Lønner det seg å være ERASMUS-student?
Dag Foss, Studieseksjonen, Høgskolen i Oslo
I den senere tid er det offentliggjort to studier om ERASMUS-studenter. Begge undersøkelsen er interessante blant annet fordi de undersøker hvordan ERASMUS-studentene ser på sitt utvekslingsopphold noen år etter utenlandsoppholdet. Et av områdene som blir undersøkt er om hvordan de vurderer utenlandsoppholdet i sammenheng med sin yrkeskarriere.En svensk undersøkelse, Utlandsstudier - til vilken nytta?, skulle fokusere på følgende hovedområder:- Hvilke effekter har studier i utlandet hatt for studentene etter at de kom tilbake?- Hvordan ser arbeidsgiverne på verdien av utenlandsstudiene? - Lønner studentenes utenlandsstudier seg i et nasjonalt perspektiv?
Undersøkelsen bygger på svar fra 36 arbeidsgivere og 1820 studenter. Studentene ble delt i to kategorier, utvekslingsstudenter som deltok i et organisert program, og free movers som reiste på eget initiativ. Studentene hadde vært i utlandet i tidsrommet 1991-94, og undersøkelsen ble gjort i 1998.
EU-kommisjonen har utført en evaluering av Socrates - SOCRATES 2000 Evaluation Study. Det er spesielt kap. 4, The ERASMUS Students' Experience og kap. 5, Employment and Work of Former Erasmus Students som er interessante for oss. I denne undersøkelsen ble det skilt mellom ERASMUS-studenter og studenter som reiste ut uten tilskudd. I tillegg ble svarene sammenliknet med en referansegruppe av studenter som var hjemme. I denne undersøkelsen tok man for seg studenter som ble uteksaminert i tidsrommet 1994-96, og de besvarte et spørreskjema i 1999. EU-kommisjonen utførte en tilsvarende undersøkelse fem år tidligere, og det var derfor mulig å se om det hadde skjedd forandringer i dette tidsrommet.
Disse undersøkelsene dekker for en stor del de samme områdene, og konklusjonene trekker i samme retning. Det er derfor interessant å se de i sammenheng.
Før avreiseDe vanligste grunnene for å studere i utlandet var ønsket om personlig vekst, kulturelle erfaringer, interesse for det aktuelle landet og bedre sine språkferdigheter. Vi legger merke til at faglige begrunnelser ikke er av de som nevnes hyppigst. Single personer var overrepresentert blant utvekslingsstudentene. Det var også typiske at svært mange av utvekslingsstudentene hadde en eller annen form for internasjonal erfaring tidligere (79%).
Et problem som ble registrert for ERASMUS-studenter var at det gikk lang tid fra søknad om utenlandsopphold, til de reiste. I snitt måtte de søke 6.4 måneder i forveien. Selv om de hadde fått beskjed om at søknaden var innvilget relativt raskt, fikk de først ca. én måned i forveien beskjed om størrelsen på stipendet. Det mest forbausende var at i snitt ble stipendet først utbetalt to måneder etter avreise.
Bare ca. 40% av studentene var helt ut fornøyd med den informasjon de hadde fått på forhånd. Størst problemer var det med bolig.
Under utenlandsoppholdetHele 69% av studentene hadde valgt enkelte kurs om ikke ble tilbudt ved hjemmeinstitusjonen. Det var også en tendens til at studentene valgte kurs som var mindre faglig krevende i utlandet. Det mest vanlige var at studentene fulgte kurs sammen med vertslandets studenter (71%).
Studentene fikk selvfølgelig en del problemer under utenlandsoppholdet. De områdene som ble hyppigst nevnt var administrative forhold, bolig, godkjenning av fag og økonomi. Det vi skal merke oss er at utvekslingsstudentene i svært liten grad har hatt språkproblemer. Enkeltstudenter kan ha hatt problemer, men antallet av de utgjør få i forhold til helheten.
De aller fleste utvekslingsstudentene fullfører sitt utenlandsstudium. I den svenske undersøkelsen var det bare 4% som avbrøt studiet. ERASMUS-studentene deltok i stor grad i kulturelle og sosiale aktiviteter. Rundt 2/3 av studentene følte seg vel integrert både i det faglige og sosiale miljøet i vertslandet.
55% av ERASMUS-studentene mente at de hadde fått et større faglig utbytte enn de ville fått hjemme. Dette var en økning i forhold til tidligere undersøkelse. ECTS-studenter vurderte sin faglig framgang noe høyere. Imidlertid mente 18% mente at de hadde hatt et svakere faglige utbytte.
Etter hjemkomstGenerelt var studentene meget fornøyd med sitt utenlandsopphold. Av ERASMUS-studentene var 93% fornøyde. Bare 2% sa de var misfornøyde. Dette må karakteriseres som et uvanlig godt resultat. På dette punktet var det ingen signifikant forskjell fra resultatene 5 år tidligere. Denne meget positive vurdering kommer også fram blant studentene som hadde reist utenom programmene. Når studentene selv vurderer sitt utenlandsopphold legger de vekt på personlig vekst og modning og de mener også at de har fått økt selvtillit og større selvstendighet.
Det mest iøynefallende var økte språkkunnskaper. Studentene mente de hadde forbedret seg betydelig i å lese, lytte, snakke og skrive språket til vertslandet. Dette gjaldt både i faglig sammenheng og sosialt.
Godkjenning av utenlandsstudiene etter hjemkomst har økt vesentlig fra tidligere undersøkelser. ERASMUS-studentene fikk godkjent mer enn andre utvekslingsstudenter. Effekten av ECTS var også klar. 81% av ECTS studenten hadde fått godkjent studiene. Noe forbausende er det imidlertid at svært mange studenter rapporterte at de hadde fått forlenget studietid. I snitt hadde ERASMUS-studentene fått forlenget studietiden med 4.2 måneder og forlengelsen av studietiden hadde økt i perioden. Disse resultatene synes å være i motstrid med hverandre. Samtidig som godkjenningen av utenlandsstudier har økt, så har også studentene fått forlenget studietid. SOCRATES mener at dette viser at en vesentlig del av godkjenningen ikke har vært reell. Årsakene kan være flere. På grunn av studieoppholdet kan studentene kan få problemer med å fullføre kursene hjemme på planlagt tid. Det kan bli vansker i forbindelse med eksamensavvikling.
En mulig delforklaring er også at selv om utenlandskursene er formelt godkjent når det gjelder antall vekttall, så er det ikke sikkert at modulen kan innpasses fult ut den aktuelle utdanning eller grad. Som nevnt ovenfor velger utvekslingsstudentene ofte moduler som ikke blir tilbudt hjemme.
I den svenske undersøkelsen svarer mellom 15% og 20% at de etter hjemkomsten fikk problemer med den sosiale integreringen i sine miljøer. Mange følte seg sosialt isolert. En del følte også at det var problemer med å bli integrert i det faglige miljøet igjen. Problemene økte med utenlandsoppholdets lengde. ERASMUS-studentene hadde minst problemer.
Kompetanse ved avsluttende eksamenI SOCRATES-undersøkelsen ble studentene som hadde vært i utlandet spurt om hvordan de bedømte sin egen kompetanse på 36 forskjellige områder. Samtidig ble studenter som hadde vært hjemme intervjuet om de samme spørsmål.
Stort utslag:· Foreign language profiency
Noe utslag:· Cross-disciplinary thinking/knowledge· Problem-solving ability· Analytical competence· Learning abilities· Working under pressure· Working independently· Initiative· Oral communication skill.· Written communication skill· Leaderskip
Noe negativt utslag:· Applying rules and regulations· Manual skill
I 23 av områdene det ble spurt om var det ikke vesentlige forskjeller.
Overgang til arbeidslivet
Søknader:De studentene som har vært delstudenter i utlandet, ønsker selv arbeid med et internasjonalt tilsnitt. Forskjellene er betydelig i forhold til de studentene som er hjemme. De vurderer å søke slike stillinger og de får slike stillinger. Selv om de arbeider hjemme, så har de slike stillinger at de ofte blir sendt i oppdrag utenlands.
Kriterier for tilsetting:I SOCRATES-undersøkelsen har studentene blitt spurt om hvilke kriterier de mener arbeidsgiverne har lagt vekt på. Blant utvekslingsstudentene ble språkkunnskaper og internasjonal erfaring angitt som viktige kriterier. De hjemmeværende studentene mente at disse kriteriene var mindre viktige. Dette betyr at de studentene som hadde vært i utlandet selv søkte stillinger hvor språkkunnskaper og internasjonal kompetanse hadde betydning. De studentene som hadde vært hjemme søkte i liten grad slike stillinger.
I den svenske undersøkelsen ble arbeidsgiverne intervjuet direkte. Ved tilsetting la de stor vekt på søkerens personality som et godt selvbilde, selvtillit og integritet, sosial kompetanse og handlings- og initiativkraft. De brukte ikke internasjonal kompetanse som eget kriterium, men språkkunnskaper ble vurdert høgt. Vi har sett at den personlige utvikling og gode språkkunnskaper er karakteristisk for utvekslingsstudenter, og på disse kriteriene kunne de bli foretrukket.
I den svenske undersøkelsen kom det fram at arbeidsgiverne foretrakk studenter med et delstudium i utlandet, framfor studenter med ren svensk eller utenlandsk utdanningI jobbenDet viste seg at ERASMUS-studentene hadde en enklere overgang til arbeidslivet. De brukte i snitt to måneder mindre på å skaffe seg den første jobben. ERASMUS-studentene er også mer fornøyd med den første jobben, enn de studentene som hadde vært hjemme. De regnet også med at stillingen de hadde fått, ville være utviklende både faglig å personlig i framtiden.
Undersøkelsen ga ikke grunnlag for at ERASMUS-studenter senere fikk høyere lønn eller avanserte hurtigere. Dette var imidlertid tilfellet helt i starten av karrieren, så en bør være forsiktig med å trekke konklusjoner.
FramtidsutsikteneTidligere ERASMUS- studenter vurderte sin framtidige karrieremuligheter noe mer positivt enn flertallet av studentene. I den svenske undersøkelsen vurderte ca. 1/3 arbeidsgiverne at utvekslingsstudentene ville gjøre en raskere karriere med de lønnsøkninger som da fulgte med.
KonklusjonerI den svenske undersøkelsen konkluderes med:- Internasjonalisering i form av utenlandsstudier er positivt både for staten og utviklingen av samfunnet.- For studentene er utenlandsstudier både lærerike og utviklende, faglig og personlig.- De fleste arbeidsgivere legger stor vekt på effektene av utenlandsstudier. Det ser også ut til å være en økende forståelse for verdien av utenlandsstudier.
I undersøkelsen til SOCRATES konkluderes det blant annet med at ERASMUS-studentene vil få arbeid som de selv er mer tilfreds med og som gir større personlige utviklingsmuligheter. Dette bør være et hovedmotiv for studentene. Men de bør være forsiktige med å forvente høyere lønn eller høyere status.
Sammendrag - Utvekslingsstudentene er usedvanlig fornøyd med sitt utenlandsopphold, på tross av at de har møtt problemer både før, under og etter utenlandsoppholdet. Bare et lite fåtall har vært misfornøyd eller avbrutt utenlandsoppholdet.- Studentene har spesielt fått større språkkompetanse og større forståelse for andre kulturer. I begge undersøkelsene blir studentenes personlige vekst og modenhet vurdert som en av de viktigste effektene. Studentene har fått et bedre selvbilde, større selvtillit og økt selvstendighet på grunn av utenlandsoppholdet. - Etter endt studium har utvekslingsstudentene i stor grad søkt stillinger hvor det er bruk for internasjonal kompetanse og mange har fått slike stillinger. Disse studentene har også fått arbeid raskere enn de andre. De har også fått stillinger som de er mer tilfreds med og som de regner med vil gi personlig vekst og utfordringer i framtiden.- Arbeidsgiverne har i liten grad brukt internasjonal erfaring som et utvalgskriterium, men de vektlegger blant annet språkkompetanse og personlige egenskaper. Arbeidsgiverne ville i mange tilfeller foretrekke studenter med delstudium i utlandet, framfor studenter som hadde tatt hele utdanningen hjemme eller i utlandet. - Undersøkelsene ble gjort så nære avsluttende eksamen at det var umulig å si med sikkerhet om utvekslingsstudentene ville få høyere lønn eller raskere karriere enn de andre studentene.
KilderHøgskoleverket, Sverige: Utlandstudier - til vilken nytta? - en utvârdering av effekter av utlandsstudier. Rapport 1999:10R. Http://www.hsv.se/rapporter
EU kommisjonen: SOCRATES 2000 Evaluation Studyhttp://europa.eu.int/comm/education/evaluation/global.html