av Fred Ivan Kvam, førsteamanuensis, Institutt for sykepleie og Institutt for helse- og sosialforskning (HESOF), Høgskolen i Bergen & Monica W. Nortvedt, Instituttleder, HESOF, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen

Mange opplever at regelverket for førstelektorkompetanse i større grad fordrer skjønn i vurderingen av kompetansen enn dr. grads reglementet. Det heter at førstelektor skal samlet sett være på nivå med førsteamanuensis, men kvalifiseringsgrunnlaget skal være langt bredere. Vår erfaring er at førstelektorsøkerne er mye mer usikre på om søknaden holder til opprykk sammenlignet med dr. grads kandidatene. De fleste har en klar formening om at avhandlingen til dr. graden holder når den leveres, men erfaringen vår er at søkerne om førstelektorkompetanse er mye mer usikre. Dette kan selvfølgelig skyldes at de sakkyndige utvalgene vektlegger ulike aspekter i reglementet for førstelektoropprykk og at reglementet er mer åpent for tolking.

Spørsmålet vårt er om noe kan gjøres for å sikre en mer ensartet håndhevelse av regelverket?

Det kan selvfølgelig diskuteres i hvor stor grad det er ønskelig med en strømlinjeforming, men i dette innlegget ønsker vi å diskutere mulighetene for å utarbeide klarere retningslinjer for hva som skal kreves for å oppnå førstelektorkompetanse.

• Bør en komme fram til en enighet om hva som skal inngå i de formaliserte førstelektorprogrammene?
• Skal en kreve at alle kandidatene har metodeskolering og minst ett vitenskaplig arbeid?
• Bør det oppnevnes nasjonale sakkyndige utvalg for å sikre en mest mulig lik håndhevelse av regelverket?