• Om HiO
• Aktuelt
• HiO-nytt
• HiO-kalenderen
• Ledige stillinger
• Debatt
• Markedsplassen
• HiO-nettbokhandel
• For studenter
• For tilsatte
• Forskning og utvi...

Norge, gjennom Kunnskapsdepartementet har, under skiftende regjeringer, vært en viktig pådriver i arbeidet. Europarådet håper dette ressurssystemet kan tilbys skoler, lærerutdanninger og regjeringer i Europas 47 land. Men det vil også være tilgjengelig for brukere i andre deler av verden. Utviklingen skjer i samforstand med de fleste undervisningsdepartementene i Europa og avsluttes i 2009.

På oppfordring fra HiO-nytt forteller Ongstad om dette arbeidet og andre nettverk han deltar i:

Som medlem i Europarådets prosjektgruppe deltok jeg nå i november på konferansen Languages of Schooling Within a European Framework for Languages of Education: Learning, Teaching, Assessment i Praha. På konferansen, den andre av tre planlagte, møttes representanter for ca 40 undervisningsministerier og rundt 25 fageksperter fra ulike fagfelt. På vegne av en faggruppe presenterte jeg en studie av forholdet mellom språk og matematikk i fire lands læreplaner.

Ulike undergrupper utreder i prosjektperioden (2005-2009) de språk- og kommunikasjonskompetanser som utdanningssystemene forventer vil utvikles gjennom hovedspråksundervisning (dvs. skolefaget fransk i Frankrike og slovensk i Slovenia etc.) og deres betydning for andre fag og for kunnskap i vid forstand. (Se hjemmeside, nedenfor.)

Stor potensiell betydning

Ambisjonen er at samling, rydding og kritisk drøfting av sentrale termer og begreper på tvers av fag, språk og landegrenser kan bidra til økt forståelse for og videre konkret arbeid med de problemer og det potensial som språk og kommunikasjon representer for undervisning, læring og vurdering i grunnutdanning, fra årstrinn 1 til 13.

Mens det forrige rammeverket la vekt på fremmedspråkene, er altså fokus denne gangen på hovedspråksundervisning og dette fagets betydning for læring i andre fag. Til forskjell fra tidligere, og fra OECDs og EUs ulike prosjekter i samme retning, synes Europarådet å være mer innstilt på å ta opp og å bake inn motsetninger mellom nasjonal vurdering og individuell læring, mellom nytt og kanon, mellom utdanning og danning ('Bildung'), mellom minoritet og majoritet, mellom overfladiske og dypere forståelser av forholdet mellom språk og kunnskap.

Europarådet har ingen instruksjonsmyndighet, og må derfor satse på argumentasjon og forhandling, ikke på påbud. Men nasjonal og internasjonal betydning av en sak som gjelder alle europeiske lands mest sentrale skolefag gjennom hele grunnutdanningsløpet og som vil bli spredd ved hjelp av utdanningsministeriene, kan neppe undervurderes.

Nettverk av nettverk

Mitt arbeid i tilknytning til Europarådet er bare ett av mange nettverk jeg har deltatt i. Gjennom snart 20 år ved HiO har jeg vært involvert i internasjonale nettverk for matematikkdidaktikk, anvendt språkvitenskap, skriveforskning, allmenn fagdidaktikk, diskurs- og sjangerforskning, morsmålsdidaktikk, argumentasjonsteori, vitenskapsteori og forskningsmetoder, lærerutdanningsforskning og utdanningsforskning. Noen av disse har jeg tatt initiativ til og ledet. Slik 'nettverking' dreier seg i vesentlig grad om konkret samarbeid, koordinering og skriving med andre samarbeidspartnere, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Selv har jeg 'nettverket' og publisert med rundt regnet 80 andre forskere i inn- og utland.

Om jeg bare måtte gi én grunn for hvorfor jeg driver med dette, så er det faglig nysgjerrighet. Men over tid forflytter faginteressen seg i forsøket på å gripe nye sammenhenger. Det er et paradoks at på grunn av kunnskapsøkning på egne fagområder i Norge, så øker avstanden til fagfeller her hjemme. Nytt fellesskap kan du finne 'der ute' i nettverkene. Det dobbelt paradoksale er imidlertid at internasjonal nettverking ofte fører deg tilbake igjen til det lokale.

Positiv dominoeffekt

Her er noen konkrete eksempler. Jeg var med i et nasjonalt nettverk for skriveforskning på 80-tallet. Det satte meg i kontakt med ulike nettverk for sjangerforskning i USA, Canada og Australia på 90-tallet, som i sin tur førte til den store sjanger- og diskurskonferansen som vi på avdeling LU arrangerte i 2001, hvor nesten 30 forskere ved HiO bidro med paper, mange for første gang.

Et annet eksempel kunne være prosjektet Koordinert allmennlærerutdanning? her ved avdeling LU, hvor fire til fem norske lærerutdanninger for noen år siden fant sammen i et kortvarig fagdidaktisk nettverk. Flere av foreleserne hørte til et tilsvarende europeisk nettverk og flere av oss hadde kontakter i Norden. Dette førte i fjor frem til den første nordiske boka om fagdidaktikk (se referanse nedenfor), og i år også til den første nordiske konferansen om fagdidaktisk forskning med ca 180 deltakere. Også den var arrangert av ved avdeling LU (dom sista entusiasterna?), og igjen var det mange lokalt som dristet seg inn i vitenskapet (for å vri litt på det) og presentere 'internasjonalt' for første gang. Fra nå av vil konferansen gå som stafett mellom landene og mange lokalt har knyttet nordiske bånd. (Se hjemmeside.)

Nettverking og internasjonal publisering

Et tredje eksempel: Norge har faktisk ligget langt fremme i å utvikle spirer til skriveforskning, selv om fagfeltet, både nasjonalt og internasjonalt er ekstremt forsømt. I USA er derimot skriving knyttet til universitetenes sentre for skriveforskning, og er nærmest for 'forberedende' å regne ved opptak til høyere studier. På invitasjon redigerte noen av oss i skrivemiljøet i 2002 et dobbeltnummer om norsk skriveforskning i verdens kanskje ledende tidsskrift for skriveforskning. Dette var første gang tidsskriftet hadde hatt et temanummer.

Det kom i stand som en direkte følge av samrøre mellom nasjonale og internasjonale nettverk. Jeg er derfor glad for at avdeling LU nå omsider har fått sin første stipendiat i skriveforskning. Flere av oss reiser i februar til USA for å delta på en av de største internasjonale mønstringer av skriveforskning. Og vi kommer nok hjem med nye kontakter med ulike nettverk.

Et fjerde eksempel kan være deltakelsen i de beslektede nettverkene TNTEE, EMDID, EUDORA og IMUN, alle hovedsakelig finansiert med midler fra de kjente EU-programmene. Det er mindre viktig her hva akronymene står for. Et hovedpoeng er at min, og andre norskes deltakelse i disse nettverkene konkret har ført til redaktøransvar for og bidrag i en rekke internasjonale publikasjoner. Stoffet vil ikke støve ned eller slukes av Internett. Det blir gitt som stimulans og pensum på master- og doktorgradsnivå. Flere av underviserne på masterstudiet i grunnskoledidaktikk ved avdeling LU har også deltatt i disse nettverkene.

Oppmuntring til lokal satsing

Sist, men ikke minst, kom jeg for noen år siden med i et nettverk for matematikkdidaktikk eller Mathematics Education, som en gjerne benevner feltet internasjonalt. En såkalt SIG, en 'special interest group' har vært opptatt av å studere matematikk og matematikkundervisning som semiotikk. Det kan høres teoretisk ut, men er av konkret betydning for hvordan en for eksempel beskriver og diskuterer klasseromsundervisning i matematikk. Jeg var så heldig å få bidra da nettverket publiserte et dobbeltnummer i et av de fremste internasjonale tidsskriftene på feltet.

Men når temaet nå plasseres på det internasjonale forskningskartet, er det også en indirekte oppmuntring for lokal satsing på matematikk i relasjon til språk, kommunikasjon og semiotikk. Flere doktorgradsarbeider har hatt en slik orientering. I tillegg har matematikk og språk vært et viktig element på vår grunnutdanning blant annet som effekt av Prosjekt flerfaglig ved avdeling LU.

Mitt første ikke-norske 'nettverk' var Nordisk forening for pedagogisk forskning (NFPF/NERA), hvor jeg har deltatt nesten helt fra starten i midt på 70-tallet. Men det 'egentlige' var nok International Mother Tongue Educational Network (IMEN) som jeg ved en tilfeldighet ble invitert til for snart 20 år siden. Det har gått opp og ned med dette som med mange andre nettverk. Likevel har produksjonen vært omfattende. (Se hjemmeside.) Og det har skjedd en rekke knoppskytninger.

En sideeffekt er for eksempel at påfallende mange i Europarådets prosjektgruppe nettopp kommer fra denne grupperingen. En annen er den nylig utgitte Research on Mother Tongue Education in a Comparative International Perspective: Theoretical and Methodological Issues på Rodopi forlag (New York og Amsterdam). Boka oppsummerer metodologiske erfaringer med IMENs forskningsprofil, med vekt på kvalitative tekst- og klasseromsstudier i et internasjonalt perspektiv. (Se nedenfor.)

Nettverk drives ikke bare av engasjement alene

Nettverk er vanskelig å finansiere og holde sammen over tid, og som leder og 'styremedlem' i flere har det vært og er et sisyfosarbeid å søke å søke å søke. Med litt hjelp fra avdeling LU maktet vi likevel i IMEN å møtes i Oslo vår og vi håper å kunne fortsette vår småskalerte nålestikkforskning på hovedspråksundervisning i Europa. Vi er nødt til å ha en viss naiv tillit til at nasjonen(e) vil innse at knapt noe faglig og kulturelt enkeltfokus kan være viktigere for en stat og for utdanningsforskning i dag.

At et slikt FoU-engasjement bør være forankret i lærerutdanning, er særlig viktig. Det er her teori bør bli til praksis og praksis til teori i stadig veksling. I denne utviklingen er nettverking et helt sentralt element og en viktig stimulans.

Fremtiden?

Når en nærmer seg pensjonsalderen, føler nok noen av oss at det blir mindre viktig å ha suksess selv, og mer viktig å få frem nye krefter som videreutvikler satsingene slik at det blir faglig kontinuitet. Rimi-Hagen er redd skolen ikke får de rette lærerne, men spørsmålet er om ikke kvalitativ rekruttering til høyere utdanning og allmennlærerutdanning er enda viktigere.

For de som allerede er rekruttert, er nettverkssamarbeid ikke bare en stimulans, men kanskje også en nødvendighet? Språk og kostnad? Norw-English og 'nogoattåt' fra egne lommer.

Det kan høres ut som jeg snart takker av, men det er langt fra tilfelle. Flere fagfelt står for tur: Etablering av nordisk nettverk for hovedspråksforskning?, skriveforskning (i USA) og tverrfaglig sjangerforskning, for å nevne de nærmest forestående.

[Sigmund Ongstad, professor i fagdidaktikk ved masterstudiet i grunnskoledidaktikk ved Avdeling for lærerutdanning]

Forskernettverk og eksempler på utgivelser som resultat av nettverksarbeid:

• Semiot.
• AILA:
  http://www.aila.info/ &
  http://www.aila.info/networks/ren_stle.htm
• IMEN:
  http://www.lu.hio.no/imen/ &
  http://www.rodopi.nl/senj.asp?BookId=USLC+20
• CoE
• Nordisk:
  http://www.lu.hio.no/nordisk-fagdidaktikk/ &
  http://www.kau.se/corral/intra.lasso?page_id=2015
• Smdi
• Sjanger
• AARE
• ECER
• NFPF
• Igland, MA og Ongstad, S. (2002) Introducing Norwegian Research on Writing. Written Communication. 19/3 og 19/4.
• Ongstad, S. (red.) (2003) Koordinert lærerutdanningsdidaktikk? Ideer og erfaringer. Kursrapport. I serien HiO-Rapport, nr. 14. Oslo: Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo.
• Ongstad, S., Buchberger, I. og Ven, PH van de (2004) Mother Tongue Didaktik. Linz: Universitätsverlag Rudolf Trauner.
• Ongstad, S., Hudson B., Pepin, B., Imsen, G. og Kansanen P. (2005) Didaktik and/in Mathematics Education. Studying a Discipline in International, Comparative and Communicational Perspectives. Oslo: Oslo University College.
• Ongstad, S. (red.) (2006a) Fag og didaktikk i lærerutdanning. Kunnskap i grenseland. Oslo: Universitetsforlaget.
• Ongstad, S. (2006b) Mathematics and Mathematics Education - Language and/or Communication? Triadic Semiotics Exemplified. Educational Studies in Mathematics. 61/1.
• Herrlitz, W., Ongstad, S og Ven, PH van de (red.) (2007) Research on Mother Tongue Education in a Comparative Perspective. Theoretical and methodological issues. Amsterdam & New York: Rodopi.
• Sigmund Ongstad på FRIDA

Leserkommentarer til artikkelen

Si din mening!