24.02.2000
13:15
15:30
Wergelandsvn. 29 rom 401/402
Steinar Stjernø, rektor, Kirsten Røvig Håberg, prorektor, Jon Amundsen, Tone Horntvedt, Ole Christian Lagesen, Kari Gulbraar, møtte for Oddvar Kværnhaug, Gorm Are Lundgren, Asbjørn Wetlesen møtte for Gun-Åse Scherffenberg, Mads Kjetil Skjelberg Gundersen, Helge Rønning. John Tore Norenberg møtte for Anne Marie Tannæs. Fra administrasjonen: Åsulv Frøysnes, Torill Erikson, Tove Bull-Njaa, Else Bjørnæs, Tore Hoel, Jon Li, Anne Berit Faaberg.
Oddvar Kværnhaug, Anne Marie Tannæs, Gun-Åse Scherffenberg, Maj-Len Sundin og Kjell Stahl
Anne Berit Faaberg
Det var ingen merknader til innkallingen eller dagsorden
- S-sak 10/2000
Meldinger til styret
a) Møtebok fra styremøtet 27. januar 2000
b) HiO-nytt nr. 2/00 17. februar
c) Kompetansekrav for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner - Notat til styret, rundskriv F-90-99 fra KUF av 28. desember 1999, brev til KUF datert 9. februar 2000 og brev fra KUF datert 28. desember 1999
d) Utlysning av stilling som kontorsjef i Studieseksjonen
e) Statsbudsjettet for 2000 - Kap 274 og 3274 Statlege høgskolar - Tildelingsbrev - Fordeling av løyvingar for Høgskolen i Oslo - Brev fra KUF datert 3. februar 2000Til meldingssakene:Til punkt e): Høgskoledirektøren opplyste at HiO var tildelt en ny rekrutteringsstilling innen fagområdet formgiving, kunst og handverk.
KUF har besluttet å legge et kvalifiseringssenter for lærere som underviser minoritetsspråklige elever (NB: Senterets navn er ikke fastsatt) til HiO. Det blir tildelt 2, 4 mill. kr til dette senteret for 2000.
- S-sak 11/2000
Ekstern evaluering av førskolelærerutdanningen og hovedfaget i barnehagepedagogikk (Jnr. 98/143)
Fra Avdeling for lærerutdanning møtte dekan Ingrid Denk, studieleder Vera Berg og studentrepresentantene Atle Danielsen og Mona Rudiløkken, etter invitasjon fra styret.
Dekan Ingrid Denk fikk ordet innledningsvis. Hun kommenteret at man nok var skuffet over evalueringsrapporten, som hadde fokusert lite på sentrale områder som fokus for utdanningen, forholdet til fag- og rammeplan, at studiet inneholder mange små fag med hensyn til omfang mv. Imidlertid hadde avdelingen allerede for trekvart år siden begynt å ta tak i en del av forholdene fra evalueringen, så man syntes man var godt i gang med oppfølgingen. Hun kommenterte også problemet med å drive utdanning for et yrkesfelt som får lite politisk oppmerksomhet, noe som påvirker studentenes holdninger og søkningen til studiet. Hun påpekte ellers at det er større flekibilitet for førskolelærerutdanningen enn allmennlærerutdanningen mht. organisering, noe som har gitt godt tverrfaglig arbeid internt. Hun berømmet også personalet for stort faglig engasjement.
Studieleder Vera Berg sa seg enig i kritikken av utvalgsarbeidet, men la vekt på at man likevel hadde tatt tak i muligheten til å se på studiet og følge opp internt i utdanningen. Slik sett var man glad for evalueringen som en mulighet til videreutvikling av studiet. Fra utdanningen haddde man derfor vært mer opptatt av å finne fram til resultater, enn av å trekke fram de svake sidene ved evalueringen. Prosessen i seg selv hadde dermed gitt gode resultater.
Fra studentenes side var man i det store og hele fornøyd med studiet. Fra studentene ved deltidsstudiet kom det fram at det var behov for bedre informasjon og bedre rutiner fra utdanningen og avdelingen. Manglene her ga problemer for studenter som ofte hadde lang reiseveg til studiestedet.Her burde det skje forbedringer.
Det kom også fram at det var visse problemer med informasjonen til studentene om bl.a. klagebehandling mv., og korrekt informasjon her. Likeledes kom det fram at det fortsatt var for mye krav om obligatorisk frammøte og undervisning ved studiet. Rektor henviste til at dette kunne tas opp i en større sammenheng når sak om studiekvalitetsarbeidet kommer til behandling. Det var enighet om å komme tilbake til dette da, og evt. ta dette opp i forberedelsene av saken til styret.
Rektor la også vekt på at utvalgets arbeid ikke gir noe godt grunnlag i saken. Rapporten gir lite veiledning til både utdanning, avdeling og styre om helheten i studiet. Avdelingen og utdanningen gjort et mye bedre arbeid i oppfølgingen, enn det rapporten i seg selv ga grunnlag for. Han mente videre at rapporten gir utydelige svar om studiets nivå. Det er heller ikke skikkelig samsvar i refleksjonen over studentenes tidsmessige arbeidsinnsats, mens det samtidig er mange oppgaver og problemer med koordinering av arbeidskrav. Dette henger ikke helt godt i hop.
Fra styret ble det også uttalt at det var store svakheter ved rapporten, og viktige spørsmål i mandatet som utvalget ikke hadde svart på. Det kom forslag fra styret om en endring i forslaget til vedtak, punkt 1, slik at denne kritikken kom fram. Samtidig fremmet rektor forslag, i tråd med de framkomne synspunkter, om å presisere en bedre oppfølging av evalueringsutvalgenes arbeid i senere sammenhenger, ettersom man nå hadde hatt to evalueringer der rapportene ikke tok opp det man burde forvente i forhold til mandatene.
Høgskoledirektøren sluttet seg til de foreslåtte endringene i vedtakets punkt 1.
Styrets enstemmige vedtak ble etter dette følgende:
1. "Styret for Høgskolen i Oslo finner evalueringsrapporten om førskolelærerutdanningen og hovedfaget i barnehagepedagogikk utilfredsstillende. Evalueringen gir ikke noe godt grunnlag for styrets vurdering av utdanningen, i det evalueringsutvalget ikke svarer på sentrale spørsmål som er reist i mandatet for arbeidet. Styret mener derfor at utvalgets arbeid ikke er tilfredsstillende. Styret ber om at høgskolens ledelse ved senere evalueringer sørger for at mandatet og utvalgets kommende arbeid blir presisert og avklart i et eget møte tidlig i prosessen.
2. Styret finner at Avdeling for lærerutdanning har gitt saken en grundig og seriøs behandling, og at man i det store og hele har gitt en tilfredsstillende redegjørelse for hvordan avdelingen konkret vil følge opp utvalgets forslag og anbefalinger.
3. Styret viser til administrasjonens kommentarer til avdelingens redegjørelse når det gjelder evalueringsutvalgets forslag under pkt. 4.4, 4.5 og 4.8. Styret ber avdelingen følge opp disse punktene i tråd med administrasjonens merknader."
- S-sak 12/2000
Delegering av fullmakt til å fastsette størrelsen på egenandeler ved ulike kurs- og studietilbud (Jnr. 00/258)
Ved rundskriv av 19. januar i år fastsatte KUF retningslinjer for å kreve egenandeler i kurs og ulike studietilbud også utover 10 vekttall. Ansvaret for å godkjenne at de aktuelle tilbudene kan finansieres med egenandel er etter retningslinjene lagt til styret, som også skal fastsette størrelsen på egen-andelen. Administrasjonen finner det lite hensiktsmessig at styret skal behandle egenandelenes størrelse i det enkelte tilfelle, og dette er vanligvis heller ikke avklart når søknad om etablering legges fram. Størrelsen på egenandelene bør også samordnes slik at dette blir omtrent det samme pr. vektall uavhengig av avdeling. Administrasjonen tilrår derfor at det gis fullmakt til høgskoledirektøren til å fastsette størrelse på egenandeler i det enkelte tilfelle.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:
"Styret for Høgskolen i Oslo gir høgskoledirektøren fullmakt til å fastsette størrelsen på egenandelen ved kurs- og studietilbud som etableres med hel eller delvis finansiering ved egenbetaling."
- S-sak 13/2000
Delegering av fullmakt til å etablere eksternt finansierte studietilbud på 10 vekttall og mindre (Jnr. 00/25)
Ved rundskriv av 10. desember i fjor delegerte KUF myndigheten til å etablere fag, emner, desentraliserte studier mv. opp til og med 30 vekttall til institusjonenes styrer. For tilbud som skal finansieres med eksterne midler er det viktig å bl.a. ha effektive prosedyrer for saksbehandling. Det er videre lite hensiktsmessig å legge mange slike enkeltsaker fram for styret. På denne bakgrunn foreslår administrasjonen å delegere fullmakt i saken til rektor.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:
"Styret for Høgskolen i Oslo gir rektor fullmakt til å gi tillatelse til etablering og godkjenning av studieplan for eksternt finansierte kurs- og studietilbud på 10 vekttall og mindre."
- S-sak 14/2000
Kompetansesenter for voldsofferarbeid - Nytt mandat og årsrapport for 1999 (Jnr. 98/2132)
Det er lagt fram årsrapport for Kompetansesenter for voldsofferarbeid for 1999, samt nytt mandat for senteret. Dette følger av at det nylig er avholdt møter med oppdragsgiverne (Sosial- og helse-departementet, Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet) om fortsatt drift av senteret. Det er oppnådd enighet om drift for en ny treårsperiode. Skriftlig avtale foreligger ennå ikke. Det er i denne forbindelse skjedd en viss justering av mandatet.
Rektor uttalte at man måtte si seg godt fornøyd med senterets arbeid ut i fra årsrapporten. Han understreket også at det var gledelig at senterets drift skal fortsette, og at dette fortsatt skal skje med HiO som vertsinstitusjon.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:
1. "Årsrapport for 1999 fra Kompetansesenter for voldsofferarbeid tas til etterretning.
2. Styret for Høgskolen i Oslo slutter seg til det framlagte forslaget til nytt mandat. Administrasjonen bes følge opp saken overfor senterets oppdragsgivere."
- S-sak 15/2000
Godkjenning av studieplan for tverrfaglig høyere videreutdanning i familieterapi ved Avd. ØKS (20 vt) (Jnr. 99/1823)
KUF har ved brev datert 4. november i fjor godkjent etablering av tverrfaglig, høyere videreutdanning i familieterapi (20 vekttall). Dette er en påbygging til den eksisterende videreutdanningen i familieterapi.
Studiedirektøren rettet inneldningsvis opp en feil i saksdokumentene: Noen formuleringer i opptakskravene under 1.4 i studieplanen er i strid med et tidligere vedtak i styret. De tre nederste linjene på side 2 og de tre første linjene på side 3 skal dermed utgå.
Styret gjorde deretter enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens justerte tilråding:
"Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner studieplan for tverrfaglig høyere videreutdanning i familieterapi (20 vekttall) ved Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag."
- S-sak 16/2000
Oppfølging av studiekvalitetsarbeidet i høgskolen (Jnr. 99/2001)
Saken ble utsatt til neste styremøte av tidsmessige årsaker.
- S-sak 17/2000
Etter- og videreutdanningsvirksomheten ved Høgskolen i Oslo - Oppfølging - Organisering (Jnr. 98/1431)
Denne saken ble sist drøftet i styret 22. april 1999, etter forutgående drøfting i flere møter i høgskolerådet. Satsingen på EVU-området, der HiO bør bli en sentral aktør, har dermed en omfattende forhistorie, jf ellers styrets vedtak i S-sak 37/1999.
Oppfølging av EVU-området etter styrets forrige vedtak er gitt prioritet bl.a i forbindelse med fordelingen av budsjettrammen for 2000. Styret har sluttet seg til en satsing gjennom sentrale midler men også gjennom omstillingsmidler ved avdelingene.
Etter styrets forrige behandling av saken ble det engasjert prosjektleder til å drive fram arbeidet med EVU, inkludert organiseringen internt ved HiO. Fra prosjektleder Ragnvald Thilesen foreligger innstillingen "Det naturlige valg… Organisering av etter- og videreutdanningsvirksomheten ved Høgskolen i Oslo", HiO-notat 1999, nr 29. Innstillingen ligger til grunn for behandlingen nå, etter merknadsrunde internt ved HiO.
Administrasjonen uttaler i saksframlegget at innstillingen er et godt grunnlag for arbeidet, men at det nå haster å komme videre med dette, bl.a. ut fra stor aktivitet på EVU-området fra mange andre aktører. Det må derfor opprettes en sentral enhet/arbeidsgruppe tilknyttet administrasjonen til å ta seg av oppgaver som naturlig bør utføres samlet for hele HiO, men slik at dette samlet styrker arbeidet også i de lokale EVU-enhetene i avdelingene. En ny enhet foreslås opprettet med en minimumsbemanning på tre personer - en leder og to medarbeidere. Noe midler er allerede bevilget for 2000. På sikt legges det vekt på at driften kan sikres ved inntjening, og med det eventuelt økt bemanning om dette viser seg nødvendig, gitt at det gis rom for driften gjennom fordeling av inntekter, eller evt. ved tildeling av ordinære driftsmidler. Dimensjonering av den sentrale enheten vil avhenge av hvilke oppgaver som skal løses her, og av eventuell økning i inntektene.
Tilknytning for enheten kan skje ut fra flere alternativer. Til nå har oppfølgingen av EVU-området ligget til Studieseksjonen. Andre alternativer er tilknytning til høgskoledirektørens stab eller Seksjonen for læringsmiljø og pedagogisk utvikling. Høgskoledirektøren tilrår at han kan benytte sin fullmakt til å organisere arbeidet i administrasjonen, og ta stilling til den konkrete tilknytningen i administrasjonen på et senere tidspunkt.
Den videre organisering på EVU-området må det fortsatt arbeides med. Dette omfatter bl.a. hvordan arbeidet kan organiseres og ledes i avdelingene, og hvordan EVU-forum og EVU-koordinatorer evt. skal benyttes videre. Dette vil administrasjonen komme tilbake til.
Høgskoledirektøren uttrykte at det var gledelig å få fram de foreslåtte tiltakene for styret nå, og på et grunnlag som det er rimelig enighet om.
Rektor mente det hadde tatt svært lang tid å få fram forslagene her, med fare for at HiO sakker langt akterut i forhold til andre aktører, inklusive andre høgskoler. Han mente at det hadde vært svært positivt å få inn en prosjektleder med synsvinkel utenfra. Grunnlagsarbeidet og innstillingen var grundig.
Fra styret var det også positiv tilbakemelding til arbeidet som nå var gjort. Det ble bl.a vist til at dette området er et typisk område for felles satsing, der enkeltavdelingenes egen innsats trenger en felles oppfølging. Det kom ellers spørsmål om samarbeid og samarbeidsrelasjoner til andre, bl.a. til Universitetet i Oslo, og at dette er viktig å få med videre.
Høgskoledirektøren bekreftet at man er opptatt av dette. Han understreket ellers behovet for et krafttak og at dette krever ressurser, både mht. dyktig arbeidskraft og ledelse av EVU-området. Han la også vekt på at aktiviteten i avdelingene må styrkes, men siden den går primært mot yrkesfeltene vil det være behov for noe mer i tillegg.
Rektor oppsummerte debatten med å vise til at selv om fokus på inntjening av mange oppleves som noe fremmed i internkulturen, er det nødvendig å få til en satsing her med personer som også kan sikre inntekter til HiO. Han ba avslutningsvis administrasjonen om å arbeide videre med mulighetene for godt samarbeid med andre aktører, bl.a. med Universitetet i Oslo, i samsvar med det som var kommet opp i debatten.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:
1. "Styret har med tilfredshet merket seg at administrasjonen har fulgt opp mange av punktene i styrevedtaket fra 22. april 1999, og at det er foretatt utredning og satt i gang arbeid som har bred tilslutning.
2. Styret slutter seg til forslaget til strategisk plan for EVU-virksomheten slik denne skisseres i kap. 2.2 i innstillingen fra prosjektleder Thilesen.
3. Styret slutter seg til at det opprettes en enhet/arbeidsgruppe i den sentrale administrasjonen for å arbeide med fellestiltak innen EVU-området. Enheten får i utgangspunktet en leder og to andre stillinger. Stillingene finansieres innen tildelt bevilgning for 2000, inklusive inntekter.
4. Styret ber administrasjonen foreta en nærmere vurdering av hvorledes EVU-virksomheten ved avdelingene bør organiseres og ledes og komme tilbake med forslag om dette. "
- S-sak 18/2000
Endring i sammensetningen av avdelingsstyret ved Avd. IU (Jnr. 00/213)
Fra Avdeling for ingeniørutdanning er det fremmet forslag om å øke avdelingsstyrets størrelse fra 9 til 11 medlemmer, ved å utvide med én ekstern representant og én representant for tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger. Avdelingsstyret har gjort enstemmig vedtak om en slik tilråding.
Fra studentrepresentantenes side ble det fremmet forslag om en ytterligere utvidelse til 13 medlemmer, slik at studentene kunne få en tredje representant i avdelingsstyret, samt ytterligere én representant for tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger. De mente at en styrket student-representasjon var nødvendig, og ville gjøre det enklere å bli hørt i avdelingsstyret.
Rektor repliserte til dette at han prinsipielt sett ikke hadde noe i mot å øke studentenes represen-tasjon, men at det ville være uheldig å gå i mot et enstemmig avdelingsstyre, der studentenes representanter altså ikke hadde dissentert. Dette gjorde det vanskelig å gå inn for studentenes endringsforslag. Han kunne heller ikke se at en økning fra 2 til 3 representanter skulle gjøre det enklere å bli hørt i avdelingsstyret. Studentene argumenterer for å bli behandlet som voksne i alle sammenhenger, og det må vi også legge til grunn at de er, slik at de sier fra når det er nødvendig, mente han.
Høgskoledirektøren sluttet seg til dette og mente det var vanskelig å gå inn for dette nå, på bakgrunn av avdelingens behandling av saken. Endringsforslaget var heller ikke varslet, slik at man kunne sjekket ut dette med avdelingen i forkant av møtet. Han opprettholdt derfor administrasjonens forslag til vedtak i saken.
Rektor konkluderte med at man nå fikk gå inn for administrasjonens tilråding, siden det ikke var kommet fram noen dissens fra avdelingsstyret. Mente man fra studentenes side at dette ikke var greit, fikk man ta saken opp på nytt. Studentenes representanter aksepterte deretter dette som løsning, ut fra den foreliggende behandlingen i avdelingen.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:
"1. Med virkning fra valget i 2000 får avdelingsstyret for Avdeling for ingeniørutdanning følgende sammensetning:
- Representanter for tilsatte i undervisnings- og/eller forskerstillinger: 6
- Representanter for tilsatte i tekniske/administrative stillinger: 1
- Representanter for studentene: 2
- Eksterne representanter: 2 "
- S-sak 19/2000
FoU-pris ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 00/413)
Det fremmes forslag om å opprette en egen FoU-pris ved HiO, på linje med prisen for godt læringsmiljø og pris for HMS-arbeid. Denne siste prisen skal deles ut for første gang i år, mens prisen for godt læringsmiljø nylig er delt ut for fjerde gang. Det tas sikte på å utarbeide retningslinjer for prisen med utgangspunkt i tilsvarende retningslinjer for prisen for godt læringsmiljø. Prisen blir på kr. 50 000 om den tildeles flere personer eller et fagmiljø, eller kr 30 000 om den tildeles én person alene.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:
"Styret gir tilslutning til at det opprettes en FoU-pris ved Høgskolen i Oslo fra 2000, i tråd med de skisserte rammebetingelsene.
Styret gir rektor fullmakt til å fastsette retningslinjene for tildeling av FoU-prisen."
- S-sak 20/2000
Regnskapet for 1999 (Jnr. 99/4291)
Høgskoledirektøren innledet ved å vise til at det er regnskapsmessig overskudd for de fleste avdelinger og enheter. Dette er det redegjort for i saksframlegget. Det vil framgå at det er visse problemer for administrasjonen, og det er en vanskelig og alvorlig situasjon ved Avdeling for lærerutdanning. I stedet for å få den innsparingen styret vedtok ved behandlingen av regnskapet for 1998, har underskuddet økt ytterligere i denne avdelingen i løpet av 1999. Høgskoledirektøren beklaget at styret ikke var blitt varslet skriftlig om denne utviklingen i avdelingen sist høst. Informasjonen her hadde ikke vært god nok, selv om visse forhold var blitt kommentert i regnskapsrapporten for første halvår 1999 samt i styremøtet i august da det ble avholdt kontaktmøte mellom Avd. LU og styret. Han fastholdt at situasjonen i avdelingen er bragt på det rene, og at de tiltak som nå foreslås synes forsvarlige. Så langt er det foretatt en reduksjon i antall stillinger med 24 årsverk, mens ytterligere 8 årsverk nå skal inndras. I tillegg kommer ytterligere 4 stillinger som det må reduseres med grunnet redusert studenttall i førskolelærerutdanningen. Avdelingens underskudd på totalt ca 8, 2 mill.kr., skal hentes inn bl.a. gjennom disse kuttene innen 1. august 2001.
Fra styret ble det rettet kritikk til administrasjonen og avdelingen i saken. Administra-sjonen fikk kritikk for ikke å ha varslet om denne alvorlige utviklingen tidligere sist høst. Det ble påpekt at det ikke skulle forekomme budsjettmessig sprekk av denne type. Det var administra-sjonens klare plikt å avdekke og forutsi mulige budsjettmessige overraskelser, og med det sette i verk nødvendige tiltak.
Rektor påpekte at her hadde man forventet en bedre balanse i driften for 1999, mens underskuddet som også ved forrige korsvei var meget alvorlig, i stedet hadde økt ytterligere med vel 1,5 mill. kr, til tross for at de rapporter administrasjonen hadde lagt fram for styret tydet på status quo. Et underskudd på et par millioner ett år representerer ikke noen alvorlig situasjon i en så vidt stor avdeling. Problemet består i at dette gjentar seg år etter år, og at underskuddet øker. Dette er ille for arbeidsklimaet internt i avdelingen, og det bringer avdelingen i miskreditt overfor resten av høgskolen. Andre avdelinger kan med rette spørre hvordan dette kan skje, med de konsekvenser det kan ha for budsjettdisiplinen andre steder ved HiO, der man sliter tungt for å holde budsjettene.
Høgskoledirektøren understreket til dette at ingen andre enheter skal bli skadelidende for Avd. LUs underskudd. Avdelingen skal selv dekke dette inn på eget budsjett over to studieår. Avdelinger og enheter som holder budsjettene og sågår har en viss innsparing, skal få overført de innsparte beløp. Dette kan sikres så lenge HiO ikke utsettes for kraftige budsjettkutt utenfra. Høgskoledirektøren påpekte videre at omstillingen i avdelingen hadde gått for smått, jf ellers saken om omlegging i avdelingen som kommer nå, S-sak 23/2000. Situasjonen med store reduksjoner i antall stillinger nå hadde bl.a. kommet etter at det i 1998 var avklart at en rekke personer i midlertidige stillinger hadde opparbeidet rettigheter etter tjenestemannsloven, og dermed hadde krav på fast tilsetting. Det hadde tatt for lang tid å bringe klarhet i dette og iverksette reduksjon i stillingstallet ved bl.a. oppsigelser. Da regnskapstallene for 1998 ble klare, var det for sent å redusere virksomheten i vårsemesteret i 1999, og effektive tiltak ga derfor ikke utslag før sist høst. Dette gjør at avdelingen må nytte to studieår på å hente inn underskuddet.
Høgskoledirektøren uttalte at han aksepterte styrets kritikk for mangelfull informasjon og oppfølging av regnskapsutviklingen sist høst.
Rektor avsluttet gjennomgangen med å presisere at styret må gjøre gjeldende et ansvarsforhold om denne alvorlige situasjonen ikke blir rettet opp som forutsatt innen 1. august 2001. Han ba administrasjonen om å se til at det ble etablert forsvarlige rutiner for å bedre regnskapsarbeidet og utgiftshåndtering i Avdeling for lærerutdanning. Hensynet til det faglige arbeidet i avdelingen krever at dette nå kommer i skikkelig orden.
Styret gjorde etter dette enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
A. "ORDINÆR DRIFT
1. Innsparingene i 1999 overføres til 2000 og fordeles slik (tall i 1000 kr.):
Avdeling/enhet
Overskudd
Inndekning av underskudd
Kontortekn. drift/
stillingsannonser/
vurderingsutvalgOverføres til 2000
Avd. HF
3 242
- 70
3 172
Avd. IU
1 238
- 70
1 1682
Avd. JBI
2 241
- 30
211
Avd. EST
658
- 20
638
Avd. SU
1 537
- 90
1 447
Avd. ØKS
3 647
- 70
3 577
Styret
56
+ 470
56
Administrasjonen
62
- 500
532
Bygg
385
- 115
Seksjon for læringsmiljø og pedagogisk utvikling
382
382
PUS
248
248
Felles strategiske tiltak/SPS
621
621
Bundet og udisponert
11 199
11 199
Sum besparelse HiO
25 516
- 380
25 136
Det norske høgskoleråd
751
751
Rektor gis fullmakt til å foreta visse omfordelinger innenfor innsparte midler til felles strategiske tiltak.
2. Merforbruket for 1999 dekkes inn i 2000 i den enkelte enhet, og dette fordeler seg slik (tall i 1000 kr.):
Avdeling/enhet
Underskudd
Inndekning av underskudd
Kontortekn. drift/
stillingsannonser/vurderings-utvalgOverføres til 2000
Avd. LU
- 8 074
- 120
- 8 194
Kontorteknisk drift
- 1 430
+ 500
- 930
IT-tjenesten
- 44
- 44
Sum merforbruk HiO
- 9 548
+ 380
- 9 168
Avdeling for lærerutdanning skal være i budsjettmessig balanse innen 01.08.2001.
Styret vil få seg forelagt rapporter og administrasjonens vurderinger i forbindelse med de kvartalsvise rapportene til styret om regnskapssituasjonen.
3. Rammene for 2000 for avdelingene og øvrige budsjettenheter justeres med ovennevnte beløp.
B. STØRRE UTSTYRSANSKAFFELSER OG VEDLIKEHOLD (POST 45)
Ubenyttede midler med til sammen kr. 6.448.000 søkes overført til 2000 og benyttes i samsvar med tildelingene."
- S-sak 21/2000
Endringer i særavtalen om lønns- og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerstillinger ved universitetene og høgskolene (Jnr. 99/1942)
Saken ble sist behandlet i styremøtet 11. november i fjor, jf S-sak 96/1999. Styret vedtok da å be administrasjonen ta en ny runde i saken med tjenestemannsorganisasjonene, for om mulig å få til større grad av enighet om retningslinjene, samt å forenkle disse ytterligere.
Styret vedtok som tidligere å drøfte saken for lukkede dører, ettersom man på prinsipielt grunnlag ønsker at saker som berører styrets rolle som arbeidsgiver skal behandles i lukket møte.
Rektor konstaterte at administrasjonen hadde lagt fram et bedre forslag til retningslinjer, men at det fortsatt ikke var oppnådd enighet med tjenestemannsorganisasjonene. Han mente at retningslinjene slik de nå foreligger vil fungere, forutsatt at de brukes med forstand fra alle parters side. Han la vekt på at administrasjonen bør praktisere retningslinjene med fleksibilitet, men at det også må være aksept for å gripe inn når dette i visse tilfeller kan være nødvendig.
Flere i styret kommenterte det forholdet der det ikke var oppnådd enighet mellom partene, dvs om hvorvidt omfang og tidsrom man skal avspasere skal være avtalt eller ikke. Flere understreket at hensynet til studentene og samarbeidet med kollegaene tilsier en avtale som kan forhindre at de tilsatte er fraværende i utilbørlig grad. Flere understreket også at en avspaseringsordning måtte forutsette avtale, og at administrasjonens forslag burde få tilslutning. Det var videre enighet om at ordningen måtte praktiseres med nødvendig fleksibilitet. Retningslinjene skal dessuten evalueres etter ca ett år av et partssammensatt utvalg.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:
1. "Styret har merket seg at saken ved ny gjennomgang er blitt enklere og mer tilgjengelig, og at det er oppnådd enighet om de aller fleste spørsmålene.
2. Styret tar administrasjonens retningslinjer for praktisering av særavtalen om lønns- og arbeids-vilkår for undervisnings- og forskerstillinger ved universitetene og høgskolene til etterretning.
3. Retningslinjene trer i kraft straks."
- S-sak 22/2000
Søknad om organisering og igangsetting av desentraliserte studier - Avd. EST (Jnr 98/1035)
Saken fremmes for styret ettersom det nylig er presisert fra KUFs side at godkjenning av igangsetting skal behandles for ett år om gangen av styret selv, dvs uten adgang til å delegere avgjørelsen til rektor, slik ordningen har vært ved HiO. Administrasjonen legger til grunn at det ikke bør være nødvendig å legge fram igjen fullstendig dokumentasjon for tilbud som tidligere har vært godkjent igangsatt desentralisert, eller som bygger på tidligere godkjente, faste studietilbud.
Rektor kommenterte til saken at den endrede prosedyren, uten delegeringsadgang, virket tung og overflødig, når dette baserte seg på tidligere godkjente studietilbud.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonenes tilråding:
"Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner igangsetting av følgende desentraliserte studietilbud ved Avdeling for estetiske fag studieåret 2000/2001:
1. Drama og teaterkommunikasjon 1. og 2. halvårsenhet (10+10 vekttall)
2. Muntlig fortelling (10 vekttall)
3. Inntil 2 moduler à 5 vekttall av Tegning, form, farge 1
4. Kunst og kulturhistorie 1. halvårsenhet (10 vekttall)
5. Kunst og håndverk, Reform 97 (10 vekttall) "
- S-sak 23/2000
Organisering av den faglige virksomheten ved Avdeling for lærerutdanning (Jnr. 99/1114)
Den faglige organiseringen av virksomheten i Avd. LU har vært tema over tid, bl.a. med grunnlag i problemene med å styre virksomheten med svært store studielederområder. Det ble iverksatt et større arbeid på området bl.a. ut fra den omfattende omstillingssaken for hele HiO. Saken har vært utredet både med ekstern bistand og ved et eget utredningsutvalg i avdelingen. Underveis har det vært avviklet kontaktmøte mellom avdelingen og styret, jf seminar i august 1999, og møter mellom avdelingens ledelse og HiOs ledelse.
Innstilling i saken ble først behandlet i avdelingsstyret 18. november i fjor. Det ble da besluttet å organisere den faglige virksomheten i seks enheter, en for hver grunnutdanning, samt en for hvert av områdene EVU, hovedfagene, FoU og flerkulturelt og internasjonalt arbeid. Ved hver av de to grunnutdan-ningene ble det foreslått avsatt 3 årsverk til faglig ledelse. Forut for styrebehandlingen nå er det bedt om en nærmere avklaring fra avdelingen om hvordan studielederområdene er tenkt inndelt, og hvilke faglig tilsatte som skal knyttes til den enkelte studieleder. En ny delinnstilling forelå i januar. Denne er nå hørt i avdelingen og ble behandlet i avdelingsstyret 11. februar.
Det har vært lagt vekt på å behandle studielederområdene i denne omgang, av hensyn til å kunne gjennomføre valg på nye studieledere samtidig med resten av HiO. Dette innebærer at organisatoriske forhold knyttet til de foreslåtte enhetene for FoU, hovedfagene og flerkulturelt og internasjonalt arbeid må avklares senere. Imidlertid foreslås det allerede nå at på EVU-området bør de rene videreutdanningstilbudene legges inn under samme ansvarsområde som etterutdanningsvirksomheten, og at dette prøves ut for kommende studieår. Dette gjelder altså ikke tilbud som kan inngå i den ordinære grunnutdanningen. Administrative funksjoner i avdelingen skal nå utredes videre, og ses i sammenheng med de faglige ledelsesfunksjonene for grunnutdanningene.
Høgskoledirektøren viste til at saken har en lang forhistorie, inkludert en del forslag som avdelingen ikke har funnet aktuelle. Bl.a. har det vært tatt opp om avdelingen kunne organiseres i felles fagseksjoner på tvers av de to grunnutdanningene, men dette har ikke vært ønsket i avdelingen. Administrasjonen har derfor - på visse vilkår - lagt avdelingens eget forslag til grunn for en prøveordning, med evaluering etter to år, slik at den evt. kan endres før neste valgperiode. Hensikten er å få etablert mindre og mer oversiktlige områder med et klart faglig lederansvar.
Rektor mente det var lagt ned mye og omfattende arbeid i saken. Det ville vært ønskelig å se på en organisering på tvers av de to grunnutdanningene, bl.a. med bakgrunn i den noe usikre rekrutteringssituasjonen, men dette har det ikke vært gehør for i avdelingen. Det er derfor riktig at avdelingen får prøve ut det en samlet avdeling går inn for i en prøveperiode. Men rektor understreket at det er et klart premiss at det organiseres en budsjettstruktur med budsjettansvar lagt til de områdene den enkelte leder har. Ut fra de budsjettproblemer denne avdelingen har, er klare lederstrukturer og et avklart lederansvar helt nødvendig.
Fra styret kom det synspunkter til det nestsiste punktet, punkt 7, i forslaget til vedtak. Flere uttrykte at dette virket uklart, og at det måtte skje en avklaring av dette før gjennomføring av valget. Det ble fremmet forslag til en omformulering av siste setning i vedtaket. Administrasjonen sluttet seg til dette, ved å trekke den siste setningen i punkt 7.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med dette:
1. "Styret viser til tidligere behandling av organiseringen av den faglige virksomheten ved Avdeling for lærerutdanning og vil uttrykke tilfredshet med at konkrete forslag nå er lagt fram.
2. Styret slutter seg til forslaget om å øke antallet årsverk til faglig ledelse ved allmenn- og førskolelærerutdanningene og at det etableres tre studieledere for hver av utdanningene for en prøveperiode svarende til den kommende valgperioden, og at det foretas en evaluering etter to år.
3. Styret slutter seg til den inndelingen i studielederområder som framgår av delinnstilling II og avdelingsstyrets og administrasjonens forslag. Styret er enig i at en av studielederne ved hver av utdanningene skal ha et overordnet lederansvar.
4. Styret slutter seg til forslaget om å organisere etterutdanning og videreutdanning i en felles enhet, foreløpig som en prøveordning fram til 31. juli 2001.
5. Styret ber avdelingen og administrasjonen arbeide videre med klarlegging av organisering og ledelse av områdene FoU, hovedfagene og flerkulturelt og internasjonalt arbeid og komme tilbake til styret med forslag om organisering av disse områdene.
6. Styret mener det er viktig at det arbeides videre med seksjonsstrukturen med sikte på å samle de minste seksjonene i større enheter, og at en i denne forbindelse tar sikte på å etablere seksjoner som enten omfatter både allmenn- og førskolelærerutdanningen eller er tverrfaglige innenfor samme studielederområde.
7. Valg av studieledere skjer med den enkelte utdanning som stemmekrets, med felles nominering og valgmåte der de tre som har flest stemmer ansees som valgt. Valget skal organiseres slik at det før valget er klart hvem som er kandidater til de ulike lederfunksjonene.
8. Styret mener det er viktig at arbeidet med tilpasning av de administrative oppgavene til virksomheten ved avdelingen prioriteres."
Oslo 13. mars 2000
Steinar Stjernø
rektor
Åsulv Frøysnes
høgskoledirektør
- Styreseminar
I forkant av styremøtet, fra kl. 12. 00 - 13.15, ble det igjen avholdt seminar for styrets medlemmer i tilknytning til S-sak 103/1999, Avdelingsovergripende knutepunkt-funksjon i flerkulturelt arbeid (Jnr. 99/503). Styret drøfter ulike problemstillinger i tilknytning til dette området, før saken skal opp til sluttbehandling igjen i løpet av våren. Rektor hadde laget en revidert og utvidet versjon av notatet som var lagt fram til det første seminaret 27. januar, der styret sluttet seg til rektors forslag til videre behandlingsmåte i saken. Følgende punkter sto nå på dagsorden: · Hva er flerkulturelt ?· Forholdet mellom knutepunktet og grunnutdanningene· HiOs faglige ressurser på området i dag.
Det som nå gjenstår er å avklare hvilke ressurser HiO har på området og hvilke prioriteringer knutepunktansvaret må medføre. Ulike strategier for å utvikle knutepunktet skal gjennomgås, og endelig skal fordeler og ulemper ved ulike valg av modeller drøftes. Ressurssituasjonen ventes presentert til neste styremøte.
Det skal underveis avvikles møter med de berørte fagmiljøene, det første avvikles 25. februar. Dette skal til sammen lede fram til en ny saksframstillingen fra administrasjonen, for sluttbehandling i styret i løpet av våren. Da vil også valg av organiseringsmodell finne sted.
Rektor hadde i sitt notat trukket fram følgende til diskusjon:
1. Betegnelser og deres innholdBetegnelsen knutepunkt i flerkulturelt arbeid blir benyttet av KUF. Er dette en dekkende betegnelse, eller bør alternativer vurderes? Rektor har nå vurdert denne betegnelsen dit at dette skal dreie seg om et kompetansemiljø som forener akademisk nivå med nærhet til yrkesutøvelse i de profesjoner HiO utdanner til. Dette kan omhandle· formidle kunnskaper om, innsikt i og forståelse for de ulike kulturerfaringer som profesjonens yrkesutøvere møter i ulike relasjoner i sine yrkesfelt· formidle innsikt i etniske relasjoner - med spesiell vekt på relasjoner mellom personer med majoritets- og minoritetskulturell bakgrunn i Norge· formidle innsikt i møtet mellom mennesker med ulik bakgrunn· utvikle handlingskompetanse på disse områdene· utvikle kunnskap gjennom forskning og utviklingsarbeid på disse områdene
Sentrale begreper å avklare er pluralt kontra flerkulturelt, og de utfordringer som ligger i utviklingen fra det ene til det andre. En noe snever betydning av "flerkulturelt" er trolig lagt til grunn bl.a. fra KUFs side, mens denne betegnelsens egentlige innhold neppe er dekkende for situasjonen i dag. HiO som lærested har ikke en flerkulturell tilnærming, men har en stor andel studenter med minoritets-språklig bakgrunn. Det er mer tale om grader av pluralisering, og en gryende tilnærming til det fler-kulturelle. Men utfordringene her er store, og det er langt fram til en bevisst holdning på disse om-råd-ene. Disse ulike betegnelsene må drøftes inngående for å sikre en felles forståelse av innholdet i dem.
Fra styrets side kom det en del synspunkter som både utdypet og nyanserte innholdet i de ulike begrepene. Det ble påpekt at her bør man nå være presise for å få fram en entydig bruk av de ulike betegnelsene. Det ble poengtert at det bør skilles mellom utviklingsstudier, innvandrerstudier og flerkulturelle studier. Kompetansen vil være forskjellig, og man må vite hva det skal være tale om - bl.a. for å avklare det eksakte innholdet i knutepunktområdet. Det ble uttalt fra styret at det var bra at man nå satte av tid - både for å få fram avklaringer mellom de ulike fagmiljøene - men også for å gi styret selv tid til å utvikle innsikt på dette området.
2. Forholdet mellom knutepunktet og grunnutdanningene
Knutepunktet skal være avdelingsovergripende og tverrfaglig. All undervisning om flerkulturelle aspekter ved HiO kan ikke samles ett sted. De ulike grunnutdanningene må etter sin egenart ivareta ansvaret for å integrere slike tema. Profesjonsspesifikke tilbud innen etter- og videreutdanning bør også være organisert i den enkelte avdeling. Et knutepunktområde må slik sett ikke bli en sovepute for ulike fagmiljøer. Samtidig kan det ikke forventes at alle avdelinger og utdanninger skal kunne utvikle et faglig miljø med høy kompetanse på området. Det må også avklares hvilke studier som naturlig kan knyttes til knutepunktområdet. Det kan gjelde· etter- og videreutdanninger innen områder som er rettet mot mer enn én profesjon eller som ikke er klart profesjonrettet· eventuelle hovedfag som rekrutterer studenter med ulike bakgrunn/grunnutdanning
I tillegg til å gi utdanning på disse områdene kan man også tenke seg følgende oppgaver lagt til knutepunktområdet:· bistå avdelingene med kompetanse gjennom gjesteforelesninger på utvalgte emner som er aktuelle i grunnutdanningen· bistå med konsultasjon med opplæring av personalet i emner knyttet til kulturforståelse og kommunikasjon med personer med varierende kulturbakgrunn· gi råd og veiledning når det gjelder undervisning, pensum og liknende på området
I debatten i styret var det enighet om at satsingen på dette knutepunktområdet ikke må ha preg av at noe skal tas ut av grunnutdanningene, eller at de ulike utdanningene fritas for ansvarpå området når knutepunktet har fått sin forankring ved HiO. Men knutepunktmiljøet vil kunne bidra når det er aktuelt, som en faglig motor både internt ved HiO og utad mot andre miljøer, slik et nasjonalt ansvar forutsetter. Det er mange utdanninger ved HiO der man allerede nå erkjenner den manglende kompetansen på dette feltet både overfor studentene og yrkesfeltet. Dette må også tas med i den videre debatten - ikke bare hva som finnes, men hva som savnes allerede nå. Det kom også fram i debatten at en flerkulturell tilnærmingsmåte slett ikke er så integrert i en del utdanninger som en ville forvente, bl.a. gjelder dette ulike fag og emner innen allmennlærerutdanningen.
3. HiOs faglige ressurser på området
I notatet til seminaret hadde rektor også sett noe nærmere på de faglige ressursene HiO har på de aktuelle områdene, og som man må ta utgangspunkt i for å kunne etablere et avdelingsovergripende knutepunktområde. Anslagsvis 25-30 personer ved HiO besitter kompetanse innen det aktuelle eller tilgrensende områder, storparten av disse finnes ved Avdeling for lærerutdanning.
Fra styret ble det advart mot å se for mye på eksisterende enkeltpersoner og deres kompetanse - det er viktigere nå å se på hvilken kompetanse man faktisk trenger innen ulike fag og fagområder. Så langt i debatten kan det antydes visse vansker med å etablere en faglig samstemmighet, jf den manglende integreringen som er påpekt i enkelte studier der dette klart hører hjemme. Samtidig må ansvaret for dette fortsatt ligge hos utdanningene selv, men her trengs det tydelig en medvirkning og stimulering fra knutepunktmiljøet når det er kommet på plass.
Det ble påpekt at det syntes klart at målgrupper og tilnærming varierer, og at for eksempel u-landsstudiet innen Avd. LU ikke var relatert til lærerutdanning, men til bistandsarbeid. Dette gir en annen faglig vinkling. Ulike arenaer skifter, både hjemme og ute, og skaper ulike faglig behov og tilnærminger. Det må også legges til grunn at knutepunktmiljøet som etableres må ha endrings-dyktighet, på linje med samfunnet som stadig endrer seg, og med det de ulike yrkesfeltene. Solid og bred teoretisk bakgrunnskunnskap er viktigere enn å ha spisskompetanse på snevre områder.
Seminaret fortsetter i neste møte, Da skal bl.a. ressurssituasjonen og hvilken satsing og prioritering som kreves på et knutepunktområde bli gjennomgått og drøftet.