02.11.2000
12:00
15:20
Wergelandsvn. 29, rom 401/402
Per Lilleengen, rektor, Ole Christian Lagesen, prorektor, Anders Breidlid, Hilary Jacobsen, Nina Bugge Rigault, Knut Sverre Røang, Gorm Are Lundgren, Gun-Åse Scherffenberg, Mads Kjetil Skjelberg Gundersen, Lise Kjølsrød møtte for Ingrid Eide (til 14.00), Knut Fægri, John Tore Norenberg (til 14.45), Liv Ryste (til 15.05). Fra administrasjonen: Åsulv Frøysnes, Torill Erikson, Tove Bull-Njaa, Else Bjørnæs, Jon Li, Anne Berit Faaberg
Ingrid Eide
Anne Berit Faaberg
Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden.
Innledningsvis ønsket rektor Lise Kjølsrød (varamedlem) velkommen til hennes første møte i styret.
- Seminar
Arbeidsmiljøundersøkelsen ved HiO
De foreløpige resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen ble gjennomgått av førsteamanuensis Susanne Begnum, Avd. SU. Hun har gjennomført analysen av resultatene:
Hun presiserte innledningsvis at det nå er en foreløpig rapport som er sendt ut. Hun viste til at dette er den andre undersøkelsen av dette slaget ved HiO, ettersom det er vedtak i styret om å gjennomføre en slik undersøkelse hvert 3. år. Det blir av stor interesse å se resultatene nå i forhold til resultatene fra studentundersøkelsen. I denne forbindelse påpekte hun at det er viktig å være oppmerksom på at arbeidsmiljø og studiekvalitet henger nøye sammen. Det er direkte og indirekte sammenheng mellom arbeidsmiljø og opplevd trivsel.
Hun presenterte metode/spørreskjema og la vekt på at svarprosenten var høyere enn det man vanligvis regner med ved slike undersøkelser. Svarene dekker over til dels store avvik mellom ulike grupper (ledere, tilsatte i T/A-stillinger, tilsatte i U/V-stillinger) og mellom ulike avdelinger. Problemsstillingene det må arbeides med, med vil derfor variere fra avdeling til avdeling. Hun oppsummerte imidlertid følgende hovedfunn for HiO:
Positivt ved HiO:- Arbeidet oppleves som meningsfylt, man har kompetanse for arbeidet og synes man får brukt denne i sine oppgaver- Det faglige og sosiale kollegiale miljøet er godt- Forholdet til studentene er godt
Negativt ved HiO:- Det fysiske arbeidemiljøet oppleves som dårlig (luftkvalitet, temperatur, renhold mv.)- Mulighetene for faglig oppdatering er for dårlige- Det er problemer i forholdet mellom faglige og administrative oppgaver og i prioriteringen mellom disse
HiO synes fortsatt å være en organisasjon på papiret - de fleste identifiserer seg med egen avdeling eller utdanning. Det er et gjennomgående problem at mange uttrykker at de savner tilbakemeldinger, å bli sett, hørt og verdsatt for sitt arbeid, spesielt av sine ledere. Lederne er lite tilgjengelige, mener mange. Det kollegiale miljøet synes ellers å være godt. Det gis lite både av ros og ris, og mange mener at godt/dårlig arbeid heller ikke får konsekvenser. Det er ikke gjennomført medarbeidersamtaler i alle avdelinger. Dette kan delvis ha sammenheng med indre lederstrukturer bl.a. Tverrstrukturene internt ved HiO synes å mangle - også innen en og samme avdeling. Det er ellers klar forskjell mellom avdelinger som synes å fungere bra, og de som ikke gjør det. Av stikkord her nevnes: Struktur og administrativ organisering - om dette fungere eller ikke, tilfredshet med ledelsen, følelse av tilhøringhet/tilfredshet med HiO og forskjell i arbeidsbelastning/tidspress. Det er markerte forskjeller i hvem som føler seg som en del av HiO: Dette gjelder først og fremst lederne, deretter følger T/A-personalet, deretter U/V-personalet i avdelinger som fungerere bra og til sist U/V personalet i avdelinger som fungerer mindre bra.
Et godt arbeidsmiljø karakteriseres i følge svarene av:- et avslappet, oppmuntrende og støttende organisasjonsklima,- at man har anledning til å utføre oppgavene på et høyt faglig nivå, og av å få utvikle seg faglig- at man føler seg sett og hørt, bl.a. av egne ledere
Et lite tilfredsstillende arbeidsmiljø kjennetegnes av:- stivbeint, ustrukturert, ikke støttende organisasjonsklima- et frusterende arbeidsklima preget av ujevn arbeidsbelastning, tidspress, lite inspirasjon mv.- spenninger mellom tilsatte i T/A- og U/V-stillinger- følelsen av å ikke bli verdsatt
Susanne Begnum konkluderte med at det bør settes inn tiltak på følgende områder:- Det må arbeides mye med en aktiv personalpolitikk på avdelings- og enhetsnivå- Arbeidsinnsatsen må bli verdsatt både verbalt og finansielt- Arbeidspresset for enkelte grupper bør minskes- Fysisk arbeidsmiljø bør bedres for store grupper
En aktiv personalpolitikk innebærer bl.a. at det faglige lederskapet bør styrkes, der dette rettes mot den enkelte medarbeider ( medarbeidersamtaler, faglig oppfølging, tilgjengelighet mv.). Videre at medbestemmelsen for den enkelte må tydeliggjøres bedre, og man må synliggjøre på en annen måte at talentene er HiOs "kapital". Arbeidspresset kan man gjøre noe med for eksempel ved å foreta en kritisk gjennomgang av: arbeidsoppgaver/arbeidsfordeling, prioritering av arbeidsoppgaver og tidsbruk, avgjørelses- og tilbakemeldingsprosesser, og mulighet til å skifte mer mellom arbeidsintensive og noe mindre intensive perioder. At mange oppgaver blir mer og mer spesialiserte - og at hjelpefunksjonene forsvinner, bl.a. ved at de ordinære kontortjenestene i administrasjonen så å si er borte, gjør også sitt til at mange opplever tidspress. Flere kunne fått anvendt sin arbeidstid bedre og slike funksjoner i større grad ble opprettholdt.
Hun påpekte også problemet ved at 60 % av HiOs tilsatte i faglige stillinger er mellom 50 og 60 år - noe resten av UH-sektoren også preges av. I denne sammenhengen blir arbeidsmiljøet svært viktig i tiden som kommer: Man rekrutterer ikke spesielt bra til en arbeidsplass med et vanskelig arbeidsmiljø.
I debatten ble det lagt vekt på at det ville være viktig å få vite mer om hvorfor spriket var så stort fra avdeling til avdeling på ulike områder, og hva som kan påvirke dette. Kommunikasjonen mellom styre/ledelse og "grasrot" er viktig. Samtidig ble det påpekt at de som er mest opptatt av eget fag/fagområde også kan bidra til egen isolasjon på sikt, og at de ikke blir sett. Identifiserer man seg mer utad mot organisasjonen, vil trolig også trivselen øke. Det er ellers velkjent at akademiske miljøer er vanskelige å lede, men at de lettere kan ledes om man kan bygge opp rundt noe felles som gir inspirasjon, noe som de tilsatte kan se og identifisere seg med. Stor frihet for den enkelte i sitt arbeid, kan også gi problemer med at det blir for mye vekt på det individualistiske, og for lite på arbeids- og fagmiljøet som helhet.
Det ble også påpekt at det skjer mye positivt ved HiO, bl.a. innen kompetanseutvikling, selv om mange åpenbart opplever faglig "uttørking". Dette bør sjekkes opp i det videre arbeidet. Fra styret kom det ellers fram at arbeidsmiljøarbeidet må ha klar prioritet fra styrets side, også i fortsettelsen. Det vil i seg selv virke kvalitetssikrende for det videre arbeidet.
Personaldirektør Else Bjørnæs orienterte til slutt om det videre oppfølgingsarbeidet. Hun presiserte innledningsvis at reultatene fra undersøkelsen tas svært alvorlig. En endelig rapport fra undersøkelsen vil foreligge i januar. Orientering til HiO følger bl.a. av en presentasjon på HiO-veven i dag. Sammen med Susanne Begnum vil personaldirektøren gjennomføre egne møter med hver avdeling og med den sentrale administrasjonen om resultatene fra undersøkelsen og hvordan dette skal følges opp videre. Disse møtene gjennomføres i november og første del av desember. Det vil være løpende dialog med den enkelte avdeling om konkrete tiltak og oppfølgingsarbeidet videre. Etter dette vil det bli utarbeidet en handlingsplan for arbeidsmiljøet ved HiO, der konkrete mål skal innarbeides. Dette skal igjen forankres i HiOs strategiplan. Hun opplyste videre at det allerede er besluttet å gjennomføre noen tiltak: Det skal fokuseres spesielt på konfliktløsning innen lederopplæringen ved HiO, det skal lages en opplæringsplan for AMU-arbeid, og det skal arbeides med motivering av alle som er involverte i arbeidet på AMU/HMS-området. Det er svært viktig å engasjere "grasrota" i disse problemstillingene. HMS-arbeid er ellers spesielt omtalt som et prioritert område i tildelingsbrevet fra KUF for 2001.
Rektor konkluderte med at dette var en nyttig gjennomgang for styret i første runde, før den endelige rapporten foreligger. Oppfølgingen vil ellers komme tilbake til styret etter hvert.
- S-sak 70/2000
Meldinger til styret
a) Møtebok fra styremøtet 28. september 2000b) Kostnad pr. student - utviklingen fra 1998 til 1999c) Årsmelding for 1999 - Kunstutvalget (til styrets medlemmer/varamedlemmer)d) Utlysningstekst - kontorsjefstilling ved Avd. ØKSe) Statsbudsjettet for 2001 (jf utdrag fra St.prp.1 (2000-2001) for KUF) - Orientering i møtetf) Regnskapsrapport for 3. kvartal 2000
Til punkt c) Årsmelding 1999 fra KunstutvalgetKunstutvalgets rapport ble tatt til etterretning. Det ble stilt spørsmål om hvilken økonomisk ramme utvalget har for sitt arbeid. Høgskoledirektøren opplyste at det ble satt av midler på post 45 til utvalgets arbeid. I 1999 var rammen på kr 190 000, mens det for 2000 er avsatt kr 208 000 til dette formålet. Det ble kommentert at utvalgets arbeid med profileringsartikler er viktig, som del av markedsføringen av HiO.
Til punkt e) Statsbudsjettet for 2001 - St. prp.1 (2000-2001) for KUFHøgskoledirektøren orienterte om situasjonen så langt, men de mer utførlige opplysingene mangler ettersom det foreløpige tildelingsbrevet fra KUF ikke var mottatt før styremøtet. Så langt ser budsjettsituasjonen rimelig brukbar ut, selv om det er lagt opp til et kutt på 1140 studieplasser i høgskolesektoren. HiO kuttes med 53 studieplasser, men får 60 nye plasser, med 30 studieplasser innen sykepleierutdanning og 30 innen tannteknikerutdanning. Den omstillingen som styret vedtok i 1999 må dessuten videreføres. Det legges opp til at den foreløpige budsjettfordelingen skal tas i styremøtet 7. desember, og omfordeling av studieplasser hører da med i denne sammenheng.
Det ble stilt spørsmål ved situasjonen vedr. Pilestredet Park, ettersom det er full stans i offentlige byggeprosjekter innen UH-sektoren. Høgskoledirektøren opplyste at denne situasjonen er vanskelig og foreløpig uavklart. Det har vært befaring i det såkalte Patologibygget, som er aktuelt som midlertidig lokalisering for Avd. SU fra høsten 2001. Spørsmålet er om dette bygget kan tas i bruk midlertidig - det er bl.a. noe Arbeidstilsynet må være med på å vurdere. Det vil koste en hel del også å sette bygget i stand til midlertidig bruk. Dette er det Statsbygg som har hånd om. Endelig avklaring av situasjonen må avventes.
Til punkt f) Regnskapsrapport for 3. kvartal 2000Rapporten viser at det for de fleste enheter er god budsjettstyring, og at forbruket er innenfor de tildelte budsjettrammer. Det forventes at det ved årets slutt vil være en viss innsparing som kan gi grunnlag for overføring til neste år.
- S-sak 71/2000
Ekstern evaluering. Forslag til fag/utdanning som skal evalueres i 2001 (Jnr. 00/3439)
Ut fra HiOs "Tiltaksplan for studiekvalitet" skal styret årlig sørge for ekstern evaluering av en utdanning eller evt. fag. "Retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer initiert av HiO" ble fastsatt i 1997, som grunnlag for arbeidet med eksterne evalueringer. Ut fra en runde til avdelingene fremmes det nå forslag om at matematikk, statistikk og fysikk innen ingeniørutdanningen skal underlegges ekstern evaluering i 2001.
Fra styret ble det bedt om en oversikt over hvilke utdanninger/fag som har vært gjenstand for/skal være gjenstand for ekstern evaluering. Administrasjonen bekreftet at en slik oversikt skal bli lagt fram for styret. Det ble videre pekt på at resultatene fra studentundersøkelsen ved HiO også kunne være en pekepinn om hvor evalueringer bør iverksettes. Administrasjonen opplyste til dette at det aktuelle forslaget nettopp kan sees i en slik sammenheng, siden dette gjelder viktige basisfag innen ingeniørutdanningen. Det ble ellers påpekt på at det er en rekke utdanninger som nylig har fått nye fag- og studieplaner, noe som gjør dem uaktuelle for evalueringer før det har gått noe mer tid. Det har dessuten vært føringer på at knutepunktområder og satsingsområder for øvrig, som ulike hovedfag, skal ha prioritet mht. eksterne evalueringer.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
"Styret for Høgskolen i Oslo vedtar at realfagene matematikk, statistikk og fysikk i ingeniørutdanningen blir gjenstand for ekstern evaluering i 2001."
- S-sak 72/2000
Evaluering av ordningen med realkompetansevurdering ved opptak til studieåret 2000/2001 (Jnr. 00/496)
Realkompetansevurdering ved opptak har vært gjennomført som en prøveordning ved HiO i 2000, for enkelte utdanninger og årsstudier. Departementet stilte som forutsetning for prøveordningen at det skulle gjennomføres en evaluering etter at opptaket var gjennomført.
Det ble fra styrets side reist spørsmål ved hvor denne saken står mht. at realkompetansevurdering skal gjelde all høyere utdanning. Studiedirektøren opplyste til dette at man venter på at en odeltingsproposisjon om saken skal bli behandlet i Stortinget. Skjer det i høst som forutsatt, vil ordningen kunne gjelde for opptaket i 2001, som planene foreløpig har gått ut på.
Fra styret var det ellers spørsmål til hva som bør regnes som relevant yrkespraksis og den romslige fortolkningen som synes å være lagt til grunn for dette. Det ble også påpekt at når ordningen kommer for alle typer studier, vil det kreve betydelige administrative ressurser til søknadsbehandling. Det var ellers interesse for å følge opp ordningen ved å finne ut mer om hvem som søker og hvordan studiegjennomføring og resultater er for denne gruppen, f.eks når ordningen har vært praktisert i noen år.Studiedirektøren viste til at så lenge saken ikke er ferdigbehandlet sentralt, er det uvisst hvilke føringer og prinsipper som vil bli lagt til grunn. Dette må følges videre når ordningen er mer klarlagt.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
"Styret for Høgskolen i Oslo tar evalueringen av ordningen med opptak på grunnlag av realkompetanse til etterretning. Evalueringsrapporten oversendes departementet til orientering."
- S-sak 73/2000
Søknad om nedlegging av studieretning ved Avdeling for ingeniørutdanning fra opptaket til studieåret 2001/2002 (Jnr. 00/3581)
Avd. IU søker om å få legge ned studieretning i elkraft under Elektrolinjen fra og med opptaket til studieåret 2001/2002. Søknaden begrunnes med at det er betydelig overlapping mellom dagens elkraftstudium og et tilbud innen energi og miljø som er under planlegging i avdelingen. Industri innen elkraftområdet er for det meste avviklet i Oslo-området. Denne studieretningen er ellers dekket ved flere andre høgskoler i Sør-Norge, slik at den nasjonale ivaretakelsen av dette området mht studieplasser og kandidatproduksjon skulle være sikret.
Høgskoledirektøren viste ellers til mottatt melding om vedtak i avdelingsstyret ved Avd. IU i møte 30.oktober, der innstillingen om nedleggelse var enstemmig vedtatt. I vedtaket fra avdelingsstyret heter det videre: "Dette forutsetter at berørte tilsatte (faglig tilsatte og lab.-ingeniører) i overgangsperioden deltar aktivt i planlegging og utforming av studieopplegget i Energi og miljø både med hensyn til undervisning og lab. For å oppfylle høgskolens strategiplan må det legges spesiell vekt på å integrere IKT-baserte læremidler og -metoder i studietilbudet. Berørte tilsatte fra elkraft vil få sine framtidige arbeidsoppgaver innenfor energifagene som inngår som en sentral del i studiet."
Styret gjorde etter dette enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
"Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner at studieretning for elkraft under Elektrolinjen ved Avdeling for ingeniørutdanning nedlegges fra og med opptaket til studieåret 2001/2002. "
- S-sak 74/2000
Fastsetting av regler for opptaksprøve og rangering av søkere til fotojournalistutdanningen, prøveordning for opptak til studieåret 2001/2002 (Jnr. 00/1982)
Opptaket til fototjournalistutdanningen skjer annethvert år på grunnlag av skolepoeng/konkurransepoeng og tilleggspoeng oppnådd ved opptaksprøve. Det er denne opptaksprøven som nå foreslås lagt om, slik at det her vil bli lagt noe mer vekt på fotografisk talent, på bekostning av gode karakterer fra videregående skole.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:"1. Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner det vedlagte forslag til regler for opptaksprøve og rangering av søkere til fotojournalistutdanningen som en prøveordning for opptak til studieåret 2001/ 2002.2. Styret ber Avdeling JBI om å utarbeide rutiner for den praktiske gjennomføringen av opptaket i samråd med administrasjonen.3. Styret ber om at Avdeling JBI foretar en evaluering av prøveordningen som grunnlag for fastsetting av regler for opptaksprøve og rangering av søkere til fotojournalistutdanningen studieåret 2003/2004."
- S-sak 75/2000
Avdeling for lærerutdannings økonomiske situasjon pr. 3. kvartal (Jnr. 00/1437)
Innledningsvis viste administrasjonen til orienteringen i forrige styremøte, som nå er fulgt opp i saksframlegget til styret. En revidert budsjettfordeling høsten 2000 er behandlet av avdelingsstyret. Av hensyn til undervisningen har det vært nødvendig å foreslå at den disponible rammen må økes noe i forhold til tidligere styrevedtak. I samsvar med avdelingsstyrets vedtak innebærer det at avdelingens innsparing for inneværende år reduseres fra 4, 6 mill. kroner til 2,4 mill. kroner. Det har blitt lagt vekt på å utarbeide et budsjett for høsten 2000 som er gjennomførbart og dessuten spesifisert på en slik måte at det gir bedre grunnlag for økonomistyring og kontroll med forbruket. En ny kontoplan for avdelingen er utarbeidet og iverksatt fra 1. august. Av hensyn til bl.a. konsekvensene for undervisningstilbudet tilrår administrasjonen at avdelingen får bruke hele 2001 til å dekke inn den gjenstående delen av underskuddet fra 1999.
Høgskoledirektøren og økonomidirektøren orienterte om situasjonen, som vurderes som vanskelig, men under kontroll. For å nå målet om en innsparing 2,4 mill. kroner i løpet av 2000 kreves imidlertid at avdelingen har en løpende kontroll med forbruket og oppfølgingen i forhold til det reviderte budsjettopplegget. Det blir videre omlegginger innen førskolelærerutdanningen bl.a ved kuttet i antall studieplasser. Dette kommer administrasjonen tilbake til i forbindelse med den foreløpige fordelingen av budsjettet for 2001 i neste styremøte.
Fra styret kom det spørsmål om alle nødvendige grep nå blir tatt for å hindre at en liknende situasjon oppstår igjen, jf at avdelingens problemer har gått over flere år. Situasjonen gir avdelingens et negativt fokus over tid, noe som også sliter på arbeids- og studiemiljøet. Det er derfor viktig at problemene nå blir ryddet skikkelig opp i.
Rektor fremmet i denne forbindelse forslag til et nytt punkt 4 i forslaget til vedtak, slik at avdelingens rammebetingelser og konsekvenser systematiseres, og at det lages en konkret handlingsplan.
Høgskoledirektøren sluttet seg til rektors utvidede forslag til vedtak. På spørsmål vedrørende hyppigheten av regnskapsrapportering til styret, viste han til at det er en fast ordning i forbindelse med den kvartalsvise regnskapsrapporteringen at det blir gitt særskilt omtale til styret for de budsjettenheter som har særlige problemer.
Styret gjorde etter dette følgende enstemmige vedtak, i samsvar med rektors utvidede forslag:
1. "Styret for godkjenner avdelingsstyrets forslag om at avdelingens samlede innsparing for 2000 reduseres fra 4, 6 mill. kroner til 2, 4 mill. kroner.
2. Styret påpeker at regnskapsrapporten for 3. kvartal viser at den økonomiske situasjonen i avdelingen fortsatt er vanskelig og forutsetter at avdelingen gjennomfører en løpende oppfølging og kontroll med forbruket for at avdelingen skal nå det resultatet som nå legges til grunn for 2000.
3. Styret godkjenner at den gjenstående delen av underskuddet fra 1999 skal dekkes innen 31. desember 2001.4. Det foretas en konsekvensanalyse ved Avdeling for lærerutdanning hvor samtlige kjente rammebetingelser inngår, som innsparing grunnet underskudd, studieplassreduksjoner, et realistisk inntektspotensiale samt andre forhold som påvirker avdelingens økonomiske situasjon og utviklingsmuligheter. Med bakgrunn i analysen fremmes en handlingsplan for styret til styrets møte 1. februar. Planen må inneholde vurderinger for et flerårig perspektiv (styreperioden) hvor det legges stor vekt på å beholde og videreutvikle et vitalt arbeids-, studie- og læringsmiljø innen de gitte rammebetingelser."
- S-sak 76/2000
Godkjenning av utlysingstekst for stilling som professor i barnehagepedagogikk ved Avdeling for lærerutdanning (Jnr. 00/3582)
Professoratet i barnehagepedagogikk ble opprettet ved behandlingen av budsjettforslaget for 2001. Forslaget til utlysningstekst er godkjent av avdelingsstyret og fremmes for styret.
Det er i utlysningsteksten åpnet for at dersom det ikke melder seg søkere med professorkompetanse, kan det bli aktuelt å tilsette i stilling som høgskoledosent. Det kan også bli aktuelt å tilsette midlertidig i inntil tre år med krav om å kvalifisere seg for fast tilsetting, om det ikke melder seg søkere med kompetanse på minst høgskoledosentnivå. På spørsmål fra styret bekreftet høgsoledirektøren at i et slikt eventuelt tilfelle ville det skje en ny kommisjonsvurdering etter tre år, og om denne ikke tilkjenner stillingsinnehaveren nødvendig kompetanse, vil det bli ny utlysing av stillingen.
Det var videre spørsmål til formuleringene om professorens mulige oppgaver i tilknytning til grunn-, etter- og videreutdanning, og til det kvalifikasjonsnivå som er beskrevet for stillingen. Styret ba administrasjonen om å ta disse spørsmålene opp til ny vurdering i kontakt med avdelingen, før den endelige utlysningsteksten fastsettes av rektor på fullmakt fra styret.
Ut fra avdelingens vanskelige økonomi opplyste administrasjonen at stillingen ikke vil bli lyst ut før etter en nærmere vurdering av situasjonen i samråd med avdelingen.
Styret gjorde deretter følgende enstemmige vedtak:
"Styret for Høgskolen i Oslo gir rektor fullmakt til å godkjenne den endelige utlysningsteksten for stilling som professor i barnehagepedagogikk ved Avdeling for lærerutdanning, etter at de spørsmål som ble reist ved styrets behandling av saken er nærmere vurdert i kontakt med avdelingen."
- S-sak 77/2000
Opprettelse av stilling som professor II ved Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid (SEFIA) (Jnr. 00/3523)
SEFIA ble opprettet fra og med 1. august i år. I forbindelse med styrets vedtak om opprettelse ble det også vedttatt å opprette to faglige toppstillinger ved senteret. Det tar imidlertid noe tid å få utlyst og besatt disse stillingene, slik at det vil være ønskelig å styrke senterets faglige kompetanse i den viktige oppstartsfasen. Det foreslås derfor å opprette en stilling som professor II ved SEFIA for en periode på tre år fra den tilsattes tiltredelsestidspunkt.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
"Det opprettes en midlertidig stilling som professor II ved Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid (SEFIA) for tre år fra tiltredelsestidspunktet."
Oslo 15. november 2000
Per Lilleengen
rektor
Åsulv Frøysnes
høgskoledirektør