Miljøledelse - delrapport innkjøp / avfall

DELRAPPORT – MILJØLEDELSE

Innkjøps- og avfallsordninger

August 2005

1. Innledning

Prosjektgruppa for innføring av miljøledelse ved Høgskolen i Oslo(HiO) skal i følge sitt mandat arbeide for at miljøtiltak knyttet til de fire områdene innkjøp, avfall, energi og transport både på sentralt og lokalt nivå i høgskolen, iverksettes innen 1. april 2006. I denne sammenheng skal prosjektgruppa samle inn og vurdere data, utforme miljømål, klargjøre tiltak og indikatorer. Prosjektgruppa skal dessuten planlegge/gjennomføre informasjon om miljøledelse internt i høgskolen, og i forhold til eksterne samarbeidsparter, samt utarbeide forslag til opplæringsprogram i miljøledelse for aktuelle grupper. Gruppa har også som oppgave å foreslå hvordan miljøledelse kan innarbeides i høgskolens HMS-system. Prosjektgruppa rapporterer til styringsgruppa.

Prosjektgruppas arbeidsplan var at den innen juni 2005 skulle legge frem forslag til handlingsplan for innføring av innkjøp- og avfallsordninger. Tiltak var planlagt iverksatt på disse to områdene fra ca. september 05 og dokumentasjon integrert i høgskolens HMS-system innen oktober.

Arbeidet i forhold til avfall- og innkjøpsordninger har blitt noe forsinket fordi innsamling av data har tatt lenger tid en planlagt.

I arbeidet med utforming av mål, klargjøring av tiltak og indikatorer for innkjøp har prosjektgruppa hovedsakelig benyttet seg av følgende dokumenter:Lov om offentlige anskaffelser, Økonomiregelverk,Anskaffelsesregelverket,Veileder vedrørende miljø og innkjøp,Beste praksis, Innkjøpshåndbok, Administrative prosedyrer for HiO (prosedyrehåndbok), HiOs økonomiinstruks. Lenker til dokumentene finnes i punkt 7.1.1.

I arbeidet med avfallsordninger har dokumenter som Miljøledelse i staten, Miljøhandlingsplanen for 2003-2005 fra Arbeids-og administrasjonsdepartmentet, St.meld nr 19(2001-2002, Avfallsforskriften, og HiOs egne retningslinjer for avfallshåndtering vært brukt. Lenker til dokumentene finnes i punkt 7.1.2.

Det er også benyttet informasjon fra internettsidene: Grønn stat (statlig organ som arbeider for innføring av miljøledelse i norske virksomheter), Miljøstatus (samarbeidsorgan om miljøspørsmål mellom Miljødepartementet og Statens forurensningstilsyn), Grip (statlig organ som arbeider for miljøeffektivitet i norske virksomheter), Universitetet i Oslo og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). I tillegg er det gjennomført et besøk hos Norsk Gjenvinning for å se hvordan denne mottakerstasjonen for avfall, blant annet fra HiO, fungerer. Lenker til disse sidene finnes i punkt 7.2.

Dagens situasjon i HiO vedrørende innkjøps- og avfallsordninger er imidlertid utslagsgivende for forslagene til mål, tiltak, indikatorer osv. som legges frem for styringsgruppa 24. august for godkjenning.

Prosjektgruppa har bestått av følgende medlemmer: Prosjektleder Anna Svabø, Organisasjons-og personalseksjonen, Arne Thy, Økonomiseksjonen, Sven Olav Hagen, Teknisk seksjon, Ingerid Wefring, Avdeling for ingeniørutdanning, Anita Klinbajl, Avdeling for journalistikk,bibliotek-og informasjonsfag, Ole Martin Vatvedt, Organisasjons-og personalseksjonen.

2. Oppsummering

2.1 Innkjøp

·          Forbruk av varer og tjenester er en av hovedårsakene til dagens miljøproblemer. Innkjøpstenkningen vil påvirke både produksjon, avfall, transport og energiforbruk.

·          HiO kjøper varer og tjenester for om lag 200 millioner kroner pr. år.

·          Samarbeidet med miljøsertifiserte leverandører og innkjøp av miljømerkede produkter bør økes fordi dette vil bidra til at HiOs miljøpolicy ivaretas.

·          Samarbeid på innnkjøpsområdet med andre høgskoler og offentlige etater vil både gi større påvirkningsmuligheter overfor leverandørene og som effektivserer ressursinnsatsen for de som samarbeider.

·          HiO kan måle resultatene av iverksatte tiltak vedrørende innkjøpsordninger ved å måle total økning i andelen miljøsertifiserte leverandører pr år, total økning av andelen miljømerkede produkter pr år, total økning av andelen av tosidig utskrift/kopi pr år/kostnadsreduksjon for HiO.

2.2 Avfall og kildesortering

·          Samfunnet har som mål å redusere avfallsmengden og å øke gjenvinningen av reproduserbart avfall. Farlig avfall og ikke gjenvinnbart avfall skal deponeres i samsvar med lover og forskrifter.

·          HiO har en rekke typer avfall som glass, metall, EE-avfall og kjemikalier, noen i så små mengder at de utgjør under 1 % av høgskolens totale avfallsmengde,

·          I2004 var HiOs totale avfallsmengde 350 tonn, av dette utgjorde papir 28,5 % og restavfall 67,8 %.  Derfor bør avfallstiltak i høgskolen rettes spesifikt inn mot disse to gruppene.

·          Totalt kostet avhending av avfall høgskolen 876 000 kroner i 2004. Dette er en nedgang fra 1 million kroner i 2003.

·          Ved økt kildesortering og redusert forbruk av papir kan høgskolen skåne miljøet samtidigsom det oppnås en kostnadsreduksjon.

·          HiO skal arbeide systematisk for reduserte avfallsmengder, økt levetid på produkter og økt kildesortering. I den forbindelse bør høgskolen:

1.        sørge for gode avfallsforebyggende tiltak, gode ordninger for kildesortering, godt vedlikehold og gode returordninger.

2.        lage oversiktlig og lett tilgjengelig informasjon til tilsatteog studenter.

3.        gi adekvat opplæring til dem som trenger det.

HiO kan måle resultatene av iverksatte tiltak vedrørende avfall gjennom total mengde avfall pr. år / kostnader pr. år, prosentvis reduksjon i total avfallsmengde pr. år og prosentvis økning av frasortert papir.

2.3 Iverksetting

Iverksetting av handlingsplanen for innkjøp og avfallsordninger vil dreie seg om orientering/informasjon, opplæring, integrering av innkjøps- og avfallsordninger i høgskolens HMS-system og evaluering av resultater av iversatte tiltak. Nøkkelen til et vellykket resultat ligger i engasjerte, tydelige ledere som bidrar til å utvikle positive holdninger og bevisst miljøtenkning hos medarbeidere og studenter, samt oppfølging og forbedring av rutiner og kontrollen med dem.

3. Innkjøpsordninger

3.1 Innkjøpsorganiseringen ved HiO

HiO kjøper årlig inn varer og tjenester for om lag 200 millioner kroner, hvorav de fleste er omtalt  i vedlegg 1 pkt. 8.

Ansvar/forvaltning av midlene

Økonomiseksjonen v/kontoret for Plan- og anskaffelser (PA) er tillagt overordnet ansvar for innkjøp ved HiO. Midlene fordeles imidlertid på  enhetene (avdelinger inkl. SEFIA, seksjoner og sentrene) som disponerer og prioriterer anskaffelsene. I enhetene er det en eller flere personer som håndterer innkjøp og foretar bestillinger.

Anskaffelseregelverket

Anskaffelsesregelverket er omfattende og komplekst, og overtredelse av dette kan medføre klager til klagenemnd for offentlige anskaffelsessaker (KOFA), eventuelt med etterfølgende rettssak. Leverandører og andre aktører er imidlertid godt informert om regelverket og derfor er god saksbehandling med klare anbudsbeskrivelser en forutsetning for gode avtaler og tillit i markedet, noe HiO i praksis forsøker å leve opp til.

Kompetanse/innsikt

HiO skal holde seg oppdatert om produkter og leverandører.  Det må settes av tid til kontakt og oppfølging. Det er viktig at leverandørene oppfatter HiO som en krevende kunde.

PA-kontoret skal sørge for at enhetene får informasjon og opplæring.

 De enkelte enheter er forpliktet til å følge sentralt inngåtte rammeavtaler/avtaler.

Avtaleordninger

HiO har inngått en rekke rammeavtaler/avtaler. På enkelte områder gjenstår det å fornye/oppdatere avtalene. Dette krever nye anbudsrunder og er tidkrevende. Det er lagt en plan for dette arbeidet.

Bestillinger

Bestilling av varer og tjenester gjøres av den enkelte enhet. Når det gjelder kopimaskiner, data- og AV-utstyr meldes behov til PA-kontoret som bestiller utstyret. Bøker og reiser bestilles ofte av hver enkelt tilsatt.

Konkurranseutsetting av varer og tjenester

I innkjøpshåndboka er det nedfelt at alle kjøp av varer og tjenester ved HiO på over kr 30 000 skal konkurranseutsettes, og opp til kr 200 000 kan skje ved prisforespørsler. Anskaffelser over kr 200 000 og inntil kr 1 800 000 skal skje ved at formaliserte rutiner følges. Anbudet skal legges ut på sentral database (doffin) som alle aktører i markedet har tilgang til. Beløper anskaffelsen seg til over kr 1 800 000 må anbud legges ut i EU-området. Jf. referanser i punkt 7.1.

3.2 Forbedringer og utfordringer vedr HiOs innkjøpsordninger

Miljøhensyn

Miljøhensyn er så langt regelverket tillater det forsøkt vektlagt ved alle innkjøp. Det er behov for informasjon til enhetene på dette området.

Økte ressurser

Overordnete myndigheter og HiO har klare målsettinger om at miljøhensyn skal vektlegges. Dette er muliggjort ved økt ressursinnsats blant annet på personalsiden.

Samarbeid

HiO har samarbeidet og har stadig kontakt med andre høgskoler for aktuelle samarbeidstiltak på anskaffelsesområdet. Ved at arbeidet med anbud, avtaler etc. fordeles på flere, samt at volum på anskaffelsene økes er dette en vinn/vinn situasjon for de som samarbeider.

Utfordringer

Det framgår av datainnsamlingen som prosjektgruppen har foretatt, at enhetene i liten grad stiller miljøkrav. Dette gjelder både i forhold til leverandører og produkter.

Utfordringene i forhold til HiOs innkjøpsordninger viser at det er behov for opplæring, veiledning og informasjon til alle tilsatte om å unngå sløsing med ressursene, enten dette gjelder papir, andre produkter eller tjenester.

Dessuten er det en forutsetning for en vellykket miljøpolitikk at høgskolen lykkes i sitt arbeid med å inngå avtaler med miljøbevisste leverandører, samarbeide med andre aktører om innkjøp og anskaffe varer og tjenester som oppfyller miljøkrav.

3.3 Hovedmål for innkjøpsordninger i HiO

I HiOsinnkjøpshåndbok står det:

”Mål for innkjøpsarbeidet er optimal tilgang på varer og tjenester som høgskolen har behov for gjennom en best mulig utnyttelse av høgskolens samlede økonomiske ressurser.

Dette skal oppnås ved effektive, innkjøpsfaglige rutiner og retningslinjer i samsvar med regelverket.

Høgskolen som kunde skal være krevende, profesjonell og opptre på en ryddig og tillitvekkende måte.

Alle anskaffelser skal, uansett innkjøpsprosedyre, baseres på konkurranse, likebehandling og ikke-diskriminering av leverandørene. Innkjøpsprosessene skal i tillegg være gjennomsiktige og etterprøvbare. Innkjøpene skal gjøres på den måten som etter en samlet vurdering er økonomisk mest fordelaktig for staten.

Kontakten med leverandørene skal være åpen, saklig og ærlig.

Ressurs- og miljøhensyn skal vektlegges. Det skal påsees at egenerklæring om at regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS) er overholdt samt at skatteattest er framlagt i alle tilfeller dette kreves i henhold til regelverket.

Høgskolens etiske prinsipper for innkjøpsarbeid skal følges”.

3.4 Handlingsplan og tiltak

Tabell 1. Handlingsplan og tiltak

Tabellen viser en oversikt over tiltak for forbedring av innkjøpsordninger, ansvar for tiltakene, tidsfrister og merknader til tiltakene.

3.5 Indikatorer

Følgende indikatorer skal benyttes

• Total økning av andelen av leverandører som er miljøsertifisert pr år
• Total økning av andelen miljømerkede produkter pr år
• Reduksjon i årlig papirbruk ved økt andel tosidig kopi/print/nettbruk

4. Avfall

4.1 Avfall i Høgskolen i Oslo

4.1.1. Avfallstyper og avfallsmengder

HiO har avfall innen følgende kategorier:

·            Papp og papir

·            Plast og isopor

·            Glass

·            Metaller

·            Elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall)

·            Tonerkassetter og blekkpatroner

·            Farlig avfall som omfatter gruppene

o       Lysrør og sparepærer (lyspærer med glødetråd og halogenpærer er restavfall)

o       Miljøskadelige batterier (vanlige alkaliske batterier er restavfall)

o       Kjemikalier

·            Potensielt smittefarlig biologisk materiale (smitte/risikoavfall)

·            Ødelagte møbler, annet trevirke og tekstiler

·            Matavfall

·            Restavfall

Data som prosjektgruppen har samlet inn viser at alle enhetene har kildesortering av papir, og renholdspersonalet bringer papiravfallet til oppsamlingssteder.

Lysstoffrør returneres til leverandørene. For kjemikalier har høgskolen gode avhendingsordninger som fungerer. Med hensyn til miljøskadelige batterier, så er det forskjellige ordninger for avhending og til dels usikkerhet knyttet til dette. Høgskolen har ingen ordning for innsamling av sparepærer.

Det er kun IU og HF som har smitte/risikoavfall. Høgskolen har etablert henteavtaler med Miljøtransport for dette avfallet. Ordningene fungerer tilfredsstillende.

OAS står for den vesentligste delen av matavfallet. Det lagres i kjølerom i P52 og hentes av Norsk Gjenvinning.

Når det gjelder de resterende typer avfall, er det varierende grad av frasortering og ulikt kunnskapsnivå om hvilke ordninger som faktisk finnes ved HiO.

Norsk Gjenvinning henter alt avfall i Frydenlundområdet og Pilestredet Park, med unntak av smitte/risikoavfall. De henter også papiravfall i Cort Adelersgt 30 (CA30). Henteavtalene fungerer tilfredsstillende.

Restavfallet i CA30 har Entra ansvar for. Dette hentes av Miljøtransport. I CA30 har man en henteavtale med Oslo Kommunes mottak for farlig avfall når det gjelder kjemikalier og miljøskadelige batterier.

Tabell 2. Oversikt over avfallsmengder innen ulike kategorier i HiO for 2003 og 2004

Tabell 2 gir en oversikt over avfallsmengder innen de ulike kategoriene for 2003 og 2004. Tabellen viser at HiO produserte bortimot 350 tonn avfall i 2004 og noe mindre i 2003. Tabellen viser også at i 2004 var 68 % av avfallet restavfall. I underkant av 30 % var frasortert som papir. De andre gruppene er små. I 2003 var 56 % restavfall og 40 % papir. Både den totale mengden papir/papp og frasorteringsgraden går ned fra 2003 til 2004. Dette kan tyde på at kildesorteringen ikke fungerer etter intensjonen.

Oversikt over farlig avfall fra IU kommer ikke fram i tabell 2, fordi det leveres til annen renovatør. IU leverer ca. 150 kg farlig avfall pr. år. Tabell 2 viser videre at farlig avfall fra Bislet/Pilestredet Park heller ikke utgjør noen stor avfallsgruppe (0,4 %). Det er imidlertid svært viktig at slikt avfall ikke kommer på avveier, og de tilbakemeldinger prosjektgruppen har fått tyder på at enhetene har god kontroll på dette avfallet. Fra Frydenlundområdet og fra CA30 leveres det også små kvanta smitte-/ risikoavfall som heller ikke er med i oversikten. Avhending koster under 1000 kroner pr. år.

4.2 Kostnader ved avhending av avfall

Totalt kostet avhending av avfall høgskolen 876 000 kroner i 2004. Dette er en nedgang fra 2003 da den samlede kostnad var på over 1 million kroner. Det har vært vanskelig å få fram kostnadene for de enkelte avfallsgruppene, men som tabell 2 viser, så utgjør papir og restavfall det alt vesentligste av avfallet ved HiO. Siden papir og restavfall utgjør en så stor del av avfallet, og fordi HiO har gode avhendingsordninger for de øvrige avfallsgruppene, vurderes i det videre kun papir og restavfall.

Leveringsavgift for usortert restavfall er 1800 kroner pr. tonn. Blandet papp/papir koster 500 kroner pr. tonn. I tillegg til leveringsavgiftene kommer transportkostnadene, som er de samme enten man leverer papir eller restavfall. Transportkostnadene avtar først når den totale mengden avfall går ned.

I rene kontorbedrifter vil over 90 % av avfallet være papir. For en virksomhet som høgskolen, med ulike aktiviteter, bør man enkelt kunne frasortere minst 60 % av avfallet som papir.

Tabell 3. Utgifter til avfallshåndtering som funksjon av andel papir. Første kolonne viser tallene fra 2004.

Tabell 3 viser et overslag over hvor mye totalkostnaden for avhending av avfallet reduseres når den prosentvise delen frasortert papir øker. Transportutgiftene er bestemt som differansen mellom totalkostnaden i 2004 og summen av de estimerte leveringsavgiftene for papir og restavfall. Transportutgiftene holder seg konstant når den totale avfallsmengden ikke endres. Tabellen viser også at transportutgiftene er beløp av betydelig størrelse.

Tabell 3 viser at ved å øke frasorteringsgraden av papir fra 28,5 % (dagens situasjon) til 60 %, så vil kostnadene for avhending av avfallet reduseres med ca. 150 000 kroner. Økes kildesorteringsandelen til 80 % er det enda mer å spare.

Vil man virkelig få ned kostnadene må også den totale avfallsmengden reduseres. Et overslag over dette er vist i tabell 4.

Tabell 4. Avfallskostnader som funksjon av total mengde avfall og 60 % frasortering av papir. Første kolonne viser tallene fra 2004.

I tabell 4 settes frasorteringsgraden av papir til 60 %. Også her viser første kolonne dagens situasjon. Kostnadene er estimert for tre ulike avfallsmengder. Med redusert mengde avfall antas det at transportkostnadene reduseres i samme grad.

Tabell 4 viser at ved å øke frasorteringsgraden av papir fra 28,5 % (dagens situasjon) til 60 % og samtidig redusere avfallsmengden fra 350 til 250 tonn, så vil kostnadene for HiO reduseres fra 870 000 til 520 000 kroner. Dette viser at det er på avfallsforebygging og kildesortering at de store innsparingsgevinstene ligger.

Høgskolen måi første omgang sette i verk tiltak på å redusere bruken av papir, samt forbedre kildesorteringenav dette. Et flertall av de ansatte forholder seg bare til papir og restavfall. Dersom hovedinnsatsen rettes inn på dette feltet, når man alle tilsatte uten å trette dem med problemstillinger som synes irrelevante.

Forholdene målegges til rette for riktig sortering av alle de andre avfallsgruppene, og adekvat informasjon må gis til dem som trenger det.

Ved å legge informasjon om sortering av alle typer avfall lett tilgjengelig på veven, kan den enkelte få tilgang til det som trengs når behovet melder seg.

4.3 Forslag til mål og tiltak for fremtidig avfallshåndtering ved Høgskolen i Oslo

Høgskolen i Oslo skal arbeide systematisk for

1. Reduserte avfallsmengder.
2. Økt kildesortering.
3. Maksimal levetid på produkter.

Dette skal vi få til ved hjelp av

1. Gode avfallsforebyggende tiltak.
2. Gode ordninger for kildesortering av avfall.
3. Gode returordninger med leverandører.
4. Oversiktlig og lett tilgjengelig informasjon for tilsatteog studenter
5. Adekvat opplæring for dem som trenger det.
6. Engasjerte, tydelige ledere som bidrar til å utvikle positive holdninger og bevisst miljøtenkning hos medarbeidere og studenter.
7. Oppfølging og forbedring av rutiner og kontrollen med dem.

Følgende indikatorer skal benyttes:

1. Total mengde avfall pr. år / kostnader pr. år.
2. Prosentvis reduksjon i total avfallsmengde pr. år.
3. Prosentvis økning av frasortert papir.

Tabell 5. Oversikt over mål og tiltak for avfallsforebygging og kildesortering ved HiO.

Tabell 5 gir en skjematisk oversikt over forslag til mål og tiltak for de enkelte avfalls­gruppene. På høgskolenivå må det lages retningslinjer som legger til rette for at enhetene kan finne gode lokaltilpassede praktiske ordninger for avfalls­reduksjon og innsamling. De lokale tiltakene må ha en lokal forankring for at de skal fungere i praksis, mens sentrale retningslinjer og informasjon skal sørge for at lover og forskrifter overholdes og at høgskolens overordnede mål nåes.

I tabell 5 er de avfallsgruppene som kan ha sammenfallende innsamlings­ordninger slått sammen. Europaller er skilt ut fordi de kan returneres leverandør ved at de samles på bestemte steder. Høgskolen bør ha en ordning for gjenbruk av brukbare møbler. Dette vil kreve noe plass og et visst registreringssystem.

5. Iverksetting

·          Handlingsplan for innkjøps- og avfallsordninger godkjennes i styringsgruppa innen 1. september 2005.

·          Tiltak rettet mot innkjøpsordninger vil i første rekke dreie seg om papirforbruk, med fokus på tosidig utskrift/kopi. Det vil også legges vekt på innkjøp av miljømerkede produkter.

·          Avfallsforebyggende tiltak og kildesortering ved HiO vil i første rekke dreie seg om papp/papir og restavfall, fordi høgskolen her kan oppnå den største gevinsten.

5.1 Orientering/informasjon

1. Handlingsplan med følgeskriv sendes til de aktuelle enheter. Orienteringssak til styret
2. Orienteringssak på veven – leder av styringsgruppa i fokus
3. Orienteringssak i HiO-nytt .
4. Avdelingsledelsen informerer på egen vevside om de vedtatte handlingsplaner, og den enkelte avdelings intensjoner, og enkeltpersoner og gruppers ansvarsforhold i denne sammenheng
5. Studentorganisasjonene /OAS informerer studentene om handlingsplanene og studentenes ansvar og deltakelse
6. Drift orienterer renholdsfirmaene om høgskolens forventninger og krav.
7. Drift orienterer gjenvinnings/ deponifirmaene – informerer om at henteavtaler, andre avtaler kreves
8. Økonomiseksjonen orienterer sine foretningsforbindelser om høgskolens grønne linje og innkjøp av miljøvennlige produkter
9. Sak på første LAMU-møte (avklaring av LAMUs ansvar)
10. Sak på Møteplassen - avklaring av verneombudenes oppgave vedrørende innkjøp og avfall
11. Sak på AMU-møte 27.oktober

5.2 Opplæring

1. Avklaring av målgrupper
2. Avklaring av program
3. Avklaring av tid for opplæringen
4. Avklaring av ressurs/ansvarspersoner
5. Opplæringsplan forelegges styringsgruppa innen 1.oktober 05.

5.3 Miljøledelse som del av høgskolens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS)

1. Miljøledelse skal gå inn som en del høgskolens HMS- system, jf. prosjektgruppas handlingsplan.
2. HMS-håndboka oppdateres. I kapittel 4 bør det tas inn et punkt med retningslinjer for innkjøp og punkt 4.7 må oppdateres.
3. Miljøaspektet må innarbeides i HMS-håndbokas kapittel 1, og avdelingene må formulere mål for arbeidet på dette området, se punktene 1.2 og 5.1 i HMS-håndboka. I punkt 5.7 skal enhetenes egne rutiner på området tas inn.
4. Avdelingene orienteres om endringer i HMS- systemet og hva som blir deres ansvar.

5.4 Evaluering

Evaluering gjennomføres:

1. Av Økonomiseksjonens innkjøpsrapporter
2. Av Teknisk seksjons rapport over avfallsprosenten, kildesorteringsrater og kostnader.
3. Ved HMS- samtaler og vernerunder
4. Ved systemrevisjon
5. Ved husøkonom (renholdspersonalets oppgaver)
6. Ved at miljøledelse settes som sak i LAMU
7. Ved LAMUs rapportering til AMU

6. Ordforklaringer/definisjoner

Følgende forklaringer og definisjoner er hentet fra: Grip.(Grip.no.Felles/begreper.htm)

Avfall: Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall.

Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende.

Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner.

Som spesialavfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller skade på mennesker eller dyr.” Kilde: Forurensningslovens § 27.

Farlig avfall defineres som” Avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller skade på mennesker eller dyr.” Kjemikalier som kan medføre helse eller miljøfare ble tidligere klassifisert som spesialavfall, men man benytter nå begrepet ” farlig avfall” jf. avfallsforskriften av 2004-06-01. Alle faremerkede produkter er per definisjon ” farlig avfall”, mens store løsøregjenstander og maskiner er spesialavfall. 

Restavfall er det som blir igjen ,dvs. avfall som ikke går til gjenvinning eller ombruk. Restavfall er ofte dyrt å bli kvitt, og det er store økonomiske besparelser å få ned andelen restavfall.

Avhending av avfall: Avfall som enten går til deponi eller til gjenvinning

Deponi: Foreløpig eller permanent lagringsplass

Gjenvinning: Avfallsbehandlingsmetode der produktet i seg selv blir destruert, men der det forsøkes å dra nytte av energien eller materialene i det utrangerte produktet. Det skilles mellom energigjenvinning og materialgjenvinning.

Gjenvinningsanlegg: Virksomhet som gjenvinner avfall til bruk for ny energi og nye produkter

Kuldemøbler: Kjøleskap, fryseskap osv.

Miljøkriterier: Krav som stilles til leverandører, produkter og tjenester for å ivareta hensynet til indre og ytre miljø. I forbindelse med sertifisering menes her spesifikke krav som stilles til produkter eller tjenester for å oppnå en spesifikk standard (for eksempel Svanemerket) eller som ledd i innkjøp.

Miljøledelse: Miljøledelse et verktøy for å øke bevisstheten om miljøkonsekvensene av virksomheten, og å sette i gang et systematisk arbeid for å endre virksomheten i en miljøvennlig retning.

Miljømerke: Positivt merke som knyttes til et produkt (vare og/eller tjeneste) for å synliggjøre at produktet forårsaker mindre miljøbelastning en andre sammenlignbare produkter (jf. for eksempel Svanemerket). NB. Ikke alle grønne, tilsynelatende miljømerker. Sier noe om produktenes miljøbelastning (jf. for eksempel det grønne punktet). Dvs. opprinnelig tysk merkeordning som viser at leverandøren av produktet er med i en ordning for å resirkulere emballasje. Merker sier ingen ting om miljøprofilen til produktet)

Miljøsertifisering: Miljøsertifisering innebærer en ekstern verifisering av miljøledelses-systemet som gir omverden sikkerhet for at virksomheten arbeider seriøst med å redusere sin påvirkning på det ytre miljøet. Det finnes flere typer sertifiseringssystemer, for eksempel Svanemerket, Fyrtårn og NS-EN ISO 14 001:1996. Hvilket sertifiseringssystem som bør velges er avhengig av hva virksomheten vil oppnå.

7. Referanser og miljøvernorganer/samarbeidspartnere om miljøvern

7.1 Referanser

7.1.1. Innkjøp

• Anskaffelsesregelverk

- Lov om offentlige anskaffelser: ( http://www.lovdata.no/all/nl-19990716-069.html )

- Forskrift om offentlige anskaffelser: ( http://www.lovdata.no/for/sf/mo/mo-20010615-0616.html )

- EU-direktiver:

( http://www.odin.no/mod/norsk/tema/offentlig/p10002770/p30005562/bn.html - )

- Veileder til forskrift om offentlige anskaffelser: ( http://www.odin.no/nhd/norsk/dok/andre_dok/veiledninger/024081-120012/dok-bn.html

           - Høringsdokumenter i forbindelse med forenkling av regelverket:

( http://www.odin.no/mod/norsk/dok/hoeringer/under_behandling/050061

080003/dokbn.html )

- Fortolkningsuttalelser: ( http://www.odin.no/mod/norsk/tema/offentlig/p30000502/bn.html )

• Administrative prosedyrer for HiO (prosedyrehåndbok) med etiske retningslinjer

(http://www.hio.no/for_tilsatte/fellestjenester/konomiseksjonen/anskaffelser/innkjpshndbok/vedlegg_til_innkjpshndbok)

·Beste praksis: ( http://www.odin.no/nhd/norsk/dok/andre_dok/veiledninger/024081

120019/dok-bn.html )

 Veileder beste praksis:

( http://www.dep.no/archive/nhdvedlegg/01/11/Veile039.pdf )

• Etiske retningslinjer: 

- Etiske prinsipper i offentlige anskaffelser

- Kapittel 5.5 om etikk i offentlig anskaffelse (NOU 1997-21):

( http://odin.dep.no/nhd/norsk/dok/andre_dok/nou/024005-020001/hov005-bn.html )

• HiOs økonomiinstruks: http://www.hio.no/content/view/full/17595
• Informasjon om anskaffelse:

 KOFA (Klagenemda for offentlige anskaffelser) : ( http://www.kofa.no/ )

• Innkjøpshåndbok: Generelt vedr: 

( Anskaffelser mm ( http://www.hio.no/content/view/full/7038 )

( www.eku.nu )

• Innkjøpshåndbok for HiO:

( http://www.hio.no/for_tilsatte/fellestjenester/konomiseksjonen/anskaffelser/innkjpshndbok/vedlegg_til_innkjpshndbok )

• Miljøinnkjøp:            

(- http://www.miljoinnkjop.no/

- http://www.grip.no/Default.htm

- http://www.gronnstat.no/vis.aspx?post=110

- http://www.ecolabel.no/ )

·        Miljø og regelverket for offentlige anskaffelser (veileder innen miljø og innkjøp):

(- http://www.odin.no/filarkiv/197434/ferdig_miljoveileder.pdf )

Økonomiregelverk:  

(- http://odin.dep.no/archive/finbilder/01/13/Oekre069.pdf )

·            Leverandørutvikling:

  ( http://www.odin.no/nhd/norsk/dok/andre_dok/veiledninger/024005-990165/dok-bn.html )

7.1.2 Avfall

• Avfallsforskriften. Forskrift om gjenvinning og behandlings av avfall (http://www.lovdata.no/for/sf/md/md-20040601-0930.html).
• Avtale mellom Miljøverndepartementet og plastemballasjekjeden (http://www.sft.no/arbeidsomr/avfall/emballasje/plastavtale210303.pdf).
• Avtale mellom Miljøverndepartementet metallemballasjekjeden (http://www.sft.no/arbeidsomr/avfall/emballasje/metallavtale210303.pdf).
• HiOs egne retningslinjer for avfallshåndtering.
• Miljøhandlingsplan 2003-2005, Arbeids og administrasjonsdepartementet. (http://odin.dep.no/filarkiv/162814/Miljoh.pl.pdf)
• NOU 2002:19 (http://odin.dep.no/md/norsk/dok/andre_dok/nou/022001-020007).
• Stortingsmelding nr. 19 (2001-2002)
• Miljøledelse i staten, Prosjekt grønn stat (http://odin.dep.no/filarkiv/178750/Veileder-Miljoledelse-i-staten.pdf)

7.2 Miljøvernorganer/ samarbeidsparter om miljøvern

• Grip: Grip er et statligorgan som arbeider for miljøeffektivitet i norske virksomheter(http://www.grip.no/gronnstat/Default.htm).

• Grønn stat:Grønn stat handler om å ta miljøhensyn i driften av statlige virksomheter. Staten påvirker miljøet direkte, gjennom egen drift, eget forbruk, og gjennom produksjonen av varer og tjenester. Statlige virksomheter bidrar til utslipp av klimagasser og miljøgifter, forbruk av ikke-fornybare ressurser, forurensende transport og avfallsgenerering. De fleste statlige etater og virksomheter har en driftsform som ikke medfører store enkeltutslipp sammenlignet med tradisjonell industri, men omfanget av den totale statlige virksomhet medfører likevel betydelige miljøpåvirkninger. Staten påvirker også miljøet indirekte gjennom sin innkjøpspolitikk, og statlige innkjøp representerer en stor andel av omsetningen i næringslivet. Ved å stille miljøkrav ved anskaffelser vil statlige virksomheter være en viktig drivkraft i retning av et bærekraftig samfunn og rimeligere og bedre utvalg av mer ” miljøvennlige produkter”.” Grønn stat er utviklet og driftet av Grip for miljøverndepartementet (http://www.gronnstat.no/start.asp).
• Miljøstatus: Miljøstatus i Norge gir deg den nyeste informasjonen om miljøets tilstand og utvikling. Nettsidene blir løpende oppdatert, og all informasjon og alle data i Miljøstatus i Norge kvalitetssikres minimum to ganger i året. Tjenesten er bygd opp rundt flere hovedtemaer som igjen er delt inn i undertemaer. Når du går dypere inn i et tema, vil du bevege deg fra en mer overordnet og lettfattelig presentasjon i starten og ned til en mer detaljert, spesifikk og faglig omtale av området. På de fleste temasidene finner du også lenker til gjeldende lover og avtaler, nasjonale miljømål, utfyllende informasjon, samt lenker til de viktigste relevante nettstedene til temaet du er inne på. På Miljøstatus i Norge kan du i tillegg se og laste ned de nyeste tilgjengelige datasettene. Nettstedet har også en egen karttjeneste. Tjenesten inneholder miljødata for flere viktige miljøtemaer. Du kan velge karttema og komponere ditt eget miljøkart for et geografisk område. Du gis også tilgang til detaljert informasjon hos dataleverandørene når du peker på et tema i kartet.  Miljøstatus i Norge er utviklet av miljødirektoratene på oppdrag av Miljøverndepartementet. Statens forurensningstilsyn ( SFT ) er ansvarlig redaktør (http://www.miljostatus.no/).
• Universitetet i Oslo har laget gode og informative internettsider om blant annet miljøledelse (http://www.admin.uio.no/opa/hms/tjenester/gronn_stat.html).
• Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) var deltaker i pilotprosjektet om grønn stat/innføring av miljøledelse (http://www.umb.no/?avd=29).

8. Vedlegg

Vedlegg 1. Oversikt over anskaffelser (varer og tjenester) ved HiO

Vedlegg 2. Tabell med oversikt over avfallsgrupper og med lenker til forskrifter og regelverk.

 Tabellen viser hvilke forskrifter som regulerer de ulike avfallstypene. HiOs egne retningslinjer er også tatt med der slike finnes. Tabellen viser også at det for noen av avfallsgruppene eksisterer ulike friville avtaler mellom næringsliv og myndigheter.

Vedlegg 3. Innkjøps- og avfallsordninger i et samfunnsmessig perspektiv

Innkjøp og anskaffelser

Det er i den senere tid satt søkelys på offentlige innkjøp som virkemiddel for å stimulere til bærekraftig produksjon og forbruk.

Med innkjøp og anskaffelser menes alle aktiviteter som foregår for å skaffe varer, tjenester, bygg og anlegg som virksomheten har behov for. Virksomhetenes innkjøp representerer derfor forbruket, og derfor er innkjøpspolitikken en vesentlig faktor i et helhetligmiljøperspektiv. Forbruk av varer og tjenester er en av hovedårsakene til dagens miljøutfordringer og innkjøpstenkningen vil derfor påvirke både produksjon, avfall, transport og energiforbruk. De miljømessige konsekvenser av innkjøpene vil være forbruk av råvarer, ulike typer forurensende utslipp og avfallsgenerering fra produksjon, transport og drift av et produkt.

I det samfunnsmessige perspektiv vil den ovennevnte prosess genereres av både privat og offentlig etterspørsel. I den private sektor vil det hovedsakelig være opp til den enkelte virksomhet hvilke produkter og tjenester som kjøpes inn og hvilke kriterier som skal vektlegges, herunder om virksomheten skal vektlegge miljøhensyn.For offentlig sektor er innkjøp regulert av Lov om offentlige anskaffelser, med forskrifter (http://www.lovdata.no/all/nl-19990716-069.html)I følge lovens § 6 skal det under planleggingen av den enkelte anskaffelse tas hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Miljøkrav kan således stilles på lik linje med andre krav så sant de ikke er diskriminerende. Gjennom innkjøp kan det stilles miljøkrav til selve produktet eller ytelsen. Det er også mulig å sette kriterier for selve produksjonsprosessen.

Situasjonen for norske virksomheter med hensyn til miljøivaretakelse i innkjøpsprosessen har, i følge undersøkelse gjort for Grip i 2001 vist at det er større fokus på miljø i denne funksjonen enn for resten av virksomheten. Det er imidlertid fortsatt omtrent halvparten av virksomhetene som ikke har vedtatt en innkjøpspolicy eller retningslinjer for innkjøpsfunksjonen som ivaretar miljøhensyn.

Blant de offentlige virksomhetene er det 35 % som opplever at de ikke vet hvilke miljøkrav som er forenlig med EØS-regelverket. Det er 28 % som mener at de i stor eller i noen grad har kjennskap til dette.

Når det skal fastsettes miljøkrav til de produkter som skal kjøpes ser de ut til at leverandørene selv er premissgivere, da 66 % oppgir at miljøkravene baseres på informasjon fra produsenter og leverandører. Videre er det 38 % som oppgir at de benytter offisielle miljømerkeordninger. I 1999 var det langt flere som oppgav at de benyttet veilederen Grip innkjøp enn i 2005. Det er flest i offentlig virksomhet som bruker Grip.

Veiledning om miljøhensyn, produkter og tjenester i forbindelse med offentlige anskaffelser finnes blant annet på en nettside om miljø og anskaffelser,se referansen Miljøinnkjøp, punkt 7.1.1. Her sies det:

”Miljørettet innkjøp av varer og tjenester er et viktig område for offentlige etaters miljøarbeid og inngår i de enkelte virksomhetenes handlingsplaner knyttet til Lokal Agenda 21. For å lette implementeringen av miljøkrav i anbud, er det utarbeidet et verktøy for miljøvennlige innkjøp som kan benyttes fritt i alle offentlige etater.

Verktøyet utgjør et system for å håndtere miljøspørsmål ved innkjøp der miljøkrav stilles i samsvar med bestemmelsene i innkjøpsreglementet. Verktøyet har blant annet til hensikt å:

• Påvirke helse og miljø på en positiv måte ved miljøvennlige innkjøp
• Gi et tydelig signal til markedet om at miljøtilpassing er et kundekrav
• Inspirere andre til å gjøre miljøvennlige innkjøp ved å fremstå som et godt eksempel
• Lette arbeidet for innkjøpere med å stille miljøkrav

Verktøyet baserer seg på "Manual for Miljöanpassad upphandling" utarbeidet av Kommunforbundet Västernorrland i Sverige. De sentrale myndighetene i Sverige, ved Miljöstyrningsrådet, har siden utviklet et verktøy basert på samme håndbok og nylig lagt dette ut på Internett, "Ekologisk hållbar upphandling", (http://www.eku.nu/). En har således verktøy som følger de samme prinsippene, både i Sverige og Norge

Også i Norge har det fra sentralt hold blitt utviklet materiell i forbindelse med miljøvennlige innkjøp, herunder en nylig utgitt veileder fra Nærings- og handelsdepartementet: "Miljø og regelverket for offentlige anskaffelser". Denne veilederen er et godt supplement til verktøyet Miljøinnkjøp.

Utvikling av verktøyet ble igangsatt av Østfold fylkeskommune i 1999. Verktøyet ble tilrettelagt for norske forhold i samarbeid med Stiftelsen Østfoldforskning 1999-2000. Verktøyet har siden kontinuerlig blitt oppdatert, videreutviklet og kvalitetssikret, både faglig og datateknisk.”

Avfall

Norge har et nasjonalt mål om at utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. I 2010 skal mengden avfall til sluttbehandling være om lag 25 % av generert avfallsmengde. Skal dette målet nås er det en forutsetning at avfallsforebygging lykkes i stor skala. noe som innebærer at:

·            profesjonelle innkjøpere i større grad etter spør funksjoner fremfor varer.

·            varehandelen i større grad bidrar med informasjon og legger til rette for alternativer til nykjøp, både i form av brukthandel og salg av funksjoner.

·            produsentene i større grad designer sine produkter for lenger levetid og for gjenvinning. Gjenvunnet materiale må benyttes i produksjonen av nye varer.

·            oppstått avfall behandles som en ressurs, og benyttes i stedet for jomfruelige naturressurser. Kilde: NOU 2002:19, kap.1. )

Økt kildesortering og gjenvinning gjør at mengde avfall til sluttbehandling er redusert de siste årene. Skjerpede krav til utslipp fra sluttbehandling har også medvirket til at miljøproblemene reduseres, men likevel representerer for eksempel metangass fra avfallsdeponier sju prosent av de samlede norske klimagassutslippene.

Gjenvinning styrer avfallet bort fra forurensende behandlingsmåter som deponering og forbrenning. Dette betyr mindre forurensning og gir ekstra gevinster ved mindre bruk av nye ressurser.

Ved materialgjenvinning kan materialer brukes som råstoff i ny produksjon samtidig som energiforbruket reduseres i forhold til produksjon fra nytt råstoff. Organisk avfall, som for eksempel trevirke kan utnyttes som energikilde og på den måten erstatte fossilt brensel.

Papir og papp

Papir er en av de viktigste kildene til organisk avfall. Derved medvirker papir til utslipp av klimagassen metan fra deponi. Nesten 45 prosent av de totale deponigassutslippene kommer fra papir.

Papiravfallet økte med 50 prosent fra 1976 til 2004, i takt med utviklingen i økonomien.

Gjenvinning av papir tok for alvor til på midten av nittitallet. 42 prosent ble materialgjenvunnet og 11 prosent energigjenvunnet i 2004. Dette er et resultat av at mer avfall samles inn og gjenvinnes og at stadig mindre deponeres (Kilde: Miljøstatus i Norge 6.6. 2005). 

Returpapir må sorteres før det blir solgt som råvare til papirfabrikkene og de ulike papirkvalitetene er råstoff eller innsatsfaktor til produksjon av blant annet avispapir, pappemballasje, tørkepapir, trykk- og skrivepapir. Når returpapir benyttes som råstoff i papirproduksjon istedenfor tremasse, spares ca. 40 % energi. I ny papirproduksjon tilsvarer 1 tonn returpapir råstoff fra 14 trær.

I rene kontorbedrifter kan over 90 % av avfallet være papir og papp. I virksomheter med forskjellig typer aktivitet vil man kunne forvente minst 60 % papiravfall.

Plast og isopor

Plastavfall kan komme fra mange slags emballasjeprodukter som bæreposer, innpakningsfolie, flasker, kanner, brett og isopor. Innsamling av plastemballasje er regulert i en egen avtale mellom Miljøverndepartementet og plastemballasjekjeden. Mye av plasten som ikke er emballasje kan også gjenvinnes. Isopor skal ikke blandes med andre plasttyper.

I plast finnes en rekke petroleumsbaserte stoffer som bare på svært lang sikt lar seg nedbryte i naturen. Myndighetene har som mål å oppnå et bedre miljø ved å sikre økt innsamling og gjenvinning av plastemballasje. Det kastes over 100 000 tonn plastavfall pr. år.

Utsortert plast blir råstoff til nye produkter, bl.a. plastposer, flasker, rør, tauverk og isolasjonsmateriale.

Glass

Glassavfall kan være emballasjeglass, bygningsglass, bilglass, glass fra elektronisk avfall eller glass fra næringslivet i sin alminnelighet.

I dag blir omtrent 65 % av alt glass fra husholdningene samlet inn. Dessverre er innsamling av glass fra andre samfunnsområder svært lite i fokus, og man regner med at det utgjør om lag
20 000 tonn glass pr. år. Returglass brukes til produksjon av nytt glass. Glass kan resirkuleres i det uendelige. Gjenvinning er både energi- og ressurssparende.

Jern og metall

Jern, kobber, aluminium, sink, bly, tinn, nikkel, krom og legeringer av disse er blant de vanligste skrapmetallene. I dag er skrapmetall blitt en viktig innsatsfaktor i industrien og en handelsvare på lik linje med primærprodusert metall.

Ved å benytte skrapmetall som råstoff i produksjon av nytt metall, sparer man opptil 95 % energi i forhold til produksjon basert på jomfruelig materiale. Det er hovedsakelig denne energibesparelsen som har skapt økonomisk grunnlag for materialgjenvinning av skrapmetaller.

Elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall).

Årlig kastes det 150.000 tonn EE-avfall i Norge. EE-avfall inneholder svært miljø- og helsefarlige stoffer som kadmium, kvikksølv, kobber, bromert plast, PCB og bly m.fl. Enkelte av de EE-produktene som kastes inneholder opptil 20 forskjellige komponenter og vanskeliggjør dermed prosessen med å skille disse fra hverandre.

Avfallsforskriften pålegger produsenter, importører og forhandlere av EE-produkter, samt kommunene, konkrete plikter i forbindelse med mottak, sortering og gjenvinning av EE-avfall. Avfallet demonteres og de ulike fraksjonene går til gjenvinning.

Farlig avfall

Farlig avfall inneholder kjemiske stoffer og ved feilaktig behandling kan avfallet skade mennesker, dyr og natur. Farlig avfall må derfor skilles fra annet avfall, slik at skader og forurensninger unngåes. Eksempler på farlig avfall er spillolje, løsemidler, maling, plantevernmidler, syrer, PCB og fotokjemikalier og miljøskadelige batterier. De sistnevnte omfatter oppladbare batterier og batterier som innholder nikkel, kadmium, litium eller andre stoffer som går inn i gruppen farlig avfall. Lysstoffrør og sparepærer inneholder små mengder kvikksølv og skal derfor også behandles som farlig avfall.

Håndtering av alt farlig avfall reguleres gjennom Avfallsforskriften.

Farlig avfall som ikke kan sluttbehandles hos godkjente behandlingsanlegg i Norge, sendes blant annet til Finland.

Vedlegg 4. Skjema for innsamling av data om innkjøp

1) Hvilke leverandører benytter enheten, hvilke produktgrupper blir kjøp inn og

    hvilke avtaler eksisterer på de områder som ikke er dekket av sentrale

    avtaler/rammeavtaler?

2) Hvilke retningslinjer evt. rutiner har enhetene for dette, herunder 

    behovsspesifikasjon eller retningslinjer som stiller miljøkrav til leverandør/produkt?

3) Hvordan er innkjøpsfunksjonen organisert?

Dessuten ønskes opplysninger om:

4) Forbruksmateriell/laboratorieutstyr

Mengde og type som kjøpes inn, samt leverandør.

Stilles det noen spesielle miljøkrav til produkt/leverandør.

Innkjøp i kr. samlet pr. år

5) Papir (papir, kopi/print)

- Ca. mengde som kjøpes inn pr. år, samt leverandør.

Benyttes tosidig kopi/print

Antall printere ved enheten, herunder antall fargeprintere

Tonerutgifter til fargeprinter, ca utgift pr år, pr. avd./enhet

Benyttes printer på kopimaskin

Stilles det miljøkrav til produkt/leverandør

6) Renholdsprodukter/hygieneartikler(såpe, papir etc.)

Type produkter som kjøpes inn, samt omfang og leverandør.

Stilles det miljøkrav til produkt/leverandør.

Innkjøp kr. samlet pr. år

Vedlegg 5. Skjema for innsamling av data om avfall

Skjemaet oversendes på fil, slik at data kan skrives rett inn på skjemaet.