12.05.2000
11:30
14:40
Wergelandsvn. 29 rom 401/402
Steinar Stjernø, rektor, Kirsten Røvig Håberg, prorektor, Jon Amundsen, Tone Horntvedt, Ole Christian Lagesen, Oddvar Kværnhaug, Gorm Are Lundgren. Asbjørn Wetlesen møtte for Gun-Åse Scherffenberg. Karsten Robert Barton møtte for Mads Kjetil Skjelberg Gundersen, Helge Rønning. Ingrid Eide møtte for Anne Marie Tannæs, John Tore Norenberg møtte for Kjell Stahl, Maj-Len Sundin (til 13.05). Kommende rektor ved HiO, Per Lilleengen. Fra administrasjonen: Åsulv Frøysnes Torill Erikson, Tove Bull-Njaa, Else Bjørnæs, Tore Hoel, Anne Berit Faaberg.
Anne Marie Tannæs, Gun-Åse Scherffenberg, Mads K. Skjelberg Gundersen og Kjell Stahl.
Anne Berit Faaberg
Til dagsorden meldte høgskoledirektøren at det ble fremmet en ekstra sak til styret: S-sak 42/2000 Godkjenning av utlysingstekst for stilling som undervisningsleder ved Avd. LU.
Det var ellers ingen merknader til innkallingen eller dagsorden.
Det siste styremøtet i denne styreperioden er berammet til torsdag 15. juni fra kl. 14, med påfølgende avslutning for styret i Fyrhuset. Møtet vil bli avholdt i et møterom på Frydenlund-området.
- S-sak 33/2000
Meldinger til styret
a) Møtebok fra styremøtet 30. mars 2000
b) Budsjettsituasjonen pr. 31. mars 2000
c) Senter for profesjonsstudier - Årsmelding 1998-1999
d) Utskrift fra HiO-nytt 2. mai: Omtale av første samling i ledelses-utviklingsprogrammet for nyvalgte faglige ledere ved HiO
e) Orientering om søkningen til opptaket høsten 2000
f) Orientering om utdanningspolitiske saker: Orientering om Mjøsutvalgets innstilling og om etableringen av UH-rådet (omtale kopiert og utdelt i møtet)Til punkt b) Budsjettsituasjonen pr. 31. mars 2000
Det var lagt fram tabell over budsjettsituasjonen i de enkelte avdelinger/enheter pr 31. mars. På spørsmål opplyste administrasjonen at situasjonen var vanskelig og bekymringsfull i Avd. LU, men at dette ble fulgt opp i jevnlig kontakt med avdelingen. Høgskoledirektøren opplyste at en bemanningsplan for avdelingen skal fastsettes for neste studieår om kort tid, og at man så langt håper å unngå oppsigelser. Et tilsynelatende overforbruk i Avd. EST vekker ikke bekymring nå, ettersom inntektssiden i denne avdelingen foreløpig er for lavt beregnet i forhold til forventet resultat. Vedrørende et tilsynelatende overforbruk i Senter for profesjonsstudier opplyste høgskoledirektøren at dette gjelder et oppdrag utført for Mjøsutvalget/KUF, men der godtgjøring for dette skal komme inn i ettertid.Til punkt c) Senter for profesjonsstudier (SPS) - Årsmelding 1998-1999
Til senterets første årsmelding for 1998-1999 ble det kommentert fra rektor at inntrykket her er at SPS´ virksomhet går som den skal. Aktiviteten er god og senteret er engasjert i mange prosjekter, også i regi av Norges forskningsråd, der man har fått bra uttelling innen ulike program og prosjekter. Deltakelse i de ulike prosjektene vil komme HiOs øvrige virksomhet til nytte. Det er også god oppslutning og interesse for de aktiviteter SPS arrangerer, enten alene eller sammen med Pedagogisk utviklingssenter (PUS). Flere aktuelle prosjekter med ekstern finansiering er under planlegging/vurdering.Til punkt d) Ledelses-utviklingsprogrammet for nyvalgte faglige ledere ved HiO
Det er igangsatt et ambisiøst ledelsesutviklingsprogram for de nyvalgte lederne med 7 samlinger bare i vår. Dette semesteret er samlingene saksorienterte, og skal gi informasjon og kunnskap om HiO som organisasjon. På høstens samlinger er det de prosessbaserte sidene av opplæringen som står i fokus.Til punkt e) Søkningen til årets studieopptak:
Tabell og oversikt over søkersituasjonen pr. 11. mai ble delt ut ved møtestart. Studiedirektøren informerte om søkertallene og utviklingen i forhold til tilsvarende tall i 1999. Nedgangen i søkertallene til HiO er på 9,3 % mot 2,3 % på landsbasis. Det er stor nedgang til førskolelærerutdanningen spesielt (-18,3%), men også til allmennlærerutdanningen (-16,3%) , sykepleierutdanningen(-7%) , en del helsefagutdanninger og alle ingeniørutdanningene. Bibliotekarutdanningen har derimot en gledelig økning i søkningen (+8,4%). Det er økning i søkningen til førskolelærerutdanning deltid ( +14%), noe som kan gi grunnlag for å se på en omdisponering av studieplassene. Det kan bli aktuelt å øke opptaket til deltidsstudiet, men redusere heltidsstudiet. Denne vurderingen vil bli gjort og lagt fram for styret i junimøtet, i følge høgskoledirektøren. Han varslet også at Avd. LU nå ser på muligheten for å etablere et forsøk med førskolelærerutdanning for tospråklige. Dette vil han også i såfall komme tilbake til.Høgskoledirektøren påpekte at det syntes å ha vært riktig med en omlegging innen ingeniørutdanningen, når man så søkertallene. Tresemesteropplegget ved denne avdelingen har ellers god søkning.
HiO bør konsentrere sitt arbeid om de forhold høgskolen har ansvaret for, som forbedring av studiekvaliteten. Mulige faktorer som nå kan ha virket inn og gitt nedgang er det stramme arbeidsmarkedet og den anstrengte boligsituasjonen i Oslo. En del utdanninger merker kanskje også en viss nedgang grunnet uroen rundt selve yrkene. Dette kan ha gitt en negativ rekrutteringseffekt, f.eks til sykepleier- og lærerutdanningene. Uansett tallene, administrasjonen slo fast at HiO er fortsatt ett av de mest populære studiestedene i landet, med flere søkere pr. studieplass enn de fleste andre.
Fra styret kom det spørsmål om det kan satses mer på aktiv markedsføring av studietilbudene. Studiedirektøren orienterte til dette om et stort arbeid på dette feltet det siste halvåret. Både demografiske forhold og en vridning i søkermassen bort fra yrker i det offentlige influerer på søkertallene. Høgskoldirektøren la også vekt på tiltakene innen informasjon og markedsføring, men der det må satses mer. Andre høgskoler har gjort dette med stort hell for utdanninger der det ikke er like innlysende hva man kan bruke studiene til. Samtidig kommer man ikke utenom behovet for fornyelse av en del studier og utdanninger, ikke minst gjennom tverrgående tiltak, og det er svært vanskelig å få til ved HiO.
Rektor oppsummerte debatten ved å slå fast at en hel del ble gjort i år for å styrke markedsføringen av HiOs studier, men at dette ikke hjelper om det svikter på det innholdsmessige i studiene. Studentene i dag er bevisste og godt orienterte, og forventer både god studiekvalitet og innholdsmessig gode studier. På dette området må HiO ta ansvar og ta tak der det trengs forbedringer, jf bl.a. den siste studentundersøkelsen.
Til punkt e) Orientering om etableringen av UH-rådet og om Mjøsutvalgets innstilling:
I tillegg til utdelt omtale fra HiO-veven, orienterte rektor om rådssammenslåingen av de tidligere Universitets- og Høgskolerådene til ett felles Universitets- og høgskoleråd (UHR) som var skjedd 8. mai under stor harmoni og fordragelighet. Sekretariatet vil så snart det er mulig bli samlokalisert i Oslo. Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU) vil fortsatt være lokalisert til Bergen.Pressemelding fra KUF om Mjøsutvalgets innstilling "Frihet med ansvar - om høgre utdanning og forskning i Norge"- overlevert 8. mai - var delt ut. Innstillingen skal senere trykkes som NOU, og kan da bli distribuert til styrets medlemmer. Av sentrale områder som tas opp i innstillingen er: tilknytningsformer for de høgre utdanningsinstitusjonene, endret styringsordning, finansieringsformer, endring av gradssystemet, økt satsing på forskning og forskerutdanning. Målet er bedre kvalitet innen høgre utdanning og forskning.
Professor Rune Slagstad har som medarbeider ved Senter for profesjonsstudier vært engasjert av Mjøsutvalget til å skrive et vitenskapsteoretisk essay der utvalgsinnstillingen ses i et historisk-politisk og vitenskapsteoretisk lys. Slagstads essay vil bli trykket som vedlegg til utvalgsinnstillingen (Tittel: "Kunnskapens hus i det norske system").
- S-sak 34/2000
Avdelingsovergripende knutepunktfunksjon i flerkulturelt arbeid (Jnr. 99/503)
Denne saken var fremmet for sluttbehandling i styret, etter forutgående behandling i styremøtet 9. desember i fjor, jf S-sak 103/1999. Etter dette har styret drøftet problemstillinger i tilknytning til saken i seminarer i de tre påfølgende styremøtene (27. januar, 24. februar og 30. mars), jf møtereferatene fra dette.
Grunnlagsdokumentene i saken er omfattende, og inkluderer fra tidligere det såkalte Hovland-utvalgets innstilling fra mai 1999 og den interne høringen etter dette. Forut for behandlingen nå foreligger notat i saken fra rektor datert 5. april. I notatet inngår bl.a. en skissering av ulike alternative løsninger for organisering av knutepunktenheten. Det har vært avholdt tre møter mellom rektoratet/styret og de berørte fagmiljøene. Referater fra disse møtene inngår i saksdokumentene. De møtende studentrepresentantene har i tillegg fått alle saksdokumentene fra møtet 9. desember 1999.
Referat fra drøftingsmøte med tjenestemannsorganisasjonene følger saken, sammen med en egen uttalelse fra Norsk forskerforbund og Norsk lærerlag. Organisasjonen har lagt til grunn at administrasjonens forslag til løsning i saken er gjenstand for forhandlinger etter hovedavtalens § 13 nr 2a. Disse to organisasjonen har varslet at om saken føres fram til styrebehandling i den framlagte form, vil de be Akademikerne bringe saken inn for Arbeidsretten etter hovedavtalens § 47.
Administrasjonen har avvist organisasjonenes krav om forhandlinger om selve vedtaket om organiseringen av knutepunktområdet. Høgskolens styre har som øverste organ adgang til å fatte vedtak om dette etter bestemmelsene i universitets- og høgskoleloven, jf bl.a. lovens § 12 nr. 5. Administrasjonen har ellers sagt seg enig i at visse sider av gjennomføringen er forhandlingsgjenstand, men at administrasjonen ikke kan gjennomføre slike forhandlinger uten etter fullmakt fra styret, jf dette punktet i forslaget til vedtak.
Høgskoledirektøren viste innledningsvis til at saksframstillingen var gjort forholdsvis kort. Saksframstillingen baserte seg på at den var vedlagt rektors notat 5. april som var utviklet i tilknytning til seminarvirksomheten i styret og med en del tilsatte innenfor flerkulturelt og internasjonalt arbeid. I notatet var det skissert flere muligheter for styringsform og ledelse og for organisatorisk tilknytning og fordeler og ulemper med disse. Dette er da ikke gjentatt i saksframlegget. Han orienterte videre om flere innspill fra ulike fagmiljøer til saken i sluttfasen, men disse var ikke fremmet som del av den ordinære høringen og saksbehandlingen og ble derfor ikke lagt fram for styret.
Høgskoledirektøren sa videre at når administrasjonen i saksframlegget har gått inn for en av løsningene og argumentert for denne, er det ut fra en overbevisning om at dette er den løsningen som ville tjene utviklingen av fagfeltet best. Det var derfor hans plikt å fremme dette forslaget for styret. Det ville være viktig å samle et rimelig antall faglig tilsatte under samme faglige ledelse og styring for å kunne utvikle en faglig tyngde innen forskning og faglig utvikling både internt ved HiO og utad. Konsekvensene av en mindre sentral enhet enten ville være et svakere senter eller at det må satses særskilt av fellesskapets midler for å bygge opp den kompetansen på fagområdene i den sentrale enheten.
Høgskoledirektøren sa at det må dessverre konstateres at evne og vilje til samarbeid på tvers av avdelinger og enheter ved HiO ikke er god. Det skjer bare ved klar og målrettet styring, ved pålegg gjennom styrevedtak eller ved økonomiske virkemidler iverksatt av styret. Høgskoledirektørens oppfatning av hvordan høgskolen fungerer er ellers beskrevet i saksframlegget. Det er skuffende, men desverre et faktum, at fortidens tankegang lever i beste velgående, sa høgskoledirektøren.
Rektor poengteret at det hadde vært mange og lange drøftinger med sikte på å arbeide seg fram mot en enighet i saken. Siden saken er konfliktfylt, mente han det var viktig å få til et samlet standpunkt til slutt.
To av styremedlemmene gikk i mot høgskoledirektørens framstilling av saken, og mente at selve framstillingen vekket reaksjoner. Det ble påpekt at flytting av så mye faglig virksomhet ut av en avdeling grenset til opprettelse av en ny avdeling, noe som var dramatisk. Det var vanskelig å gjøre vedtak med så mye motstand. Disse styremedlemmene mente også at det var reist tvil om styret hadde kompetanse til å avgjøre saken, jf standpunktene til to av tjenestemannsorganisasjonene, selv om administrasjonen hadde avvist dette i saksframlegget. De mente dette forholdet fortsatt var uavklart. Konklu-sjonen burde derfor bli at saken måtte utsettes, og slikt forslag ble fremmet fra ett av styremedlemmene.
Rektor uttalte at styret måtte legge til grunn at det har en profesjonell administrasjon som kjenner spillereglene overfor tjenestemannsorganisasjonene. Hvis ikke styret kan gjøre det, må det skaffe seg en bedre administrasjon. Han mente at det ikke kunne være tvil om at styret er det overordnede beslutningsorganet som kan treffe vedtak i saken, på grunnlag av den prosessen som er gjennomført internt.
Rektor tok utsettelsesforslaget opp til behandling:
Studentenes representanter avviste utsettelse av saken. De mente at uenigheten nå handlet om flisespikkeri mellom faglige leire, mens selve utdanningstilbudet for studentene ved hele HiO kom helt ut av fokus, selv om studentene nærmest har higet etter et tverrgående studietilbud på dette området.
De som ønsket saken, utsatt mente at flere mellomliggende alternativer kunne og burde vært utredet. Fra de øvrige styremedlemmene ble det vist til den lange prosessen som nå ligger til grunn og at nye argumenter eller opplysninger neppe ville komme til ved at saken ble utsatt. Rektor konkluderte i denne diskusjonen med at styret nå måtte ta ansvar for den prosessen som er gjennomført, og konkludere i saken.
Votering: Rektor gikk deretter til votering over forslaget om utsettelse av saken. Utsettelsesforslaget falt med 2 mot 11 stemmer.
Styret fortsatte deretter debatten om sakens løsning og forslag til vedtak:
Fra ett av styremedlemmene som hadde ønsket saken utsatt ble deretter følgende forslag til vedtak fremmet:1. "Styret for Høgskolen i Oslo tar til etterretning det forarbeidet som er gjort i saken, fra og med utredningen fra egen arbeidsgruppe, avgitt i mai 1999.2. Styret fastsetter at det fra 1. august 2000 etableres et Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid (SEFIA) som legges direkte under styret for Høgskolen i Oslo. Senteret skal ha eget styre og egen faglig ledelse.3. Styret gir rektor fullmakt til å oppnevne styremedlemmer etter forslag fra avdelingene, de ansatte og Studentparlamentet. Styret skal ha følgende sammensetning: 3 medlemmer som er ansatt i undervisning/forskerstilling ved Høgskolen i Oslo, 1 medlem som er ansatt i undervisning/forskerstilling ved SEFIA, 1 eksternt medlem fra et relevant fag- eller brukermiljø og 2 medlemmer fra studentene.4. Senterets organisering og dimensjonering av virksomheten fastsettes senere av styret for Høgskolen i Oslo."
Flere styremedlemmer viste til de raske endringer som utdanningsinstitusjonene må forholde seg til, også i forhold til studentenes utdanningsbehov. Det ble påpekt at HiO - allerede for 2 år siden - har påtatt seg et ansvar ved å si ja til knutepunktdannelsen. Nå er nesten pinlig om høgskolen ikke kommer i gang med satsing og oppfølging som man må forvente av en ansvarlig institusjon. Det trengs et samlet grep for å få dette fram ved HiO og nasjonalt/internasjonalt. Man må nå legge revirtenkningen bak seg, og se framover med de ressurser man har og får til på området. Dette handler også om hva det vil være behov for om 5-10 år.Flere viste også til Mjøsutvalgets innstilling og forslagene der, synkende studenttall, og en sektor i stor endring. Om studentenes skal velge HiOs tilbud i framtiden, må tilbudene være faglig gode. Det er i en slik sammenheng lite framtidsrettet å vise så liten endringsvilje som det man får inntrykk av i denne saken. Det er alles ansvar å få til et godt samarbeidsklima, ikke minst faglig, ble det påpekt.
Studentenes representanter påpekte at brukernes, dvs. studentenes, mening nå måtte være avgjørende. De mente at det trengs en satsing på en sentral enhet utenfor avdelingene for å få til noe tverrgående. De viste også til at striden står om organisatorisk tilknytning - mens de faglige oppgavene og selve studietilbudene som er foreslått flyttet, forblir urørt.
Styremedlemmene som primært hadde ønsket saken utsatt, mente at innvendingene fra sentrale fagmiljøer mot den foreslåtte løsningen, måtte tillegges stor betydning. Fagfeltet ville neppe tjene på at de sentrale personene som arbeidet med dette, ikke kunne gå for den løsningen administrasjonen har foreslått.
Rektor påpekte problemet med å forene ønsket om faglig dynamiske og ubyråkratiske løsninger, samtidig som HiOs avdelingsstruktur konserverer og hindrer nyutvikling. Det er dette dilemmaet styret må finne en løsning på. Ut fra debatten viste han til at to ulike mellomløsninger kunne vurderes, men det krevde da kompromissvilje fra alle parter: En mulighet ville være å knytte senteret til Avdeling for lærerutdanning, men med et bredt sammensatt styre, sterk delegasjon, behandling i HiOs styre av budsjett, strategi- og årsplaner. Dette kunne skje som en prøveperiode på to år med etterfølgende evaluering. Han mente imidlertid at en slik løsning ville virke frustrerende på de aller fleste av dem som skal arbeide i senteret. En annen mellomløsning ville være å la Avd. LU beholde hovedfagtilbudet som er bygget opp i denne avdelingen, men de øvrige tilbudene legges til et nytt senter som foreslått i saksframlegget. En slik løsning ville fortsatt kreve vilje til ressursmessig satsing på den nye enheten- ressurser som da måtte tas fra fellesskapet. To nye toppstillinger ville være nødvendig å opprette.
Rektor satte deretter til votering det refererte forslaget om å fatte vedtak om å opprette et senter, men utsette organisering og dimensjonering. Forslaget falt med 2 mot 11 stemmer.
Rektor konstaterte så at det var et stort flertall for å opprette et senter med de studietilbud administrasjonen hadde foreslått. Han foreslo deretter et kompromiss: at flertallet gikk med på hovedfaget skulle bli i Avd. LU, og at mindretallet sluttet seg til at u-landsstudiet ble flyttet. Hvis mindretallet ikke var villig til det, ville flertallet ellers stemme for administrasjonens forslag.
I en sluttrunde argumenterte flere for dette, mens det også var flere i flertallet og i én mindretallet som var skeptisk til kompromissløsningen. Etter direkte oppfordring fra rektor ble det imidlertid tilslutning til kompromissforslaget.
Studentenes representanter presiserte at de kunne gå med på kompromissforslaget, men på følgende vilkår:
- de forutsatte et enstemmig vedtak
- de forutsatte lojalitet internt ved HiO overfor vedtaket
- de forutsatte at saken nå var avsluttet, og at den ikke ville bli forsøkt gjenopptatt under det nye styret.
Høgskoledirektøren mente det var skuffende å ikke få til en satsing som foreslått. Han presiserte overfor styret at den kompromissløsningen som nå ble foreslått, ville bli ressurskrevende og kostbar for fellesskapet. I 2001 vil oppbyggingen av dette senteret måtte ha prioritet i den interne fordelingen ved HiO, om man skulle få til den satsingen man har tatt på seg ansvaret for.
Rektor oppsummerte deretter debatten og klargjorde flertallets forslag til et kompromissvedtak i saken. I forhold til administrasjonens forslag gjøres følgende endringer i forslaget til vedtak:
- Punkt 1 og 2 beholdes som nå, men senteret gis forkortingen SEFIA, som foreslått fra ett av styremedlemmene
- Punkt 3 endres ved at hovedfaget i flerkulturell og utviklingrettet utdanning ved Avd. LU tas ut. Hovedfaget beholdes i avdelingen. Tilknytning for LINS kan gå ut av omtalen, det skal uansett vurderes senere. Studietilbudene Flerkulturell forståelse, Norsk fagspråk, U-landsstudiet og Global forståelse skal etter dette inngå i senteret.
- Det tas inn et nytt punkt 4 om at det skal opprettes 2 nye faglige toppstillinger ved senteret. Disse stillingene skal finansieres over avdelingenes og høgskolens felles budsjett.
- Tidligere punkt 4 blir nytt punkt 5 (uendret)
- Et nytt punkt 6 foreslås:"Styret ber ellers alle avdelinger om å drøfte sine utfordringer og engasjement på det flerkulturelle og internasjonale området, og hvilken rolle avdelingene vil ha i det flerkulturelle nettverket i HiO. SEFIA bes om å legge fram en handlingsplan for det flerkulturelle feltet for styret innen 31. januar 2001."
- Tidligere punkt 5 blir nytt punkt 7 (uendret)
- Et nytt punkt 8 tillegges på bakgrunn av at styret reagerer på den ressursbruk som framkommer i tilknytning til hovedfaget i Avd. LU. Det nye forslaget blir:"Styret har ellers registrert at Avd. LUs bevilgninger til hovedfaget i flerkulturell og utviklingsrettet utdanning er langt under det som er vanlig til studier på dette nivået. Styret ber avdelingen justere dette slik at det blir mer i samsvar med det som er vanlig for hovedfagsstudier."
Rektor tok deretter det endrede forslaget opp til votering.
Styrets enstemmige vedtak ble etter dette som følger:
1. "Styret for Høgskolen i Oslo tar til etteretning det forarbeidet som er gjort i saken, fra og med utredningen fra en egen arbeidsgruppe, avgitt i mai 1999.
2. Styret fastsetter at det fra 1. august 2000 etableres et Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid (SEFIA) som legges direkte inn under styret. Senteret skal ha eget styre og egen faglig ledelse. Studieåret 2000-2001 blir en interimsperiode der senterstyret får nødvendig innflytelse på den faglige virksomheten og organiseringen av denne.
3. Styret beslutter at følgende studier og tilbud skal legges til senteret: studie-tilbudene Flerkulturell forståelse, Norsk fagspråk, U-landsstudiet og Global forståelse.
4. Det opprettes 2 nye faglige toppstillinger ved senteret. Disse stillingene skal finansieres over avdelingenes og høgskolens felles budsjett.
5. Styret gir rektor fullmakt til å oppnevne styremedlemmer etter forslag fra avdelingene, de tilsatte og Studentparlamentet. Inntil videre skal hovedtrekkene i senterets virksomhet årlig legges fram for og drøftes i styret, for å sikre god oppfølging og framdrift på området.
6. Styret ber ellers alle avdelinger om å drøfte sine utfordringer og engasjement på det flerkulturelle og internasjonale området, og hvilken rolle avdelingene vil ha i det flerkulturelle nettverket i HiO. SEFIA bes om å legge fram en handlingsplan for det flerkulturelle feltet for styret innen 31. januar 2001.
7. Styret gir administrasjonen fullmakt til å gjennomføre drøftinger/forhandlinger med tjenestemannsorganisasjonene i forbindelse med senteretableringen om praktiske forhold som er gjenstand for behandling i henhold til Hovedavtalen. Det legges til grunn for forhandlingene de synspunktene som framgår av saksframlegget.
8. Styret har ellers registrert at Avd. LUs bevilgninger til hovedfaget i flerkulturell og utviklingsrettet utdanning er langt under det som er vanlig til studier på dette nivået. Styret ber avdelingen justere dette slik at det blir mer i samsvar med det som er vanlig for hovedfagsstudier."
- S-sak 35/2000
Godkjenning av studieplan for "Drama og teaterkommunikasjon" - Overgang fra fagplan til studieplan, 1. studieår - 20 vt. (Jnr. 00/139)
Det aktuelle studiet utgjør 1. studieår i 2-årig høgskolekandidatstudium i Drama og teaterkommunikasjon, der det pr. i dag er slik at første studieår i kandidatstudiet er fagplanbasert, mens andre år er studieplan-basert. Rammeplanen fagplanen bygger på, er ikke lenger gjeldende, og det er derfor behov for overgang fra fagplan til studieplan. Dette er ett av flere studier der en slik overgang vil bli forberedt. Endringer er først og fremst av språklig og formell karakter, mens det faglige innholdet ikke endres.
Under behandlingen av saken ble det kommentert at studiet syntes omfattende og krevende innenfor rammen av ett studieår. Rektor opplyste til dette at både fagpersonalet og studentene er svært motiverte, og at de sammen må berømmes for innsatsen som gjør at dette kan gjennomføres på ett studieår.
Styrets gjorde følgende enstemmige vedtak i samsvar med tilrådingen:
1. "Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner at 1. studieår i 2-årig høgskolekandidatstudium i drama og teaterkommunikasjon fra og med studieåret 2000/2001 baseres på studieplan.
2. Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner studieplan for 20 vekttalls studium i Drama og teaterkommunikasjon, 1. studieår i 2-årig høgskolekandidatstudium i Drama og teaterkommunikasjon (40 vekttall) ved Avdeling for estetiske fag."
- S-sak 36/2000
Godkjenning av studieplan - videreutdanning i stråleterapi 20 vt (Jnr. 98/735)
Dette studiet har vært drevet som sykehusintern utdanning i et samarbeid med Radiumhospitalet siden 1987. Et revidert studieopplegg og utkast til ny studieplan var grunnlaget for at det ble sendt søknad til KUF i 1998 om å etablere studiet som 20 vekttalls kompetansegivende videreutdanning, jf S-sak 14/1998. Saken har ikke funnet avklaring, før det nå kan etableres innefor rammen av den nye etableringsfullmakten som er tillagt institusjonene.
I forbindelse med tidligere saksforberedelse er utkastet til studieplan blitt sendt på høring, og det er nå tatt hensyn til innkomne uttalelser. Administrasjonen har ellers bemerket at planen er omfattende og detaljert, og at kravet til obligatorisk nærvær er høyere i denne planen enn det som ellers er vanlig ved HiO. Dette siste synes imidlertid godt begrunnet fra avdelingens side, da det i dette studiet handler direkte om hensyn til pasienter og riktig behandling av deres sykdom.
Styret sa seg enig med administrasjonen i at planforslaget er for langt og detaljert. Styret aksepterte ellers kravet om obligatorisk nærvær, med henvisning til de begrunnelser som var gitt.
Det kom dessuten spørsmål om den relasjonsorienterte delen av studiet, og hvordan dette skulle sikres i en plan som er svært teknisk preget. Styret konkluderte til dette med at man aksepterte planen utfra at slike forhold - hensynet til pasientens behov og yrkesetiske hensyn - var nedfelt i planens hovedmål nr. 6 og 12.
Styrets gjorde med denne merknaden enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
"Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner studieplan for en 20 vekttalls videreutdanning i stråleterapi ved Avdeling for helsefag i samarbeid med Det norske Radiumhospital. Studiet ansees etablert som kompetansegivende f.o.m. det kull som avlegger eksamen våren 2000."
- S-sak 37/2000
Søknad om dispensasjon fra rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning (Jnr. 98/3917)
Avdeling for sykepleierutdanning har utarbeidet ny felles fagplan for sine tre studiesteder, mens den nye rammeplanen fra KUF som skal være grunnlaget for fagplanen, først skal tre i kraft fra studieåret 2000/2001. Dette skyldes forsinkelser utenfor HiO. Dette har bl.a. medført behov for dispensasjon på noen punkter. Slik dispensasjon er innhentet for kullet 1999-2002.
Den nye rammeplanen åpner nå for adgang til dispensasjon for praksisdelen av studiet. Rammeplanen er svært detaljert og skaper dermed problemer for praksisgjennomføringen, noe som er tatt opp med KUF i høringsrunden. Det fremmes nå søknad om dispensasjon fra bestemmelsene om et eksakt antall ukers praksis knyttet til bestemte områder.
Fra styret kom det en del spørsmål til saken, som studiedirektøren kommenterte: Forslaget innebærer ikke mindre omfang av praksisdelen i studiet, men det er nødvendig med en mer fleksibel fordeling av praksisuker på de ulike områdene. Alle områder vil bli dekket, og man reduserer ikke praksisom-fanget i for-hold til de minimumsgrenser som gjelder for dette. Flere av styrets medlemmer var opptatt av at praksis ikke måtte reduseres under et nivå eller omfang som synes forsvarlig, og at praksis måtte gjennomføres på de områder som skal dekkes i studiet. Det var enighet i styret om at disse merknadene måtte følge saken videre. Rektor bekreftet til dette at det totale praksisomfanget ikke skal reduseres, men at endringen vil gjelde fordelingen mellom de ulike områdene.
Videre kom det spørsmål om hvordan men ville løse en eventuell overgangsordning for studenter som er ute i permisjon. Studiedirektøren bekreftet at dette finnes det normalt ordninger for, men at hun skulle ta dette opp med avdelingen og understreke at det skal være forsvarlige overgangsordninger for dem det gjelder.
Styrets gjorde etter dette enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
"Styret for Høgskolen i Oslo anbefaler for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at Avdeling for sykepleierutdanning gis dispensasjon fra følgende bestemmelser i rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning:
a) Bestemmelsen i § 3 i forskriften som fastsetter at alle studenter skal ha minst 8 ukers praksisstudier i hjemmebaserte tjenester/omsorgsboliger.
b) Bestemmelsen i § 3 i forskriften som fastsetter at alle studenter skal ha minst 6 ukers praksis i både medisinske og kirurgiske avdelinger.
- S-sak 38/2000
Rapport om internasjonaliseringsvirksomheten i høgskolen (Jnr. 98/3615)
Rapporten gir en detaljert gjennomgang av aktiviteten på internasjonaliseringsområdet ved HiO, både samlet og i hver avdeling.
Fra styret ble det kommentert at rapporten viser mye bra aktivitet, om enn det var lite egne forslag fra fagmiljøene i dette. Arbeidet omfatter mest respons på eksternt initierte programmer. Mer strategisk tenkning rundt internasjonalisering ble derfor tatt opp som et ønske for fortsettelsen, men da som en oppgave for det nye styret. Det ble også kommentert at det ofte blir de miljøene som er spesielt opptatt av dette som gjør noe aktivt, mens det blir lite respons i miljøer uten særlig tradisjon på feltet.
Høgskoledirektøren repliserte til dette at det er et tungt felt, og det er svært arbeidskrevende, blant mange andre områder som krever ekstra innsats. Han mente at resultatene hittil måtte man si seg fornøyd med, men at utviklingsmulighetene videre var mange. Det vil imidlertid kreve at avdelingene går sterkere inn i dette, sammen med administrasjonen.
Fra styret kom det ellers merknader om at avdelingene som ikke har egne engelskspråklige tilbud, nå må ta tak i dette og følge opp. Det ble også konkret bemerket at større aktivitet kunne vært ønskelig innen ingeniørutdanningene. Teknologiområdet er viktig å utvikle i en internasjonal sammenheng.
Rektor oppsummerte diskusjonen ved å be administrasjonen om å følge opp utviklingen av engelsk-språklige undervisningstilbud. Han ba også administrasjonen om å se på mulige stimuleringsordninger i form av midler. Han konkluderte med å slå fast at HiOs aktivitet på dette området tross alt er god, i forhold til en del andre læresteder, men at aktiviteten er lavere enn man burde forvente i enkelte avdelinger. Dette må følges opp bedre i fortsettelsen.
Styrets gjorde etter dette følgende enstemmige vedtak:
"Styret for Høgskolen i Oslo tar rapporten om internasjonaliseringsvirksomheten til etterretning.
Styret ber administrasjonen om å følge opp internasjonaliseringsarbeidet i tråd med styrets merknader. Dette innebærer at innsatsen må styrkes i enkelte avdelinger, bl.a. når det gjelder engelskspråklige undervisningstilbud. Administrasjonen bes også vurdere mulige stimuleringsordninger på dette området i form av ekstra midler."
- S-sak 39/2000
Utfyllende bestemmelser til forskrift om krav til bredde og fordypning for grader og yrkesutdanninger ved universiteter og høgskoler (Jnr. 99/673)
Ny felles forskrift om krav til bredde og fordypning for grader og yrkesutdanninger ved universiteter og høgskoler ble fastsatt av KUF 23. desember i fjor, med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler. Samtidig ble det tidligere reglementet i tilknytning til regional cand.mag.-grad opphevet. Utkast til ny forskrift har vært på høring og viderefører i all hovedsak tidligere ordninger.
Forskriften omfatter krav og myndighet knyttet til bestemmelsene om bredde og fordypning for grader og yrkesutdanninger. Institusjonene skal selv fastsette utfyllende bestemmelser til forskriften. Ved HiO foreslår administrasjonen at dette bare behøver å gjøres i tilknytning til cand.mag.-graden. Bredde- og fordypningskrav i forhold til andre studieprogram er regulert gjennom ramme- eller studieplaner. Virkningsdato må imidlertid fastsettes, og administrasjonen foreslår at det gjøres gjennom styrevedtak. Saken har vært på intern høring.
Til spørsmål fra styret bekreftet studiedirektøren at det i praksis var lite nytt ved den ordningen som foreslås. Det eneste er at 20 "løse" vekttall nå kan inngå i cand.mag.-graden, jf omtalen i saksframlegget.
Styrets gjorde følgende enstemmige vedtak i samsvar med tilrådingen:
1. "Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter at virkningsdato for høgskolens grader og yrkesutdanninger normalt settes til 20. juni når siste eksamen som skal danne grunnlag for graden er avlagt i vårsemesteret, og tilsvarende 20. desember i høstsemesteret.
2. Styret fastsetter utfyllende bestemmelser for graden candidata/candidatus magisterii (cand.mag.) ved Høgskolen i Oslo i samsvar med administrasjonens forslag."
- S-sak 40/2000
Velferdspolitisk program for 2000 - 2002 (Jnr. 00/1495)
Studiedirektøren viste innledningsvis til at det velferdspolitiske området etter styrets vedtak skal ha en større gjennomgang annethvert år, med en mindre revisjon i mellomliggende år. Det velferdspolitiske området skal ut fra dette drøftes av styret en gang pr. år, der studentskamskipnaden (OAS) er invitert til å delta i møtet. Direktør John Hvidsten, OAS, var derfor invitert til behandlingen av denne saken.
Hvidsten fikk ordet innledningsvis. Han påpekte at ett tiltak savnes i saken, nemlig hybler til utvekslingsstudenter. Det er samarbeid med HiO om dette, men de 5 % av hybelmassen som er satt av til formålet er altfor lite. Problemet er selvsagt at hybelmassen totalt sett er altfor liten, og at det er svært dårlige tilskuddsordninger for bygging av boliger for funksjonshemmede. Siden disse krever mer av både areal og utstyr, får man lite hybelenheter for pengene. Avveiningen her er vanskelig i forhold til de totale behovene.
Fra styret kom det flere kommentarer til den vanskelige boligsituasjonen for studentene i Oslo-området. Fra studentenes side ble det vist til at Oslo kommune også bidra til dette i negativ retning, ved at det tar svært lang tid å få byggetillatelser for prosjekter som ellers er klare til oppstart. Studentene fikk medhold i at dette må følges opp bedre overfor kommunen. Hvidsten bekreftet at det er behandlingen av en såkalt rammesøknad som nå tar svært mye tid i Oslo kommune. Prosjektet er knyttet til 234 planlagte hybelenheter i Hasleveien.
Studentenes representanter uttrykte ellers misnøye med at når den såkalte fastlegeordningen innføres, vil studentenes falle utenfor, og må derfor henvises til legevakten. De ønsket sterkere oppfølging av helsetilbudet for studentene. Likeledes tok de opp behovet for nødvendig utstyr til lokalene der studentorganene driver sin virksomhet. Det ble ellers påpekt av studentene at en formulering i saksframleggets punkt 10, andre avsnitt, ikke var riktig nå. Det er ikke vedtatt i studentersamfunnet at daglig drift av puben skal ivaretas av en lønnet pubsjef i 60% stilling.
Som ved forrige behandling av velferdstilbudet i styret, tok studentenes representanter opp kantine-tilbudet som fortsatt ikke er bra nok etter deres mening. Det var enighet om at det har skjedd en viss bedring etter gjennomgangen i 1999, men at det fortsatt ikke var tilfredsstillende. Et pluss nå er tilveksten som Fyrhuset representerer med sitt tilbud. Trivselsskapende tiltak alene er imidlertid ikke nok - det er satsing på et bedre og billigere mattilbud som trengs, mente studentene.
Direktør Hvidsten opplyste at man hadde arbeidet mye med kantinetilbudet etter fjorårets merknader til dette, men at man ikke var kommet langt nok. Bedre omsetning viste at man var på rett vei, men i det siste hadde det igjen vært vanskelig å holde nivået på katinetilbudet. Han vedgikk at det ikke var godt nok nå, men at man arbeidet for å bedre dette. Noe av problemene bunnet i kjente forhold: sykefravær, mange vikarer, noe som ga vansker med oppfølgingen. På sikt mente han at mer samlokalisering ville bidra til å heve nivået på kantinetilbudene.
I tillegg kom det innspill i styret til både psykolog- og rådgivingstjenetsen, tiltak overfor funksjons-hemmede studenter, og hva som blir følgene av at Studentparlamentet ved HiO har vedtatt utmeldelse av Studentenes Landsforbund (StL), grunnet i for liten innflytelse i forhold til studentmassen ved HiO.
Direktør Hvidsten kommenterte dette ved at det arbeides for bedre forebyggende arbeid innen de psykologiske tjenestene - og ikke bare ensidige terapeutiske tiltak. Kvaliteten i tjenesten er god, men kvantiteten må opp i tillegg. Ventetiden bør om mulig ned, uten at det skal ramme kvaliteten i tilbudet.
Studentene kommenterte utmeldelsen av Studentenes landsforbund ved å vise til at man syntes organisasjonen brukte for mye ressurser på interne forhold, og for lite på utadrettet virksomhet til studentenes beste. Det var også misnøye med StLs oppfølging av tyngre saksfelt, der man kunne trengt eksperthjelp, men ikke tok initiativ for å få det. Det medførte at lite ble gjort, og det som ble gjort var for dårlig. HiO-studentene mente man fikk lite igjen for medlemsskapet i forhold til antall studenter.
Et forslag kom opp om å be Avd. ØKS vurdere om studentenes bolig- og levekårssituasjon kan undersøkes i forbindelse med studentoppgaver/-prosjekter. Administrasjonen vil undersøke mulighetene for dette med avdelingen.
Rektor oppsummerte behandlingen av saken ved å vise til de merknader som var kommet underveis, og ba om at velferdstiltakene ble fulgt opp i samsvar med dette.
Styrets gjorde følgende enstemmige vedtak:
"Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter at det foreliggende velferdspolitiske programmet skal være styringsinstrument for høgskolens arbeid med studentvelferd i perioden 2000-2002, med tillegg av styrets merknader ved behandlingen av saken."
- S-sak 41/2000
Godkjenning av utlysingstekst for stilling som EVU-leder (underdirektør) ved Senter for etter- og videreutdanning (Jnr. 00/1429)
Denne saken fremmes etter styrets behandling av oppfølgingen av etter- og videreutdanningsvirksomheten ved HiO, jf S-sak 37/1999 og S-sak 17/2000. Ved denne siste behandlingen ble det vedtatt opprettet en egen enhet for EVU-feltet, bestående av en lederstilling og to andre stillinger. Det fremmes nå forslag om å opprette lederstillingen som en underdirektørstilling (fast stilling). Parallelt med utlysing av lederstillingen vil det bli lyst ut to rådgiverstillinger tilknyttet samme enhet.
Det ble bemerket til saken at formuleringen "entreprenøregenskaper" burde erstattes av "evne til å ta initiativ og drive nyskaping", og styret sluttet seg til dette.
Styrets gjorde følgende enstemmige vedtak:
"Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner forslag til utlysingstekst for stilling som underdirektør ved Senter for etter- og videreutdanning i høgskolens administrasjon, Seksjon for læringsmiljø og pedagogisk utvikling, med den merknaden som kom fram under styrets behandling. "
- S-sak 42/2000
Godkjenning av utlysingstekst for stilling som undervisningsleder (vikariat) ved Avd. LU (Jnr. 00/1555)
Saken ble lagt fram for styret i møtet, jf konstitueringen. Stillingen gjelder et vikariat for undrvisningsleder tilknyttet praksisfeltet ved førskolelærerutdanningen i Avd. LU. Stillinger som undervisningsledere benyttes nå bare i tilknytning til praksisfeltet innefor lærerutdanningene, der stillingene er tillagt både faglig og administrativt ansvar. Dette er i samsvar med KUFs tidligere standpunkt på dette området.
Styrets gjorde følgende enstemmige vedtak i samsvar med tilrådingen:
"Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner utlysingstekst for vikariat som undervisningsleder ved Avdeling for lærerutdanning, førskolelærerutdanningen."
Oslo 6. juni 2000
Steinar Stjernø
rektor
Åsulv Frøysnes
høgskoledirektør