Hjem / Om HiO / Styret / Møtebøker / Møtebøker 2000 / Møtebok 6/00

Møtebok 6/00

31.08.2000

11:15

13:15

Sundvolden hotel

Per Lilleengen, rektor, Ole Christian Lagesen, prorektor, Anders Breidlid, Hilary Jacobsen, Nina Bugge Rigault, Knut Sverre Røang, Gorm Are Lundgren, Gun-Åse Scherffenberg, Mads Kjetil Skjelberg Gundersen, Ingrid Eide, May Tanner møtte for Knut Fægri, John Tore Norenberg, Liv Ryste. Varamedlemmene var også invitert til seminaret/styremøtet. Av disse var Mons Oppedal, Sidsel Hauge, Asbjørn Wetlesen og Ann Linda Halvorsen til stede på seminaret og under behandlingen av sakene på det ordinære sakskartet i styremøtet. Fra administrasjonen: Åsulv Frøysnes, Torill Erikson, Else Bjørnæs ,Tove Bull-Njaa, Tore Hoel, Anne Berit Faaberg.

Knut Fægri

Anne Berit Faaberg

Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden.

  • S-sak 57/2000

    Meldinger til styret

    a) Møtebok fra styremøtet 15. juni 2000
    b) Opptakssituasjonen ved studiestart. Orientering i møtet.
    c) NOU om høgre utdanning - Mjøsutvalget - Særtrykk av kap 1 og 2, KUFs høringsbrev av 25. mai, samt HiOs høringsnotat datert 27. juni.
    d) Avdelingsovergripende knutepunktfunksjon i flerkulturelt arbeid - Oppretting av Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid (SEFIA) - Iverksettingsbrev datert 27. juli med vedlegg, samt protokoll fra forhandlingsmøte 23. august 2000
    e) Referat fra møte i høgskolerådet 8. juni 2000
    f) Rektors tale ved studiestart 22. august. Utskrift fra HiO-veven.

    Til punkt b) Opptakssituasjonen ved studiestart
    Det ble lagt fram notat og oversikt over opptaket og frammøtet pr. 28. august, og studiedirektør Tove Bull-Njaa orienterte. Trass i nedgang i søkningen til HiO, er det fortsatt god søkning til de fleste studier. Måltallet vil bli oppnådd ved de fleste utdanninger. Det er iverksatt prøveordning med opptak på grunnlag av realkompetanse innen barnevernpedagog- og sosionomutdanning deltid, innen førskolelærerutdanning (heltid og deltid) og innen ingeniørutdanningen, med unntak for datalinjen. Alle som har fått tilbud på grunnlag av realkompetanse har takket ja til tilbudet. Studiedirektøren oppsummerte situasjonen med at med unntak for førskolelærerutdanningen er man godt fornøyd. Konklusjonen blir at søkningen også i år er tilfredsstillende og at kapasiteten utnyttes godt. Høgskoledirektøren minnet likevel avslutningsvis om at man hadde omtrent tømt ventelistene ved allmennlærer- og sykepleierutdanningen, der man alltid har hatt lange ventelister. Det kan gi grunnlag for ettertanke ved årets opptak.

  • S-sak 58/2000

    Søknad om etablering av og godkjenning av studieplan for tegning, form, farge og kommunikasjon 20 vt (Jnr. 00/1151)

    Det er fremmet søknad fra Avd. EST om etablering av og godkjenning av studieplan for Tegning, form, farge og kommunikasjon (20 vekttall), som deltidsstudium over to år. Studiet er eksternfinansiert, og etablers ut fra at det er behov for et påbyggingsstudium som til en viss grad kan erstatte de tidligere alternative spesialiseringsårene i den gamle faglærerutdanningen. Avdelingen ønsker med dette studiet å få til et tilbud som er mer oppdatert bl.a. i forhold til behovene innen videregående opplæring.

    Fra styret kom det spørsmål til eksamen, der en 4 timers eksamen skal utgjøre 40 % av vurderings-grunnlaget. Fra styret var det ellers kommentarer til at pensumlister bør ha en klar og entydig utforming, etter de vanlige prosedyrer som benyttes for dette.Betegnelsen "obligatorisk pensumlitteratur" burde endres til bare "pensumlitteratur", jf også S-sak 59/2000. Med denne korrigeringen var det tilslutning til planforslaget.

    Styrets gjorde følgende enstemmige vedtak:

    1. "Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner etablering av årsstudium i "Tegning, form, farge og kommunikasjon.

    2. Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner studieplan for årsstudium i "Tegning, form, farge og kommunikasjon, med de merknader som kom fram i styrets behandling av saken".

  • S-sak 59/2000

    Søknad om godkjenning av studieplan for 20 vekttalls videreutdanning i billedterapi (Jnr. 00/1974)

    Dette omhandler studieplan for en 10 +10 vekttalls videreutdanning i billedterapi, godkjent opprettet av KUF ved brev av 4. november 1999. Studiet er utviklet i et samarbeid mellom HiO og Høgskolen i Akershus. Etter at høgskolene selv har fått ansvaret for å godkjenne etablering av og ta egenandeler for studier på opptil 30 vekttall, er det et ønske om å søke gokjenning av studieplan for et årsstudium (20 vekttall) i stedet for halvårsenheter på 10 + 10 vekttall. Studiet er tenkt organsiert som et deltidsstudium over 2 år.

    Studiedirektøren korrigerte pensumlistens omfang av såkalt "obligatorisk pensum", som ikke er på 2000 sider, men på ca 3 500 sider. Det var enighet i styret om at det i planen bør hete "pensum-litteratur", ikke "obligatorisk pensum", og dette forutsettes korrigert i planen, jf også S-sak 58/2000.

    Det kom også spørsmål til om vurderingsuttrykket "bestått/ikke bestått" var egnet for dette studiet, og at arbeidskravene virket omfattende. Studiedirektøren bemerket til dette at siden dette var en terapeutisk utdanning, var det rimelig å forvente omfattende arbeidskrav. Dette begrunnet også vurderingsuttrykket i studiet. Hun viste ellers til at studiet skal evalueres etter at ett kull har gjennomført det, og at disse forholdene da blir vurdert på nytt.

    Det ble ellers bemerket fra enkelte i styret at en bra tilnærming kunne være å organisere videreutdanninger i 5 vekttalls moduler for etter- og videreutdanningsformål, blant annet for å få til mer samarbeid på tvers av utdanningene.

    Med disse merknadene gjorde styret følgende enstemmige vedtak:

    "Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner studieplan for 20 vekttalls videreutdanning i billedterapi ved Avdeling for estetiske fag, med de merknader som kom fram i styrets behandling av saken. Godkjenningen gjelder foreløpig for 2 år, hvoretter studieplanen skal evalueres før opptak av nytt kull."

  • S-sak 60/2000

    Organisering av FoU-virksomheten ved Avd. ØKS (Jnr. 00/1919)

    Det pågår arbeid med utvikling av HiOs nye strategidokument for FoU-området. I denne forbindelse kommer det også opp hvordan avdelingene vil organisere egen FoU-virksomhet, der flere ulike ordninger er i bruk i dag. Avd. ØKS fremmer forslag til organisering av sin FoU-virksomhet, med en egen enhet ledet av en forskningsleder, der ansvaret for eksternt finansiert oppdragsforskning er sentralt. Dette vil da bli et ansvarsområde på linje med studieledernes ansvar på sine områder, og der det bør være tilsvarende vilkår knyttet til vervet, bl.a mht. faglig oppdatering. Avdelingen ønsker en tilsvarende ordning for ledelse av hovedfaget i sosialt arbeid. Dette vil imidlertid avvike fra normalordningen for faglig ledelse av hovedfagene, og administrasjonen frarår en slik ordning, jf ellers vedtakets punkt 4.

    Høgskoledirektøren opplyste at tilrådingen i saken for hovedfagets vedkommende var drøftet med avdelingen. Han varslet også at tilsvarende saker om organisering av FoU-virksomheten etter hvert vil komme fra andre avdelinger. De ulike holdningene til denne organiseringen dreier seg om arbeidslederfunksjonen, om det skal være egne enheter, om dette skal være en parallell ordning til studielederfunksjonen mv.

    Det ble etter dette - i samarbeid mellom styret og administrasjonen - foreslått følgende endringer i vedtakets punkt 2: Første setning "Enheten ledes av en studieleder"utgår. Neste setnings innledning endres til:"Lederen av enheten …". I siste del av siste setning endres "studieledernes ansvar" til "studieledernes vilkår og ansvar". Høgskoledirektøren sluttet seg til disse foreslåtte endringene.

    Styrets gjorde følgende enstemmige vedtak:

    1. "Det etableres midlertidig en egen FoU-enhet ved Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag som omfatter den eksternt finansierte virksomheten og andre forskningsaktiviteter og stillinger etter en konkret vurdering av disse.

    2. Lederen av enheten skal ha forskningskompetanse (normalt) på førstestillingsnivå og skal ha ansvar for forskningsvirksomheten ved avdelingen, jf. pkt. 1 på linje med studieledernes vilkår og ansvar på sine om-råder.

    3. Ordningen settes i gang fra studieåret 2000/2001 og skal vare i inntil 3 år, med forbehold om endringer fra et tidligere tidspunkt om ny organisasjonsplan for Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag tilsier det.

    4. Avdelingen bes foreta en nærmere vurdering av ledelsen av hovedfaget ut fraadministrasjonens merknader til dette spørsmålet."

  • S-sak 61/2000

    Styrets klagenemnd i perioden 1. september 2000 - 31. august 2003. Oppnevning og mandat (Jnr. 00/2302)

    Styret ved HiO har i tidligere perioder benyttet seg av UH-lovens mulighet til å opprette en egen klagenemnd, som kan avlaste styret for en god del enkeltsaker, jf ellers lovens kap. 6. Klagenemnda skal avgjøre saker på vegne av styret. I forrige treårsperiode behandlet klagnemnda vel 120 saker, hvorav tyngden består av klager i forbindelse med saksbehandling og eksamen. Administrasjonen foreslår at ordningen med klagenemnd fortsetter, med samme typer oppgaver som tidligere, jf vedtakets punkt 2 og 3.

    Studiedirektøren opplyste at det arbeides med å finne varamedlem for leder, men at dette så langt ikke har lykkes. Det foreslås derfor å gi rektor fullmakt til å oppnevne varamedlem for leder senere.

    Fra styret kom det spørsmål om en tilbakemelding om sakene som nemnda har behandlet. Til dette bemerket studiedirektøren at det forrige styret allerede har bedt om at det skal legges fram en rapport om dette kommende vår, der det bl.a. skal inngå en gjennomgang av antall saker /klagevolum pr. avdeling. Det vil da bli anledning for styret til å drøfte klagesakene og fordelingen av disse på de ulike avdelingene.

    Styrets gjorde følgende enstemmige vedtak i samsvar med tilrådingen :

    1. Styret for Høgskolen i Oslo oppnevner klagenemnd som på vegne av styret avgjør klager som reises av studenter.

    2. Klagenemnda skal behandlea) klager over formelle feil ved eksamenb) klager i forbindelse med opptak som ikke foretas nasjonaltc) andre klager fra studenter dersom forholdet er gjenstand for klage,og det ikke gjelder vedtak som er fattet av styret

    3. Klagenemnda skal ikke behandle spørsmål om erstatning.

    4. Leder og høgskolens to representanter med personlige varamedlemmer oppnevnes for 3 år, det vil si for perioden 1. september 2000 til 31. august 2003. De to studentene og deres varamedlemmer oppnevnes for ett år, det vil si fra 1. september 2000 til 31. august 2001.

    5. Som medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnes:

    • leder cand. jur. Karl-Erik Gusrud
    • høgskolelektor Ingun Sletnes, ØKS
    • varamedlem: høgskolelektor Alf-Johan Hofslett, ØKS
    • førsteamanuensis Hilde Harnæs, LU
    • varamedlem: høgskolelektor Kjetil Grønning,
    • IUstudent Siri Røsbak Glosli, JBI
    • varamedlem: Marianne Mobech,
    • LUstudent Ola Lauritzen, LU
    • varamedlem: Preben Klausen, ØKS

    3. Styret gir rektor fullmakt til å oppnevne varamedlem for lederen i klagenemnda.

  • S-sak 62/2000

    Regnskapsrapport for 1. halvår 2000 (Jnr. 00/1437)

    Høgskolen budsjettsituasjon rapporteres til styret ved utgangen av hvert kvartal, som meldingssaker etter 1. og 3. kvartal, som en mer omfattende sak etter første halvår og som en full gjennomgang av årsregnskapet etter årsavslutningen. Saken følges av en tabell der samlet forbruk pr. 1. halvår framgår.

    For de fleste avdelinger og for de administrative områdene synes utviklingen å være tilfredsstillende, slik at budsjettrammen for 2000 overholdes. Budsjettsituasjonen synes likevel å være noe stram, og utviklingen i 2. halvår må derfor følges nøye.

    For Avdeling for lærerutdanning er imidlertid situasjonen svært bekymringsfull, tatt i betraktning den innsparingen avdelingen er pålagt etter tidligere overskridelser på til sammen 7 mill. kr. fra 1998 og 1999. Etter styrets vedtak skal denne overskridelsen være dekket inn innen 1. august 2001. I avdelingens budsjettfordeling for 2000 er vedtatt i samsvar med dette. Det er lagt opp til at det i 2000 skal være en innsparing på 4,667 mill. kr og 2,333 mill. kr våren 2001. Ut fra forbruket 1. halvår og stipulerte inntekter ligger det an til at merforbruket i forhold til planlagt innsparing i første halvår er på ca 2 mill. kr. Avdelingens forbruk er derfor nokså nær en normal ramme, uten forutsatt innsparing.

    Høgskoledirektøren gjorde rede for hvilke tiltak som er i verksatt, bl.a.med jevnlig møter og gjennomgang av den faktiske situasjonen. Han understreket at situasjonen er vanskelig og bekymringfull, og at han nå legger vekt på å framskaffe full innsikt i avdelingens økonomiske situasjon. Dette arbeider administrasjonen tungt med, både i avdelingen og sentralt for å kunne legge fram et riktig budsjettforslag for 2. halvår for avdelingsstyret. Dette er helt nødvendig både av hensyn til avdelingsstyrets beslutningsgrunnlag, men også av hensyn til studenter og tilsatte.

    Fra styret kom det mange merknader og kommentarer til den alvorlige situasjonen.Det ble etterlyst hva årsakene til dette kan være, og hvilke tiltak som kan iverksettes.

    Fra enkelte representanter i styret kom det fram tydelig kritikk til oppfølgingen av avdelingens økonomi. Disse problemene er ikke av ny dato, det loves forbedringer, men de kommer ikke. Alvoret i saken ble understreket og styrets ansvar for å følge dette opp. Det ble reist spørsmål ved om avdelingen greide å følge opp saken på tilfredsstillende måte. Flere av styrets medlemmer varslet på dette grunnlaget at de ville fremme et skjerpet forslag til vedtak, med krav om innsparing som tidligere forutsatt i styrevedtak og med tett oppfølging av økonomien i avdelingen resten av året. Det ble også stilt spørsmål ved om man burde bringe inn ekstern konsulentbistand i arbeidet.

    Kravet om oppfølging av avdelingens økonomi resten av året ble også fremmet av andre medlemmer i styret, og forslag fremmet om å ta dette inn i vedtaket. Flere uttrykte bekymring for situasjonen og understreket alvoret her av hensyn både til avdelingens mange studenter og tilsatte. Det ble bemerket at det er urimelig at dagens studenter blir skadelidende for merforbruk i tidligere år.

    Høgskoledirektøren kommenterte styrets merknader med at økonomisystemet og rutinene for oppfølging er på plass og skal være gode nok til å kunne følge opp på skikkelig vis. Men da må også rutinene følges. Dette gjennomgås i full bredde nå. Han la ellers vekt på at administrasjonen var bekymret for at en for hard linje nå mht. innsparingen for sterkt kunne ramme undervisningen og med det studentene. Han ga ellers tilslutning til styrets krav om oppfølging av situasjonen i avdelingen i møtene ut over høsten, og trakk deretter administrasjonens opprinnelige forslag til vedtak. Han mente oppfølgingen kunne skje med en styresak etter 3. kvartal, dvs. i styremøtet 2. november, og en orientering til styret i møtet 28. september. Foreløpig fordeling av budsjettrammen for 2001 står ellers på dagsorden som ordinær sak til styret i møtet 7. desember.

    Rektor oppsummerte debatten med å vise til styrets uttrykte frustrasjoner over situasjonen i avdelingen, og de klare signaler dette innebar til avdelingen om alvoret i saken. Forslag om jevnlig oppfølging i styrets møter var det enstemmighet om.

    Styret gjorde etter dette følgende enstemmige vedtak:

    1. Styret for Høgskolen i Oslo tar administrasjonens orientering om budsjett-situasjonen pr. 30. juni 2000 til etterretning. Styret er lite tilfreds med den økonomiske situasjonen ved Avd. LU og ber administrasjonen spesielt iverksette og følge opp tiltak med sikte på at den planlagte innsparingen for budsjettåret 2000 blir gjennomført.

    2. Styret ber videre administrasjonen om at Avd. LUs økonomiske situasjon pr. 3. kvartal settes opp som sak for behandling i styret. Styret skal i styremøtene i høst holdes jevnlig orientert om den økonomiske situasjonen ved avdelingen. "

  • S-sak 63/2000

    Oppnevning av styre for Senter for kompetanseutvikling i den flerkulturelle skolen (SEFS) Mandat. Fullmakt til rektor (Jnr. 00/637)

    Høgskolen i Oslo er fra 1. august i år vertsinstituasjon for det landsdekkende Senter for kompetanse-utvikling i den flerkulturelle skolen (SEFS) på oppdrag fra KUF. Senteret er etablert for en treårs-periode. Senteret skal ha et eget styre, bestående av 7 medlemmer, ut fra en sammensetning gitt av KUF. Senterstyret skal rapportere til HiOs styre. Det bes nå om styrets fullmakt slik at rektor kan oppnevne styremedlemmene når forslagene til medlemmer er innhentet. Det bes også om fullmakt til rektor til å fastsette senterstyrets mandat, når dette er drøftet nærmere med KUF som oppdragsgiver.

    Styrets gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

    1. "Styret for Høgskolen i Oslo gir rektor fullmakt til å oppnevne medlemmene i styret for Senter for kompetanseutvikling i den flerkulturelle skolen (SEFS), i samsvar med KUFs angivelse av styresammensetningen."

    2. Rektor gis også fullmakt til å fastsette senterstyrets mandat, etter at dette er drøftet med KUF."

    Oslo 15. september 2000

    Per Lilleengen

    rektor

    Åsulv Frøysnes

    høgskoledirektør

  • Styreseminar 30.- 31. august

    I forbindelse med konstituering av det nye styret for perioden 2000-2003 ble det avholdt styreseminar, med følgende program:

    1. Presentasjon av styremedlemmene.

    2. Møteordning, administrative forhold, praktiske opplysninger. Presentasjoner ved administrasjonen
    Styrets rolle ved en utdanningsinstitusjon. Innledning ved avdelingsdirektør Kari Østvedt, KUF
    Hvordan bør et godt styre fungere? Hvilken arbeidsform bør styret ha? Kommentarer og diskusjon

    3. Utfordringene for HiO i lys av Mjøsutvalgets innstilling. Innledning ved utvalgets sekretariatsleder, avdelingsdirektør Hans Jørgen Gjertsen, KUF. Diskusjon

    4. Sentrale oppgaver og utfordringer for styret. Innledning ved rektor. Diskusjon

    5. Rammebetingelser og økonomiske perspektiver for HiO. Innledning ved høgskoledirektøren. Diskusjon

    Rektor Per Lilleengen ønsket innledningsvis det nye styret velkommen til godt samarbeid, det 3. styret i HiOs 6-årige historie.

    1. Presentasjon av styremedlemmene
    Informasjonstjenesten vil etter hvert sørge for at omtale vil bli lagt ut på styrets sider på HiO-veven.

    2. Møteordning, administrative forhold, praktiske opplysninger
    Høgskoledirektøren orienterte inneldningsvis om praktiske forhold knyttet til møteordningen og styrets arbeid. Han viste til Universitets- og høgskoleloven (UH-loven) mht styrets oppgaver og mandat. Seksjonsdirektørene informerte om sine ansvarsområder og hovedtrekk om hvilke saker styret normalt får fra de ulike områdene. Det ble gitt informasjon om den praktiske møteordningen, lovbestemmelser som for eksempel taushetsplikt etter forvaltningsloven i visse typer saker, system for arbeidsfritak/godtgjøring for vervet mv.

    Styret ga tilslutning til at følgende ordninger fortsetter i denne styreperioden:

    Møtetidspunkt: Torsdag ettermiddag, som tidligere. Følgende møtedatoer ble fastsatt:

    Høsten 2000: 28. september, 2. november, 7. desember.

    Våren 2001:1. februar, 1. mars, 29. mars, 3. mai, 14. juni

    Saksdokumenter:
    Det har til nå vært praksis for å begrense omfanget noe på hvor mye dokumenter som sendes ut til styret. Samtlige saker er ellers tilgjengelige for styremedlemmene for gjennomsyn hos administrasjonen, og den enkelte kan evt. be om mer informasjon. Saksdokumenter distribueres ca 1 uke før møtet. Saker unntatt offentlighet distribueres bare til de styremedlemmene som skal delta i behandlingen av dem. Saksdokumentene her skal returneres til administrasjonen for makulering.

    Nettbaserte sakdokumenter/distribusjon: Administrasjonen arbeider nå med en overgang til større grad av nettbasert saksbehandling/distribusjon av saksdokumentene. Informasjonsdirektøren presenterte hvordan dette er tenkt lagt opp. Styret ga sin tilslutning til videre arbeid med dette. Det ble forutsatt at de av styremedlemmene som ønsker det, fortsatt vil få en trykket versjon av saks-doku-mentene, ettersom alle styremedlemmene foreløpig ikke har tilgang til Internett. Saker unntatt offentlighet vil fortsatt bare spres i pairutgave. Administrasjonen kommer tilbake til dette når arbeidet er kommet noe lenger.

    Møtebok: Tidligere ordning videreføres: Styret gir rektor fullmakt til å godkjenne endelig møtebok fra styremøtene, etter 1 ukes merknadsfrist til styrets medlemmer. Rektor avgjør om merknadene som evt. kommer, tilsier behandling i plenum. Hvis ikke, godkjenner rektor møteboka og den distribueres internt/eksternt. Den endelige møteboka legges deretter fram som meldingssak til styret i neste møte.

    Åpent/lukket møte: Styremøtet er normalt åpent (jf UH-lovens § 21. nr. 5), men lukkes ved behandling av B-kartets saker (saker U.OFF.), samt i andre tilfeller der styret beslutter dette, bl.a. der styret drøfter saker/forhold som gjelder HiO som arbeidsgiver. Styrets medlemmer eller administra-sjonen kan også be om at møtet lukkes under behandlingen av en bestemt sak. Dette tas fortrinnsvis opp under konstitueringen av møtet.

    Delegasjon: Det ble informert om den tidligere praksis med omfattende delegasjon fra styret i visse typer saker til avdelingene, rektor, høgskoledirektør m.fl. Det var enighet om at delegasjonsadgangen og hvordan dette er blitt praktisert skal gjennomgås som egen sak i neste styremøte. Styret vil da få anledning til å drøfte egen delegasjonspraksis, samt forslag til videreføring av eksisterende delegasjoner fra styret.

    3. Styrets rolle ved en utdanningsinstitusjon. Hvordan bør et godt styre fungere? Hvilken arbeidsform bør styret ha?
    Avdelingsdirektør Kari Østvedt, KUF, innledet. Hun viste til de ulike rammebetingelsene som styrer styrets arbeid og handlefrihet: UH-loven for sektoren, men i tillegg også hele statsregelverket, med detaljerte regler for økonomistyring, personalforvaltning mv. Hun viste til styret som et kollegialt organ, med sammensetning av representanter for ulike grupper. Hun understreket at det ikke er noe ved en institusjon som ikke angår styret, og styret har ansvaret for å få institusjonen til å fungere som en samlet institusjon. Styret har ansvaret men må og bør delegere oppgaver, men delegasjon fritar ikke for ansvar i neste omgang. Vedtak kan overprøves, eller hele delegasjonen kan inndras. Men skjer slike overprøvinger ofte, vil det vise at selve delegasjonen eller rammene rundt den, ikke har vært godt nok gjennomarbeidet. Loven fastsetter at behandling skjer ved vedtak i organer, eller på organers fullmakt. Styret bør finne fram til en god arbeidsdeling med underliggende organer og med administrasjonen.

    Kari Østvedt viste videre til at UH-loven gir institusjonene stor frihet til å ta egne initiativer i mange saker og sakskompleks. Styret må ellers ta seg av de oppgavene som ikke dekkes annetsteds ved institusjonen: strategier og planer for hele institusjonen, overordnede grep for institusjonen som helhet mv. Problemer bør gripes fatt i og årsaker klargjøres, slik at tiltak kan iverksettes. Forventninger må defineres. Styret bør legge arbeid i å være i forkant, og slik tolke og oversette endringer og endringssignaler for egen institusjon. Hun la i denne sammenhengen vekt på den nåværende regjeringens signaler om behovet for å modernisere offentlig sektor, noe ikke minst UH-sektoren bør forholde seg aktivt til. Her gjelder det å ikke bare komme med mer av det etablerte, men også å tenke nytt. Fagsamarbeid på tvers av avdelinger og utdanninger er viktig å få til. Styret må følge dette opp, bl.a. ved å sørge for at det er noen som arbeider med dette, tenker rundt det og utvikler dette videre.

    I debatten etter Østvedts innlegg var flere opptatt av den faglige kvaliteten ved HiO, der både det indre liv og kunnskapsbedriften må fungere godt. Kvalitet må også kunne dokumenteres, og utdanningenes nytterelevans må komme godt fram. Flere kommenterte behovet for utviklingen mot mer nyorienterende studier, i tråd med hva studentene i økende grad etterspør, men der fagpersonalet må være med i fullt monn om dette skal kunne realiseres. Det er likevel ofte lettere å finne talsmenn for de eksisterende ordninger, enn for nyutvikling. Styret må lede an her, og sørge for nødvendig endringsledelse av institusjonen. Interne omstillinger vil det bl.a. være styrets ansvar å få til. Overordnede strategier må koples til rammer, budsjetter og vedtak i de enkelte saker. Strategiarbeid vil være viktig både som overordna oppgave og som konkrete planer. Her venter et viktig arbeid for styret. Samtidig er mange satsinger vedtatt og igangsatt. Disse må sikres og videreføres, også budsjettmessig.

    Rektor oppsummerte avslutningsvis med at styrets oppgaver med ulike strategier ville bli viktige å ta fatt på. Mye av dagsorden vil settes her, selv om også mye er i gang og skal følges opp, bl.a. gode tverrgående satsingsområder ("Oppvekst i storby" og "Rehabilitering"). Han understreket likevel at dette ikke bare var styrets oppgave, men at det måtte legges til rette for et godt samvirke med avdelingene og administrasjonen. Administrasjonens grunnlagsarbeid er avgjørende for hvor god kvalitet det kan bli på styrets arbeid. Han ville i styret legge vekt på å søke seg fram til samlende vedtak, evt. gode kompromisser, når grunnlaget var til stede for det. Det er viktig for HiO å ha et samlende styre, som ser helhetlig på HiO som institusjon.

    4. Utfordringene for HiO i lys av Mjøsutvalgets innstilling
    Utvalgets tidligere sekretariatsleder, avdelingsdirektør Hans Jørgen Gjertsen, KUF innledet om utvalgets forslag. Han tok utgangspunkt i den vestlige kunnskapstradisjonen, utviklet og forvaltet av universitetene. Sentralt her er den frie kunnskap, som ikke lar seg styre utenfra eller ovenfra. Fra å ha en råvare- og teknologibasert økonomi, er det nå den kunnskapsbaserte økonomien som er i utvikling. Det essensielle blir å kunne utvikle og bruke kunnskap. Det krever omstillingsevne og -vilje både av institusjonene og av den enkelte arbeidstaker. Det er i denne sammenhengen Mjøsutvalget har kommet med sine forslag, i forhold til en utvikling 10-15 år fram i tid. Hvordan UH-sektoren organiseres blir avgjørende for å fremme utviklingen av en vellykket kunnskapssektor.

    Gjertsen kommenterte studiefrekvensen der ca 30-40 % av årskullene studerer, på livsbasis kan dette stige til 60-70 %. Her kommer endringene med opptak basert på realkompetanse inn, samt livslang læring også for de universitets- og høgskoleutdannede. Rundt 45 000 er studenter/elever utenfor de statlige høgskolene og universitetene, dvs. ved private institusjoner, ved institusjoner på "mellom-nivået" (utenfor høgskole-/universitetssystemet) eller ved læresteder i utlandet. Ikke minst er tilveksten stor mht. utenlandsstudenter. Spørsmålet blir om de statlige instiutusjonenes tilbud er godt nok i tida framover, eller om etterspørselen etter utdanning tar andre veier.

    Mjøsutvalget har vært opptatt av at framtidens bedrifter og næringer vil være helt annerledes enn de vi kjenner i dag. Derfor må det ses grundig på hvordan kunnskapssektoren blir robust nok og fleksibel nok til å takle utfordringene som kommer, eller som allerede er her: På EVU-området er det sterk vekst av private aktører, universitetene og delvis høgskolene er fraværende. Livslang læring innebærer også EVU for egne, tidligere studenter - også de med høgre utdanning. Dette er nokså ukjent, men relativt vanlig bl.a i USA. Det er kamp om de dyktigste fagfolkene. Det er stort frafall blant førsteårs-studentene - det tar mye ressurser uten å gi resultater. Kvaliteten på studiene avgjør ikke tilstrømmingen i dag. Internasjonalt samarbeid er heller ikke lett å få til for middelmådige institusjoner - det er ingen utenlandske læresteder som vil drive faglig "u-hjelp". Man må ha noe skikkelig å bidra med for å få til samarbeid.

    De institusjonene som skal lykkes må lytte til "kundene" dvs de som søker utdanning, og de behov arbeidslivet har. Det krever kostnadseffektive studier, innovasjonsevne, god kvalitet på studiene, fleksibilitet, men det krever også større frihet for institusjonene til å ta sine egne grep, og til å foreta ulike tilnærminger. Omprioriteringer er vanskelig å få til. Mjøsutvalget ønsker mao. å gi institusjonene større frihet, men de må da også styre denne friheten, gjøre egne valg, bli mer ulike - også faglig. Institusjonene er ikke monopoler lenger, studentene vil i økende grad velge selv. Da kan det også bli dokumentert hva som fungerer bra.

    Institusjoner som skal greie seg må sikre det ved en kombinasjon av god kvalitet og funksjonsdyktighet. HiO vil være en testhøgskole i så måte: HiO vil møte sterk konkurranse, men er posisjoneringen riktig vil det fortsatt være sikker tilgang både på fagfolk og studenter: HiO vil kunne greie seg i konkurransen om HiO gjør de riktige valgene, mente Gjertsen.

    I debatten etter Gjertsens innlegg ble en rekke forhold kommentert: Flere var opptatt av framtidig tilknytningsform, forvaltningsorgan eller særlovsselskap. Det ble hevdet at staten har forsømt institusjonene - bl.a på bygg- og vedlikeholdssiden. Med adgang til låneopptak og fondsoppbygging kunne dette bedres, men det krever en annen tilknytningsform enn i dag. Institusjonene har også behov for budsjetter over flere år, for å sikre bedre planlegging enn det dagens årsbudsjetter tillater. Flere kommenterte dagens detaljstyring av institusjonene og den åpenbart manglende tilliten til at institusjonene kan beskikke eget hus. Eksterne styreflertall ble kommentert som et problem i forhold til ansvarliggjøring av institusjonene. Institusjonene har tradisjonelt hatt en sterkt konsensuskultur. Ingenting blir gjort før alle er enige. Sektoren er så stor og sammensatt at ulike løsninger bør kunne velges. Det ble hevdet at HiOs styresammensetning i dag er ideell: Ingen grupper har flertall alene. Ellers skaper den politiske styringsviljen overfor sektoren problemer. Dette gjelder bl.a.opptaket til grunnutdanningene, der institusjonene detaljstyres fra politisk hold .

    Avslutningsvis minnet høgskoledirektøren om omstillingssaken som HiO har arbeidet med de siste to årene, med avsluttende behandling i styret i juni i år. Det ble da foreslått å oppnevne et bredt, internt utvalg som skal se på den interne organisering og struktur ved HiO, inklusive styring- og ledelse. Dette vil bli fremmet for det nye styret. Det vil bli viktig å komme igang med utredning av hvilke løsninger HiO skal gå for, hvordan vi skal styre oss selv. Når en fristilling kommer, bør vi være forberedt.

    5. Sentrale oppgaver og utfordringer for styret
    Rektor Per Lilleengen innledet om de hovedutfordringer styret vil møte den nærmeste tiden, og hvilke oppgaver det er spesielt viktig å ta fatt på.

    Han la vekt på at den nye ledelsen og de nyvalgte organene må bruke noe tid på å utvikle gode samarbeidsformer. Han mente det stod gjennomgående bra til med de fleste utdanningene, og at systemene for kvalitetsheving var på plass. Kontakten med og samarbeidet med praksisfeltet er god. Pedagogisk utviklingssenter (PUS) og Senter for profesjonsstudier (SPS) arbeider godt med sine oppgaver. Det nye senteret, Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid (SEFIA) er under etablering, og vil bli en viktig drivkraft framover.

    Av de satsingsområder der viktige oppgaver venter trakk han fram følgende: - Studiekvalitetsarbeidet er kommet for kort. Selv om stundetcharteret er på plass, er dette fortsatt et område med mangler, som må følges opp. Et studiekvalitetsutvalg for å koordinere arbeidet vil bli foreslått etablert, med bl.a. prorektor og prodekanene som medlemmer. - IKT som læringsverktøy er også et stasingsområde. Her er PUS i gang med andre runde internopplæring. Mye er gjort, bl.a. i PUS´ regi, men oppgavene her er store, også på investeringssiden. - Internasjonalisering. Selv om HiO ligger godt an i nasjonal sammenheng, er det fortsatt mye ugjort. Vi sender mange studenter ut, men mottar langt færre. - Tverrgående samarbeid glimrer nesten med sitt fravær ved HiO, selv om to store satsingsområder er etablert ("Rehabilitering" og "Oppvekst i storby".) - På det flerkulturelle området venter store oppgaver, både mht. læringsmiljøet, men også i forhold til å sikre kunnskap på feltet til alle tilsatte og studenter. FoU-arbeid på dette området bør styrkes. - Rekrutteringsarbeidet framover må bli bedre, jf årets søkertall. Markedsføring og profilering av høgskolen og de ulike studiene må styrkes straks, og rettes mot også andre grupper enn de unge studiesøkerne. Opptak på grunnlag av realkompetanse er kommet fra i høst, der HiO allerede er i gang. En sak om rekruttering og markedsføring vil komme til styret i løpet av høsten. - Forskning og FoU. Doktorgradsprogrammet må fortsette og intensiveres. Et nytt strategidokument er under utvikling her, og FoU-organiseringen i avdelingene drøftes. - EVU-området er for svakt utviklet ved HiO. Det vil være et nederlag om våre profejsonsutøvere søker til for eksempel private institusjoner for å få etter-og videreutdanning. Et EVU-senter er nå under etablering, som skal drive dette arbeidet videre sammen med avdelingene . - En fersk arbeidsmiljøundersøkelse er under bearbeiding. Resultatene herfra må analyseres og presenteres, som grunnlag for videre oppfølging. - Kompetanseutvikling er satt i system. Mange er i gang med doktorgradsarbeider, og søkningen til faglige stillinger synes god. Likevel må det fortsatt satses på systematisk kompetanseutvikling for ulike grupper: Et førstelektorprogram bør bl.a. komme. - Innovasjonsmulighetene må bli bedre. Nye og gode ideer kommer ikke langt nok fordi det skorter på oppfølging, ledig arbeidskapasitet mv. "Produktutviklingen" må sikres bedre. - Utvikling av et nytt strategidokument for HiO. Dette arbeidet skal i gang om kort tid. - Utviklingsperspektiver/demografi. Her er et internt arbeid igangsatt, og de første resultater ventes tidlig i 2001.

    6. Rammebetingelser og økonomiske perspektiver for HiO
    Høgskoledirektøren presenterte de økonomiske rammebetingelsene HiO opererer innenfor. Han viste til loven som ble iverksatt i 1996 som felles lovverk for institusjonene. Mye av det gamle styringssystemet ble imdilertid beholdt parallelt med det nye lovverket. Visse endringer har kommet: institusjonne har fått adgang til å etablere studier på inntil 30 vekttall, og egenandeler for inntil 30 vekttall ble tillatt innført. Det statlige bevilgningsreglementet har gitt føringer som nå er borte: Stillingshjemmelsystemet er dermed borte. Fast virksomhet og oppdragsvirksomhet kan gå i ett, om inntjening gir grunnlag for det.

    Av gjenstående oppgaver nevnte han: - Opptakstallene bør vi kunne justere sjøl ved HiO. - Låne- og investeringsmuligheter bør innføres, her trengs det nytenkning. - Rammeplanene må enten bort, eller endres radikalt. - Det trengs en ny tilnærming og løsning på området eksamen og ekstern sensur. Forsøksordninger kan foreslås.

    På bygningssiden venter HiO på avklaringer om Pilestredet Park. Endelige vedtak mangler om de 40 000 kvm. som HiO trenger til Avd. EST; SU ØKS og ADM. Det er full byggestopp for UH-sektoren. Rikshospitalets flytting er forsinket med 1- 1 1/2 år. Byttet av lokaler vil gi en økning i utgiftene på ca 30 mill. pr. år Bruken av Rikshospitalet er under avklaring, og må finne en løsning i løpet av denne høsten. Omfordeling av midler har skjedd i KUFs regi i det siste, der HiO kom dårlig ut i 1998 og 1999, men en god del bedre i år. Vekttallsproduksjon tegner nå til å bli et avgjørende kriterium for å foreta omfordeling. HiO ligger rimelig bra an her, med måltall som stort sett fylles fullt ut. Utstyrssituasjonen er noe bedret i det siste, men kostbart laboratorieutstyr foreldes raskt, og gir store investeringsbehov.

    Høgskoledirektøren viste til at det har vært satt av egne midler til satsing på strategiske tiltak, til satsing på omstilling og EVU, både sentralt og i avdelingene. Likevel er det løpende kostnader som må dekkkes og som gir ekstrautgifter: Opprykksordninger og kompetanseheving gir økte lønnskostnader. Det samme gjelder omgjøring av stillinger i administrasjonen. Driftsutgifter, program- og lisens-kostnader for IT-systemer øker.

    Til sammen gir dette et dilemma mht. behovet for å skaffe HiO økt økonomisk handlingsrom. Med økning i løpende utgifter må vi enten ha bedre inntjening, med reelt overskudd, eller vi må kutte i andre kostnader, avsluttet høgskoledirektøren.

    I kommentarene til innleggene ble bl.a. følgende trukket fram: - Institusjonene skal både undervise og forske, og undervisningen skal være forskningsbasert. Det faglige nivået må derfor fortsatt styrkes om man skal være gode nok, og ha god studiesøkning. Sammenhengen mellom forskning og undervisning må bli tydeligere - bl.a. i FoU-strategien for HiO. Her ligger det en fare om tenkningen ikke blir langsiktig nok. - Mange oppgaver av tverrgående karakter, jf etableringene av PUS, SPS og SEFIA, er blitt til som en erkjennelse av at det er vanskelig å få til tverrgående oppgaver mellom avdelingene, uten at dette initieres utenfra. Tilsvarende problemer har vist seg mht. satsingen på EVU-området, som har vært tungt å få i gang. - Rekrutteringsbehovet for ny arbeidskraft er stor - bl.a. i det offentlige, ikke minst i kommunesektoren. Behovet er større enn det de rene demografiske tall tilsier. Det betyr at det vil bli rekrutterinsgproblemer om ikke man tenker nytt om yrkesinndeling og kombinerte utdanninger. De rendyrkede profesjonene vil bli for snevre i et slikt arbeidsmarked, og det er kort tid til disse problemene blir synlige. - For minoritetsspråklige studenter må man trolig følge de kulturelt betingede vanskene på et annet nivå enn på rammeplannivået om det skal gi resultater. Norsk fagspråk er et tiltak, men framtidige tiltak må anlegges med større bredde.