Møtebok 5/00

15.06.2000

15:00

17:45

Pilestredet 40, rom T 225

Steinar Stjernø, rektor, Kirsten Røvig Håberg, prorektor, Jon Amundsen, Tone Horntvedt, Ole Christian Lagesen, Oddvar Kværnhaug, Gorm Are Lundgren, Gun-Åse Scherffenberg, Mads Kjetil Skjelberg Gundersen, Helge Rønning , Anne Marie Tannæs. Kommende rektor ved HiO, Per Lilleengen (første del av møtet). Fra administrasjonen: Åsulv Frøysnes, Torill Erikson, Tove Bull-Njaa, Tore Hoel, Anne Berit Faaberg.

Maj-Len Sundin og Kjell Stahl møtte ikke.

Anne Berit Faaberg

Det var ingen merknader til innkallingen eller dagsorden.

• S-sak 16/2000 (Oppfølgingssak)

  Oppfølging av studiekvalitetsarbeidet i høgskolen – Rapport om avdelingenes tiltaksplaner (Jnr. 99/2001)

  Denne saken er en oppfølging etter styrets første behandling av studiekvalitetsarbeidet ved høgskolen, jf samme saksnr. i møte 30. mars i år. Det ble da besluttet at Studiekvalitetsutvalget skulle drøfte avdelingenes tiltaksplaner for studiekvalitet og legge fram en rapport for styret, slik som det nå gjøres.

  Studiekvalitesutvalget har drøftet planene og om det vil være hensiktsmessig å utarbeide en veiledende mal for innhold og form på slike planer. Avdelingenes planer framstår som svært ulike. Utvalget har gjennomgått de enkelte planenes sterke og svake sider, slik det framgår av saksframlegget.

  Prorektor, som har ledet Studiekvalitetsutvalget, påpekte at punkt 2 i det foreslåtte vedtaket framsto som meget viktig for utvalget, og der man hadde hatt en god og utdypende debatt.

  Fra studentenes side ble det uttalt at planene syntes noe ordrike i forhold til deres konkrete innhold. Det ble også vist til at avdelingene her har et fortsatt betydelig arbeid med å følge opp etter studentundersøkelsen, spesielt Avd. LU og Avd. SU. Studiekvalitet må ivaretas i en helhetlig sammenheng, ikke bare på enkeltområder.

  Det kom deretter spørsmål fra styret til hvorfor Avdeling for lærerutdanning ikke har fulgt opp styrets klare vedtak om å utarbeide en egen plan for studiekvalitet, og hva administrasjonen og styret burde foreta seg i den anledning, om ikke det var gode grunner for dette. Pålegget fra styret på dette området var ikke noe man kunne se bort fra. Prorektor opplyste til dette at man hadde fått tilsendt avdelingens strategiske plan der studiekvalitet skulle være integrert, men at det var problematisk for utvalget å finne ut av avdelingens satsing på området gjennom dette dokumentet.

  Rektor pekte på den vanskelige situasjonen avdelingen hadde vært i det siste året, og sa at han gjerne ville undersøke saken nærmere. Dersom avdelingen ikke hadde fått noen særskilt dispensasjon for sin arbeidsmåte i saken, så var ikke denne framgangsmåten akseptabel på et så viktig arbeids­område.

  Høgskoledirektøren bemerket til dette at administrasjonen nok burde sjekket dette bedre ut med avdelingen etter forrige behandling av saken i styret. Han bekreftet at administrasjonen vil følge saken grundig opp med avdelingen.

  Rektor konkluderte på med at dette burde medføre en tilbakemelding fra styret, jf et nytt punkt 3 i vedtaket.

  Styrets gjorde deretter følgende enstemmige vedtak:

  " 1. Styret for Høgskolen i Oslo ber om at avdelingene lager tiltaksplan for studiekvalitet hvert tredje år. Tiltaksplanen skal være kort og konsentrere seg om noen få satsningsområder for kommende periode. Den skal inneholde en vurdering av hvordan det har gått med de tiltak som ble iverksatt i forrige periode, og hva dette får å si for det videre arbeidet.

  2. Styret for Høgskolen i Oslo mener faglig engasjerte og dyktige lærere er en forutsetning for studiekvalitet, og ber om at studiekvalitet ses i sammenheng med personalpolitikk og at det utvikles noen strategier for å sikre kvaliteten og engasjementet hos undervisnings­personalet.

  3. Styret har merket seg at Avdeling for lærerutdanning ikke har fulgt styrets pålegg om å utvikle en egen studiekvalitetsplan, og ber administrasjonen om å ta opp alvoret i dette med avdelingsledelsen. "

• S-sak 43/2000

  Meldinger til styret

  a) Møtebok fra styremøtet 12. mai 2000
  b) Rapport om klagenemndas arbeid i perioden 1.9 1997 – 31. 5. 2000
  c) Prosedyrer for bedømming på de kunstfaglige områdene – Notat samt brev fra KUF 12. mai, og brev fra HiO 9. februar i år
  d) Kostnad pr. student fordelt på studieretning for 1999
  e) Høring - NOU 2000 : 5 – Mellom barken og veden – Om fagskoleutdanninger – Brev til KUF 25. mai 2000
  f) NOU om høgre utdanning – Mjøsutvalget – Høringsbrev fra KUF 25. mai 2000
  g) Brev til avdelinger/enheter datert 14. juni om intern høring av Mjøsutvalgets innstilling (lagt fram i møtet).
  h) Brev fra KUF datert 13. juni om etablering av hovedfag i journalistikk i samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo.

  Til punkt a) Møtebok fra styremøtet 12. mai 2000
  Det kom spørsmål fra eksterne medlemmer i styret til oppfølgingen av S-sak 34/2000 vedrørende knutepunktområdet i flerkulturelt arbeid og etableringen av Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid (SEFIA). Det var ønske om informasjon om hva som hadde skjedd etter styrets vedtak.

  Høgskoledirektøren opplyste at det ble holdt møte med tjenestemannsorganisasjonene for å komme i gang med drøftinger/forhandlinger i tråd med hva som var forutsatt ved behandlingen av saken i styret. Imidlertid er det uenighet om det prinsipielle spørsmålet om hvorvidt vedtaket som var fattet var i strid med hovedavtalen, jf presentasjonen av dette spørsmålet i styremøtet 12. mai. Ut fra dette er protokoll i saken oversendt KUF, som nå vil avklare spørsmålet om forholdet til hovedavtalen og styrets myndighet. En prinsipiell avklaring er greit å få, men etter administrasjonens mening vil et evt. utfall i samsvar med tjenestemannsorganisasjonenes syn (Norsk forskerforbund og Norsk lærerlag) tilsi at institusjonsstyrene ikke har særskilt stor myndighet etter UH-loven.

  Administrasjonen har derfor ikke kunnet gjennomføre forhandlinger om bl.a. hvordan den nye organiseringen skal løses i forhold til den enkelte tilsatte som er direkte berørt av dette. Man vil som arbeidsgiver strekke seg langt for å finne løsninger som de enkelte personene kan akseptere, for de få personene som evt. ikke ønsker å ha sitt arbeid innen det nye senteret.

  Til dette kommenterte spørsmålsstilleren at en slik utvikling i saken endret grunnlaget for vedtaket som var fattet 12. mai, og det hensynet som da ble tatt gjennom et kompromissvedtak som hele styret samlet seg om. Det ville særlig ha betydning for budsjettmessige forhold om man i ettertid gikk inn på løsninger som svekket det nye senteret mht. stillinger og tilhørende ressurser.

  Rektor presiserte at dette ikke skulle berøre senterets antall stillinger, da selve stillingene ville bli overført som forutsatt, og følge studietilbudet og det antallet studieplasser som er fastsatt. Men tilpassede løsninger for enkeltpersoner kunne få budsjettmessige konsekvenser – f.eks for Avdeling for lærerut­danning – dersom noen ønsket fortsatt tilknytning her, i stedet for å gå over i SEFIA. Her tilføyde høgskoledirektøren at dette først ville få konsekvenser i budsjettfordelingen for 2001, og at dette uansett må finne sin løsning i denne forbindelse.

  Til punkt b) Rapport om klagenemndas arbeid i perioden 1. 9. 1997 – 31. 5 2000
  Totalt har klagenemnda behandlet 109 saker i denne perioden, mot 136 i den forrige perioden, men rapporten nå går over et tidsrom som er 4 måneder kortere. Antall saker ville derfor trolig være nokså jevnt i to jevnlange perioder. To saker ble ikke realitetsbehandlet. Av de gjenstående 107 sakene ble 34 saker tatt til følge.

  Til denne saken ba rektor om at det kunne vært ønskelig med en mer inngående fortolkning av tallene, og at det burde vært angitt visse mål her relatert til avdelingenes størrelse. Han ba adminis­tra­sjonen om å vurdere dette nærmere for det videre arbeid på området. En grundigere analyse bør da kunne legges fram, bl.a om det relativt sett er avdelinger som har flere klagesaker enn de bør ha.

  Fra studentenes side ble det påpekt at mange nok prøvde å fremme klage uten noe reelt grunnlag, og at studentorganene kunne ha en viktig rolle med å veilede studentene om dette. Administrasjonen viste til at HiOs studentcharter bare har eksistert i ett studieår, men at dette kanskje kan bidra til bedre kunnskap blant studentene om bl.a klagegrunnlag. Et videre samarbeid med studentorganene var selvsagt ønsket om disse spørsmålene.

  Rektor opplyste at studentchartetert ville bli sendt til de nye studentene før studiestart. Han konkluderte deretter med at administrasjonen må arbeide bevisst videre med forhold som kan sikre at det ikke blir mange berettigede klager.

  Til punkt d) Kostnad pr. student fordelt på studieretning for 1999
  En oversikt på dette området er oversendt KUF. Det ble påpekt at tallene for registrerte studenter i tabellen er byttet om for fotojournalist- og journaliststudiet. Tallet for kostnader pr. student er imidlertid riktig, slik det står i brevet.

  Det ble reist spørsmål om hvorfor journalistutdanningen var kategorisert som spesielt kostnads­krevende når flere andre utdanninger er dyrere. Til dette opplyste administrasjonen at man hadde fulgt grupperingen av studier slik den er gitt fra KUF. Denne kunne gjerne vært justert.

  Rektor kommenterte to forhold spesielt: HiOs kostnadsnivå for hovedfagstilbudene er lavere enn hva som er normalt for studier på dette nivået. Det kan vi komme dårlig ut av på sikt. Han ba derfor administrasjonen om å ta en runde med avdelingene for å få tilpasset hovedfagenes ressursnivå til hva som er mer normalt for hovedfag generelt. Dessuten var mensendieckutdanningen ikke gruppert sammen med fysioterapeututdanningen. Høgskoledirektøren sa seg enig i disse merknadene.

  Til punkt e) Høring – NOU 2000 : 5 - Mellom barken og veden – Om fagskoleutdanninger
  Det ble bemerket i styret at høringsbrevet om NOU om fagskoleutdanninger var et godt gjennomarbeidet dokument fra administrasjonens side.

  Til punkt f) Mjøsutvalgets innstilling og den interne høringsprosessen ved HiO
  Til styremøtet ble det lagt fram et første brev fra administrasjonen – datert 14. juni - om den interne høringsprosessen ved HiO, i lys av høgskolerådets første refleksjon rundt saken i møte 8. juni. Mjøsutvalgets innstilling Frihet med ansvar – om høgre utdanning og forskning i Norge- vil ikke foreligge i trykket versjon som NOU før i slutten av juni, mens høringsfristen er satt til 2. oktober. Dette er en helt uakseptabelt kort frist for å kunne ha en grundig og demokratisk prosess om de sentrale rammebetingelsene for høgre utdanning som utvalget har tatt opp. Det er derfor lagt opp til at administrasjonen sentralt utarbeider et høringsnotat til avdelinger og enheter som kan danne grunnlag for den videre debatten i avdelinger og enheter. Dette notatet ventes å foreligge i månedsskiftet juni/juli. HiO bør deretter overholde den formelle høringsfristen 2. oktober, med en foreløpig uttalelse, mens en mer utdypende uttalelse oversendes KUF noe senere. Der kan mer spesifikke problemstillinger tas opp. En slik prosess har høgskolerådet gitt sin tilslutning til. Dette vil innebære at en formell høringsuttalelse må behandles i høgskolerådet 6. september og i styret 28. september.

• S-sak 44/2000

  Godkjenning av studieplan for Billedvev, form og farge overgang fra fagplan til studieplan, 1. studieår - 20 vt (Jnr. 00/699)

  Dette omhandler studieplan for 1. studieår i et 2-årig kandidatstudium i Billedvev, form og farge ved Avd. EST. Første studieår er i dag fagplanbasert, mens andre studieår er studieplanbasert. Årsaken ligger i at det første studieåret er basert på en rammeplan som ikke lenger gjelder. Det arbeides nå i administrasjonen med å legge alle førsteårsstudier innen høgskolekandidatstudiene over til studieplannivå, jf også de to påfølgende sakene, S-sak 45 og 46.

  Det kom spørsmål til en del av de obligatoriske arbeidskravene som var tatt inn i planen, og en del andre mindre justeringer. Det ble deretter enighet om å gi rektor fullmakt til å gjennomgå dette med avdelingen og fastsette den endelige teksten i studieplanen etter dette. Dette ville også gjelde S-sak 45 og 46.

  For denne planen spesielt ble det deretter korrigert en feil på side 2 i planen: under Kunst- kultur og miljø skal kunsthistorien erstattes med tekstilhistorien i andre avsnitt, første strekpunkt.

  Etter de omtalte justeringer gjorde styret følgende enstemmige vedtak:

  "1. Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner at 1. studieår i 2-årig høgskolekandidatstudium i Billedvev, form og farge ved Avdeling for estetiske fag fra og med studieåret 2000/2001 baseres på studieplan.

  2. Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner studieplan for 20 vekttalls studium i Billedvev, form og farge, 1. studieår i 2-årig høgskolekandidatstudium, ved Avdeling for estetiske fag. Rektor gis fullmakt til å godkjenne den endelige studieplanen, ut fra merknadene fra styret."

• S-sak 45/2000

  Godkjenning av studieplan for Formgiving og veving av tekstiler 1 Overgang fra fagplan til studieplan, 1. studieår 20 vt (Jnr. 00/699)

  Denne saken gjelder studieplan for 1. studieår i et 2-årig kandidatstudium i Formgiving og veving av tekstiler ved Avd. EST. Første studieår har i dag egen fagplan, basert på en rammeplan som ikke lenger gjelder, mens andre studieår er basert på studieplan. Det vises ellers til omtalen under forrige sak, og styrets fullmakt til rektor om å fastsette den endelige ordlyden i planen, etter en gjennomgang med avdelingen av merknadene fra styret.

  Styrets gjorde ut fra dette følgende enstemmige vedtak:

  "1. Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner at 1. studieår i 2-årig høgskolekandidatstudium i Formgiving og veving av tekstiler ved Avdeling for estetiske fag fra og med studieåret 2000/2001 baseres på studieplan.

  2. Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner studieplan for 20 vekttalls studium i Formgiving og veving av tekstiler, 1. studieår, i 2-årig høgskolekandidatstudium ved Avdeling for estetiske fag. Rektor gis fullmakt til å godkjenne den endelige studieplanen, ut fra merknadene fra styret."

• S-sak 46/2000

  Godkjenning av studieplan for Design og søm av klær, overgang fra fagplan til studieplan - 20 vt, og godkjenning av endring av navn på studiet (Jnr. 00/1144)

  Det er fastsatt ny rammeplan for faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk. Årsstudiet det her er tale om har dermed en fagplan basert på en rammeplan som ikke lenger er gjeldende. Studiet må heretter bygge på en egen studieplan, jf også omtalen under S-sak 44 og 45.

  Det har vært ønskelig i gi studiet et mer tidsriktig navn, jf forslaget til punkt 3 i vedtaket.

  Som til de to foregående sakene var det enighet om å gi rektor fullmakt til å godkjenne den endelige studieplanen etter nødvendig avklaring med avdelingen.

  Styrets gjorde følgende enstemmige vedtak :

  "1. Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner at årsstudiet i Design og søm av klær fra og med studieåret 2000/2001 baseres på studieplan.

  2. Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner studieplan for 20 vekttalls studium i Design og søm av klær ved Avdeling for estetiske fag. Rektor gis fullmakt til å godkjenne den endelige studieplanen, ut fra merknadene fra styret.

  3. Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner at studiet Formgiving og søm av klær endrer navn til Design og søm av klær."

• S-sak 47/2000

  Godkjenning av studieplan for hovedfag i anvendt estetikk, didaktisk studium i visuell estetikk og søknad om endring av betegnelse på studiet (Jnr. 00/321)

  Denne saken gjelder endring av en tidligere fagplan for hovedfaget i forming, til studieplan for Hovedfag i anvendt estetikk, didaktisk studium i visuell estetikk. Det er samtidig fremmet forslag om endret navn på tilbudet. Planforslaget fremmes ettersom departementet har gitt uttrykk for at det ikke lenger synes nødvendig å ha rammeplaner for hovedfag, men at utviklingen av fagene bør skje ved den enkelte institusjon, der studieplan kan fastsettes. Det foreliggende planforslaget har vært på høring og er justert i forhold til de kommentarer som er kommet.

  Innledningsvis opplyste studiedirektøren at Avdeling for estetiske fag hadde fremmet nytt forslag til navn på studiet etter at saksdokumentene til styremøtet var sendt ut. Avdelingens nye anbefaling var at studiet skulle betegnes Hovedfag i anvendt estetikk, noe administrasjonen støttet.

  Fra styret kom det positiv tilbakemelding både til planforslaget og den foreslåtte navneendringen.

  I samsvar med administrasjonens endrede tilråding gjorde styret følgende enstemmige vedtak:

  1. Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner overgang fra fagplan til studieplan for Hovedfag i forming, nå foreslått endret til Hovedfag i anvendt estetikk.

  2. Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner studieplan for Hovedfag i anvendt estetikk.

  3. Styret for Høgskolen i Oslo anbefaler at det søkes Kirke-, utdannings- og forskningsdeparte­mentet om endring av betegnelse på hovedfaget fra Hovedfag i forming til Hovedfag i anvendt estetikk.

• S-sak 48/2000

  Godkjenning av studieplan for 3-årig reseptarutdanning (Jnr. 98/195)

  Studieplanen for 3-årig reseptarutdanning fremmes etter at KUF ved brev av 21. januar i år har godkjent at denne utdanningen utvides fra 2 ½ til 3 år, fra og med opptaket høsten 2000. Dette gjøres med bakgrunn i at kravene til reseptarene som yrkesgruppe har endret seg i de senere årene, og at nye fag og emner dermed er tatt inn i studiet.

  Til møtet ble det lagt fram brev fra Avdeling for helsefag om behandlingen av denne saken i avdelingsstyret. Dette omhandler bl.a hvilket omfang fordypningsoppgaven kan ha (4 vekttall), mens det arbeides videre for å oppfylle kravet om en oppgave på 5 vekttall, slik avdelingsstyret tidligere har fastsatt.

  Studiedirektøren opplyste ellers at siden dette blir et nytt 3-årig løp, bør planen evalueres etter gjennomføring av det nye opplegget.

  Styrets gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner den framlagte studieplan for 3-årig reseptarutdanning ved Avdeling for helsefag.

• S-sak 49/2000

  Godkjenning av studieplan for bibliotek- og informasjonsstudiene 1. studieår (Jnr. 99/2195)

  Til behandlingen av denne saken møtte fra avdelingen: dekan Egil Fossum, studieleder Inger Cathrine Spangen, og studentene Astrid Holmefjord og Kristin Vestby.

  Saken gjelder studieplanen for det første studieåret i bibliotek- og informasjonsstudiene. Dette studie­året kan tas som en avsluttet enhet, eller det inngår som første år i den treårige grunnutdanningen. Etter to studieår gir eksamen rett til tittelen høgskolekandidat. Avsluttet treårig utdanning gir biblio­tekareksamen. Etter dette treårige studiet, eller tilsvarende, kan man ta sivilbibliotekarstudiet på 2 år.

  Studiet etter den foreliggende studieplanen er tenkt tatt i bruk allerede fra kommende studieår. I saksframlegget inngår ellers en oversikt over hele studieløpet på tre år, for å vise sammenhengen mellom de ulike studieårene. Det er fremmet forslag om å endre studiets navn fra bibliotek- og informasjonsfag til bibliotek og informasjonsvitenskap.

  Rektor la vekt på at det har tatt tid å få utviklet den foreliggende planen, men at det er bra at den nå foreligger. Han inviterte deretter representantene fra avdelingen til å kommentere planen. Studentene fra studiet mente at de var trukket relativt lite med i selve arbeidet, men at planen for dette studieåret virket rimelig bra. Fleksibiliteten i studiet var en ønsket utvikling som man støttet. Derimot ønsker studentene større valgfrihet i 2. studieår.

  Høgskoledirektøren la også vekt på omleggingen av studiet, som han mente ville virke positivt i rekrutteringssammen­heng, jf den gledelige økningen studiet har hatt i antall søkere i år.

  Det var ellers ingen merknader til planen, bortsett fra at det ble korrigert en konkret feil i planen på side 12 under Arbeidsformer. Administrasjonen vil sørge for å at dette blir rettet opp.

  Med denne justeringen gjorde styret enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  1. Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner studieplan for 1. studieår ved bibliotekutdanningen ved Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag. Styret forutsetter at full­sten­dige planer for de resterende studieår blir framlagt til godkjenning i løpet av høsten 2000.

  2. Styret anbefaler for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at avdelingen får anledning til å endre navnet på studiet til Bibliotek- og informasjonsvitenskap.

• S-sak 50/2000

  Søknad om etablering og godkjenning av studieplan Påbyggingsstudium i IKT (20vt) (Jnr. 00/1761)

  Avdeling ØKS har fremmet forslag om etablering og godkjenning av studieplan for et 20 vekttalls påbyggingsstudium i IKT, for avdelingens kandidater med 2-årig økonomiutdanning eller revisorut­danning. Studiet skal gjennomføres i samarbeid med Avd. IU, foreløpig som et prøveprosjekt for kommende studieår. Det er forutsatt en evalueringen av denne gjennomføringen, før studiet evt. etableres som fast tilbud.

  Administrasjonen har i sitt saksframlegg understreket den positive samarbeidsviljen denne nyetableringen representerer, noe det også ble gitt uttrykk for fra både administrasjonen og styret i møtet. I forhold til intensjonene i den såkalte omstillingssaken, jf S-sak 55 nedenfor, representerer dette et konkret resultat som det er meget gledelig at de to avdelingene har fått til.

  Styrets gjorde følgende enstemmige vedtak i samsvar med tilrådingen:

  1. Styret for Høgskolen i Oslo gir etableringstillatelse for et 20 vekttalls påbyggingsstudium i IKT for kandidater med 2-årig økonomiutdanning eller revisorutdanning ved Avdeling ØKS i samarbeid med Avdeling IU. Studiet igangsettes i første omgang som et prøveprosjekt for studieåret 2000-2001, og omfatter inntil 10 kandidater. Etter gjennomføring av prøve­prosjektet skal det foretas en evaluering før eventuell igangsetting som et fast tilbud.

  2. Det framlagte forslag til studieplan godkjennes.

• S-sak 51/2000

  Søknad om etablering og godkjenning av studieplan for videreutdanning – Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie 20 vt (Jnr. 99/3195)

  Avdeling for sykepleierutdanning har fremmet søknad om etablering av 20 vekttalls videreutdanning for psykiatriske sykepleiere som ønsker å utdanne seg til kliniske spesialister. Studiet er utviklet i samarbeid med det kliniske feltet i regionen, og vil kvalifisere til godkjenning som klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie etter godkjenningsordning etablert av Norsk sykepleierforbund. Planforslaget har vært på høring, og kommentarer er i det vesentlige innarbeidet. Tilbakemeldingene til etableringen er positive.

  Styrets tilbakemeldinger til saken var også positive, og det ble uttalt at det var bra at sykepleiere fikk muligheter til å ta relevant videreutdanning.

  Styrets gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  1. Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner etablering av en 20 vekttalls videreutdanning som klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie ved Avdeling for sykepleierutdanning.

  2. Studieplanen for videreutdanningen godkjennes.

• S-sak 52/2000

  Evaluering av ortopediingeniørutdanningen (Jnr. 98/1545)

  Det er gjennomført en omfattende prosess i tilknytning til den 3-årige utdanningen for ortopedi­ingeniører, på bakgrunn av mange klager over et omfattende studium med mye undervisning og stort pensum. Studiet er evaluert (rapport avgitt i juni 1999) og det er gjennomført en søkekonferanse i februar i år. HiO har søkt KUF om om å få utsette opptaket til studiet i 2000, slik at det kan bli tid til å arbeide med en ny studieplan samt å drive kompetanseutvikling for personalet. Dette har KUF gitt adgang til ved brev 17. desember i fjor. Opptaket er dermed forskjøvet til 2001, og økes da til 16 studenter.

  Dekan Hanne Hagland fra Avd. HF var invitert til å være til stede og svare på eventuelle spørsmål.

  Det ble fra styret kommentert som prisverdig at man her har gått i gang med en skikkelig prosess, i stedet for bare å lappe på tidligere studieopplegg og studieplan.

  Studentene stilte spørsmål til studentdeltakelsen i prosessen, som dekan Hanne Hagland presiserte var blitt – og ville bli – godt ivaretatt i arbeidet med studiet. Siden man ikke hadde studenter akkurat nå, grunnet det utsatte opptaket, var en student fra det siste kullet invitert til å delta videre i arbeidet.

  Rektor påpekte at dette var en viktig sak som det er blitt arbeidet svært godt med fra utdanningens og avdelingens side. Han la vekt på at søkekonferansen hadde fungert som et gjennombrudd for en nyutvikling av studiet, og at et godt grunnlag er arbeidet fram gjennom prosessen til nå. Det vil være viktig å støtte opp om dette gjennom å bidra til kompetanseutvikling for personalet. Her må HiO sentralt bidra, selv om det kan ta noe tid å få bygget opp høgskolelektorkompetanse for alle tilsatte. Han ba ellers administrasjonen om å se til at fragmentering av vekttall mv. ikke ble lagt til grunn, jf styrets holdning til dette. Han konkluderte med at det var all grunn til å si seg fornøyd med prosessen rundt studiet slik den nå er lagt opp.

  Styrets gjorde følgende enstemmige vedtak i samsvar med tilrådingen:

  1. Styret for Høgskolen i Oslo er tilfreds med den evaluering som er foretatt av ortopediingeniør­utdanningen, og slutter seg til de endringsforslag som er framsatt i rapporten.

  2. Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner de planer som er lagt for videre arbeid med oppfølging av utvalgets forslag til endring av ortopediingeniørutdanningen.

• S-sak 53/2000

  FoU-rapportering 1999 (Jnr. 99/4401)

  Høgskoledirektøren viste innledningsvis til at det er nedlagt et omfattende arbeid for å få gjennomført FoU-rapporteringen for 1999, og få fram tilfredsstillende resultater innen fastsatte frister. Rapporten er nå basert på at 406 tilsatte har rapportert om sin virksomhet etter tildelt FoU-tid. Han konkluderte med at det virket å være noe nedgang fra 1998, men at HiO trolig likevel når målet om 25 % FoU i inneværende år. Stor andel eksternt finansierte stipender ved Avd. JBI gir bl.a. økt bruk av vikarer. Det trekker den registrerte FoU-andelen ned, til tross for stor virksomhet, noe som gir en forklaring på nedgangen. Avd. HF ligger for øvrig an til et bedre resultat enn målet på 15 % FoU. Dette er meget positivt. Til sammen ser det ut til at målet for inneværende år på FoU-området blir nådd.

  Fra styret kom det flere innspill til den manglende rapporteringen, og hva årsakene til det kunne være. Det ble lagt vekt på at selve rapporteringssystemet måtte være entydig og enkelt å håndtere. På denne bakgrunn ble det fremmet forslag om en justering av punkt 2 i forslaget til vedtak.

  Høgskoledirektøren opplyste at ressursene for å sikre rapportering var lagt til avdelingene, men at mange er mer utrente i rapportering via nettbaserte systemer enn forventet, og at de derfor har trengt mye hjelp. Det må uansett innskjerpes at rapporteringen ikke er god nok. De som får tildelt tid til FoU må melde tilbake om resultater av arbeidet. Selv om systemet som nå benyttes ikke er fullgodt, er det bedre enn andre eksisterende systemer, og tjener ikke som eneste forklaring på manglende rappor­tering. HiOs system vil likevel bli gjennomgått med sikte på forbedring. Her vil administrasjonen samarbeide med FoU-utvalget for om mulig å få til en bedre løsning.

  Rektor påpekte dilemmaet i at vi stadig får mer av systemer som forutsetter evalueringer og rapport­eringer, mens kulturen vår innebærer en grunnleggende skepsis mot kontroller og registrering. Han slo fast at HiO likevel må ha et felles, nettbasert registreringssystem, men at dette gjerne må forbedres. Han sa seg enig med høgskoledirektøren i at HiOs system er bedre og enklere enn andre systemer. Han mente at FoU-utvalget og administrasjonen får arbeide videre med forbedringen av den tekniske siden av dette. Avdelingene må på sin side arbeide med å få inn bedre og mer utfyllende resultater fra egne rekker. Rektor sa seg enig med høgskoldirektøren i at kravene til FoU-rapportering må innskjerpes, når man har fått tildelt FoU-tid. Han fremmet på dette grunnlaget en endring til punkt to i forslaget til vedtak, som også kunne forene hensynet i det justerte forslaget fra ett av styrets medlemmer. Styret sluttet seg til rektors reviderte forslag til punkt 2 i vedtaket, i likhet med administrasjonen.

  Styrets gjorde følgende enstemmige vedtak:

  1. Styret er ikke tilfreds med at en lavere andel av høgskolens faglige årsverk ble benyttet til FoU i 1999 enn året før. Til tross for denne negative utviklingen opprettholdes målsettingen om at 25% av de faglige ressursene som fordeles i arbeidsplanene for studieåret 2000-2001 skal benyttes til FoU. Styret ber administrasjonen om å ha en gjennomgang med avdelingene før sommeren om de tiltak som settes i verk fra høsten for å nå det målet som er satt.

  2. Det må stilles krav om dokumentasjon av FoU-tid i form av rapporter, publikasjoner, kunstneriske/ audiovisuelle produkter. Styret har merket seg at bare om lag halvparten av de som arbeider med FoU kan dokumentere resultater fra virksomheten, og ber avdelingene innskjerpe kravene til dokumentasjon ved framtidig tildeling av FoU-tid i arbeidsplanene. Styret mener at tilsatte som gjennom lengre tid ikke kan dokumentere resultater av tildelt FoU-tid, ikke kan fortsette å få tildelt slik tid.

  3. Styret er tilfreds med resultatproduksjonen fra FoU-virksomheten, når det legges til grunn at denne kan tilskrives 204 personer. Tilsvarende er forholdet mellom omfanget av grunn- og anvendt forskning og vitenskapelig publisering tilfredsstillende, til tross for en viss nedgang. Det er også positivt at den allmennrettede formidlingsvirksomheten er styrket.

  Se saksframlegget for styret med oppsummering av resultatene av FoU-rapporteringen 1999

• S-sak 54/2000

  Avvikling av den sentrale vikarstipendordningen (Jnr. 00/1476)

  den sentrale vikarstipendordningen har det blitt benyttet 1.6 mill. kr til satsing de siste årene. Fra inneværende studieår vil 140 faglige årsverk være avsatt til FoU. I en slik situasjon blir satsingen på og virkningen av vikarstipendmidler marginal. Den sentrale vikarstipendordningen foreslås derfor avviklet, noe både dekanene og FoU-utvalget har gitt tilslutning til. I stedet foreslås det at de sentrale midlene går inn på andre områder, for eksempel til HiOs prioriterte FoU-tiltak. En avvikling av den sentrale ordningen forutsetter dessuten at avdelingene opprettholder en ordning med fordeling av FoU-ressurser ut fra kvaliteten på søknadene og ut fra relevans i forhold til faglig utvikling både for avdelingene og de tilsatte. En ny ordning forutsettes iverksatt fra 2001.

  Saken har vært til intern høring. Fire avdelinger har uttalt seg, og med noe delte meninger som tilbakemelding. Det sentrale FoU-utvalget støtter administrasjonens forslag. På dette grunnlaget har administrasjonen opprettholdt forslaget om å avvikle den sentrale vikarstipendordningen.

  Høgskoledirektøren opplyste at midlene på vanlig måte vil inngå i budsjettfordelingen for 2001, og at midlene ikke bindes opp nå. Han påpekte at det nå forventes at avdelingene styrker sine tildelinger til FoU, og at en del av disse midlene fordeles etter søknader, ut fra kvalitet og relevans. Høgskole­direktøren viste ellers til at et forslag til ny FoU-strategi fra FoU-utvalget er på høring internt, med frist 1. oktober, og der satsingsområder omtales.

  Høgskoledirektøren opplyste videre at det nå er avklart at Norges forskningsråd (NFR) har innvilget søknad fra Senter for profesjonsstudier om finansiering av prosjektet Database for studier av rekruttering og kvalifisering til velferdsstatens yrke. Her er det gitt tilsagn om 3,6 mill. kr over 4 år, dvs kr 900 000 pr. år.

  Rektor supplerte på dette området med å vise til at HiO innen Velferdsprogrammet under NFR har fått like mye uttelling som de store universitetene. Det er Avd. ØKS og SPS som har fått denne uttellingen på sine søknader, noe som er meget positivt både for HiO og de berørte fagmiljøene.

  Et forslag fra styret om at ordet profilerte utgår i første punkt av vedtaket ( profilerte satsingsområder), ble støttet av administrasjonen.

  Styrets gjorde ellers enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  1. "Dagens ordning med sentral tildeling av vikarstipend avvikles fra 2001. Fra høsten 2001 settes midlene helt eller delvis inn mot høgskolens satsingsområder for å styrke disse forskningsmssig.

  2. Disponeringen av midlene avklares i forbindelse med budsjettfordelingen for 2001. Det forutsettes at avdelingene i budsjettfordelingen for 2001 styrker sine bevilgninger til FoU-stipend, og at stipendtildeling foretas på bakgrunn av en vurdering av søknadens kvalitet og relevans for avdelingens og søkerens faglige utvikling."

• S-sak 55/2000

  Endring nå, framfor krise seinere - Omstilling ved HiO - Sluttrapport pr. 15. mai 2000 (Jnr. 98/2676)

  Høgskoledirektøren gjorde innledningsvis rede for behandlingen i høgskolerådet, i møte 8. juni, og rådets forslag til vedtak i styret. Et justert forslag til vedtak ble på dette grunnlaget delt ut: I henhold til saksframlegget innebar dette følgende endringer:

  Nytt punkt 2:Høgskolen står overfor store utfordringer/endringer i årene framover. Hittil er det internt i høgskolen i begrenset grad utviklet felles forståelse for dette. Det har følgelig vært svak motivasjon for å ta inn over seg og arbeide med en del av de framlagte forslagene. Dette synes å være en faktor i forklaringen på at resultatene ikke er blitt mer tydelige på en del fellesområder. For det videre omstillingsarbeidet vil det være av avgjørende betydning for motivasjon og engasjement at det i større grad utvikles en felles forståelse av den virkeligheten, de utfordringene og problemene HiO står overfor i årene framover. Styret ber administrasjonen legge til rette for at disse problemstillingene drøftes videre.

  I pkt. 3: Tillegg i andre linje: …sikre høgskolen god rekruttering og større handlefrihet.

  I pkt. 6: En setning i tillegg til slutt:Satsing på vevbaserte IKT-systemer bør utredes og vurderes.

  Høgskoledirektøren viste til at høgskolerådets ønske om et nytt punkt 2 var fremmet for å gi en noe mer utfyllende forklaring på hvorfor resultatene ikke var som man kunne ønske på en del områder. Ved gjennomgangen av saken nå var det klart at det for minst 10 av de 51 tiltakene var mer positive resultater enn det det så ut til for kort tid siden. Likevel framstår det som tungt å få til tverrgående samarbeid ved HiO. Han fremmet deretter det reviderte forslaget til vedatk som nytt forslag fra administrasjonens side.

  Rektor ga tilslutning til innspillene fra høgskolerådet, inklusive behovet for å arbeide med en felles virkelighetsforståelse internt ved HiO. I den forbindelse bør debatten om Mjøsutvalgets innstilling bli en viktig del av prosessen, og med det hvilke veivalg HiO bør ta. Rektor mente at mer satsing på IKT-baserte løsninger var et godt råd å ta med videre. Dette benyttes foreløpig i for liten grad, selv der det ligger godt til rette for det.

  Fra styrets side kom det innspill til et kortere punkt 2 i det reviderte vedtaket, ettersom den foreslåtte teksten kunne forstås noe ulikt. En bedre samordning med punkt 3 ble også påpekt som ønskelig. FoU-området burde dessuten omtales i selve vedtaket.

  Rektor konkluderte deretter med at selv om man godt forstod høgskolerådets intensjon med det foreslåtte tillegget (punkt 2 ovenfor), så kunne dette misoppfattes. Intensjonen han oppfattet i dette var at det var ledelsen ved HiO som burde arbeide mer med å få fram en felles virkelighetsforståelse ved HiO. For å unngå misforståelser ble deretter punkt 2 i forslaget kortet noe ned. Under henvisning til styrets debatt under S-sak 54/2000 (ovenfor) ble FoU-området deretter tatt inn i vedtaket som nytt punkt 8.

  Styrets enstemmige vedtak ble etter dette som følger:

  1. Styret viser til administrasjonens gjennomgang og oppsummering av de enkelte punktene i omstillingsnotatet. Styret sier seg tilfreds med de resultatene som er oppnådd gjennom to års utredning og arbeid. Arbeidet med saken som samlet sak ansees som avsluttet. Styret forutsetter at de punktene som ikke er avsluttet følges videre opp og at sakene i nødvendig grad forelegges styret som egne saker.

  2. Høgskolen står overfor store utfordringer/endringer i årene framover. For det videre omstillingsarbeidet vil det være av avgjørende betydning for motivasjon og engasjement at det i større grad utvikles en felles forståelse av den virkeligheten, de utfordringene og problemene HiO står overfor i årene framover. Styret ber administrasjonen legge til rette for at disse problemstillingene drøftes videre.

  3. Styret mener at satsingen på ulike omstillings- og inntjenings­tiltak i årene fram­over må styrkes og intensiveres for å sikre høgskolen god rekruttering og større handlefrihet. Administrasjonen bes om å vurdere tiltak som kan medvirke til en videre drøfting og bevisstgjøring av de mekanismene som påvirker virksomheten slik at det hele tiden er behov for omstilling på ulike områder. Dette bes tatt med i forbindelse med arbeidet med en revisjon av HiOs strategiplan og budsjettfor­delingen for 2001.

  4. Den økonomiske utviklingen og konsekvensene av mulige økonomiske inn­strammings­- og omleggingstiltak må følges opp nøye. Dette arbeidet må videreføres i budsjett­fordelingen for 2001. Administrasjonen bes om å følge dette opp i det videre budsjett­arbeidet.

  5. Det videre arbeidet med omstilling må legge til grunn en helhet der læringmiljøet og det faglige og pedagogiske tilbudet overfor studentene styrkes og utvikles. Dette inkluderer intensivert arbeid med studiekvalitet, satsing på IKT-basert læring og faglig fornying i tråd med evalueringer og annen foreliggende dokumentasjon.

  6. Omstillingstiltak på det administrative området må fortsette. Det legges til grunn at administrative forenklinger og løsninger skal sikre rask saksbehandling, og at viktige oppgaver løses på en kvalifisert og god måte. Satsing på vevbaserte IKT-systemer bør utredes og vurderes.

  7. Styret mener at det som ledd i høgskolens videre arbeid med å forbedre og fornye egen organisering og ledelse, bør oppnevnes et bredt sammensatt utvalg for bl.a. å se på organiseringen av HiO, legge fram og vurdere fordeler og ulemper ved ulike alternativer. Dette utredningsarbeidet bør også foreta en vurdering av administrasjons- og ledelses­systemet, sett i lys av bl.a. tilrådingen fra Mjøsutvalget og internasjonale utviklingstrekk innen høgre utdanning.

  8. Styret viser ellers til S-sak 54/2000 og mener at satsingen på FoU-området ved HiO fortsatt må styrkes og utvikles videre. Kravene til god dokumentasjon for tildelt FoU-tid må skjerpes. Formidlingen fra FoU-området – inklusive gjennom relevant undervisning til egne studenter – må også fortsettes og styrkes.

• S-sak 56/2000

  Delegasjon av fullmakt til å søke om prøveordning med opptak av søkere på grunnlag av realkompetanse (Jnr. 00/496)

  Saken er knyttet til KUFs forslag om innføring av realkompetanse for opptak til høgre utdanning, jf ellers S-sak 29/2000, der styret støttet høringsforslaget. Styret gikk også inn for en prøveordning for opptaket til deltidsstudiene innen barnevernpedagog- og sosionomutdanningene. Saken ventes ikke nå å bli ferdigbehandlet av Stortinget før tidligst kommende høst, og det må derfor åpnes for even­tuelle forsøksordninger knyttet til den aktuelle søkersituasjonen ved HiO. Søkersituasjonen tilsier at det kan bli ledige studieplasser på enkelte studier, bl.a. førskolelærerutdanning, ingeniørutdanning og ulike årsstudier.

  Styrets gjorde følgende enstemmige vedtak i samsvar med tilrådingen:

  1. Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner at det for opptaket 2000 skal søkes om forsøksordning med opptak på grunnlag av realkompetanse til ledige studieplasser ved bestemte utdanninger.

  2. Styret for Høgskolen i Oslo delegerer til rektor å godkjenne forslag til kriterier og rutiner i tråd med tilrådingene fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i Ot.prp. nr. 58 (1999-2000).

  Oslo 29. juni 2000

  Steinar Stjernø
  rektor

  Torill Erikson
  fung. høgskoledirektør