• Om HiO
• Aktuelt
• For studenter
• For tilsatte
• Forskning og utvi...

Av Ida Marie Andersen

Høyere utdanning gjennomføres blant stadig bredere lag av befolkningen. Sammen med økt innvandring fra hele verden, betyr dette at studentmassen blir mer sammensatt enn før. Etniske minoriteter utgjør størst andel i sentrale strøk, og særlig i Oslo-området. Men mangfoldet basert på familiebakgrunn, forutsetninger, funksjonshemning, livssituasjon og minoritetsstatus gjør seg gjeldende blant studenter over hele landet. Alle utdanningsinstitusjoner har dessuten en del internasjonale studenter.

Hvis ulike studentgrupper skal oppnå et likeverdig læringsutbytte og likt gjennomføringsnivå uavhengig av bakgrunn, krever dette nye strategier og tilrettelegging tilpasset ulike behov i et felleskulturelt studiemiljø. Et slikt miljø oppstår ikke av seg selv, men krever en målrettet innsats.

Et større perspektiv som bakgrunn

Den sosiale dimensjonen i Bologna-prosessen

Utviklingen av et flerkulturelt studiemiljø kan knyttes til de internasjonale forpliktelsene i Bologna-prosessen, hvor den ’sosiale dimensjonen’ understrekes stadig sterkere. I forrige nummer av MaiA gjengav vi avsnittet om den sosiale dimensjonen fra London-kommunikéet våren 2007, i artikkelen ’Rettferdig utdanning i europeisk perspektiv’ .

De viktigste punktene er:

• Studentene i høyere utdanning skal avspeile mangfoldet i befolkningen. Rekrutteringen må derfor omfatte underrepresenterte grupper (’widening participation’)
• Støtte og veiledning skal tilbys studentene etter behov
• Fleksible løp både inn til høyere utdanning og innenfor høyere utdanning opprettes
• Et globalt perspektiv anbefales

Disse punktene tilsvarer mange av de innsatsområdene vi har tatt med i omtalen av et flerkulturelt og felleskulturelt studiemiljø.

Ulikheter i det norske utdanningssystemet

Det er nå erkjent at de sosiale forskjellene i samfunnet opprettholdes i det norske utdanningssystemet. ’St.meld. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen’ har som siktemål å gjøre noe med dette. Strategiplanen ’Likeverdig opplæring i praksis’ , som ble revidert i år, inneholder praktiske tiltak som skal gi bedre læring og deltakelse i utdanning blant språklige minoriteter.

I en tidligere landrapport om Norge fra OECD, hevdes det at ulikhet i det norske utdanningssystemet finnes på grunnlag av [1]

• Familiebakgrunn
• Etnisk minoritetsbakgrunn
• Kjønn

Dette til tross for at rammene og ikke minst studiefinansieringen er bedre enn i mange andre land, som også OECD-rapporten understreker. Kanskje den sterke tradisjonen for å behandle alle likt har vært til hinder for å ta utgangspunkt i ulike forutsetninger og behov, og gi et likeverdig tilbud med mangfold som en verdi i stedet for likhet som et mål?

Undersøkelser har vist at rekrutteringen av søkere uten høyt utdannede foreldre er relativt bra til profesjonsutdanningene ved HiO. Underrepresentasjonen av søkere fra ikke-akademiske miljøer gjør seg særlig gjeldende ved universitetsstudiene, og kanskje særlig ved de langvarige profesjonsstudiene. Menn er underrepresenterte generelt i all høyere utdanning, og i særlig stor grad ved bachelorstudiene rettet mot typiske kvinneyrker.

Etniske minoriteter

Etnisk minoritetsbakgrunn kan bety noen spesielle språklige/kulturelle utfordringer, men samtidig er mye felles med andre grupper fra dårlige sosio-økonomiske kår og med lavere foreldreutdanning. Sammenlignet med majoriteten, lever likevel en større andel minoritetsungdom i oppvekstmiljø uten akademiske tradisjoner og en sosio-økonomisk situasjon som ikke fremmer deltakelse i høyere utdanning. De etniske minoritetene [2] innebærer derfor en ekstra utfordring når målet er at ”ingen skal stå igjen”.

’Etterkommerne’ med innvandreforeldre søker høyere utdanning snart på linje med majoriteten, men de er færre enn førstegenerasjons innvandrere, som det stadig kommer flere av. Samtidig skal en være klar over at det er store forskjeller i studietilbøyelighet mellom ulike etniske grupper. Dessuten velger minoritetsungdom færre utdanninger eller studieprogram, mens det er få av dem ved andre studier som for eksempel lærerutdanningene.

Siden det er en sterk konsentrasjon av etniske minoriteter i Oslo [3] , har HiO [4] og UiO et særlig stort ansvar for å rekruttere flere studenter fra de underrepresenterte minoritetsgruppene, og legge til rette et studiemiljø med rom for mangfold.

Et flerkulturelt og felleskulturelt studiemiljø

Et flerkulturelt studiemiljø handler om langt mer enn et innslag av studenter med utenlandsk bakgrunn og at studentene avspeiler sammensetningen av befolkningen. Et flerkulturelt studiemiljø bør være et felleskulturelt studiemiljø som involverer alle, både studenter, undervisningspersonell og andre ansatte ved utdanningsinstitusjonene.

Målet må være at alle studenter får utnytte sine evner og utvikle sin kompetanse uavhengig av kulturell, språklig eller sosioøkonomisk bakgrunn. For å oppnå dette, må de ansatte både få utfordringer og muligheter til å bygge opp sin kompetanse slik at hele virksomheten preges av et integrert flerkulturelt perspektiv. Dette vil kreve en målrettet innsats.

Viktige innsatsområder er:

• Forankring i institusjonen
• Kunnskapsutvikling gjennom FoU
• Kompetansebygging hos ansatte og studenter
• Rekruttering av minoritetsstudenter
• Støtte og veiledning etter behov
• Et inkluderende læringsmiljø
• Flerkulturell pedagogisk praksis
• Studieportefølje, studieinnhold og studieorganisering
• Samspill med internasjonaliseringsarbeidet

Forankring i felles plattform

Et felleskulturelt studiemiljø med et flerkulturelt perspektiv som tar hensyn til en stadig mer sammensatt studentmasse, vil kreve varig endring i strategier, organisering og tilrettelegging. Endringen må forankres i styringsorganer og ledelse, og nedfelles i strategi- og plandokumenter slik at denne innsatsen inngår i hovedstrømmen av virksomheten. Målet kan ikke nås gjennom enkeltstående prosjekter og marginaliserte tiltak. En felles forståelse av hva det handler om, er et viktig grunnlag for en felles plattform.

En god begrunnelse

Det er avgjørende at en finner fram til en god begrunnelse for å satse på et flerkulturelt studiemiljø. Hva kan institusjonen vinne på en slik satsing, og hvilke spennende utfordringer venter på de ansatte hvis de satser på kompetansebygging? Hvordan kan et flerkulturelt fokus gi en mulighet til å fornye den pedagogiske praksisen, og til å utveksle FoU-resultater på feltet internasjonalt? Hvilke muligheter for personlig utvikling og karrieremuligheter ligger i dette for de ansatte?

En ny diskurs

Professor Stuart Billingham fra York St.John University sa på en konferanse i 2006, at det kreves en ny diskurs hvis en skal løfte ’widening participation’ [5] ut av en marginal tilnærming med kortsiktige tiltak og inn i hovedstrømmen i en virksomhet. Det er behov for en holistisk tilnærming med samspill mellom eksterne og interne aktiviteter, og mellom økonomi, menneskelige ressurser og fasiliteter.

Kompetansebygging

Undervisningspersonalet trenger ekstra kvalifisering og løpende oppdatering for å gi studentene den nødvendige flerkulturelle kompetanse og bidra til utviklingen av et flerkulturelt studiemiljø. Det samme gjelder de som har støttefunksjoner overfor studenter eller spesialoppgaver innenfor det flerkulturelle og internasjonale feltet i administrasjonen.

Hvis det først satses på kompetanse og interesse hos ledere og annet nøkkelpersonell, vil dette antakelig ha god spredningseffekt. Det er langt vanskeligere å få samme effekt når spisskompetansen er begrenset til personer eller enheter som befinner seg i utkanten av virksomheten. Å øke den generelle kompetansen hos alle ansatte samtidig på prosjektbasis er blitt forsøkt, og gir antakelig liten virkning.

Ledelse

Involvering av ansatte for å virkeliggjøre et flerkulturelt studiemiljø krever ledelse og strategier som gjør det ’politisk korrekt’ og ettertraktet å arbeide med satsingsområdene. Tydelig og omforent ledelse på alle nivå er avgjørende hvis ’en ny diskurs’ skal få gjennomslag. Arbeid med et flerkulturelt studiemiljø på ulike områder må verdsettes. En god framgangsmåte kan blant annet være å løfte fram de gode historiene og framheve de som klarer å bidra til et flerkulturelt studiemiljø, enten det er enkeltpersoner eller lokale enheter. De gode eksemplene må formidles hvis andre skal lære av dem. Kanskje arbeidsmiljøprisen heretter skal vektlegge innsats som gagner et flerkulturelt studiemiljø?

Behov for ressurser

Satsingen må samtidig følges av en prioritering av ressurser, slik at gjennomføringen av et flerkulturelt studiemiljø ikke oppleves som ekstra arbeid i tillegg til det en har. Dette må heller bli en annen måte å utføre arbeidet på. Men det sier seg selv at en sterkere differensiering og hensynet til mangfold blant studentene også vil kreve ekstra ressurser. Hvis de ansatte skal få mulighet til å innhente ny kompetanse, vil dette medføre noen kostnader. Da må noe prioriteres ned, eller en må bli dyktigere til å innhente eksterne midler.

Siden ’widening participation’, ’diversity’ og den ’sosiale dimensjonen’ er høyt prioriterte områder innenfor EU-systemet og Bolognaprosessen, skulle det for eksempel være mulig å hente mer midler til FoU-relaterte prosjekter derfra hvis en utvikler sin bestillerkompetanse og kan gi gjennomtenkte begrunnelser.

Erfaringer utenfra

Högskolan i Malmö er beskrevet som en foregangsinstitusjon i MaiA 3/2005, når det gjelder å integrere et flerkulturelt perspektiv i virksomheten. De ulike tiltakene utgjør en helhet som både rommer refleksjon blant studenter og ansatte, studieprogram og ivaretakelse av spesielle behov for veiledning, kvalifiseringstilbud, og komplettering av utenlandsk utdanning.

Statistikk, forskning og utviklingsarbeid

FoU-innsatsen må støtte opp under oppbyggingen av et flerkulturelt og felleskulturelt studiemiljø. Statistiske oversikter og andre kvantitative undersøkelser er nødvendige for å finne ut om studentmassen gjenspeiler befolkningen, og om målet om tilnærmet lik fullføring av høyere utdanning innenfor ulike fagfelt blir nådd for alle grupper. Kvalitative undersøkelser kan gi en bedre forståelse av årsaker til skjevheter og dermed gi virkemidler for å rette opp disse. Samtidig må det foregå en innovativ praktisk utprøving på alle områder, med dokumentasjon av erfaringer og refleksjon rundt praksisen. Formidling av erfaringer og forskningsbaserte funn relatert til det flerkulturelle studiemiljøet hører med.

Rekruttering av minoritetsstudenter

Det er et mål i seg selv å rekruttere en større andel av de minoritetsgruppene som er underrepresenterte [6] . For å oppnå dette, er det behov for egne informasjonstiltak rettet mot minoritetsmiljøer, ikke minst mot foreldre og andre påvirkere. Oppsøkende virksomhet og direkte kommunikasjon med utvalgte målgrupper hvor de unge har lav studietilbøyelighet er nødvendig. Studenter og andre ressurspersoner som kan kommunisere på målgruppens morsmål kan være viktige støttespillere.

Studenter som lykkes med utdanning og tilsvarende jobb etterpå, vil også virke rekrutterende fra egne miljøer. Derfor er rekrutteringen i stor grad avhengig av de andre innsatsområdene som er berørt her, som støtte og veiledning, læringsmiljø og studieinnhold. I tillegg kan fleksible eller skreddersydde studietilbud for utvalgte minoritetsgrupper være relevante rekrutteringstiltak.

Støtte og veiledning etter behov

Helhetlig støtte- og veiledningssystem

Behovene for støtte varierer blant alle studenter, og det gjelder å utvikle et inkluderende veiledningssystem hvor både spesielle og generelle behov kan dekkes uten at noen stigmatiseres. Innenfor et slikt system kan en gjerne ha spesialkurs rettet mot målgrupper med spesielle behov, som for eksempel norskkurs for minoritetsspråklige og internasjonale studenter.

Studentstøtte etter behov diskuteres og praktiseres mye mer systematisk i andre sammenlignbare land enn i Norge. Vi har tidligere beskrevet hvordan Trinity College i Dublin har lagt opp et system for støtte og veiledning, hvor også studenter rekruttert fra miljøer uten akademiske tradisjoner følges opp spesielt og samtidig kan dra nytte av de generelle tilbudene innenfor systemet. Studenter læres opp og brukes som mentorer. Studentstøtten ved Trinity følges opp av en løpende evaluering, og det har vist seg at det lønner seg å gi god støtte.

Metoder for veiledning er beskrevet i en tidligere artikkel i MaiA av Betty Jacobsen: ’Multikulturelt perspektiv på veiledning’ (2006) . Et multikulturelt perspektiv i veiledningen vil gagne alle studenter.

Fra mangelfokus til miljøfokus

Ved HiO har vi over flere år forsøkt å rette opp ’manglene’ hos de minoritetsspråklige studentene som et spesielt tiltak, slik at de bedre passer inn i et opplegg beregnet på studenter med majoritets­forutsetninger. Studenter med minoritetsbakgrunn blir dermed lett betraktet som en problematisk gruppe, mens det er mange som har ressurser en overser og noen kan være blant de dyktigste og mest arbeidsomme. Derfor påpekes det nå at en heller må fokusere på hele læringsmiljøet, for å ta høyde for mangfoldet av studenter med ulike forutsetninger og behov (Greek og Jonsmoen 2007).

Et inkluderende læringsmiljø

Undervisning og vurdering

Er det slik at de pedagogiske metodene og vurderingsformene som anvendes favoriserer de majoritetsstudentene som allerede har alle fordeler ut fra sin bakgrunn? Innebærer dette at en overser og ikke anerkjenner ressurser hos studenter med en annerledes kompetanse som det er behov for i samfunnet? Dette er et sentralt spørsmål som er blitt reist ved HiO (Greek og Jonsmoen 2007). Og Aamodt (2005) fant i en undersøkelse at læringutbyttet ikke bare var avhengig av kjennetegn ved studenten. Viktigere var kvaliteten på undervisningen, læringsmiljø og læringsstil. Dette er noe som bør utforskes nærmere.

En god læringsarena

Interkulturell kommunikasjon er et eget fagfelt med tilgjengelig teori, men ferdigheter må også oppøves i praksis. En sammensatt studentmasse utgjør en god læringsarena, hvis denne muligheten utnyttes bevisst. Særlig viktig er det å se på minoritetsstudenter og internasjonale studenter som en ressurs i denne sammenhengen. Flere ansatte med en minoritetsbakgrunn vil være et positivt bidrag, og et inkluderende arbeidsmiljø bør være et selvsagt mål.

Majoritetens dominans og kjønnsdimensjonen

I en undersøkelse om forskjeller i karakterer og gjennomføring ved HiO (Andersen og Skaarer-Kreutz 2007), viste det seg at de nordiskættede kvinnene hadde klart bedre resultater enn menn og minoriteter ved kvinnedominerte utdanninger. Som gruppe kom de ikke like heldig ut ved studier der det var kjønnsbalanse eller hvor kvinnene utgjorde en minoritet. I følge denne studien ser det ut til at minoritetsmenn har en dobbel minoritetseffekt, siden de kom dårligere ut enn både majoritetsmenn og minoritetskvinner.

Vi stilte derfor et hypotetisk spørsmål om læringsmiljøet favoriserer nordiskættede kvinner og om deres tause kunnskap som kvinner gir dem fordeler under utdanningen til typiske kvinneyrker, som forsterkes gjennom en samstemthet med de kvinnelige lærerne og deres vurderinger? Får disse kvinnene dessuten definisjonsmakt i kraft av sin tyngde som dominerende majoritet [7] ?

Kvinne-effekten støttes av Mastekaasa og Smeby (2005), som fant at kvinner fullfører utdanning i langt større grad enn menn når de er i flertall. Menn får ikke tilsvarende nytte av det når de er i flertall. Kjønn er altså en viktig dimensjon som en må være oppmerksom på i tillegg til og i kombinasjon med effekten av minoritets- og majoritetsposisjoner.

Trygghet, aksept og likeverd

Intervjuer med minoritetsstudenter vitner om en tidvis ekskluderende atferd overfor dem blant majoritetsstudentene. Det sosiale klimaet må gi trygghet og aksept for annerledeshet, og samtidig en rett til å være en ”vanlig” student. Studenter med forskjellig livsstil og behov for religiøs utøvelse i hverdagen må respekteres, innenfor noen felles rammer. Dette er en forutsetning for likeverdig utbytte og god gjennomføring av utdanningen.

I et inkluderende læringsmiljø betraktes alle som likeverdige og får anledning til å bruke sine evner uavhengig av sin bakgrunn eller sitt kjønn. Utfordringen er kanskje størst for den dominerende majoriteten hvis dette skal oppnås, både blant studenter og undervisningspersonale. Men også de minoritetsspråklige studentene trenger støtte og veiledning til å utvikle en kommunikativ kompetanse som gjør det mulig for dem å delta på en likeverdig måte, mener Greek og Jonsmoen (2007).

Studieinnhold, studieorganisering og studieportefølje

Integrert flerkulturell praksis

Siden alle studenter skal arbeide i et samfunn som i stadig større grad påvirkes av internasjonalisering og migrasjon, trenger de opplæring i å innta et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv som en integrert del av sin faglige kompetanse. Dette er ikke minst viktig i profesjonsstudier hvor studenten i sitt yrke skal kunne yte likeverdige offentlige tjenester til ulike grupper av innbyggere. Kompetanse blant lærere og andre ansatte med ansvar for fagplaner er en forutsetning.

Det handler om å utvikle sin kompetanse i å samhandle med alle typer mennesker, i å se likheter og verdsette forskjeller, og å reflektere over det en selv tar for gitt.

Dette må understøttes av innholdet i studieprogrammene. Også praksisstudiene bør inkluderes. Det er ikke tilstrekkelig med spesialiserte studietilbud eller fag/moduler som kan velges.

Fleksibilitet

En tradisjonell organisering av studieprogrammene kan stenge en del grupper ute fra høyere utdanning. Fleksible undervisningsformer som deltidsstudier, fjernundervisning og nettstudier, åpner nye muligheter for blant andre etablerte voksne som har andre forpliktelser og/eller må arbeide ved siden av studiene.

Fleksibilitet innenfor de ordinære studieprogrammene kan også innebære at studentene kan få godkjent en individuell kompetanseprofil, ut fra en tanke om at det er viktigere å utfylle hverandres kompetanse på en arbeidsplass enn å være like. Det kan for eksempel handle om verdsetting av flerkulturell kompetanse, eller ferdigheter i ikke-europeiske språk som er relevante for fagfeltet eller profesjonen studenten utdannes i.

Tilrettelagte studietilbud

Nye målgrupper fra minoritetsmiljøene kan nås ved å legge fleksibel undervisning spesielt til rette. Gode eksempler er den tospråklige faglærerutdanningen som åtte høgskoler samarbeider om, og den nyopprettede førskolelærerutdanningen for minoritetsspråklige assistenter i barnehagen ved HiO: Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning. Men fortsatt er det mange yrkesgrupper med utenlandsk utdanning som trenger komplettering for å få brukt sin kompetanse. Dette er et udekket behov som det snart bør gjøres noe med.

Forberedende studietilbud

Forkurs kan bidra til at usikre søkere blir bedre forberedt, og dermed får større muligheter til å gjennomføre studiet. Ved HiO er det tilbud om en ukes forberedende forkurs for søkere til utvalgte utdanninger. Faglige forkurs for dem som trenger å styrke sin studiekompetanse finnes flere steder, for eksempel til ingeniørutdanningene. Men Högskolan i Malmö har flere tilbud, blant annet om et helt studieår med ulike retninger som forberedelse til høgskolestudier. Slik bygges det broer inn til høyere utdanning for grupper som mangler et godt nok grunnlag for høyere utdanning, enten det skyldes migrasjon eller har andre årsaker.

Spesialiserte studietilbud

En utdanningsinstitusjon som har et flerkulturelt studiemiljø som satsingsområde, vil også være forpliktet til å gi spesialiserte studietilbud med en flerkulturell innretning. Ved HiO vil dette være praksisnære studier som kan gi handlingskompetanse, som bachelor-, mastergrad eller videreutdanning. Det finnes allerede noen slike studietilbud ved HiO, som videreutdanningen i ’Flerkulturell forståelse’ og ’Masterstudium i flerkulturell og internasjonal utdanning’. Men det trenges antakelig flere tilbud for å svare på samfunnets kompetansebehov.

Samspill med internasjonaliseringsarbeidet

Internasjonalisering kan betraktes som et middel til å utvikle flerkulturelle studiemiljø tilpasset vår tid. Mye kunnskap til støtte for et flerkulturelt studiemiljø kan innhentes internasjonalt, både i form av forskning og praktisk erfaring med mangfold i høyere utdanning. Enkelte mastergrader ved HiO kombinerer det flerkulturelle og internasjonale perspektivet. Siden det er gjort så lite i Norge på dette feltet, vil det være til stor nytte å kunne presentere FoU-arbeid og få inspirasjon utenfra gjennom deltakelse i internasjonale nettverk. Et godt fungerende flerkulturelt studiemiljø vil gjøre det lettere å samarbeide med internasjonale utdanningsinstitusjoner.

Flerkulturell kompetanse gjennom utveksling

Utenlandsopphold i studietiden og lærerutveksling kan bidra til å utvikle flerkulturell kompetanse inkludert interkulturell kommunikasjon, slik det formuleres i en artikkel fra Twente Universitet i Nederland:

”The cultural impact of a period spent abroad comes mainly from the way it increases people’s understanding of their own culture or subculture and their ability to deal with cultural differences in a nonjudgmental way within their own direct environment as well as in international contexts”.

Kontakt med og studieopphold ved utdanningsinstitusjoner i minoritetenes opprinnelsesland med tilsvarende språkopplæring som studietilbud, kan by på fruktbare koblinger også i rekrutteringsarbeidet. Eksempler fra HiO er samarbeidsrelasjoner med Tyrkia og Pakistan, tilbud om studieopphold der, og språkopplæring i tyrkisk og urdu ved allmennlærerutdanningen.

Internasjonalisering hjemme

’Internasjonalisering hjemme’ oppnås i stor grad gjennom et flerkulturelt studiemiljø. Det er naturligvis ikke gitt at ethvert studieopphold i utlandet gir noen flerkulturell forståelse, og det er vanskelig å vite hva læringsutbyttet er hvis en ikke kvalitetssikrer dette. Siden det dessuten bare er en liten andel av studentene – og lærerne – som tar studieopphold i utlandet, blir det desto viktigere å sørge for en tilsvarende kompetanse hjemme blant alle studenter og lærere. I et velfungerende flerkulturelt studiemiljø vil det være en fruktbar samhandling mellom majoritetsstudenter og studenter med minoritetsbakgrunn og internasjonale studenter.

Referanser

Andersen, Ida Marie og Royne Skaarer-Kreutz. Forskjeller i karakterer og gjennomføring ved HiO (minoriteter/majoritet, kjønn). Oslo: HiO. (HiO-Notat 4/2007).

Andersen, Ida Marie. Internasjonalt og flerkulturelt – to sider av samme sak. I: MaiA 4/2006.

Andersen, Ida Marie. Embedding Widening Participation : From the Margins to the Mainstream. I: MaiA 3/2006.

Andersen, Ida Marie. Flerkulturell kompetanse og internasjonalt perspektiv – hvordan henger det sammen? I: MaiA 1/2005.

Greek, Marit og Kari-Mari Jonsmoen. 2007. Mot en flerkulturell praksis ved Høgskolen i Oslo 1996-2007. Oslo: HiO. (HiO-rapport 10/2007).

Jacobsen, Betty. Multikulturelt perspektiv på veiledning . I: MaiA 2/2006.

Likeverdig opplæring i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007-2009. Rev.utg.2007. Oslo: KD.

Mastekaasa, Arne og Jens-Christian Smeby (2005), Educational choice and persistence in male and female dominated fields , SPS Arbeidsnotat 3/2005.

OECD. Education and Training Policy Division. Thematic Review of Tertiary Education . Norway. Sept. 2006

…og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Oslo: KD. (St.meld. 16/2006-2007).

Aamodt, Per Olaf. 2005. Learning outcomes in professional education: The influence of institutional and student characteristics. Oslo: HiO/SPS. (Arbeidsnotat 8/2005)

[1] Det er mulig at funksjonshemning også skulle vært med her

[2] Første generasjons innvandrere og deres etterkommere

[3] 23 % av befolkningen og 35 % av skoleelevene mot 9 % på landsbasis (inkl. nordiske land)

[4] Ved Universitetet i Oslo er det 11 % minoritetsstudenter, mens det ved Høgskolen i Oslo er 14 % minoritetsstudenter ved bachelorstudiene og 16 % ved masterstudiene (med bakgrunn utenfor Norden).

[5] Widening participation er blitt et innarbeidet begrep internasjonalt, særlig i den engelsktalende del av verden og innenfor EU/EØS-området generelt. Det viser til en bredere rekruttering til høyere utdanning og dermed en heterogen studentmasse. Det kan tilsvare ’et flerkulturelt studiemiljø’, slik vi definerer det her.

[6] Etterkommerne av noen etniske grupper er ikke lenger underrepresenterte i høyere utdanning, mens andre har svært lav studietilbøyelighet.

[7] Ved HiO utgjør kvinnene 69 % av studentene totalt, selv om menn er i tilsvarende flertall ved ingeniørutdanningene. Ved mange utdanninger utgjør kvinnene 80 – 90 %.

Leserkommentarer til artikkelen

Si din mening!