokus; at de har læringsmål, at elever får utforske lærestoff og materialer, at de bruker varierte læringsmåter. De rapporterer også lavere verdier (mer positivt) om inkludering. Dette kan muligens være et mønster, men det må flere analyser til, forklarer Munthe.
Hun tilføyer også at øvingslærerne ser ut til å være mer fornøyd med samarbeidet mellom universitet/høgskole og skolen enn det vi kanskje hadde antatt.
– 70 prosent er mer enig enn uenig i at samarbeidet fungerer og mer enn 40 % er helt enig i at de samarbeider godt, avslutter Munthe.
Presentert på FoU-konferanse
Forrige uke ble undersøkelsen presentert på konferansen ”FoU i praksis” i Trondheim. Frøydis Oma Ohnstad la sammen med kollegaene Finn Daniel Raaen (SPS og Høgskolen i Lillehammer),Peder Haug (Høgskolen i Volda), Elaine Munthe og Brit Hanssen (Universitetet i Stavanger), frem noen av de foreløpige funnene fra undersøkelsen.
Men Ohnstad understreker at analysene av dataene bare så vidt er i gang og at materiale vil kunne bli grunnlag for mye forskning på feltet fremover.
I neste omgang av prosjektet vil det sendes det ut ennå en undersøkelse, denne gangen til lærerutdannerne ved høgskoler og universiteter.
Det vil også bli gjennomført en tilsvarende undersøkelse for undervisningspersonalet ved Høgskolene som er med i StudData. Her ønsker man å finne ut blant annet hva lærerutdannerne legger vekt på for at studentene skal mestre lærerhverdagen når de kommer ut i skolen.
Fra høsten kommer det et lignende prosjekt for førskolelærere: MAFAL-prosjektet (Meistring av førskulelærarrolla i eit arbeidfelt med lekmannspreg). Dette prosjektet er et samarbeid mellom Høgskulen i Volda og Senter for profesjonsstudier.
[Mari Johansen]