07.12.2000
13:00
16:50
Wergelandsvn. 29, rom 401/402.
Rektor Per Lilleengen, prorektor Ole Christian Lagesen, Anders Breidlid, Hilary Jacobsen, Nina Bugge Rigault (til 16.35), Knut Sverre Røang, Gorm Are Lundgren (fra 15.10), Gun-Åse Scherffenberg, Mads Kjetil Skjelberg Gundersen, Ingrid Eide, Knut Fægri, John Tore Norenberg, Liv Ryste. Fra administrasjonen: Åsulv Frøysnes, Torill Erikson, Else Bjørnæs, Ingeveig M. Andersen, Tore Hoel, Jon Li, Anne Berit Faaberg.
Anne Berit Faaberg
Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden.
- S-sak 78/2000
Meldinger til styret
a) Møtebok fra styremøtet 2. november 2000
b) Møtebok fra møte i høgskolerådet 18. oktober
c) Orientering til styret om gjennomført ekstern evaluering av studier ved høgskolen
d) Arbeidsmiljøutvalget ved HiOs rapport til styret for studieåret 1999-2000
e) Notat - Vedr. spørsmål om praksis ved overflyttingssøknader
f) Statsbudsjettet for 2001 - Kap. 274 og 3274 Statlige høgskoler - Orientering om forslag til bevilgning - Høgskolen i Oslo - Brev fra KUF datert 31. oktober 2000
g) Møtebok fra møte i høgskolerådet 22. november
Til punkt d) Arbeidsmiljøutvalgets rapport til styret Styret berømmet Arbeidmiljøutvalget for arbeidet som er gjennomført. Det ble stilt spørsmål ved forskjellene i registrert sykefravær ved ulike enheter. Administrasjonen viste til at det har vært og er visse problemer med registreringen av sykefravær, og at dette kan være en forklaring. Etter spørsmål fra styret, ble det også vist til at høgskolen vil vurdere den bedriftshelsetjenesteordningen man nå har, med sikte på å få en tjeneste og en kontinuerlig utvikling av denne som svarer godt til HiOs behov.
Til punkt e) Rutiner vedr. praksis for overflyttingssøknader Det var lagt fram notat fra Studieseksjonenom hvordan overflyttingssøkere rangeres, jf spørsmål reist til praksis ved overflyttingssaker i styremøtet 2. november. Styret ved HiO hadde behandlet dette i S-sak 3/2000. Det er ønskelig å få noe erfaring med ordningen før det igjen rapporteres til styret om hvordan dette utvikler seg ved HiO.
Styret ønsket i tråd med dette å få en ny meldingssak til styret, der det kunne sies mer om praksis ved HiO, og hvor mange søknader dette dreier seg om. Det ble i tillegg pekt på at dette også burde ses i forhold til utenlandske studenter, slik at en gjennomtenkt praksis kunne utvikles også her.
- S-sak 79/2000
Fastsetting av spesielle opptakskrav for barnevernspedagogutdanning deltid - Delegasjon av myndighet til å fastsette kriterier for relevant forpraksis og arbeidstilknytning for deltidsutdanninger (Jnr. 00/3584)
Saken gjelder fastsetting av spesielle opptakskrav for deltids barnevernspedagogutdanning ved Avd. ØKS. De spesielle kravene er knyttet til relevant forpraksis eller relevant barnevernsfaglig arbeidstilknytning i studietiden. Endringen består i at det ikke lenger skal kreves både forpraksis og arbeidstilknytning under studiet, men at kravet heretter blir enten forpraksis eller arbeidstilknytning. Ordningen skal gjelde fra og med studieåret 2001/2002, og begrunnes i ønsket om å nå nye søkergrupper.
Administrasjonen foreslår videre å delegere myndigheten til å fastsette kriterier for relevant forpraksis og arbeidstilknytning til de avdelingene dette gjelder, ettersom kompetansen til å vurdere dette ligger her. Slik myndighet delegeres derfor til avdelingene i tilknytning til deltidsutdanningene til førskolelærer, barnevernspedagog og sosionom.
Til punkt 1. i forslaget til vedtak var det forslag om et par mindre justeringer av teksten, som fikk tilslutning.
Med de foreslåtte justeringene gjorde styret følgende enstemmige vedtak:
1. "Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter at søkere til deltids barnevernspedagogutdanning må dokumentere barnevernfaglig relevant forpraksis av omfang minimum to års heltidsarbeid eller barnevernsfaglig relevant arbeidstilknytning i studietiden av omfang minimum 50 % stilling. Dette gjøres gjeldende fra og med opptak til studieåret 2001/2002.
2. Styret delegerer myndighet til å fastsette kriterier for relevant forpraksis og relevant arbeidstilknytning for deltidsutdanningene til førskolelærer, barnevernspedagog og sosionom til avdelingene."
- S-sak 80/2000
Høring - Forskrift om politiattest ved opptak med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler § 42 A pkt. 8 (Jnr. 00/3505)
Saken gjelder utkast til forskrift om politiattest ved opptak, mottatt ved brev fra KUF 3. oktober 2000. Tre av HiOs avdelinger er i denne omgang berørt av høringen, Avd. EST, LU og ØKS, ettersom helseutdanninger i denne omgang er unntatt fra forskriften. Hjemmelsgrunnlaget for forskriften finnes i UH-lovens § 42 a.
I drøftingen av saken ble det fra styrets side uttalt at det er svært beklagelig at helseutdanningene ikke er kommet med og at HiO bør understreke dette i uttalelsen til KUF. Det ble videre påpekt at eventuelle klagesaker som skal behandles av nasjonal nemnd bør ha en tidsfrist for avklaring, jf kommentarene til § 12 i utkastet. Klagesaker bør være avgjort før første semester av studiet er avsluttet.
Med disse kommentarene avga styret enstemmig følgende uttalelse:
"Styret for Høgskolen i Oslo har følgende kommentarer til utkast til Forskrift om politiattest ved opptak:
GENERELLE KOMMENTARER
Kort tidsfrist for høringen Høgskolen i Oslo (HiO) vil helt innledningsvis bemerke den korte fristen som ble gitt for denne høringen. Det ville vært ønskelig med lengre høringsfrist for å kunne foreta en forsvarlig hørings-runde internt i høgskolen.
Private høgskoler Forskriftsforslaget omfatter bare utdanninger som reguleres av Lov om universiteter og høgskoler, fordi det på det nåværende tidspunkt ikke er hjemmel for å kreve politiattest for utdanninger som omfattes av privathøyskoleloven.
Høgskolen ser klart at det blir skjevheter ved at det ikke kreves politiattest av studentene dersom de tar én av de aktuelle utdanningene ved en privat høgskole. Dette kan i verste fall bli utnyttet av søkere med anmerkninger på politiattesten.
Høgskolen vil understreke nødvendigheten av at arbeidet med å sidestille de aktuelle utdanningene når det gjelder kravet til politiattest i studietida skjer raskt - uavhengig av hvilket lovverk som styrer virksomheten ved lærestedet.
Helseutdanninger HiO mener det er sterkt beklagelig at det foreløpig ikke foreslås krav om politiattest ved opptak til helseutdanninger. § 42 a i UH-loven legger etter vår vurdering opp til at disse utdanningene bør omfattes av kravet om politiattest for opptak. En ordning med vandelsattest for helsepersonell vil ha en annen vinkling enn politiattest ved opptak. Det er ikke angitt noe tidsperspektiv på Regjeringens arbeid med vandelsattest for helsepersonell mv.Ny lov om helsepersonell inneholder ikke krav om politiattest for autorisasjon av helsepersonell. HiO finner ikke at dette bør ha betydning for hvorvidt helseutdanninger skal omfattes av forskrift om politiattest ved opptak.
Alle bestemmelser om politiattest bør tas inn i samme forskrift. Det er en realitet at søkerne via det samordnete opptaket søker tverrfaglig, dvs. at de kan være søkere til både pedagogiske utdanninger, sosialarbeider- og helseutdanninger ved det samme opptaket. Høgskolen mener at helseutdanninger bør omfattes av forskriften allerede fra innføringen av ordningen - uavhengig av det arbeidet som pågår.
Forhold vedrørende narkotiske stoffer mv. er ikke tatt inn i forskriften. For helse-utdanninger vil det være av spesielt stor betydning at også slike forhold reguleres i forskriften.
Kortere studier og påbyggingsstudier I høringsbrevet omtaler KUF bakgrunnen for at det ikke er foreslått å kreve politiattest for studier som har en lengde på under tre semester og for påbyggingsstudier.
I utkastet til forskrift (merknadene til § 2) står det blant annet at personer som søker opptak til praktisk-pedagogisk utdanning må levere politiattest. Praktisk-pedagogiske utdanninger er 1-årige utdanninger.
Når det gjelder kortere studier eller påbyggingsstudier der praksisopplæring/kliniske studier er del av studiet, bør dette også omfattes av bestemmelsene om politiattest; dette kan blant annet være studier innen spesialpedagogikk.Straffbare forhold vedrørende besittelse og bruk eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter I utkastet til forskrift er lovens bestemmelser i § 42 punkt 2 om "straffbare forhold vedrørende besittelse og bruk eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter" ikke tatt med. Høgskolen mener at lovens bestemmelsene om narkotiske stoffer/medikamenter bør innarbeides i forskriften. Videre mener vi at ferdig sonet dom for bruk eller besittelse av narkotiske stoffer/medikamenter ikke skal vurderes på samme måte som dom for omsetning av slike.
Administrative konsekvenser Arbeidet med utskriving av politiattester vil i hovedsak bli konsentrert om perioden juli - august. Med dagens antall studieplasser må det skrives ut ca. 5 000 politiattester. Dersom helseutdanningene kommer inn under forskriften, vil antallet kunne bli betydelig høyere. Det forutsettes at politikamre og lensmannskontorer i hele landet blir orientert om søkernes rettigheter i forhold til utskriving av politiattest. Det er snaue tidsrammer i opptaks-prosessen og det er viktig at arbeidet ved lærestedene ikke blir forsinket.
Behandling av politiattestene vil gi institusjonene merarbeid, både internt og i samarbeidet med Samordna opptak. HiO ser grunn til å presisere at forskriften må ta hensyn til tidsrammene i opptaket, tidspunkt for studiestart og at perioder for praksisopplæring/klinisk undervisning for flere utdanninger er plassert i første semester.
Begrepsbruken i utkastet til forskrift Høgskolen har noen generelle innvendinger mot bruk av begreper i dette utkastet til forskrift. Det er til dels brukt nye begreper på områder der vi allerede har innarbeidede begreper, og disse bør ikke endres. Det er viktig at begreps-bruken samsvarer med de begreper som er brukt i øvrige forskrifter som gjelder for opptak og begreper som er innarbeidet i Søkerhandboka.
Høgskolen vil også bemerke at praksisopplæring og klinisk undervisning omtales/noteres på ulike måter i forskriften.
KOMMENTARER TIL DE ENKELTE PARAGRAFENE§ 2 Utdanninger der det kreves politiattest som for yrkesutøvelse Høgskolen i Oslo mener at denne delen av regelverket er unødig komplisert. Utgangspunktet er at forskriften skal gjelde for praksisopplæring/klinisk undervisning i en utdannings-situasjon. Vi mener derfor at det hadde vært logisk og mer oversiktlig for søkerne, politietaten, saksbehandlerne ved lærestedene og den nasjonale nemnda om KUF kunne lagt opp til en likebehandling av alle aktuelle utdanninger - inkludert helseutdanninger. Høgskolen ber derfor om en forenkling for denne delen av regelverket.
Ingen av bestemmelsene om politiattest for yrkesutøvelse fanger opp bestemmelsene i § 42 a punkt 2, om grove voldsforbrytelser eller besittelse/bruk av narkotiske stoffer osv. Høgskolen ser her en motsetning som ikke er ønskelig.
§ 3 Utdanninger der det kreves politiattest som gjelder straffebestemmelser om sedelighet og vold. Politiattestens innhold. I denne paragrafen finner vi blant annet bestemmelser om sosionomutdanning. Høgskolen mener at motsetningen mellom sosionomutdanning (generell sosialarbeiderutdanning) og barneverns-pedagogutdanning (spesialisert sosialarbeiderutdanning) ikke er logisk. Selv om det ikke kreves politiattest for yrkesutøvelse for sosionomer - før de eventuelt søker stilling innen barneverns-tjenesten, bør det være felles bestemmelser med hensyn til praksisopplæring/klinisk undervisning så lenge studentene er under utdanning.
§ 6 Tidspunktet for fremleggelse av politiattest § 7 Egenerklæring ved opptak
Felles kommentarer til §§ 6 og 7 Prosedyrene for innsending av politiattest og/eller egenerklæring virker kompliserte, og de vil være både vanskelige å informere om og å praktisere innenfor de snaue tidsrammene som gjelder for det samordnete opptaket. Høgskolen ber om at prosedyrene forenkles, noe som kan medvirke til å kvalitetssikre håndteringen av politiattestene. Samtidig må det være mulig å komme raskt i gang med prosessen når saker skal fremmes for den nasjonale nemnda.
En mulighet kan være at alle får tilsendt skjema for egenerklæring sammen med omslagsarket, dersom de har søkt minst én av de aktuelle utdanningene. Erklæringen kan fylles ut og sendes til saksbehandlende lærested sammen med omslagsarket. Da kan de som har anmerkninger på politiattesten sende den til lærestedet, dersom de i hoved-opptaket/nasjonal suppleringsopptak svarer ja til én av de utdanningene som forskriften gjelder for.
Øvrige studenter ved de aktuelle utdanningene bør da legge fram politiattesten på lærestedet - ved studiestart. For de som får tilbud om opptak med så kort varsel at det ikke er mulig å framlegge politiattest ved frammøte, vil § 9 hjemle at lærestedene utviser en viss smidighet.§ 8 Ny politiattest i løpet av utdanningen I høringsbrevet skriver KUF at § 8 er ment utformet slik at "den fanger opp studenter som bruker mer enn normert tid på utdanningen" (punkt 2.5). Høgskolen er enig i dette prinsippet, men dette er ikke gjennomført i utkastet til forskrift. Flere studier er normert til 4 år. Ved Høgskolen i Oslo gjelder dette allmenn-lærer-utdanning og deltidsstudier.
Høgskolen mener derfor at bestemmelsene om innlevering av ny politiattest må sees i forhold til normert studietid. Dette vil samtidig medføre at studenter som har søkt permisjon og derfor bruker lengre tid enn normert, må levere ny politiattest når de tar opp studiene igjen - uansett årsak til at de har søkt permisjon.
Høgskolen savner også bestemmelser om håndtering av politiattest for studenter som får innvilget overflytting/bytte fra et lærested til et annet, og for studenter som i løpet av opptaksprosessen takker ja til studieplass ved ulike læresteder.
§ 11 Behandling av politiattesten ved utdanningsinstitusjonen Antall søkere som skal behandles i den nasjonale nemnda vil sannsynligvis utgjøre en liten gruppe.
Høgskolen ser det som positivt at det er lagt opp til absolutte og relativt korte frister når det er anmerkninger på en politiattest, slik at det skal fremmes sak for den nasjonale nemnda. De korte fristene vil imidlertid kreve nøye oppfølging fra lærestedene.
Høgskolen har merket seg at styret har 10 dagers frist til å sende saken til den nasjonale nemnda, mens studenten har 14 dagers frist til å uttale seg. Høgskolen ser ingen grunn til ulike frister her og foreslår at begge fristene settes til 14 dager, noe som i praksis vil bety to arbeidsuker for hver av partene.
§ 12 Den nasjonale nemnda Det er ikke foreslått tidsrammer for hvor lang tid nemnda har til å foreta en ny vurdering og ikke for departementets behandling av klagesaken. Klagebehandling kan ofte være tidkrevende. HiO er derfor enig i at det ikke er satt opp tidsrammer for å behandle en klagesak. Dette kan imidlertid føre til at en sak ikke er endelig avgjort før lenge etter studiestart - kanskje ikke før i andre semester av utdanningen. Høgskolen i Oslo mener at klagesaker bør være avgjort innen første semester av studiet er avsluttet.
For ordens skyld påpeker vi det er mange studier som har praksisopplæring eller klinisk undervisning relativt tidlig i studiet. Vi synes ikke det er riktig å måtte gjøre om fag-/studieplaner av hensyn til bestemmelsene om politiattest.
§ 13 Taushetsplikt Høgskolen i Oslo vil peke på at bestemmelsene om taushetsplikt blir problematiske i forhold til praksisfeltet. Når lærestedet har kjennskap til anmerkninger på en politiattest, samtidig som saken ikke er ferdig behandlet i den nasjonale nemnda, kan det bli vanskelig for lærestedet at man ikke har anledning til å informere praksisfeltet.
§ 15 Ikrafttredelse Høgskolen mener at denne forskriften ikke kan settes i verk før til opptaket til studieåret 2002/2003. Etter at forskriften foreligger fra departementet, må det være tid til å få informasjon med i Søkerhandboka og i institusjonenes informasjonsmateriell."
- S-sak 81/2000
Søknad om endring av navn på studium ved Avd. EST (Jnr. 00/699)
Avd. EST søker om endring av navn på studiene Formgiving og veving av tekstiler 1 (20 vt)og Formgiving og veving av tekstiler 2 (20 vt)til Design og veving av tekstiler 1 (20 vt)og Design og veving av tekstiler 2 (20 vt). Videre innebærer dette at 2-årig høgskolekandidatstudium i Formgiving og veving av tekstilermå endre navn til Begrunnelsen er at avdelingen ønsker å gi studiene mer tidsriktige navn.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
"Styret for Høgskolen i Oslo anbefaler for Kirke-, utdannings- og forsknings-departementet at studietilbudene Formgiving og veving av tekstiler 1 (20 vt)og Formgiving og veving av tekstiler 2 (20 vt) endrer navn til Design og veving av tekstiler 1 (20 vt)og Design og veving av tekstiler 2 (20 vt). Som en følge av dette vil 2-årig høgskolekandidatstudium i Formgiving og veving av tekstilerendre navn til 2-årig høgskolekandidatstudium i Design og veving av tekstiler."
- S-sak 82/2000
Søknad om etablering av 3-årig studium i økonomisk-administra-tive fag (Jnr. 00/3607)
Det fremmes søknad fra Avd. ØKS om å få etablere 3-årig studium i økonomisk-administrative fag. Ved en evntuell endret gradsstruktur vil et slikt studieløp kunne gi bachelor-grad. I saksframlegget vises det til at tittelen på norsk ventes å bli "Bachelor i økonomi og administrasjon" og på engelsk: "Bachelor in Business Administration."
I styrets drøfting av saken kom det merknader til betegnelsene på studiet på henholdsvis engelsk og norsk, og meningsforskjellene mellom disse. Rektor konkluderte med å be administrasjonen om å vurdere dette nærmere før søknaden ble sendt. Høgskoledirektøren viste til at dette vil bli sjekket med de øvrige høgskolene som gir tilsvarende utdanning, med sikte på å foreslå samme betegnelse.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med dette:
"Styret for Høgskolen i Oslo anbefaler for Kirke-, utdannings- og forsknings-departementet at det gis tillatelse til etablering av et 3-årig studium i økonomi og administrasjon ved Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag, i samsvar med forslag til ny struktur og rammeplan som er forelagt departementet. Under forutsetning av innføring av bachelor-grad ved de statlige høgskolene, gis kandidater som gjennomfører det 3-årige studiet anledning til eventuelt å bruke tittelen Bachelor i økonomi og administrasjon. Før søknaden oversendes departementet, bes administrasjonen sjekke ut betegnelser på studiet på engelsk og norsk, slik at dette samsvarer med betegnelsen ved andre høgskoler med tilsvarende studium. Tittelen må da tilpasses dette."
- S-sak 83/2000
Ledelse og organisering av FoU-virksomheten ved Avd. SU (Jnr. 00/946)
Det legges fram forslag fra Avd. SU om hvordan FoU-virksomhtene ved avdelingen bør organiseres. Det foreslås å etablere en FoU-enhet i avdelingen fra 1. januar 2001, ledet av en forskningsleder med forskningskompetanse på førstestillingsnivå. Vedkommende skal ha ansvar for området på linje med studielederne for sine områder, jf ellers tilsvarende sak for Avd. ØKS (S-sak 60/2000).
Det ble stilt spørsmål til forslaget om at forskningsleder skulle ha ansvar for eksternt og internt finansiert forsknings-personale med minst 75 % FoU-tid eller mer, der avdelingsstyret hadde ønsket dette satt til 50 %. Høgskoledirektøren viste til at dette handler om ledelse, og at det er viktig at de tilsatte har en fast leder å forholde seg til over tid. Settes prosentandelene til 50, vil dette kunne føre til skifte av leder fra år til år, og skape en uoversiktlig situasjon for mange tilsatte. Ved Avd. SU dreier det seg om 12-15 personer som har FoU-tid på 75 % eller mer.
Fra styret ble det vist til at avdelingene ofte har hver sin ordning, og at en prinsippdiskusjon på dette området kunne ha noe for seg. Høgskoledirektøren viste til at avdelingene nok har lagt dette opp forskjellig, og at det har vært aksept for slik ulikhet. Sakene fremmes for styret for å formalisere den organisatoriske enheten med egen leder.
Det ble videre understreket at det i vedtaket burde være én entydig formulering av hvilken kompetanse som kreves for FoU-leder, dvs forskningskompetanse, på minst førstestillingsnivå. Det ble også bedt om en evaluering av ordningen etter ca 2 års drift. Disse synspunktene var det tilslutning til.
Rektor oppsummerte debatten ved å vise til at lokalt valgte ordninger kan være hensiktsmessig i den enkelte avdeling, men at administrasjonen må problematisere forslagene på enkelte områder, slik som i dette tilfellet. Han avsluttet ved å ta forslaget om evaluering og kravet om forskningskompetanse på "minst førstestillingsnivå" inn i vedtaket.
Styret gjorde etter dette følgende enstemmige vedtak:
1. "Det etableres en egen FoU-enhet ved Avdeling for sykepleierutdanning fra 1. januar 2001. Enheten omfatter eksternt og internt finansiert forskningsvirksomhet og stillinger med 75% FoU-tid for ett år eller mer, evt. også andre stillinger etter en konkret vurdering av høgskolens ledelse.
2. Enheten ledes av en forskningsleder/studieleder med forskningskompetanse, på minst førstestillingsnivå.
3. Studielederen får avsatt 40% av arbeidstiden til eget FoU-arbeid og får tilleggslønn etter B-regulativet på linje med studieledere ellers.
4. Det forutettes en evaluering av ordningen etter to års drift. Resultatet forelegges styret."
- S-sak 84/2000
Markedsstrategi for Høgskolen i Oslo 2001 - 2003 (Jnr. 00/3126)
Saken fremmes på grunnlag av søkernedgangen som er registrert til høgre utdanning de siste årene, en nedgang som også merkes ved HiO. En markedsstrategi for perioden 2001-2003 fremmes for å kunne arbeide mer planmessig med rekruttering. Markedsstrategien skal angi retningen for arbeidet, som vil bli konkretisert med årlige markedsplaner. Et utkast til markedsplan for 2001 følger saken. Administrasjonen legger vekt på behovet for å tenke nytt på dette området, og få fram nye ideer.
Fra styret kom det noe ulike synspunkter på sider ved saken. Flere styremedlemmer ga uttrykk for at dette var et godt opplegg, som det var nødvendig å ta fatt på. Det kom synspunkter til hvilke søkergrupper HiO henvender seg til. Man må her tenke bredt, og inkludere praksisfeltet.
Det ble vist til at markedet for søkerrekruttering har endret seg mye på kort tid, og utenlandske institusjoner rekrutterer i økende grad norske studenter. Norge er et land med relativt liten geografisk mobilitet - noe som klart bør utnyttes. Dette er viktig for HiO som kan rekruttere fra landets tettest befolkede område. Det ble også påpekt at HiO bør utarbeide tilbud for personer som ønsker en alternativ utdanning og yrkeskarriere for en periode, og legge til rette for studieløp som imøtekommer slike ønsker. Dette kan bl.a gjelde aldrsgruppa fra 25-35 år, som HiO bør signalisere er viktige for høgskolen som søkere. HiO bør tilby flere "skreddersydde" utdanningsløp. Det ble også fremmet ønske om at arbeidet med markedsføring skulle bli evaluert
Fra studentenes side ble det påpekt at et godt studie- og studentmiljø er en viktig faktor, også i rekrutteringssammenheng, og at HiO bør satse mer på dette området.
Styremedlem Ingrid Eide ga utrykk for at hun mislikte den markedstenkningen som lå bak planen. Imidlertid støttet hun klart en profilerings- og informasjonsstrategi for HiO - men da med en annen form og terminologi. Hun avga på dette grunnlag en protokolltilførsel til saken:
Protokolltilførsel fra Ingrid Eide: "HiO trenger en profilerings- og informasjonsstrategi med sikte på mer effektiv rekruttering. Det er verken nødvendig eller ønskelig å benytte tilnærming og terminologi for kommersiell markedsføring i dette arbeidet."
Rektor oppsummerte debatten og la vekt på at det vil bli en årlig gjennomgang av hva som er gjort, i forbindelse med gjennomføring av faste markedsundersøkelser. De årlige gjennomgangene vil bli lagt fram for styret. Han ba administrasjonen ta med de innspillene som var kommet tilbake til arbeidet med markedsstrategien og markedsplanen for 2001. Han konkluderte også med at tross enkeltes innvendinger mot form og terminologi, var styret samlet om behovet for en strategi og tiltak for å sikre HiOs rekruttering i årene framover.
Styret gjorde deretter vedtak i samsvar med tilrådingen:
1. "Styret slutter seg til framlagt markedsstrategi for HiO 2001 - 2003, med de merknader som kom fram under styrets drøfting av saken. Administrasjonen bes ta dette med til det videre arbeidet.
2. Styret vil understreke betydningen av å finne et overordnet budskap for høgskolen som klart uttrykker HiOs identitet og sentrale rolle i å utvikle viktige fagområder for samfunnet, og som samtidig framstiller høgskolen som et attraktivt sted å studere for unge mennesker.
3. Styret slutter seg til de mål og målgrupper som er satt opp for rekrutteringsarbeidet. Praksisfeltet bør i tillegg vies særskilt oppmerksomhet.
4. Styret ser de tiltak og virkemidler som er listet opp i strategien, som et godt utgangspunkt videre arbeid.
5. Styret vil understreke nødvendigheten av at HiO bygger opp kompetanse på markedsføring og organiserer arbeidet slik at alle enheter i høgskolen får del i denne kompetansen.
6. Det settes av 2 mill. kroner av strategimidlene for 2001 til gjennomføring av markedsføringstiltak på grunnlag av markedsstrategi og markedsplan."
- S-sak 85/2000
Søknad om forlengelse av ekstraordinært rekrutteringstiltak til ingeniørutdannningen - treterminordning (Jnr. 98/2633)
Treterminordningen ved Avd. IU ble igangsatt sommeren 1999, og avdelingen søker nå om forlengelse. Det gis godkjenning for ordningen for ett år om gangen, jf tilsvarende saker til styret S- sak 52/1998 og 99/1999. Ordningen innebærer i korthet at det gis dispensasjon fra spesielle opptakskrav i matematikk og fysikk for studenter ved opptak til ingeniørutdanningen, med undervisning i to sommerterminer på 6 uker før og etter 1. studieår. Fra og med 2. studieår følger studentene normalt studieløp.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
1. "Styret for Høgskolen i Oslo anbefaler for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at Avdeling for ingeniørutdanning gis anledning til å videreføre treterminordningen i studieåret 2001/2002 for studenter med generell studiekompetanse, men uten den særskilte realfagskompetansen.
2. Tiltaket finansieres ved at Avdeling for ingeniørutdanning tilføres kr 200 000 fra høgskolen sentralt, hvilket tilsvarer det beløpet som tidligere har vært øremerket det halvårige forkurset til ingeniørutdanning.
3. Styret ber Avdeling for ingeniørutdanning evaluere hele tretermin-ordningen når det studentkullet som startet sommeren 2000 har gjennomført sin andre sommertermin (sommeren 2001). Evalueringen skal omfatte hele studieløpet til de studentkullene som til da har deltatt."
- S-sak 86/2000
Godkjenning av utlysingstekst for stilling som informasjonsdirektør (Jnr. 00/3912)
HiOs informasjonsdirektør går fra årsskiftet 2000/2001 over i annen stilling ved høgskolen, og stillingen skal derfor lyses ut.
Fra styret var det synspunkter på formen utlysingsteksten var gitt. Det ble bl.a. vist til at "du-formen" burde modereres noe. Styret konkluderte med å be administrasjonen om å se på og justere teksten ut fra dette. Det var ellers ingen merknader til realitetene i forslaget til utlysningstekst.
Styret gjorde etter dette følgende enstemmige vedtak:
"Styret godkjenner utlysingstekst for stilling som informasjonsdirektør, men ber administrasjonen justere teksten noe ut fra de merknader som kom fram i styrets behandling av saken."
- S-sak 87/2000
Fordeling av midler til kompensasjon for lønnsoppgjør i 2000 (Jnr. 00/3682)
Ved brev fra KUF datert 20. oktober i år har HiO fått til disposisjon 9 838 000 til dekning av merutfgifter i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2000. Dette omfatter kompensasjon for oppgjøret pr. 1. mai i år, justeringsoppgjøret pr. 15. juli og lokale forhandlinger med virkning fra 1. september.HiOs beregninger viser at økningen i lønnskostnader ut fra sentrale oppgjør utgjør ca. 4,5 % av lønnsutgiftene på årsbasis. De lokale forhandlingene har i tillegg en ramme på 0,85 % på årsbasis. Ettersom tilleggene varierer noe for ulike enheter - avhengig av om tyngden består av UV- eller TA-stillinger - er det foreslått to ulike satser for tildeling: 5,2 % til enheter med tyngde av UV-stillinger og 4,2 % i enheter med flest TA-stillinger. Det er også foreslått avsatt særskilte midler til dekning av lønnsmerutgifter til øvingsopplæring. Dette gjelder Avd. EST, HF, LU og SU. I tillegg er det foreslått avsatt midler til en del områder der det har vært spesielle utgifter, bl.a. innen stillingsannonsering, informasjons- og markedsføringstiltak mv.Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
1. "Midlene til kompensasjon for årets lønnsoppgjør under kap. 274 fordeles slik:
Styret (inkl. rektorat, PUS, SPS og SEFIA)
kr
114 000
Avd. for lærerutdanning (inkl. øvingslærere)
kr
2 158 000
Avd. for helsefag (inkl. øvingslærere)
kr
1 187 000
Avd. for ingeniørutdanning
kr
828 000
Avd. for journalistikk-, bibliotek- og informasjonsfag
kr
464 000
Avd. for estetiske fag (inkl. øvingslærere)
kr
439 000
Avd. for sykepleierutdanning (inkl. øvingslærere)
kr
1 238 000
Avd. for økonomi-, kommunal og sosialfag
kr
763 000
Seksjon for læringsmiljø og pedagogisk utvikling
kr
250 000
Administrasjonen
kr
780 000
Bygninger
kr
39 000
Norgesuniversitetet
kr
268 000
Strategimidler
kr
420 000
Fellesutgifter
kr
890 000
2. Av midlene til kompensasjon for lønnsmerutgifter under kap. 281 fordeles kr 90 000 til Universitets- og høgskolerådet. Resten av tildelingen disponeres av høgskoledirektøren."
- S-sak 88/2000
Plan for høgskolens virksomhet i 2001 og foreløpig fordeling av budsjettrammen for 2001 (Jnr. 00/3796)
Ved brev fra KUF 31. oktober er HiO tildelt en budsjettramme for 2001 på 596 157 000, inkludert midler til husleie. I tillegg er HiO gitt tilsagn om kr 12 638 000 til inventar/utstyr og vedlikehold for 2001. Dette innebærer en videreføring av rammen for 2000. I tillegg er det for 2001 innført en ordning med resultatbasert tildeling på grunnlag av vekttallsproduksjon. På dette grunnalget er 100 mill. kr fordelt mellom høgskolene etter avlagte vekttall i 1999. HiO ligger her over gjennomsnittet for høgskolene, og kan forvente noe mer ressurser tildelt enn det som er inndratt i forkant. Rammen omfatter midler til 60 nye studieplasser fra høsten 2001, samt endring som følge av en reduksjon med 53 studieplasser. Dette innebærer en nettoøkning på 7 studieplasser. HiOs studentmåltall skal fra høsten 2001 være på 8 244 heltidsekvivalenter.
Høgskoledirektøren viste innledningsvis til tjenestemannsorganisasjonenes ønske om noe ekstra midler til lønnsoppgjør i 2001. En viss reserve bør derfor holdes ufordelt. Endelig fordeling av budsjettrammen for 2001 vil ellers skje i styremøtet 1. februar, når budsjettvedtaket i Stortinget og departementets endelige fordelingsbrev foreligger. Høgskoledirektøren viste ellers til at det er bred enighet om tiltakene, men noe mindre enighet om kostnadsfordelingen.
Lønnsutviklingen gir kostnader som merkes i alle ledd, med et stramt arbeidsmarked og krav til lønnsuttelling for å ta i mot tilsetting ved HiO. Han viste også til at det så langt er kjent fra budsjettbehandlingen i Stortinget at høgskolene vil få ca 30 mill. kr ekstra - men fordelingen er uklar nå. Videre er det lagt opp til 9 mill. kr i pluss til forkurs for ingeniørutdanningene. HiO bør derfor vente noe mer i pluss før endelig fordeling i møtet 1. februar.
Fra styrets side kom bl.a. følgende innspil:- skal internasjonaliseringsarbeidet ha god effekt, bør det settes av egne midler til engelsk fagspråkopplæring for tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger.- i tilknytning til en ny studentundersøkelse bør praksisområdet komme med- vekttallsproduksjonen som vil innvirke på HiOs økonomi krever at det gjøres noe overfor studenter som faller fra underveis. Her kan det være mye å hente for HiO. Enkelte utdanninger har stort frafall av studenter der svært lite av studiet gjenstår.
Fra studentenes side ble det gitt uttrykk for at HiO bør satse mer på forbedring av studiemiljøet og tiltak her. Det var enighet om at administra-sjonen skal ta dette innspillet med til saksforberedelsen for den endelige budsjettfordelingen, slik at studiemiljøtiltakene kan komme klarere fram og evt. nye tiltak kan komme med her.
Det var ellers synspunkter til at EVU-området syntes å ha liten ramme, selv om dette skulle være ekstra insitamenter. Videre ble det henvist til situasjonen for Avd. LU, og om den burde vurderes særskilt. Det var avslutningsvis enighet om at administrasjonen skulle ta med innspillet fra studentene til den avsluttende budsjettfordelingen i neste styremøte.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
1. "Fra og med høsten 2001 fastsettes opptakskapasiteten til førskolelærerutdanning heltid til 180 studenter årlig og opptakskapasiteten til førskolelærerutdanning deltid holdes på 30 studenter årlig. Avdelingen gis adgang til en viss justering av opptakskapasiteten mellom heltids- og deltidsstudiet innenfor en samlet årlig opptakskapasitet til førskolelærerutdanning på 203 heltidsekvivalenter.
2. De frigjorte studieplassene på førskolelærerutdanning dekker opp departementets kutt på 53 studieplasser ved Høgskolen i Oslo høsten 2001, og disponeres for øvrig til å opprettholde opptakskapasiteten på 270 studieplasser på allmennlærerutdanning og til å gjennomføre de omstillingsvedtakene som styret fattet i forbindelse med fordelingen av budsjettrammen for 2000.
3. De 60 nye studieplassene høsten 2001 disponeres slik:a) Opptakskapasiteten til ergoterapiutdanning økes med 30 studieplasser til et opptak på 94 studieplasser.b) Opptakskapasiteten til sykepleierutdanning økes med 30 studieplasser hvorav 10 er dekket innenfor avdelingens ramme.c) Opptakskapasiteten til halvårsenhet i videreutdanning flerkulturell forståelse økes med 10 heltidsekvivalenter uten studieavgift.
4. Studentmåltallene for høsten 2001 fastsettes slik:
Avdeling for lærerutdanning 1 995Avdeling for helsefag 1 243Avdeling for ingeniørutdanning 1 149Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag 585Avdeling for estetiske fag 304Avdeling for sykepleierutdanning 1 584Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag 1 289Senter for flerkulturelle og internasjonale studier 95Sum 8 244
5. Det fastsettes følgende netto budsjettrammer for 2001 (alle tall i kr 1 000):
Avdeling for lærerutdanning 80 225Avdeling for helsefag 59 337Avdeling for ingeniørutdanning 41 698Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag 19 970Avdeling for estetiske fag 18 074Avdeling for sykepleierutdanning 57 793Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag 39 966Seksjon for læringsmiljø 16 949Administrasjonen 61 922Bygninger ekskl. husleie 35 695Styret 1 217Felles strategiske tiltak 12 230SEFIA 3 857SPS 952PUS 2 400Sum fordelt 452 321
Fordeling av de ufordelte midlene vurderes i forbindelse med endelig fordeling av høgskolens budsjettramme i styrets møte 1. februar 2001.
6. Materiellavgiften for studentene fastsettes til kr 350 pr. semester for studieåret 2001/2002.
7. Arbeidet med omstillingstiltak skal videreføres. I forbindelse med den videre fordelingen av budsjettrammene skal alle enheter sette av minst 1 pst. av rammen til omstillingstiltak. Styret legger til grunn at disse midlene disponeres av avdelingene/enhetene i samsvar med de føringer som framgår av utkastet til ny strategiplan:
De viktigste satsingsområdene for 2001 skal være utviklingsarbeid, kompetanse-hevingstiltak og faglig utvikling, iverksetting av tiltak innenfor etter- og videreutdanning, samt profilering og markedsføring.
8. Avdelingene skal ved disponeringen av rammene sette av minst 2 pst. til strategiske tiltak. Midlene skal disponeres til prioriterte tiltak i henhold til avdelingenes strategiplaner. Styret viser spesielt til at det er et viktig mål for høgskolen å utvikle høyere kompetanse på IT-pedagogikk og bruk av IKT i undervisningen. Avdelingene må sette av ressurser innenfor strategimidlene til planlagte Ped-IT-prosjekter.
9. Styret viser til vedtaket om at høgskolen skal bruke minst 25 pst. av sine faglige ressurser til FoU. Styret ber om at avdelingene innenfor denne ressursen spesielt legger til rette for tiltak som kan fremme utviklingsarbeid som styrker studiekvalitet og det faglige innholdet i utdanningene."
- S-sak 89/2000
Søknad om nedlegging av to årsenheter og oppretting av ny årsenhet i kunst og håndverk ved Avd. EST (Jnr. 00/3467)
Avdeling for estetiske fag ønsker å legge ned årsenhetene Kunst og håndverk med hovedvekt på tegning og Kunst og håndverk med hovedvekt på tekstil. Avdelingen ønsker i stedet å opprette en ny årsenhet Kunst og håndverk. Antall studieplasser vil være identisk mellom de to tilbudene og det nye tilbudet (35 plasser). Studiet skal kvalifisere for undervisning i grunnskolen.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
"Styret for Høgskolen i Oslo gir Avdeling for estetiske fag tillatelse til å nedlegge årsenhetene Kunst og håndverk med hovedvekt på tegning og Kunst og håndverk med hovedvekt på tekstil. Det opprettes i stedet en ny årsenhet Kunst og håndverk."
- S-sak 90/2000
Strategiplan for HiO for 2001-2003 - Arbeidsutkast (Jnr. 00/3272)
Et arbeidsutkast til ny strategiplan legges fram for styret, med sikte på endelig behandling av planen i styremøtet 29. mars. I denne omgang inviteres styret særskilt til å drøfte innholdet i planen, og hva som eventuelt savnes. I tillegg er det ønskelig å få innspill til form og oppbygging. Høgskoledirektøren presiserte innledningsvis at det nå var ønskelig å få fram eventuelle føringer for prioriteringene i planen og for det videre arbeidet som administrasjonen påbegynner i januar.
Fra styret kom det bl.a. følgende innspill:
- studie- og læringskvalitet må trekkes mer fram i planen
- praksisfeltet og avtaleverket rundt dette må følges bedre opp
- klare operasjonaliseringer, som f.eks målsettingen for FoU i den avsluttede perioden, bør tas med
- bredden ved HiO og HiOs profesjonsutdanninger utnyttes ikke godt nok. Dette gjelder både læringsmiljø, men ikke minst profesjonssamarbeid på tvers av profesjonsgrensene. Dette må det gjøres noe med.
- selv om profesjonsutdanningene har særlig plass, må HiO ikke forsømme faglig utvikling rettet mot andre søkergrupper, jf også saken om markedsstrategi for HiO. Kombinerte studieopplegg vil være viktig å utvikle bl.a. i rekrutteringssammenheng- faglige nettverk og nettverksbygging utenfor HiO bør komme klarere fram
- HiO bør arbeide for å få fram doktorgradsprogram på ett eller flere fagområder
- det bør etableres stipendiatstillinger for unge kandidater - heller enn post doc.-program
- det må arbeides kontinuerlig med HiOs struktur i forhold til oppgavene som venter
- IKT er arbeids- og ressurskrevende - kanskje bør dette forholdet markeres bedre i planen enn det det er lagt opp til nåDet var ellers tilslutning til administrasjonens intensjon om å gjøre planen kortere og mer poengtert.
Rektor åpnet for muligheten av å avholde et seminar om planarbeidet, om styret ønsket det, men det ble ikke besluttet noe på dette tidspunkt i prosessen. Han refererte ellers til at planutkastet er gjort tilgjengelig på HiO-veven. Dette vil bli fulgt opp videre etter styremøtet med tillegg av en debattdel, slik at den enkelte kan komme med innspill til utkastet. Denne muligheten kan selvsagt også styrets medlemmer gjøre seg nytte av. Lenke til vevstedet vil bli gjort kjent for styrets medlemmer.
Styret gjorde følgende enstemmige vedtak:
1. "Styret ber administrasjonen arbeide videre med utkastet til strategiplan, ut fra de kommentarer og innspill som kom fram under styrets foreløpige drøfting av saken.
2. Et endelig utkast til strategiplan for 2001- 2003 ventes lagt fram til møtet 29. mars 2001."
- S-sak 91/2000
Søknad om fritak fra rammeplan for allmennlærerutdanningens 4. studieår. (Jnr. 00/3560)
Søknaden gjelder fritak fra krav om bundet engelsk 10 vekttall som valgfag i 4. studieår ved allmennlærerudtanningen. Fritaket ønskes iverksatt allerede fra studieåret 2001/2002. Det foreslås også fullmakt til rektor til å forestå eventuelle seinere søknader for andre 10+10 vekttallskombinasjoner.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
"Styret for Høgskolen i Oslo anbefaler for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
at det gis dispensasjon fra rammeplanens krav om bundet valg av engelsk 10 vekttall i allmennlærerutdanningens 4. studieår.Styret gir også rektor fullmakt til å oversende eventuelle senere søknader om godkjenning av andre 10 + 10 vekttalls-kombinasjoner til departementet."
- S-sak 92/2000
Opprettelse av midlertidig stilling som professor II innen forskningsmetode/psykometri ved Avd. SU (Jnr. 00/1007)
Stillingen foreslås opprettet for å sikre avdelingen tilsetting i to professor II-stillinger, jf B-sak 8022/2000 i samme møte. Det er behov for stillingen for en periode på to år, og den er foreslått opprettet innen forskningsmetode/psykometri.
Fra styret kom det spørsmål til betegnelsen for fagområdet som er foreslått for stillingen. Det ble foreslått at betegnelsen bare burde være "forskningsmetode".
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med dette:
"Styret for Høgskolen i Oslo oppretter midlertidig stilling som professor II i forskningsmetode ved Avdeling for sykepleierutdanning for to år fra tiltredelsestidspunktet."
Oslo 5. januar 2001
Per Lilleengenrektor
Åsulv Frøysneshøgskoledirektør