30.03.2000
13:15
14:55
Wergelandsvn. 29 rom 401/402
Steinar Stjernø, rektor, Kirsten Røvig Håberg, prorektor, Jon Amundsen, Tone Horntvedt, Ole Christian Lagesen, Oddvar Kværnhaug, Gorm Are Lundgren, Gun-Åse Scherffenberg, Mads Kjetil Skjelberg Gundersen, Helge Rønning, Ingrid Eide møtte for Kjell Stahl, John Tore Norenberg møtte for Anne Marie Tannæs (til 13.40). Kommende rektor ved HiO, Per Lilleengen. (Han er invitert til å delta i gjenstående seminar/styremøter i vårsemesteret.) Fra administrasjonen: Åsulv Frøysnes, Torill Erikson, Tove Bull-Njaa, Else Bjørnæs ,Tore Hoel, Anne Berit Faaberg.
Kjell Stahl, Anne Marie Tannæs og Maj-Len Sundin
Anne Berit Faaberg
Til dagsorden meddelte høgskoledirektøren at han trakk oppsatt sak S-sak 33/2000, Godkjenning av studieplan for videreutdanning i billedterapi 20 vt. Saken vil komme opp i styret på et senere tidspunkt. Saken trekkes nå fordi den ikke er ferdigbehandlet i avdelingen.
Det var ellers ingen merknader til innkallingen eller dagsorden.
Rektor ønsket HiOs neste rektor, Per Lilleengen, velkommen til å delta i de gjenstående styremøtene/seminarene våren 2000, og til å delta i debatten rundt alle viktige saker i denne overgangsperioden. Lilleengen deltok deretter under styremøtet/seminaret.
På grunn av eksternt møte for rektorat/høgskoledirektør er det nødvendig å flytte styremøtet i mai. Det berammes derfor til fredag 12. mai kl. 11. 30 - 14.00 (avholdes trolig i Wergelandsvn. 29).
- S-sak 16/2000 (utsatt sak)
Oppfølging av studiekvalitetsarbeidet i høgskolen (Jnr. 99/2001) Utsatt sak
Saken ble utsatt fra forrige møte grunnet tidshensyn. Administrasjonen har bearbeidet forslaget noe, samt at det er utarbeidet et tilleggsnotat der studentundersøkelser foretatt i regi av NIFU (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning) og Norsk Gallup er kort presentert og kommentert.
Studiekvalitetsarbeidet i høgskolen var forrige gang oppe til behandling i styrets møte 26. august i fjor, jf S-sak 66/1999. Etter dette har administrasjonen innhentet rapporter fra alle avdelingene om utviklingen i studiekvalitetsarbeidet. Det pågår ellers et samarbeid mellom Studieseksjonen og Pedagogisk utviklingssenter (PUS), om bedre og mer læringsfremmende evalueringsformer ved de enkelte utdanninger. Det er bl.a. avholdt seminarer og møter i forbindelse med arbeidet med nye fagplaner for ulike studier. I saksframlegget fra administrasjonen er det ellers lagt fram en presentasjon og vurdering av studiekvalitetsarbeidet i den enkelte avdeling.
Innledningsvis i debatten påpekte rektor at HiO kommer ut omtrent på midten i de ulike landsom-fattende studentundersøkelsene om bl.a. studiekvalitet. HiO bør derfor ha ambisjoner ut over det middelmådige på dette viktige området. Spørsmålet blir da om studiekvaliteten i HiO er god nok ? Fra studentenes represen-tanter ble dette besvart med at flere av planene fra avdelingene i saken virker for uforpliktende og intetsigende. Studentene uttrykte også misnøye med den generelle kunnskapen hos personalet, der studentene henter sin informasjon. Her er forbedringsbehovet stort, ble det påpekt. Studentene mente også at det var behov for større likhet mht. regelverk på tvers av avdelingene, og at behovet for oppdatering her er stort blant personalet. Tiltak overfor uengasjerte forelesere/faglærere ble også etterlyst, når studentevalueringer viser at det er grunnlag for å følge opp. Her skjer det lite, i følge studentene.
Studentenes synspunkter fikk støtte fra flere i styret, men det ble også vist til at man neppe når dit at studentene blir helt fornøyd med forholdene. Det ble understreket at man bør være mer utradisjonelle i tilnærmingen til studiekvalitet, at nye forslag og innspill bør prøves ut mv. Det ble ellers etterlyst en mer kvalitativ tilnærming i studentundersøkelsen det ble vist til. Begrepene "fornøyd/misfornøyd" kan virke noe unyanserte, slik at avdelingene har behov for en bedre klargjøring av hva som ligger i dette.Sosiale forhold virker nok også inn på studentenes vurderinger. Det ble påpekt at på en del områder er det dessuten studentene selv som kan gjøre en bedre innsats for fellesskapet.
Prorektor, som leder Studiekvalitetsutvalget, viste til at utvalget har arbeidet med HiOs studie-kvalitets--rapport sammen med den ansvarlige for rapporten, førsteamanuensis Susanne Begnum. Utvalget har vært overrasket over hvor ulikt arbeidet er lagt opp i avdelingene, og at det derfor blir vanskelig å sammenligne arbeidet fra avdeling til avdeling. Utvalget ønsker å få de ulike planene opp til behandling, og vil sette dette på dagsorden i mai. Utvalget arbeider også med et dokument om "de gode eksemplene" som finnes for godt studiekvalitetsarbeid ved HiO.
Rektor fulgte opp dette ved å påpeke at det er lærernes engasjement som er mest avgjørende for studiekvaliteten. Han mente at både Studiekvalitetsutvalget og Studieseksjonen burde følge opp de planene som ikke er gode og presise nok, sammen med avdelingene. På dette grunnlaget fremmet han tillegg/nye forslag til vedtak, jf punkt 1 og 4. Høgskolebiblioteket burde trekkes inn i videre undersøkelser knyttet til bruk av informasjonskilder og hvordan studentene følges opp på dette feltet, jf nytt forslag til vedtak, punkt 3. At servicen overfor studentene tydelig framstår som utilfredsstillende enkelte steder, må følges opp, jf også nytt forslag til vedtak punkt 4. Det ble presisert at dette forholdet gjelder både faglig og administrativt personale.
Rektor oppsummerte ved å slå fast at HiO må gjøre noe med det vi kan ta tak i her. En del forhold som gjelder studiefinansiering, deltidsarbeidende studenter, svake sosiale nettverk o.l. vil ligge utenfor HiOs ansvar som institusjon. Han påpekte at høgskolepedagogikk er obligatorisk kurs for nytilsatte som mangler dette. PUS har også andre tilbud der mange deltar. Likevel vil kanskje noen av de som trenger det mest, la være å benytte seg av slike tilbud. Oppfølgingen her vil i første rekke ligge hos studie-ledere/mellomledere i avdelingene. Tiltak er beskrevet og satt på dagsorden, men de må tas i bruk av lederne på ulike nivåer. Rektor mente også at tiltak og oppfølging overfor lærere som har problemer med undervisningen bør trekkes inn som tema i lederopplæringen ved HiO. Han konkluderte med å vise til at en ny studentunder-søkelse i følge planen vil bli gjennomført i 2001.
Det var oppslutning om rektors tillegg og endringer til forslaget til vedtak.
Styrets gjorde følgende enstemmige vedtak:
1. "Styret for Høgskolen i Oslo konstaterer at alle avdelingene har utarbeidet tiltaksplaner for studiekvalitetsarbeidet. Styret ber Studiekvalitetsutvalget drøfte de ulike planene med sikte på en rapport til styret.
2. Styret ber Avdeling for lærerutdanning redegjøre nærmere for hvordan de har tenkt å bedre sine studieadministrative forhold.
3. Styret ber om at det foretas en nærmere gjennomgang av hvordan de ulike utdanningene sikrer at studentene gjennom studiet tilegner seg ferdigheter som gjelder innhenting og bruk av informasjon gjennom bibliotek, databaser, internett og andre moderne informasjonskilder. Det kan for eksempel skje ved et samarbeid mellom avdelingene og Høgskolebiblioteket. Styret ber seg forelagt en vurdering av situasjonen på området våren 2001.
4. Styret har ellers merket seg at studentundersøkelsene peker på at studentene er lite tilfreds med studieservicen. Styret ber administrasjonen klarlegge de forholdene dette gjelder og iverksette et program for å bedre servicen og serviceorienteringen i personalet.
5. Styret tar ellers rapportene om drøftingen av undersøkelsen om studentenes oppfatning av læring og læringsmiljø til etterretning."
- S-sak 24/2000
Meldinger til styret
a) Møtebok fra styremøtet 24. februar 2000b) HiO-nytt nr. 3/00 8. marsc) Referat fra møte i høgskolerådet 15. mars (revidert utgave)d) Delt knutepunktfunksjon i forming - Brev fra KUF datert 3. mars 2000e) Utskrifter fra HiO-veven: Informasjon om valgresultater - Intervju med kommende rektor Per Lilleengen.
- S-sak 25/2000
Forslag om endring i forskrift om eksamen ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 98/4224)
I Forskrift om eksamen ved HiO er det i § 9.2 fastsatt at karakteren "bestått/ikke bestått" bare kan benyttes i et omfang som tilsvarer halvparten av en utdanning definert i vekttall. Dette ble i sin tid relatert først og fremst til grunnutdanninger, hvor bl.a. praksis inngår i studiene. Ettter dette har flere videreutdanninger kommet til, der det bare er én avsluttende eksamen i form av ulike fordypnings- eller prosjektoppgaver. Det er ikke da like hensiktsmessig å benytte tallkarakterer, eller å innføre kompliserte eksamensordninger med flere deleksamener. Administrasjonen foreslår på dette grunnlaget å endre eksamensforskriften på dette punktet, slik at evalueringsuttrykket "bestått/ikke bestått" også kan brukes i slike tilfeller.
Styret gjorde følgende enstemmige vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:
"Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner følgende tilføyelse i Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Oslo, § 9, 2: "Denne bestemmelsen gjelder utdanninger med et omfang på over 20 vekttall".
- S-sak 26/2000
Godkjenning av studieplan for videreutdanning i øyesykepleie 20 vt (Jnr. 98/1194)
Etablering av dette studiet ble behandlet av styret i januar 1999, jf S-sak 5/1999. Fullmakt til å etablere studier av dette omfang er etter dette overført til institusjonenes styrer. Studietilbudet vil være nytt i Norge, men er tidligere gitt ved Karolinska Institutet i Stockholm. Studieplanen har vært på høring, jf sammendraget av uttalelsene fra Avd. SU i notat datert 3. mars i år.
Fra administrasjonen ble planforslaget korrigert under 2.0 Opptakskrav. Det ble vist til at siste del av første setning under dette punktet må endres. Denne setningen skal da lyde: "Studentene må ha gjennomført grunnutdanning i sykepleie, og ha offentlig godkjenning som sykepleier."
I styrets drøfting av saken kom det innvendinger mot den tendensen man ser i flere planforslag ved at det føres opp et par vekttall med vitenskapsteori/forskningsmetoder - her med et omfang på to vekttall. Det er ikke ønskelig å ha med så små temadeler i noe som ikke angår studietilbudets hovedtema. Disse temaene må utgå i planen, og de vekttallene dette representerer må fordeles på andre tema. Disse temaene må i stedet inngå der dette faller naturlig i undervisningen.
At omfang blir oppgitt i halve vekttall må dessuten for framtiden utgå i planforslag ved HiO. Dette blir en meningsløs oppdeling, i følge flere i styret.
Det ble også påpekt at forslaget om 90% frammøteplikt bør undersøkes nærmere, hvorfor dette er satt høyere enn de ordinære 80% i slike sammenhenger som her.
Rektor foreslo på denne bakgrunn at han burde få styrets fullmakt til å godkjenne den endelige studieplanen. Da kunne man først ha en dialog med avdelingen om de påpekte forholdene, og hvordan de omtalte vekttallene kunne fordeles på andre emner i planen.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med rektors forslag:
"Styret for Høgskolen i Oslo gir rektor fullmakt til å foreta endelig godkjenning av studieplan for 20 vekttall videreutdanning i øyesykepleie ved Avdeling for sykepleierutdanning, på grunnlag av styrets merknader til planen."
- S-sak 27/2000
Godkjenning av studieplan i klinisk epidemiologi for registrarer, datamanagers 20 vt (Jnr. 99/1439)
Styret sluttet seg til etablering av dette studiet i 1999, jf S-sak 58/1999. Ettersom fullmakt til å etablere studier av dette omfang etter dette er overført til institusjonenes styrer, kan studieplanen nå tas opp til behandling. Utkastet til studieplan har vært på høring. Studiet er foreslått etablert som et deltidsstudium over fire semestre.
Studiedirektøren påpekte at endringen i Forskrift om eksamen, jf S-sak 25/2000 ovenfor, ble foretatt av hensyn til det foreslåtte karakteruttrykket i denne studieplanen. Det vil bli presisert i studieplanen at karakteruttrykket er "bestått/ikke bestått".
Også her ble det reist spørsmål ved foreslått nærværsplikt på 90%. Styret ga rektor fullmakt til å fastsette endelig studieplan, etter at dette var drøftet nærmere med Avdeling SU.
Styret gjorde følgende enstemmige vedtak :
"Styret for Høgskolen i Oslo gir rektor fullmakt til å foreta endelig godkjenning av studieplan for 20 vekttalls videreutdanning i klinisk epidemiologi for registrarer, data-managers ved Avdeling for sykepleierutdanning, jf styrets merknader til planen."
- S-sak 28/2000
Søknad om etablering av tverrfaglig studium i helsefremmende og forebyggende arbeid (20vt) (Jnr. 99/3922)
Fra Avdeling for helsefag er det lagt fram forslag om å etablere et 20 vekttalls tverrfaglig studium i helsefremmende og forebyggende arbeid. Her er det etablert en rammeplan for studiet, og fagplan er utarbeidet og godkjent i avdelingsstyret, etter et samarbeid med Statens institutt for folkehelse. Selve etableringen kan besluttes av HiOs styre. Studiet skal erstatte avdelingens tidligere fagspesifikke videreutdanningstilbud i forebyggende fysioterapi og ergonomi. Dette tilbudet har vært eksternt finansiert. Et liknende tilbud på 10 vekttall finnes ved Høgskolestiftelsen på Kjeller, men de to tilbudene vurderes som supplerende, snarere enn som likeartede.
Det ble reist spørsmål fra styret om kultursektorens rolle var vurdert i forhold til helsefremmende tiltak, og om dette i såfall burde reflekteres bedre i studiet.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
"Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner etablering av en 20 vekttalls tverrfaglig videreutdanning i "Helsefremmende og forebyggende arbeid" ved Avdeling for helsefag.
Studiet finansieres ved omdisponering av 10 studieplasser fra videreutdanning i veiledningsmetodikk."
- S-sak 29/2000
Realkompetanse i høgre utdanning. Høringsnotat med forslag til endring i UH-loven. (Jnr. 00/496)
Saken innebærer endring i lov om universiteter og høgskoler, §§37,40 og 49 og i Forskrift om generell studiekompetanse i forbindelse med innføring av realkompetanse for opptak til høgre utdanning og som grunnlag for avkorting av studier. KUF fremmer også forslag om endring av lovens bestemmelser om undervisningsterminer. KUF har dessuten bedt institusjonene om å vurdere mulightene for å foreta opptak på grunnlag av realkompetanse til visse studier allerede i år, og gi melding om dette parallelt med høringen. Prøveordning kan da bli iverksatt allerede i år.
Ved HiO har Avdeling ØKS ytret ønske om prøveordning for opptak på grunnlag av realkompetanse for barneverspedagogutdanning deltid og sosionomutdanning deltid fra årets opptak, og det søkes derfor om slik prøveordning.
Styret sluttet seg enstemmig til administrasjonens forslag til uttalelse i saken:
"1. Styret for Høgskolen i Oslo anbefaler at det søkes om prøveordning med opptak på grunnlag av realkompetanse til barnevernspedagogutdanning, deltid og til sosionom-utdanning, deltid i år 2000.
2. Styret for Høgskolen i Oslo vil uttalele følgende om departementets forslag til endring av lov om universiteter og høgskoler:
"Styret for Høgskolen i Oslo slutter seg til departementets forslag til endring av lov om universiteter og høgskoler.
De foreslåtte endringene i §§ 37, 40 og 49 oppfattes som et godt utgangspunkt for videre arbeid med utvikling av rutiner og retningslinjer for vurdering av realkompetanse som grunnlag for opptak.
Vi har følgende kommentarer til enkelte av punktene:
§ 37 Utdanningskrav for opptak til høgre utdanningHøgskolen i Oslo finner det riktig at vurdering av realkompetanse legges til de enkelte institusjonene. Dette innebærer imidlertid at det bør utarbeides felles rammer for ordningen.
Vi vil be om at departementet på bakgrunn av erfaringene fra prøveordningene utarbeider retningslinjer om prinsipper for dokumentasjon og saksbehandling i god tid før opptaket i år 2001. Søkerne skal forholde seg til flere institusjoner, og de skal vurderes og evt. rangeres innenfor et felles regelverk. Det er derfor viktig at institusjonene legger opp sine rutiner etter felles prinsipper.
Forslag til endring av forskrift om generell studiekompetanseHøgskolen i Oslo støtter den foreslåtte endringen. Vi mener imidlertid at teksten blir riktigere dersom ordet minst beholdes i første setning slik at denne lyder " Søkjarar med eksamen frå studium av minst eitt års lengd……"
§ 40 Rett til å gå opp til eksamenInnføringstidspunktet for denne endringen bør settes slik at dette gjelder fra og med studieåret 2001/2002. Det vil være urimelig om privatister skal kunne få adgang til eksamen på grunnlag av realkompetanse til utdanninger der øvrige søkere ikke har kunnet bli vurdert på dette grunnlaget.
§ 44 Undervisning. Grader. EksamenHøgskolen i Oslo finner det riktig at paragrafens punkt 2 endres slik at fastsetting av undervisningsterminer ikke skal oversendes departementet for godkjenning.
§ 49 Fritak for eksamen eller prøveHøgskolen i Oslo vil presisere viktigheten av at adgangen til fritak på grunnlag av realkompetanse må skje innenfor rammene av de kravene som må kunne stilles til ferdige kandidater. Vi oppfatter departementets forslag til endring slik at dette skal ivaretas."
- S-sak 30/2000
Opptaksrammer og regulering av adgang til studier, studieåret 2000/2001 (Jnr. 00/707)
Lov om universiteter og høgskoler forutsetter at alle studier er åpne. Denne saken gjelder adgangs-regulering av studier i samsvar med lovens § 39 nr 1, når kapasitets- eller ressursmessige hensyn krever det. HiO tilbyr i hovedsak grunnutdanninger der det inngår obligatorisk undervisning, øvelser og praksis. Kapasitets- eller lokalhensyn gir grunnlag for antall studieplasser ved videreut-dannings-tilbudene. For hovedfagstilbudene vil dessuten veiledningskapasitet og ressurser for øvrig gi begrensninger. Forslaget til adgangsregulering bygger på opptakskapasiteten i studieåret 1999/2000, inklusive nye studieplasser til reseptar- og tannteknikerutdanningene. Omdiponering av studieplasser i samsvar med styrets vedtak i forbindelse med budsjettfordelingen for 2000, jf møtet 9. desember i fjor, er lagt til grunn. Dette innebærer flytting av studieplasser fra barneverspedagog- og førskole-lærer-utdanningene til hovedfag i journalistikk, radiografutdanning, videreutdanning i flerkulturell forståelse og økt opptak ved u-landsstudiet. Ved eventuell intern omdisponering for å opprettholde eller øke kapasiteten i prioriterte yrkesut-danninger, skal det foretas en helhetsvurdering med utgangspunkt i høgskolens fagprofil og vedtatte satsingsområder. Søkning over tid, kapasitet regionalt og nasjonalt skal også tas med i vurderingen.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
1. "Styret for Høgskolen i Oslo søker om adgangsregulering for alle yrkesutdanninger, utdanningsprogrammet praktisk-pedagogisk utdanning og øvrige studietilbud av lavere grad for studieåret 2000/2001 med opptakstall i henhold til vedlagte tabell.
2. Styret for Høgskolen i Oslo søker om adgangsregulering for alle hovedfagstilbudene og den 2-årige påbygningen til sivilbibliotekar for studieåret 2000/2001 med opptakstall i henhold til vedlagte tabell."
- S-sak 31/2000
Administrativ omstilling ved Avdeling for helsefag (Jnr. 00/914)
Saken er fremmet som en av de mange tiltakene i den såkalte omstillingssaken, som styret har behandlet flere ganger, bl.a. i april 1999. Det ble da lagt til grunn for denne konkrete saken som var under utredning, at også ved Avdeling for helsefag skulle de administrative tjenestene så langt det er mulig organiseres på avdelingsnivået. Styret sluttet seg til at det ble arbeidet videre på dette grunnlaget.
Saken er nå sluttført i avdelingen, og avdelingsstyret gjorde enstemmig vedtak om omstillingen i møte 8. mars. Forslaget innebærer at administrasjonen samles i én seksjon for studieadministrasjon, inklusive studentekspedisjon, praksis og internasjonalisering, og én seksjon for økonomi- og personal-forvaltning, inklusive drift. Seksjonene ledes av kontorsjefer. Seksjonene skal sikre adminstrativ støtte til avdelingens studieledere. Felles studentekspedisjon etableres fra 1. august i år. Samtidig avvikles ordningen med egne administrative ledere ved utdanningene, og disse personene tilbys nye stillinger i organisasjonen. Ordningen skal evalueres etter to år. Ordningen med felles studentekspedisjon skal evalueres også etter ett års drift. Studentene vil bli trukket med i arbeidet med gjennomføringen av den nye ordningen, gjennom representanter fra studentrådet.
Høgskoledirektøren hadde i sitt saksframlegg påpekt at det er ulike syn internt på den foreslåtte ordningen, men at det likvel er på tide å få en administrasjonsordning i denne avdelingen som samsvarer med ordningen i de øvrige avdelingene. Han viste også til avdelingsstyrets enstemmige tilråding i saken.
I styret kom det også kommentarer om at det er gledelig at denne saken, som mange har opplevd som vanskelig, er kommet fram til sluttbehandling på grunnlag av et enstemmig vedtak fra avdelingsstyret.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med avdelingens og administrasjonens tilråding:
"Styret viser til behandlingen av saken om administrativ omstilling ved Avdeling for helsefag og slutter seg til avdelingsstyrets enstemmige vedtak i saken."
- S-sak 32/2000
Budsjettforslag for 2001 (Jnr. 99/4626)
Budsjettforslaget for 2001 skal fremmes innen den budsjettrammen som er fastsatt for 2000. Rammen er justert med helårsvirkning for 65 nye studieplasser, tildelt høsten 2000, samt et videreført kutt på 25 studieplasser. Ellers innebærer budsjettforslaget en videreføring og oppfølging av tiltakene for 2000.
Høgskoledirektøren viste til at det har vært stor grad av enighet om prioriteringene i budsjettforslaget. Han påpekte ellers at det i budsjettdokumentet inngår forslag om oppretting av nye professorater. Det er nylig besluttet at institusjonene selv kan vedta oppretting av slike stillinger, i stedet for å måtte søke KUF om oppretting, slik ordningen har vært hittil. Administrasjonen legger følgende normalprosedyre til grunn for oppretting av slike stillinger: Forslag fremmes i forbindelse med det årlige budsjett-arbeidet, som forslag innenfor rammen. Etter at styret har behandlet budsjettforslaget og fastsatt fagområde, kan konkrete forslag til utlysingstekst og stillingsomtale fremmes for styret på vanlig måte. For professor II-stillinger er det fastsatt en enklere tilsettingsprosedyre, men styret er tilsettingsorgan både for hoved- og bistillinger som professor.
I budsjettforslaget inngår ellers satsingsforslag og styrkingstiltak for 2001, søknad om særskilte midler på post 45 (utstyr), og søknad om 9 nye stipendiatstillinger.
Budsjettforslaget ble behandlet i høgskolerådet 15. mars, jf referat fra møtet.
I drøftingen av saken i styret ble det spesielt fokusert på høgskolens vanskelige utstyrssituasjon. Satsingen på datautstyr har til dels gått ut over annet utstyrsbehov. Rektor tok derfor opp et forslag om at det bør vurderes en ordning for nedskrivning av utstyr, slik at behovene synliggjøres bedre i det løpende arbeidet, også overfor omverdenen. Forslag til en slik ordning bør fremmes for styret, jf ellers diskusjonen om utstyrs-situasjonen i forbindelse med fordelingen av bevilgningen på post 45 for 2000 (S-sak 8/2000 i styremøtet 27. januar i år).
Høgskoledirektøren sluttet seg til forslaget om å få til et system for vurdering av og nedskrivning av utstyr. Han ville komme tilbake til dette, seinest i forbindelse med budsjettfordelingen for 2001 i desember i år.
Til spørsmål om mulighetene for å leie eller lease utstyr, ble det påpekt at det er muligheter til å leie, men at dette normalt er dyrere enn å kjøpe utstyr. Leie er normalt bare aktuelt når man evt. er i tvil om eksakt hvilket utstyr man skal ha.
Det ble ellers poengtert at drøftingen rundt avdelingsovergripende knutepunkt i flerkulturelt arbeid og ressursgrunnlaget her kan gi budsjettmessige konsekvenser, når denne saken er avklart i styret senere i vår.
Det var enighet om å ta inn forslaget om en nedskrivingplan for utstyr i forslaget til vedtak, jf punkt VII i vedtaket.
Med dette ene tillegget gjorde styret ellers enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
"I. Det opprettes 3 nye professorater: · professorat i tilknytning til knutepunkt i maskin ved Avd. IU · professorat innen et av fagområdene biomekanikk, nevrofysiologi, fysiologi ved Avd. HF · professorat i barnehagepedagogikk ved Avd. LU
II. Det opprettes 4 nye professor II stillinger: · en stilling knyttet til ett av områdene innenfor biomekanikk/nevrofysiologi/fysiologi. Området for denne stillingen må sees i sammenheng med fagområdet for professorat i hel stilling, Avd. HF · en stilling med fagområde sosiologi/samfunnsvitenskapelig metode, knyttet til SPS · to stillinger med fagområde sosialt arbeid, knyttet til hovedfaget ved Avd. ØKS.
III. Under punkt 6.1 fremmes følgende satsingsforslagene
6.1.1 Økt studentopptak
A - Tiltak med særlig prioritet (antall studieplasser/utgift år 2001)
1. Videreutdanning i flerkulturell forståelse 2. halvår 25 studieplasser 2. Videreutdanning i diagnostisk radiografi - Avd. HF 20 studieplasser 3. Videreutdanning i billedterapi (20 vt) - Avd. EST 16 studieplasser 4. Økt opptak journalistutdanningen - Avd. JBI 20 studieplasser 5. Norsk fagspråk kr 1 500 000 6. Videreutdanning i klinisk epidemiologi for registrarer, data managers - Avd. SU 25 studieplasser 7. Videreutdanning i rehabilitering (20 vt) - Avd. HF 25 studieplasser 8. 3-årig tannteknikerutdanning - Avd. HF 24 studieplasser
B - Tiltak som det også er ønskelig å realisere (antall studieplasser)
Studietilbud innen visuell kommunikasjon - Avd. EST 10 studieplasser Estetiske fag, media, teknologi (samarb. JBI og IU) - Avd. EST 10 studieplasser 2 nye 1-årige forkursklasser og 1 ny ved ½-årig forkurs - IU 60 studieplasser Økt videreutdanningstilbud, Bio (nukleærmedisin) - Avd. HF 15 studieplasser Økt opptak bibliotekutdanningen - Avd. JBI 20 studieplasser Årsstudium i publiseringsvirksomhet - Avd. JBI 10-15 studieplasser Videreutdanning i barnevern og etnisitet - Avd. ØKS 30 studieplasser 1-årig videreutdanning i IKT - Avd. IU 30 studieplasser Utvide hvert hovedfag til 15 plasser pr. årskull - Avd. LU 10 studieplasser Hovedfag i dramapedagogikk i samarbeid med Avd. EST - Avd. LU 10 studieplasser Videreutd. i pedagogisk arbeid på ungdomstrinnet - Avd. LU 30 studieplasser Videreutd. i pedagogisk arbeid i skolefritidsordningen - Avd. LU 30 studieplasser Hovedfag i IKT-pedagogikk - Avd. LU 10 studieplasser Økt opptak til hovedfag i sosialt arbeid - Avd. ØKS 20 studieplasser
6.1.2 Andre styrkingstiltak
Biomekanisk bevegelseslab (stilling + drift) - Avd. HF kr 400 000 Overgang til BIBSYS for bibl.tjenesten ved Avd. ØKS - HBI kr 340 000 Økt husleie i Pilestredet 56 fra 1. aug. 2001 - Adm. kr 1 300 000
IV. Styret godkjenner framlegget om særskilte midler til større anskaffelser og utstyr på post 45 i samsvar med punkt 6.3.
V. Styret godkjenner søknadene om nye stipendiatstillinger i samsvar med punkt 6.4.
VI. Styret godkjenner for øvrig det framlagte budsjettforslaget for 2001
VII. Styret ber administrasjonen om å fremme forslag om en nedskrivningsordning for utstyr ved HiO.
Oslo 13. april 2000
Kirsten Røvig Håberg
prorektor
Åsulv Frøysnes
høgskoledirektør
- Styreseminar
I forkant av styremøtet, fra kl. 12. 00 - 13.15, ble det igjen avholdt seminar for styrets medlemmer, der man drøftet S-sak 103/1999, Avdelingsovergripende knutepunkt-funksjon i flerkulturelt arbeid (Jnr. 99/503).Notat i saken fra rektor var til dette seminaret utvidet med materiale om ressurs-grunn-laget, og skissering og drøfting av ulike alternative løsninger for organisering av knutepunktenheten. Det har dessuten vært avholdt tre møter mellom rektoratet/styret og de berørte fagmiljøene, noe rektor gjorde rede for ved starten på seminaret. Det var tatt hensyn til innspill fra fagmiljøene i det utsendte notatet.
Et skriftlig innspill til saken fra 13 faglig tilsatte ble delt ut ved seminarets begynnelse.
Rektor viste til at det allerede i det første møtet kom fram en prinsipiell enighet om at det fler-kulturelle og det interasjonale feltet burde organiseres sammen. Denne enigheten forsvant imidlertid da de konkrete løsningene ble drøftet. Det har vært noe komplisert å få fram konkret hva de enkelte fagmiljøer og -personer går inn for mht. en endelig organisering. Det synes å være hovedfagets og u-landsstudiets plass i forhold til knutepunktorganiseringen som volder mest problemer. Alle synes nå imidlertid å være enige om at den organisatoriske og faglige kjernen ikke bør knyttes til en avdeling.
Innledningsvis ble derfor u-landsstudiets forankring til allmennlærerutdanningen drøftet. Det ble konkret reist spørsmål ved om studiet kan inngå i lærerutdanningen, eller om det er mer å betrakte som et ordinært og frittstående årsstudium. Fra administrasjonen ble det vist til at studiet i sin tid ble etablert som et supplerende tilbud, ikke som del av allmennlærerutdanningen. Hittil har imidlertid noen studieplasser blitt reservert for studenter som ønsker å ta studiet som 4. år i allmennlærerutdan-ningen. Etter rammeplanen fra 1998 kan ikke dette studiet lenger uten videre inngå som 4. studieår. Avd. LU er interessert i å få studiet lagt om slik at det kan inngå (bl.a. med didaktiske komponenter i studiet). Arbeidet med dette for øye er imidlertid ikke igangsatt. Administrasjonen ble bedt om å avklare eksakt hvor stor andel av studiet som evt. kan inngå som del av allmennlærerutdanningen, ut fra dagens rammeplan.
En nærmere avklaring av forholdet mellom u-landsstudiet og LINS ble også etterlyst.
Innpassingen og innspillene til ulike tilbuds plassering ble kommentert. Flere i styret kommenterte at debatten fort tar retning av å handle om faglige revirer, mer enn om utviklingen av et tverrgående tilbud og hvordan dette best kan forankres. Dette må styret uansett skjære igjennom. Fra eksterne medlemmer i styret ble det etterlyst en bedre redegjørelse for de interne forholdene som påvirker framstillingen av saken. Det ble videre etterlyst en klarere omtale i saksdokumentene av hvordan man vil definere knutepunktområdet og det flerkulturelle arbeidet. Det er dette som bør være faglig interessant for HiO.
Andre la vekt på at det ikke vil være ønskelig å velge en organiseringsmodell som ikke støtter den faglige prosessen i avdelingene. Derfor må man se på hvilken modell som vil støtte denne intensjonen best mulig. Det ble også påpekt at det er vanskelig å etablere noe nytt, uten tilførsel av nye ressurser. Det vil gå ut over miljøer/fag som allerede er etablert. Dette ga flere kommentarer til ressurs-situasjonen og at man vanskelig kan unngå å måtte omdisponere internt ved HiO
Studentene minnet om at knutepunktområdet skal være avdelingsovergripende, og hvor viktig det er at studietilbud på dette området kommer studentene til gode ved flere utdanninger ved HiO. Dette er en framtidsrettet tilnærming ut fra den virkelighet man vil møte i arbeidslivet på ulike områder.
Høgskoledirektøren tok opp spørsmålet som ble reist om de interne forholdene ved HiO som påvirker saken, og som ikke synes å ha kommet klart nok fram. Han påpekte at HiOs avdelingssystem ofte virker sterkt konserverende og fører til skepsis mot alt som ikke legges innenfor avdelingenes rammer. Fellestiltak på tvers av avdelingene oppfattes reelt som "sentrale", ikke som avdelingenes egne, altså som felles tiltak. Etableres noe som frittstående, distanserer dermed avdelingene seg til det. Han mente at dette er oppfatninger det nå må tas et oppgjør med internt ved HiO. Han fikk støtte for sin beskrivelse av dette som en viktig del av den interne problematikken i saken.
Rektor gikk gjennom og kommenterte de ulike alternativene i saken, ut fra de premissene man tidligere har drøftet med hensyn til faglig tyngde, ressursgrunnlag mv. Flere av alternativene ville på en slik bakgrunn framstå som svake og sårbare. Andre ville gi bedre resultater med hensyn til faglig bredde og orientering. Uansett hva man velger av alternativer, vil de alle ha fordeler og ulemper.
Flere kommenterte at dette nå ikke handler om framtid, men om relle behov som er her i fullt monn. Knutepunktområdet er en gave, om HiO kan greie å samle seg om å virkeliggjøre mulig-hetene dette gir. Utfordringene på tvers av det profesjonsspesifikke må flere lære seg å takle. Fagmiljøer er ikke stabile, de endrer seg, og forutsettes å endre seg. Man kan heller ikke lage noe slagkraftig uten å gjøre endringer i forhold til det eksisterende. Ressurser vil måtte flyttes, når nye ressurser ikke kan ventes tilført.
Det ble også lagt vekt på at knutepunktområdet bør få atskillig faglig autonomi for å sikres den dynamikk og de utviklingsmuligheter et avdelingsovergripende fagområde bør ha, til beste for flere utdanninger og profesjoner. Dette kan styret ta stilling til med de føringer som gis for etableringen, når denne besluttes. Administrasjonen ble bedt om å ta med budsjettmessige konsekvenser til sluttbehandlingen av saken, slik at dette også inngår i de alternativer man skal forholde seg til.
Rektor oppsummerte debatten med å oppfordre styret til å tenke grundig gjennom de alternativene som er skissert - ingen andre har kommet opp - og dessuten ha for øye at styret bør samle seg om én løsning, så langt råd er.
Det er nå forutsatt at saken kan sluttbehandles i styret i møtet 12. mai.