JOURNALISTIKKFORSKNING: TEORI OG METODE
Emneansvarlig: Thore Roksvold
Journalistikkforskning: teori og metode. Obligatorisk (20 studiepoeng)
Kurset går hvert høstsemester og er obligatorisk i første semester.
Innledning
Innføringsemnet er obligatorisk for studenter med opptak til mastergraden i journalistikk. Det skal tas første semester og vil gi en innføring i sentrale emner innen journalistikkforskningen. Disse omfatter journalistikkens samfunnsroller og markedsvilkår i et historisk perspektiv, medieglobalisering og journalistikk i internasjonale konflikter, relasjonene mellom kilder og journalister, kjønn og journalistikk, vitenskap og journalistikk, etiske problemstillinger og dilemmaer i journalistisk arbeid, samt journalistikkens nyhetsverdier, sjangrer, språk og tolkningsrammer.
Hovedformålet med teoridelen er å gi en oversikt over teoretiske problemstillinger og aktuelle temaer som kan hjelpe studentene i planleggingen av masterstudiet, spesielt med hensyn til masteroppgaven. Kurset skal bidra til å starte denne forskningsprosessen, blant annet gjennom fremleggelse og diskusjon av prosjektskisser som både omfatter forslag til forskningstema og metodisk opplegg.
Metodedelen vil gi en bred oversikt over kvantitative og kvalitative metoder som er spesielt relevante i journalistikkforskningen. Emnet vil blant annet ta opp konstruksjon av spørreskjemaer og trekking av utvalg, kvantitativ innholdsanalyse, dokumentanalyse og kildekritikk, diskurs- og tekstanalyse, kvalitative intervjuer og observasjon. Tilnærmingen er tverrvitenskapelig, og det vil bli gitt forskningseksempler på hvordan ulike metoder kan kombineres. Det vil også bli gitt opplæring i bruk av statistikkprogrammet SPSS.
Mål
Emnet bygger på grunnleggende kjennskap til samfunnsvitenskapelige og humanistiske metoder og analysemåter.
Teoridelen skal gi studentene erfaring i å drøfte vitenskapelige interesseområder og forskningsideer med medstudenter og kursleder.
Metodedelen skal gi studentene økt forståelse for sammenhengen mellom forskningstema og valg av metodisk opplegg.
Emnet skal gi studentene trening i å kunne vurdere andres forskningsarbeid, og kompetanse til selv å planlegge og gjennomføre datainnsamling og analysere dataene.
Gjennom arbeidet med emnet skal studenten ha tilegnet seg nok kunnskaper til å kunne påbegynne et selvstendig, vitenskapelig arbeid.
Organisering og arbeidsmåter
Kurset vil bli gitt i form av forelesninger om utvalgte emner og seminarer der oppgaveløsning vil være sentralt. I tillegg vil studentene delta i arbeidsseminarer og diskusjonsgrupper der det vil bli gitt opplæring og praktisk trening i idéarbeid, kildesøk og akademisk skriving. Denne delen av emnet vil også omfatte diskusjoner studentene imellom, med kursleder tilgjengelig. Metodespesialiseringen vil gjøres i form av gruppearbeid og egenstudier, og legges mot slutten av semesteret.
Innen utgangen av semesteret skal alle studentene ha skrevet og bearbeidet en skisse til prosjektbeskrivelse. Prosjektbeskrivelsen danner grunnlag for tildeling av veileder.
Emnet forutsetter høy grad av studentaktivitet, i form av presentasjoner, kritisk lesning av andres tekster, oppgaveløsning og idéarbeid.
Vurdering
Vurdering består av to deleksamener som innleveres sammen.
1) Hjemmeeksamen. Besvarelsene vurderes etter en skala fra A til F, der E er laveste karakter for bestått. Hjemmeeksamen vekter 80% av samlet karakter. Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelser.
2) Prosjektbeskrivelse. Denne vurderes etter en skala fra A til F, der E er laveste karakter for bestått. Prosjektbeskrivelsen vekter 20% av samlet karakter. Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelser.
Kandidater som ikke består deleksamen 1, kan fremstille seg til ny/utsatt deleksamen. Kandidatene som ikke består deleksamen 2, kan levere en omarbeidet prosjektbeskrivelse ved ny/utsatt eksamen.