FoU–strategi på høring
– Målet med FoU–strategien er å få til et vesentlig løft i høgskolens FoU-arbeid innenfor strategiperioden, sier prorektor Trine B. Haugen. – Det vil igjen bidra til målet om å bli et universitet med høy kvalitet innen yrkesrelevante studier og profesjonsrettet forskning.
– FoU-strategien skal tydeliggjøre satsingsområder ved HiO, sier prorektor for FoU Trine B. Haugen.
– Strategiplanen 2008–2011 trekker opp noen overordnede mål og ambisjoner for satsingsområdet FoU. FoU-strategien foreslår tiltak som bør gjennomføres for å nå disse målenenderveis skal finne ut om vi faktisk blir bedre på de områdene som er vektlagt i strategiplanen ved hjelp av noen styringsparametre.
Tydelig faglig prioritering
Mange forhold er nye i forhold til tidligere strategier. Strategiplanen 2008–2011 sier at HiO skal ha en samlet plan med tydelig faglig prioritering av FoU–områder. Tidligere planer har ikke hatt en slik ambisjon.
– I FoU-strategien har vi påbegynt arbeidet med å foreslå noen satsingsområder, som dels er profesjonsovergripende og dels fagspesifikke, som også kan være på tvers av utdanninger og avdelinger. Arbeidet med å gi høgskolen en tydeligere FoU–profil er nok det vanskeligste, men også noe av det viktigste, i strategiarbeidet.
– Hele sektoren har fått klar beskjed fra Kunnskapsdepartementet og Norges Forskningsråd at vi må bli bedre på å tydeliggjøre FoU-profilen, og at det er behov for å konsentrere ressursene mer, sier forskningsdirektør Sveinung Skule.
– Vi må tørre å finne fram til noen områder der vi skal best i Norge. Dette må selvsagt avveies mot at FoU-arbeidet skal støtte opp under hele bredden i utdanningene, og det gjør dette arbeidet vanskelig. Vi må likevel følge opp ambisjonene i strategiplanen og komme et godt stykke videre i dette arbeidet.
Skule mener at konsentrasjon om noen tydelige satsingsområder der HiO har både forskning og utviklingsarbeid av høy kvalitet også i internasjonal målestokk, er en forutsetning for å nå mange av de øvrige målene i strategiplanen. Dette omfatter blant annet å øke den eksterne finansieringen, delta i internasjonale forskningsprogrammer og styrke formidling og vitenskapelig publisering.
Mer interessante samarbeidspartnere
– Med høy og anerkjent kompetanse blir vi også en mer interessant samarbeidspartner for praksisfeltet, sier Haugen. – Når det gjelder innholdet i satsingsområdene, vil det bli arbeidet mye med dette også fremover. Avdelingene blir i høringsbrevet bedt om å beskrive FoU-områder der de allerede er nasjonalt ledende, eller der de har gode forutsetninger for å bli det.
– Utforming og spissing av slike satsingsområder setter store krav til strategisk lederskap. Målet er at flest mulig skal ha mulighet til å vri FoU–aktivitetene i en slik retning at områdene blir ytterligere styrket. Men det vil likevel være noen fagområder som ikke naturlig faller inn under disse områdene, og det må vi godta. HiO har sterke fagmiljøer som er viktige for utdanningene og som vil fortsette sin aktivitet uten å være innenfor et strategisk område i denne omgang.
FoU eller forskning?
– I løpet av arbeidet med FoU-strategien har det flere ganger vært reist spørsmål om strategien bør kalles en forskningsstrategi i stedet for en FoU–strategi, sier Haugen. – Hva som legges i begrepet 'utvikling' varierer med person, institusjon og også land.
– Det fikk dekangruppen erfare på sin studietur i Birmingham, der ’utvikling’ i stor grad ble knyttet til industriell virksomhet. Aktuelle spørsmål er: Hører mye av det utviklingsarbeidet som foregår ved HiO inn under forskning? Hvor går skillet mellom forskning og utvikling, og hva kan regnes som undervisningsoppgaver? Bør vi kalle det en forskningsstrategi av hensyn til universitetsambisjonen? Dette er en problemstilling avdelingene, sentrene og programmene blir bedt om å gi synspunkter til.
Tydeligere organisering
– Et annet nytt element er at strategien setter organiseringen av FoU-arbeidet tydeligere på kartet, sier Skule – Styrket forskningsledelse på avdelingene er en avgjørende forutsetning for å få til et betydelig løft, og ikke minst hvordan vi bruker de samlede FoU-ressursene.
– I tillegg til strategidokumentet har arbeidsgruppene jobbet fram et bakgrunnsdokument, sier forskningsdirektør Sveinung Skule.
– FoU-tiden ved høgskolen utgjør samlet i størrelsesorden 130–150 årsverk, som er Høgskolens store FoU-ressurs. God organisering, ledelse og fordeling av denne ressursen er svært viktig. Videre settes temaer som internasjonalisering og innovasjon tydeligere på dagsorden enn tidligere. Det at det har vært en så bred prosess, med mange involverte i arbeidet med å få fram forslag, er også nytt, sier Skule.
Mange involverte i utkastet
I arbeidet med strategien så langt har FoU-utvalget fungert som styringsgruppe og lagt opp prosessen. Seks arbeidsgrupper med i overkant av 60 deltakere som avdelingene har foreslått, har vært i sving.
– Dette har vært godt regissert av FoU-seksjonen, sier Haugen, og det har vært nødvendig for å få en effektiv prosess. Samtidig har det vært nødvendig å bruke en del tid, og diskusjonen både i gruppene og på FoU-verkstedet 13. mai, har avdekket uenighet, spesielt innenfor spissingen av satsingsområder. Denne diskusjonen vil fortsette og er et tegn på engasjement fra HiOs ansatte.
– De har jobbet på fritt grunnlag innenfor rammen av strategiplanen, og resultatet er blitt høye ambisjoner og mange forslag til tiltak på hvert område. Vi har ikke ønsket å gjøre for mye bearbeiding før dokumentet ble sendt på høring, men har allerede registrert at det er mange synspunkter, som sikkert vil gjenspeiles i avdelingenes svar. Den videre prosessen vil nok innebære tydeligere prioritering mellom de mange målene og tiltakene gruppene har foreslått.
– I tillegg til selve strategidokumentet har arbeidsgruppene jobbet fram et bakgrunnsdokument med beskrivelse av rammevilkår og en gjennomgang av status for FoU-arbeidet ved HiO på sine områder. Dette er blitt et til dels selvkritisk dokument og interessant lesning.
Håper på bred diskusjon
Utkastet er nå sendt på høring med frist 24. september. – Det betyr god tid for avdelinger, sentre og andre høringsinstanser til å ha en bred prosess også i egen regi, sier Skule. – Jeg håper avdelingene benytter denne muligheten til en bred diskusjon om hvordan FoU-arbeidet kan løftes, med utgangspunkt de forslagene som nå foreligger.
Parallelt med høringen vil utkastet bli diskutert i en rekke fora: FoU-utvalg, dekanmøte, studielederforum og ledersamling. Styret vil bli orientert allerede i førstkommende styremøte. Planen er å vedta strategien på styremøtet i slutten av oktober.
[Kari Aamli]
Les mer
Si din mening!
Leserkommentarer til artikkelen
Gledelig lesning!
Her var det veldig mye bra, og mye etterlengtet. Hvis vi får til dette kan ting virkelig begynne å skje!
Frode Eika Sandnes (30. mai 2008)
Utvidet forskningsbegrep?
For meg virker det pussig å skulle innføre et utvidet forskningsbegrep, og prøve å få resten av verden til å forstå det. Kaller vi dokumentet en "forskningsstrategi", vil mange tro at de forstår hva vi mener med det, ut fra sin egen snevre forståelse av ordet "forskning".
Da virker det mye tryggere å kalle det en FoU-strategi, og finne oss i at vi må forklare hva utviklingsarbeid betyr for oss, og hvorfor vi i Oslo og Norge legger stor vekt på det.
Bjørn Smestad, LUI (02. juni 2008)
RE:Utvidet forskningsbegrep?
Med utgangspunkt i dette innspillet fra en rekke ulike personer - og en påfølgende bred diskusjon - skulle det være muligheter til å ta det FoU-løftet som strategien er retta mot. Vi i fagforeningene anser at medvirkning og diskusjon er den beste garanti for godt resultat. Dårlig prosess gir gjerne usikker kvalitet og manglende oppslutning. Arbeidsgruppene har gitt oss et materiale som gjør det mulig å bli med i prosessen. HiOs strenge strategifokus tvinger oss nå ut på banen. La oss ta imot invitasjonen! La oss utforme profil!
Jeg antar at gruppenes mandat var avgrensa til å formulere noe omkring FoU. I diskusjonen må vi også ta for oss FORHOLDET mellom FoU og undervisning. Det er dette forholdet som diskuteres og som frustrerer i universitets – og høgskolesektoren. Finner vi løsning her, er det gode mulighet for at ”ting kan skje”, slik Frode Eika Sandnes håper på.
(PS Dagen før FoU-strategien ble publisert på veven (med mange poenger, men gir ingen(?)), vedtok årsmøtet i lokallaget tre nye målsettinger omkring FoU)
Erik Grønvold, leder for Forskerforbundets lokallag (03. juni 2008)
Bred prosess i sommerferien?
Her på JBI ble vi først informert skikkelig om FoU-strategien på et stabsmøte 18. Juni.
Da fikk vi samtidig vite at eventuelle innspill måtte komme innen 13. august august, slik at de ansattes forslag skulle rekke innom FoU-utvalget og avdelingsstyret innen høringsfristen. Målt i antall dager skulle dette være greit. Problemet ligger i den virkelige verden: hele avdelinga er i full oppløsning i dette tidsrommet, fordi vi avvikler ferie.
Hvordan i all verden skal man kunne gjennomføre en ”bred prosess” hvor man diskuterer sentrale spørsmål midt i eksamensavvikling og sommerferie?
FoU-strategien vil bli styrende for tildeling av forskningsmidler i lang tid framover. Problemet er at den verbale spisseleken vi innbys til vil føre til at midler blir inndratt fra avdelingene, for så å fordeles på sentralt hold ut fra et mer eller mindre diskutabelt skjønn. Derfor er det viktig at diskusjonen om FoU-strategien blir en bred prosess, og ikke individuell synsing inneklemt i sommerferiestafetten.
Den høringsprosessen man har lagt opp til, midt i sommerferien, er intet annet enn en skandale.
DERFOR BER JEG OM at høringsfristen utsettes med to måneder.
La meg også si: jeg er for en styrking av FoU-aktiviteten. Men jeg er skeptisk til dette evige ropet om ”spissing”. Som journalistlærer vet jeg hva det kan føre til.
Så til innholdet: Vi blir bedt om å sette opp to områder der vi er, eller kan bli nasjonalt ledende. I tillegg til elementet av selvskryt, vil dette bli en lek med ord for de fleste. Grunnen er at våre profesjonsutdanninger på grunnivå er så praktisk orientert at vi ikke kan prioritere forskning på bare noen få områder. Vår kjernevirksomhet, som er å drive bredt orientert grunnutdanning, blir ikke forskningsbasert hvis vi gjør det på denne måten. Vi må eventuelt bruke mye av vår FoU-tid til å studere andres forskning, slik vi gjør i dag, og det er stemplet som et problem i dokumentet. For å slippe unna denne knipa forsøker alle avdelingene å lage lure formuleringer av typen: Vi prioriterer begrepet ”mangfold”. Dette er ikke prioritering. Det er å konstruere replikker som passer best i en Woody Allen-film.
Når man leser grunnlagsdokumenter ser man at HiO har er et høyst reelt problem, som tyter fram i alle situasjonsrapportene: Vi publiserer ikke nok i fagfellevurderte tidsskrifter. Hadde vi gjort det, ville alt vært så mye bedre. Dette problemet bør vi gjøre noe med. Men hvorfor kan man ikke begynne med å analysere årsakene til denne praksisen, og gjøre noe med dem? Jeg har to forslag til diagnose.
1) Hva om det ikke finnes relevante tidsskrifter? Det kan Høgskolen gjøre noe med. For eksempel legge ned de meningsløse HiO-rapportene, og støtte etableringen av Open Access-tidsskrifter innenfor de ulike profesjonsområdene. Sammen med andre høgskoler, selvfølgelig.
2) Hva om den enkelte medarbeider føler seg som fisk på land når hun skal sende artikler til en liste over engelske tidsskrifter? Høgskolen har ansatt mange fremragende praktikere, som synes dette er vanskelig. Kunne ikke Høgskolen investere noen årsverk i veiledning?
Begge disse forslagene er strategiske tiltak. De vil helt sikkert virke.
DERFOR BER JEG OM at ledelsen slutter å be oss om å definere strategiske tiltak som ligger lenger og lenger bort fra det de ansatte faktisk driver med til daglig. Strategier bør som kjent ha noe med kjernevirksomheten å gjøre, hvis de skal lykkes.
Magne Lindholm (19. juni 2008)