Maries Blogg

En måned forbi

To journalistvenner

Min første lørdag i hovedstaden ble tilbrakt i et menneskemylder på Karl Johan, der det ble solgt brød, jakker og billige skinnsko mens valgbodene gjorde siste innspurt for å sanke stemmer. Sammen med fotojournalisten som jeg skal lage saker med på mandag, hadde jeg klekket ut en ide om å fotografere FrPs representanter mens de pakket ned valgstæsjet. Jeg fikk pratet med et par av dem, og da det viste seg at de pakket ned allerede lørdag klokka seks, så falt saken vår litt i grus. Nå må vi komme opp med en ny ide for oppgaven som har frist i morgen ettermiddag, der temaet er valginnspurten. Tenke, tenke!

Det kommer til å bli en lang mandag. Etter deadline på den første oppgaven klokka fem, er det ikke få timer til vi skal være på FrPs valgvake og lage nok en sak. Det blir spennende å sitte der å vente på resultatet mens vi observerer reaksjonene til politikerne. Forhåpentligvis får vi noen bra bilder. Halv tre på natta skal oppgave to leveres, jeg frykter stor stressfaktor. Det bør serveres kaffe på valgvake, for å si det sånn! På tirsdag får journalistikkstudentene hviledag, som tas imot med stor takk.

Studentmat

Før jeg dro på fest på Ullevål lørdag, med de jeg bor sammen med, stekte jeg like godt en hel pakke bacon til middag. Faktisk har jeg nå ni pakker bacon i fryseren, og er veldig fornøyd med det, da det blir litt lite kjøtt om dagen. Svinesund leverer alltid. I dag ble det imidlertid seks knekkebrød til middag, i herlig studentstil. Folka på huset har vært relativt slappe og trøtte etter festen i går, det har blitt mye film og sjokolademelk. Kvelden på Ullevål ble etter hvert veldig bra, med masse folk og hauger av euroshopper tortillachips.

Usikre utsikter

Det har vært en hendelsesfull måned. Jeg har flyttet to ganger, fått sånn cirka femtiåtte nye venner, pluss alle klassekameratene jeg ikke har blitt kjent med ennå, og jeg har vært på seniordag på Bogstad golfbane. Jeg har brukt latterlig mye penger på aviser (vurderer abonnement nå), og fått låne herlige blå brasilflippers av naboen. Det er fortsatt ikke for kaldt for bare tær! I natt sov jeg med vinduet åpent, jeg tror jammen at det er noen sommerrester som henger over byen. De siste ukene har jeg oppdaget enda mer hva jeg liker å holde på med, studiet er masse moro og utrolig lærerikt. Samtidig er jeg enda mer usikker på om det kommer til å bli mer enn ett år i Oslo på meg, i første omgang. En rastløs sjel! Når jeg ser hvor mange eldre som studerer, blir jeg dessuten beroliget, og tenker at jeg har masse tid til å reise rundt og gjøre sprø ting før jeg blir så veldig seriøs. Så vi får se hva som skjer til sommeren! Uansett er ett år i Oslo, på St.hanshaugen og på Høgskolen, noe jeg ikke kommer til å angre på.

Takk for meg!

Dette blir siste bloggavsnitt for denne gang! Det har vært kjempemoro, og jeg har fått mange rare kommentarer og henvendelser… Når du er på et utested og blir konfrontert med at du har kjøpt ny boksåpner til førtifem kroner, da skjønner du at det er lurt å tenke nøye over hva du setter på trykk! Jeg ønsker dere alle, studenter og ansatte på Høgskolen, et fantastisk år. Studentlivet er livet i femte gir, så kjør på!

Hilsen Marie

Uke trettiseks

Etter å ha bodd her på St.hanshaugen i to uker, var det torsdag på høy tid for å vaske klær for første gang. Utstyrt med vasketabletter og det hele, var jeg ganske fornøyd fram til jeg skulle ta de reine klærne ut av maskinen. En eneste, dustete knallgul brasil t-skjorte hadde farget alt sengetøyet pluss en hvit genser i en lekker uringul-grønn farge.

Tyske venninner fra blokka

Jeg ringte pappa for gode råd, men han bare lo og sa at ingenting kunne gjøres.. Man burde få kurs i slike huslige ting når man flytter for seg selv!

Skrive, skrive

Altfor tidlig fredag morgen fikk vi tilbake nyhetsreportasjene som vi har lagd denne uka. Ingen i gruppa fikk godkjent, så nå blir det enda mer skriving. Thomas og Nina hadde laget en sak om alvorlig svikt i valgsystemet, der de forsøkte å stemme med en annens legitimasjon, og gikk rett igjennom tre ganger. Det hele holdt på å ende i politianmeldelse og full oppvask. Spennende saker, les mer på journalen.hio.no, journaliststudentenes egen nettavis.

Rett før helga begynte det ei ny jente i klassen, og på mandag skal vi visstnok få selskap av enda to ferske studenter. Det må man si er passe sporty! Det har jo gått noen uker nå… Vi andre har allerede levert fire oppgaver, og jeg håper for deres skyld at disse nye slipper å produsere alt dette i en omgang.

En vanlig kveld på kjøkkenet

Kickoff-party

I kveld er det stor fest på Ullevål studenthjem, for internasjonale studenter og oss som bor med dem. Dette blir moro! Faktisk er det her min første helg på St.hanshaugen, jeg har sviktet Moss og familien denne uka. På søndag skal vi få ny hund, en liten keeshund, så jeg blir heller nødt til å dra inn en av dagene, etter valget og diverse oppgavefrister.

For å lade opp til i dag, tok jeg og en del andre en herlig, rolig i kveld i går, med film og mange kopper te. Lars Erik, Erlend og jeg så ”Kunsten å tenke negativt”, norsk film på sitt morsomste. Erlend er forresten underholdning nok i seg selv, da han løper rundt i en ”kenguru”-drakt som Eirik fant på Fretex. Vi er flere som mener han ligner mer på et ekorn. Døm selv.

Hilsen Marie

Hverdagen som journalist

Etter et par uker med innføring i journalistenes verden, var det tirsdag tid for å prøve seg på en virkelig ”case” for første gang. Selv var jeg heldig og ble koblet med en av fotojournalistene, før vi dro ut på oppdrag. Det er godt å være to! Temaet for denne oppgave nummer fire var ganske naturlig det forestående valget. Inndelt i små redaksjonsgrupper, var utfordringen å favne størst og bredest, med flest mulig forskjellige saker. Sammen med fotojournalist Marius, klekket jeg ut en sak om de eldre i samfunnet. Marius og jeg var nysjerrige på hva de gamle egentlig stemmer, og på om de bare følger sine tradisjoner eller i det hele tatt blir påvirket av den heftige valgkampen. Vi bestemte oss for å lage en sak vinklet på Oslo øst versus vest, for å finne ut hvilke forskjeller som regjerer her. Naturligvis hadde vi allerede en rekke fordommer og hypoteser. Det er en allmenn oppfatning at de i vest stemmer blått, mens de østlige folkene holder seg på den røde siden.

Mye meninger

Utstyrt med notatblokk og fancy fotoutstyr som jeg har null greie på, dro vi etter redaksjonsmøte tirsdag morgen opp mot Groruddalen. Først tok vi banen til Grorud senter, der jeg har vært en gang før, og hvor vi forventet å finne mange eldre på en tidlig formiddag. Merkelig nok var senteret faktisk ganske tomt. Vi henvendte oss til de eldre vi kunne finne, men de fleste va

På Evergreen etter onsdagsqiuzen

r mest opptatt av å drikke sin daglige kaffe, og ville ikke forstyrres i formiddagspraten. Vi klarte å få kontakt med en viss gubbe som hadde mye å si på boforholdene i nærmiljøet. Denne karen, ganske langt oppi årene, hevdet å ha hatt hærverk på ytterdøra si hele seks ganger i løpet av den siste måneden. Interesserte som vi ble, fulgte vi opp med en del spørsmål. Etter et par minutter ble det klart at denne mannens holdninger var noe suspekte, men vi fortsatte allikevel. Hva kan man si? Som journalister er det vår oppgave å være totalt nøytrale, eller i hvertfall mest mulig.

Lang og travel tirsdag

Resten av tirsdagen tilbragte vi på Veitvet eldresenter, en herlig opplevelse. Her møtte vi eldre i alle former og utgaver, og mangt et morsomt utsagn ble satt på papiret. De eldre her var veldig interessert i hvor vi kom fra, og hadde mange sterke meninger som de gjerne ville ha på trykk. Hele senteret luktet grøt, men du for en stemning blant deltakerne! Her ble det blant annet arrangert mimrestund og sangkor. Marius fikk noen fantastisk sjarmerende bilder, og jeg samlet etter hvert mye bra stoff for en artikkel. Vi var svært fornøyde når vi returnerte etter et knippe gode intervjuer! Tirsdag kveld var jeg utslitt og sulten som en ulv. Sammen med en kamerat gikk jeg til Sagene for å finne et bra sted å spise sushi, men som vi kanskje burde tenkt oss var flere av restaurantene stengt denne dagen. Vi endte opp med en pizza og to øl, noe som kan være veldig moro på tom mage.

Golfere i vest

Onsdag morgen halv ni, i regn og i tåke, møtte vi opp på Bogstad Golfbane. Marius og jeg, klar for en kjempesak. Jeg fikk noen gode kommentarer fra et par fine herremenn, før de løp av gårde med golfkøllene sine. Lite visste jeg at golf var slik en stillesport! Marius fulgte spillet en liten stund, på jakt etter det perfekte bildet, mens jeg selv dro tilbake til skolen så fort jeg kunne for å få mest mulig tid til å skrive ut saken. Deadline kl tre om ettermiddagen! Det hele endte veldig bra, men det var to slitne journalister som trykket på ”lagre” klokken 14.53 etter hektisk korrekturlesing.

Det tenkes hardt og lenge!

Språk på onsdag

Som lovt til meg selv, ble onsdag kveld brukt til tull og tøys og kvalitetstid med venner og ukjente. Med stort engasjement deltok vi på onsdags-quiz på Samfunnet, der vi stolt tok

sisteplass med stakkarslige 7,5 poeng. Sånn går det når man prater seg i hjel! Kanskje tar vi revansj neste uke… Skjønt, på bygget er det store planer om å sette i gang spanskkurs fra og med neste onsdag. Vi har funnet ut at med alle de spanjolene som bor her i blokka, er det bare tull å betale for spansktimer! Dette må utnyttes, og vi er flere som allerede har lærebøker av forskjellig slag. Samtidig bedriver vi en type norsk-tysk via engelsk undervisning hver gang vi samles, til god bruk for alle og enhver. Spreichen si español?

Hilsen Marie

Helg, hummer og kanari

Kjøkkenhygge i åttende etasje

Å slappe av er et utfordrende konsept. Man skal enten gjøre alt man aldri kan unne seg å gjøre ellers, eventuelt skal man gjøre absolutt ingenting. Jeg har i helga prøvd meg på den sistnevnte varianten, og jeg må si: det er deilig at det er mandag og full baluba i morgen! Faktisk så føyer jeg meg i rekken av de som mener at man blir trøttere jo mer man sover. Relativt sett, selvsagt. Det er ingen hemmelighet at man får energi av å trene. Man fjerner kun den dårlige energien, minus blir til pluss også videre. Som så mange sprø folk, blir jeg stressa av å slappe av. Jeg får maur i beina, lopper i blodet, ville ideer og klarer alt annet enn å koble fullstendig av. Det som funker best er å slite seg totalt ut, hvilket var tilfelle for meg fram til fredag kveld. Vel hjemme i Moss, etter å ha kjørt lillebror og kjæresten på fest, plukket jeg med meg avis og fredagssnacks. Klokken var halv ni, og jeg hadde så vidt bladd om til første side i Dagbladets fredagsbilag da jeg innså at det var nytteløst. Jeg pusset ikke tenner, bare stupte i seng og sov i fjorten timer. Det er avslapping!

Spagetti og nutella

Ungarsk kveldsmat!

St.hanshaugen studenthjem er et internasjonalt, lite samfunn. På etasjen har jeg venner fra Tyskland, Finland, Polen, Italia og Ungarn. Rundt omkring i de andre etasjene er det dessuten en haug med spanjoler, som jeg har store planer om å bli bedre kjent med til gode for mine stadig mer svekkede spanskkunnskaper. Søndag kveld, da jeg kom tilbake fra min småbyweekend i Moss, var det tydelig at noe hadde foregått på kjøkkenet. Jentene fra Ungarn hadde brukt over seks timer på å tilberede en tradisjonell ungarsk rett, og det i enorme mengder. Sammen italieneren Paulo, som spilte gitar for oss for anledningen, ble jeg servert en liten kveldssmak av dette merkelige som lignet på lasagne. Langpanneretten var en blanding av pannekaker og stuing med ost på toppen, og faktisk veldig godt! De samme jentene har siden jeg flyttet inn løpt rundt her med Sjokade-boksene sine. De er henrykt over dette norske sjokoladepålegget, som er mørkt og søtt og nesten som sjokoladesaus. I Ungarn har de vært vant til Nutella, som er en variant av Nugatti, og altfor grått og nøttete. I Ungarn er det dessuten vanlig å spise Nutella på spagetti, en favoritt blant ungdommen. Jeg holder meg til Dolmio!

To elg krysser et spor

Musikk på kjøkkenet

I dag ble det ikke altfor seint før jeg kom meg hjem, og bra var det. NSB har hatt litt trøbbel i det siste. Lokalavisene i Moss skriver mye om saken, som angår et drøss med pendlere. Selv hadde jeg det lite festlig sist søndag, da toget mitt til Oslo ble kansellert, og buss ble satt inn som erstatning. Ti minutter etter at vi la ut på veien, snudde bussen, og vi måtte tilbake til stasjonen for å hente flere passasjerer. Det hele tok en evighet, mye på grunn av den kaotiske fergetrafikken i Moss. Så dette var hvor jeg hoppet av, for heller å vente på neste tog. Det ble en sein kveld, med andre ord. Fra dagens lille togtur har jeg en litt morsommere detalj: Et sted før Kolbotn, bråbremset vi, og flere så seg forvirret rundt da det kom melding i høyttalerne. ”Ja, det var nesten at vi krasja med to elg der, ja. Det var to elg i sporet, men det gikk bra, altså”. En melding fra togfører du kun hører i Norge.

Kanskje jeg bør ta med meg noen av mine nye, internasjonale venner på toget til Moss, for å se elgen? Eventuelt få pappa til å tilberede hvalbiff til middag. Det kan være noe for dem å skrive hjem om! Da jeg var på hvalsafari utenfor kanariøyene, ble vi konfrontert med to veldig unge, veldig idealistiske naturvernere som samlet inn underskrifter mot hvalfangst i blant annet Norge. Vel, sa jeg, vi er fra Norge, og ja, vi spiser dem. Du kan jo si vi slapp å skrive under…

Ha en god uke!

Hilsen Marie

Travle dager

Torsdagshygge for journaliststudentene

Denne uka har det gått i ett. Ikke at dette er i motsetning til de andre ukene akkurat, men de siste fem dagene har det virkelig vært helt sprøtt. På skolen har vi hatt kursopplegg siden tirsdag, og det har blitt lange dager. Ved flere tilfeller har jeg vært på skolen fra halv ni til halv fem om ettermiddagen! Onsdag jobbet jeg og gruppen min med kildekritikk, og skrev mesteparten av en oppgave som skal leveres inn. Vi har analysert, kritisert og plukket fra hverandre en sak om diplomatene som ble kastet ut av Etiopia. Oppgaven var skikkelig engasjerende så fort vi fant en sak som vi hadde mye å utsette på.

Kameramoro på Sofies!

Bønner og bananer

Torsdag var det tid for litt skrivetrening igjen, der vi intervjuet hverandre to og to og fikk kun en time på å levere det ferdige resultatet. Etter en intens morgen gikk vi gjennom alle oppgavene, og de som ikke fikk godkjent første utkast, blant andre meg selv, måtte kjapt produsere en utgave nummer to. Jeg skrev en ingress, delte opp teksten i avsnitt, og vips var oppgaven godkjent likevel. Kursuka ble rundet av fredag, med opplæring i Escenic, et publiseringsprogram som vi må kunne når vi skal begynne å jobbe med skolens nettavis, Journalen, om noen uker. Det var flere som lekte seg med å lage diverse tullesaker, selv skrev jeg om bananplanter, mens Jon Michael lagde dramatisk nyhetssak rundt fiktive brune bønner.

Hybelsamfunn

Jeg er veldig overbevist om at jeg har fått meg byens beste sted å

Ingen sak å flytte til hybelkollektiv!

bo. St.hanshaugen er mer enn alt jeg kunne drømt om! Saken er vel egentlig bare at stedet passer meg perfekt. Jeg har fem minutter å gå til skolen, ti til sentrum. Utestedene Evergreen, La Boheme, Sofies og Underwater er alle rett i nærheten, og blir besøkt hyppig av både journaliststudentene og de jeg bor sammen med. Livet på åttende etasje er supersosialt, masse gøy og kos. På kjøkkenet har vi vårt lille samlingssted, der det blir tilberedt sunne og mindre sunne middager. Sofaen i hjørnet er plukket opp fra en søppeldynge, men er høyt verdsatt. Typen i niende, som ga meg tips om mikro-te, har kjøpt meg en vannkoker i innflytningsgave. Han hadde det gøy med å sette den utenfor døra mi, så jeg snublet i den når jeg sto opp. Alle i etasjen er i det hele tatt veldig fornøyd. Nå drikker vi te som om vi var tyrkere!

Anonym bofelle takler kjøkkensøl

Full fart alle kvelder

Tirsdag kveld ble jeg dratt med ut selv om jeg egentlig hadde dusjet og lagt meg. Vi drakk whisky og danset swing, der sistnevnte er å foretrekke. På onsdag gikk store deler av etasjen på konsert i St.hansparken, men det regnet og var fryktelig kaldt, så vi vendte fort tilbake til vårt varme kjøkken. Kvelden etter var det igjen dags for journalistenes torsdagspils på Sofies, en tradisjon vi har fått ordre om å videreføre. Da jeg tuslet hjem i 23-tiden var jeg veldig fornøyd med meg selv, og så fram til en god natts søvn. Det måtte jeg se langt etter, for da jeg nesten hjemme møtte på en hel gjeng fra niende etasje, var det ikke mulig å ikke la seg overtale til å bli med ut. Det ble mange timer før jeg fikk lagt meg, men hva gjør vel det når man har det så utrolig moro!

God helg!

I dag hoppet jeg på toget til Moss rett etter skolen, jeg har rett og slett flyktet for helga. Med kun avislesing og lørdagsgodtspising som planer, blir bloggen det siste energikrevende jeg gjør før mandagen kommer. Jeg legger ved et knippe bilder fra de siste dagene. Nå har jeg begynt å vende meg til å ta fram kameraet støtt og stadig!

Hilsen Marie

En ukes innføring i nyhetsjournalistikk

Spisepause er skravlepause!

Mandag var det relativt hardt å komme seg opp på morgenkvisten, og frokosten i form av knekkebrød ble inntatt mens jeg nærmest løp til Høgskolen. Her var det fullt kjør med fortløpende forelesninger, den første om sjangerlære. Vi gikk i sømmene på Dagsavisen og analyserte hvilke kilder som var brukt. Etter informasjon om oppgave nummer to, som i det minste høres mindre tung ut enn den første, fikk vi besøk av utsendte fra nettavisen til både VG og Dagbladet, hver med sin tildelte tid naturligvis. Dagbladets representant fikk mange av oss til å se på nettjournalistikken med nye og interesserte øyne, men så kom VGs mann og belærte oss om stress og nattevakter. Uansett høres det utrolig moro ut!

På journalistikk er det kos!

Middag som eneboer

Min fem minutters tur hjem fra skolen mandag, ble brukt til å klekke ut geniale middagsforslag, der jeg konkluderte med tunfisksalat. Da Bunnpris tydeligvis ikke tilbyr denne fantastiske boksematen, ble jeg nødt til å gå på Rema for å handle, der jeg også plukket med meg min aller første boksåpner, for førtifem kroner. Da jeg var på hytta i helga, fikk jeg hamstret med meg en del andre huslige nødvendigheter. Pappa sendte blant annet med meg ett sett kniver og gafler som han kjøpte da han i sin tid flyttet inn på hybel for første gang. I dag har jeg dessuten diskutert mikroens muligheter med en fyr fra etasjen over, og kommet fram til at å lage te på denne måten er fullt mulig. Forøvrig fikk jeg tips om ikke å putte i teposen først, noe som minner meg om den gangen jeg varmet tacolomper i aluminiumsfolie.

Lærer Jon Petter Evensen filmet

Ta ordet!

Tirsdag morgen startet for mange i full forvirring, da vi var inndelt i fire forskjellige grupper som skulle ha forskjellige kurs på forskjellige steder. Selv var jeg denne dagen satt opp på intervjuøving, der vi ble inndelt to og to for å finne ut ting om hverandre. Hele dagen gikk med på å filme og senere analysere alles intervjuer av hverandre, noe som var passe skummelt men veldig moro. Vi lo spesielt godt av innslagene fra ”Tid for fisk”- gruppa, og av Theas visuelle utgreiing på hvordan det er å være Kaptein Kid. Selv intervjuet jeg Emma om hvordan det har vært å vokse opp på gård, før hun grov litt i mine reiseerfaringer. Hvorfor er det bestandig så merkelig å høre sin egen stemme på bånd?

Tidlig morgen, kaffe og forelesning

Tid til overs

I kveld er det stor avslapningsfaktor her på hybelen, vel vitende om oppgaven på kildekritikk som skal skrives i løpet av morgendagen. Nå har jeg bare tenkt å hvile, spise mer tunfisk, og kanskje ta en tur ut seinere i kveld, har hørt rykter om at det finnes en jukebox i nærheten. UKA, med sine arrangementer og konserter, er i full gang nede på Høgskolen, men får nok vente for min del. Si gjerne ifra dersom det er noen som har morsomme bilder derfra!

Hilsen Marie

Slutten på fadderukene

Fredagen startet med intense gruppegjennomganger av klassens første virkelige oppgave, fem til syv sider om opsjonsbråket i Hydro. Lista for å få oppgaven godkjent var nok ganske lav denne gangen, og det hele gikk lettere enn mange kanskje hadde trodd. Gjennomgangen var utrolig lærerik, og kommer nok til å være til stor nytte for de fleste, når vi senere kan bli bedt om å skrive både andre og tredje utkast av oppgaver. Dag

Fyrhuset: er det vinsmaking de driver med?

en ble avsluttet med diskusjon i plenum, ledet av Magne Lindholm. Det er helt utrolig hvor mye folk kan, og jeg er nok ikke den eneste som får helt prestasjonsangst av å høre på alle de flinke folka!

Avslutningsfest

Etter å ha sovet et par nødvendige timer, løp jeg ned til Høgskolen igjen, og sammen med Anne og Pega fra klassen dro jeg på vorspiel hos en av fadderne, Torgrim. Vi brukte over en time på å finne fram til den lille gata på Majorstua, og når vi endelig kom frem ble vi møtt av en gjeng gutter som spiste druer og så på Oprah. De hadde allerede konkludert med at manglende stedsans var grunnen til fraværet av jenter, noe vi selvfølgelig måtte diskutere oss fra, om enn med liten overbevisning. Det ble dratt fram potetgull og vannpipe, flere fadderbarn fant veien fram, og kvelden tok seg kjapt opp.

Kameraet mitt fikk mange grimaser av denne sorten...

På Fyrhuset

I ni-tiden gikk vi alle nedover mot skolen igjen, der det var lagt opp til stor avslutningsfest for alle journalistfaddere og fadderbarn på Fyrhuset, Høgskolens eget utested. Oppmøtet var litt skuffende, med tanke på at vi er nærmere nitti nye studenter i tillegg til faddere, men stemningen var uansett på topp! Fyrhuset er også et ganske stort lokale, veldig romslig og høyt under taket, og etter hvert ble det bestemt at vi skulle gå videre etter midnatt. Fram til da gikk tiden veldig fort, med mang en intens samtale, dans og kunngjøring av vinnerne av forrige ukes rebusløp. Disse vant blant annet et fantastisk kinderegg hver. Før vi forlot stedet, rakk jeg og Solveig å dele en megastor cookie fra baren, som er den beste jeg noen gang har smakt.

Underwater: høy musikk, høy stemning

Det er noe med jenter og sjokolade!

Natten er lang!

Ut i de små timer holdt vi til på puben Underwater, der vi har vært flere ganger allerede. Stedet er varmt og atmosfærisk, og ligger usannsynlig praktisk til for min del, ikke stort mer enn hundre meter unna der jeg nå bor. Faktisk gikk jeg rett forbi min egen inngang seinere på natta, da jeg var på tur hjem! På puben var det trangt og travelt, med hyggelig studentstemning til tusen. Jeg knipset bilder her og der når jeg husket det, og endte opp med en haug sprø bilder. Gleder meg allerede til neste gang jeg skal ut med journalistene!

OK utsikt fra verandaen på hytta

Rekonvalesens

Jeg følte at det var ganske nødvendig med en liten pause for kropp og sjel etter to kaotiske uker, og tok derfor toget hjem til Moss lørdag formiddag, sammen venninne Kristine som hadde vært i Oslo for en liten lørdagsforelesning. Vel hjemme plukket jeg opp bilen min, en høyt elsket Nissan Sunny som er like gammel som meg selv, og dro ut på hytta til mamma og pappa og diverse familiemedlemmer. Det bør sies at hytta ligger på Jeløya, kun en behagelig kvarters kjøretur unna der jeg bor. Stedet er mitt sommerparadis, og tvinger enhver stresset sjel til avslapning og makrellfisking. Så nå er jeg klar for en ny uke i Oslo!

Hilsen Marie

Frøken vinglepetter

Jeg har gjort noe rart. Vel installert og fornøyd i leilighet på Grorud, kunne jeg nok godt vært foruten telefonen som tikket inn tirsdag ettermiddag. En hyggelig, men utålmodig svenske fra OAS tilbudte meg rett og slett studenthybel på St. Hans Haugen, fem minutter fra skolen, og i forvirringens og tvilens stund svarte jeg ja. Ett døgn senere var jeg forflyttet, hadde vært på Ikea, og allerede innredet leiligheten! Det hele føles skikkelig surrealistisk, men jeg tror nok ikke jeg kommer til å angre. I går kveld, etter å ha vært på karaokekveld med fadderne, kunne jeg bare rusle hjem på null tid!

Fra Grorud til St.hanshaugen

Det var ikke med lite dårlig samvittighet at jeg bare forlot Atle på Grorud, som jeg nettopp hadde flyttet inn hos, men han har allerede skaffet n

Min tid i Stjerneblokkene ble kort, men kos!

y leieboer og det hele løste seg bra. Mine gode venner, som kjenner meg godt nok til å si ting rett ut, vil nok kunne komme til å kommentere at ”Marie, det her er grunnen til at du bestandig er singel!” Her i Bjerregaardsgate bor jeg nå i åttende etasje, hvor jeg deler et kaotisk kjøkken og 2 dusjer med en haug andre studenter. Noen av dem har jeg allerede hilst på, så langt bare masse hyggelige folk! Å være her minner meg veldig om de mange hostelene jeg har bodd på rundt om i Europa. Rommet mitt var helt hvitt og sterilt da jeg kom hit, men etter en panikkrunde på Ikea er det nå fargerikt og sprøtt. Utrolig nok har jeg allerede fått ordnet det slik at jeg deler trådløst internett med han som bor i etasjen over, til gode for blogg og studier!

Mange seine kvelder

Onsdag ble det arrangert grilling i St. Hans Haugen, der det også var konsert utover kvelden, før faddere og journaliststudenter forflyttet seg til karaokebaren Trompeten. Selv fikk jeg bare med meg siste post, på grunn

Lunsjpause på HiOplassen

av alt styret med flyttingen. Tragisk nok klarte jeg å legge igjen kameraet på hybelen, noe jeg angret bittert da både synging og dansing tok fullstendig av. Gi meg et hint, hvis det er noen som har bilder fra dette!

I kveld er det torsdagspils på Sofies, som tradisjonen er på Høgskolen. Med herlig sol og høstvarme er det en fryd å gå ut! Deretter blir det avslutningsfest i morgen, fredag. Skal sørge for masse morsomme bilder i neste bloggavsnitt!

Hilsen Marie

Små og store utfordringer

Jeg skulle hatt banankasser...

Fredagen gikk stort sett med til å sortere, finne fram, tørke støv og kaste utrolig mye rart som dukket opp på rommet mitt i Moss. Da jeg pakket alt jeg skulle ha med meg til mitt nye bosted i Oslo, så det ut som helt enorme mengder, enda de eneste nyttetingene jeg dro med meg var en wokpanne og et par krus. Da jeg pakket ut, derimot, lørdag kveld i mitt nye rom, fikk jeg plutselig veldig god plass. Så nå trenger jeg plakater og tepper i sprø farger! Veggene mine er foreløpig prydet av Metallica, og ikke et vondt ord om Metallica, men jeg foretrekker Simpsons! Gult gjør glad.

Fem om dagen!

I leiligheten var det allerede en wokpanne, og egentlig ikke plass til en til, men jeg har nå fylt min med frukt av alle slag og pannen har fått en veldig fin funksjon. Han jeg bor hos serverte meg dessuten middag lørdag kveld, og som jeg sa, ”dette forplikter!”.

Ta toget, ta toget

Jeg har nå fått testet ut hvordan det egentlig er å bo på Grorud, som mange nok vil si ligger litt utenfor kartet. Hvilket stemmer. Men det går faktisk veldig fint! Jeg bor rett ved Grorud togstasjon, ikke t-banen, og det tok meg akkurat under en halvtime å komme til Høgskolen i dag tidlig, noe jeg syns er ganske akseptabelt. I morgen skal jeg også være bedre forberedt på de 15 minuttene togturen tar: Jeg skal ha på mindre klær, da det i dag var fryktelig varmt og klamt. Ipoden skal få bli med, så fort jeg har oppdatert musikken, ettersom nordmenn på tog åpenbart ikke snakker med hverandre, ihverfall ikke før kaffe nummer tre om morgenen. For ekstra utnyttelse av tiden skal jeg også ta med meg en bok, for som jeg så i dag, er det ingen hindring for å lese at man må stå på toget.

Får DU nok Omega 3?

Mye har jeg hørt om studenters kosthold, om manglende variasjon og mengden av nudler. Jeg har derfor vært oppriktig bekymret for hvordan kroppen min skal reagere på blant annet et sannsynlig nedsatt fiskeinntak nå som jeg bor for meg selv. Med stor overbevisning om hva fiskestoffene gjør for de små grå, og for vintertørr hud og immunforsvar, har jeg derfor de siste dagene utviklet en liten plan for hvordan å få i meg nok Omega 3, denne første vinteren ute av redet. Som en god start har jeg gått til innkjøp av en flaske tran, størrelse stor, i følge med en tilsvarende utgave av barndommens Sanasol, som vel egentlig bare er til for å kamuflere smaken av fiskeolje. Jeg har også hamstret et antall bokser fisk i tomat, som sammen med rugbrød og agurkmåner ikke skal undervurderes. Min nye romkamerat minte meg dessuten på tunfisken, som jeg helt har glemt etter at jeg kom hjem fra europatur, men som er utmerket i selskap med mais, hvite bønner, og helst spanske, rosa tomater. Pappa, som er nordlending og har stappet i meg lutefisk siden jeg var tre, har dessuten sagt at han

Fisk til middag!

skal stikke innom en gang iblant og lage middag.

Planens mest geniale strek ble likevel til nå på søndag, under et herlig lite laksemåltid hos venninnen min på Ekeberg. Vi kom fram til et forsett som går ut på at vi skal prøve å lage fiskemiddager sammen så mange søndager som mulig, annenhver uke hos meg og hos henne. Selvfølgelig håper vi på å dra med oss romkamerater og venner, på disse kveldene som gjerne kan avsluttes med kjeks og kortspill. Med i utformingen er hensynet til at søndager skal være mest mulig avslapning! Har man forpliktet seg til å steke fisk, kan man jo ikke begynne å lese på pensum. Innimellom en diskusjon vedrørende bakte poteter versus kokte poteter, kom vi dessuten fram til at siden vi liker å fiske selv, er det bare naturlig at vi skaffer noe av råvarene direkte fra naturen. Altså har jeg store forventninger om en hyttetur eller tre innen sesongen er over!

Oppgave nummer en!

Etter en lang og interessant dag med forelesninger (og jeg sier ikke interessant fordi jeg bør det!), fikk vi på journalistikk vår første store oppgave mandag ettermiddag. Stor i den forstand at den skal være på fem til sju sider, noe som pleier å gå greit blant oss skriveglade. At saken gjelder bråket rundt opsjonsutbetalingene i Hydro, var nok litt verre for en del, ikke minst meg selv som fullstendig har oversett denne saken i media. Men det skal nok gå bra likevel! Så hvis du legger merke til elever som løper rundt og messer ”Reiten, Reiten”, litt ville i blikket, frykt ikke; det er bare journalistikkstudentene som har fått noe å gjøre.

Hilsen Marie

Ukeslutt

Den aller første uka som student ved Høgskolen er over! Skjønt jeg tar i betraktning at den begynte på tirsdag, så har det likevel gått usannsynlig fort. Faddere og lærere har sørget for at vi har hatt noe å gjøre hele tiden, med opplegg fra halv ni om morgenen til over midnatt for de som har orket. Noe de færreste har, hver eneste dag.

Besøk i Dagbladet

På torsdag fikk vi en liten titt inn i journalistenes hverdag, da fadderne tok oss med på omvisning i Aftenposten, VG, TV2 og Dagbladet. Selv var jeg med til sistnevnte, og ble vist rundt av en pratsom kar fra dagbladet.no. Her var det nok flere som ble overbevist om at å skrive for avis på nett kan være vel så morsomt! På torsdag fikk jeg også ordnet meg med studentkort, sånn at jeg endelig får litt rabatt på toget. Etter 5 måneder på interrail er det vanskelig å vende seg til de horrible norske billettprisene. Så fort jeg er ferdig med denne lille skrivejobben, må jeg vel også prøve å finne meg en ekstrajobb for å spe på studielånet. Jeg har registrert meg på academicwork.no, som er en side der du kan finne deltidsjobber tilpasset det du driver med. Er det kanskje noen andre som har erfaringer med denne siden? Så langt har tilbudene jeg har mottatt vært ganske søkt.

Kreativt rebusløp

Etter skrive- og fronterkurs på torsdag, møttes en del av klassen i seks-tiden for å delta på rebusløp som fadderne hadde planlagt. Jeg er helt imponert over hvor mye arbeid de må ha lagt i dette! Løpet

Aldri en kjedelig dag i fadderuka!

gikk fra pub til pub i Bislettområdet, og hadde det ikke vært for en viss lokalkjent trønder, så hadde aldri gruppen min funnet fram! Selv er jeg absolutt ikke kjent med Oslos utesteder, og det var moro å få oppleve så mange på en eneste kveld. Likte spesielt ”Underwater”, som var mørkt, intimt, og passe sært med kun operamusikk. Nå spørs det jo da, om jeg noen gang kan klare å finne fram til disse stedene igjen. Mye tid til sitting og drikking ble det ihvertfall ikke denne kvelden, da vi engasjerte oss noe enormt i oppgaver som ”finn en rød tråd, en utgave av gårsdagens VG, en blomsterbukett” og liknende. Oppgaven med å lage et kreativt gruppebilde kan du se resultatet av her, der vi gikk for en telefonerende variant. Det hele toppet seg da vi lagde krim i form av en bilde-historie, med paraply, skaut og en tom Corona-flaske som eneste rekvisitter. Jeg har hørt rykter om at resultatet skal presenteres i løpet av neste uke, noe jeg slett ikke er sikker på at alle føler seg like komfortable med…

Endelig et krypinn!

Uansett hvor sliten jeg er denne uka, av nye inntrykk og pendling, så kommer det nok til å bli lettere neste uke. Jeg har nemlig funnet meg et sted å bo! I dag har jeg pakket og pakket og anskaffet diverse nødvendigheter. I morgen flytter jeg inn hos min nye romkamerat på Grorud, en trivelig type på 21 som er rørlegger òg studerende, deler min lidenskap for primitive reiser, og forhåpentligvis kan takle at jeg spiller Manu Chao til de fleste av døgnets tider. Dessuten har vi bursdag på nesten samme dag, ”genial planlegging”, som han selv kalte det. Det føles litt skummelt, veldig gøy, men mest av alt utrolig deilig å komme seg inn til hovedstaden. I kofferten har jeg alle mine Tommy & Tigeren- og Pondusbøker, Seinfeld dvd’er, Paulo Coelho-romaner og andre ting som inspirerer meg til å skrive. På toppen følger lærebøker og dataprogram i Spansk, anskaffet med store ambisjoner om å ruste opp i språkkunnskapene mine. Selv om jeg allerede kan en del, er det vanskelig når man får praktisert så sjelden. Så om det er noen spanjoler der ute, eller bare andre som prater litt av dette deilige språket, spanderer jeg gjerne en runde tapas i bytte mot verdifull konversasjon!

På eget ansvar

I går fikk jeg endelig presset inn, i en sinnssyk timeplan, et lite møte med Erik Stewart som jobber med høgskolens hjemmeside. Han ga meg en grundig, men kjapp opplæring i hvordan jeg redigerer og legger ut denne siden selv, så med dette avsnitt nummer tre av bloggen skal jeg prøve! Med svært manglende ferdigheter i kompliserte dataprogrammer og den slags, kan resultatet bli interessant, men dere får bære over med en forvirra student. Ha en god helg, medstudenter, og alle andre ved skolen! Vi ses på mandag!

Hilsen Marie