Møtebok 1/00

27.01.2000

13:15

15:30

Wergelandsvn. 29 rom 401/402

Steinar Stjernø, rektor, Kirsten Røvig Håberg, prorektor, Jon Amundsen, Tone Horntvedt, Ole Christian Lagesen, Oddvar Kværnhaug, Gorm Are Lundgren, Gun-Åse Scherffenberg, Mads Kjetil Skjelberg Gundersen, Helge Rønning. Ingrid Eide møtte for Kjell Stahl, Anne Marie Tannæs. Fra administrasjonen: Åsulv Frøysnes, Torill Erikson, Tove Bull-Njaa, Else Bjørnæs, Tore Hoel, Anne Berit Faaberg.

Kjell Stahl og Maj-Len Sundin

Anne Berit Faaberg

Det var ingen merknader til innkallingen eller dagsorden.

Rektor ønsket de nye representantene for studentene velkommen til styret.

• S-sak 1/2000

  Meldinger til styret

  a) Møtebok fra styremøtet 9. desember 1999
  b) HiO-nytt nr. 15/99 16. desember
  c) HiO-nytt nr. 1/00 20. januar
  d) Referat fra møte i høgskolerådet 1. desember
  e) Delegering av myndighet til å etablere fag og emner og desen-trali-serte studier m.m. - Prosedyrer og planarbeid - Brev fra KUF 20. desember 1999
  f) Felles forskrift om krav til bredde og fordypning for grader og yrkesutdanninger ved universiteter og høgskoler - Brev fra KUF 23. desember 1999
  g) Fastsetting av spesielle opptakskrav for opptak til studieåret 2000/2001
  h) Nye høgskolestyrer - Styringsmodeller og oppnevning av eksterne styremedlemmer - Brev fra KUF datert 2. desember 1999
  i) Søknad om forskjøvet opptak ved ortopediingeniørutdanningen - Brev fra KUF datert 17. desember 1999
  j) Utlysing av stilling som kontorsjef ved Avd. SU
  k) Retningslinjer for egenbetaling - Brev fra KUF datert 19. januar 2000
  l) Reseptarutdanningen - Utvidelse av studietiden til 3 år - Brev fra KUF datert 21. januar 2000
  m) Utkast til referat fra høgskolerådets møte 25. januar 2000

  Til meldingssakene e) og f): Studiedirektøren varslet at det ville komme saker til styret i løpet av våren om iverksettelse av disse nye ordningene fra KUF.

  Til punkt h): Høgskoledirektøren viste til behandlingen av denne saken i høgskolerådet 25. januar, jf utkastet til referat (delt ut i styremøtet). Det er høgskolerådet som etter loven skal fastsette styrets sammensetning. Det foreslås ikke nå noen endring i styresammensetningen ved HiO for perioden 2000-2003, ettersom Mjøs-utvalget skal levere sin innstilling til KUF i løpet av våren. Det er varslet at dette utvalget vil se på styringsordning og styresammensetning, og eventuelle forslag herfra bør derfor avventes, før endringer blir vurdert.

• S-sak 2/2000

  Avtale om arbeidsvilkår for øvingslærere i lærerutdanningen (Jnr. 98/1014)

  Saken gjelder en høringsuttalelse til KUF vedrørende revisjon av avtalen om arbeidsvilkår for øvings-lærere som er tilsatt ved statlige høgskoler, og som arbeider i skoleverket. I KUFs brev 17. desember 1999, med høringsfrist 28. januar 2000, framgår begrunnelsen for å forandre avtalen. Det legges opp til at det ikke er nødvendig for høgskolen å ha et tilsettingsfohold med den enkelte lærer, som tar på seg øvingsopplæring, slik ordningen er i dag. Avtaler bør i stedet inngås med den enkelte skole.

  Høgskoledirektøren kommenterte innledningsvis at flere parter i saken hadde sluttet seg til behovet for en mindre rigid ordning enn i dag, og støttet derfor en oppmykning av avtalen. Det er også stor tilslutning til endringene i ledelsen ved de andre statlige høgskolene. På grunn av den korte tidsfristen man har fått for behandlingen av saken, var høgskoledirektøren innstilt på at uttalelsene fra to avdelinger og én tjenestemannsorganisasjon kunne vedlegges uttalelsen til KUF.

  Rektor viste til at uttalelser fra avdelingene vanligvis blir vedlagt, men at tjenestemannsorganisa-sjonene normalt får bruke sine egne kanaler for å fremme sine uttalelser og synspunkter. Han mente at det likevel fikk gå som avtalt med høgskoledirektøren denne gangen, på grunn av det tidspresset som var referert, men dette ville ikke bli noen ny praksis ved HiO.

  Rektor minnet om at når sentrale faglige saker eller uttalelser fra avdelingene ikke er behandlet i avdelingsstyret, så skal oversendelsen undertegnes av dekan og ikke bare oversendes via administrasjonen. Dette manglet nå for en oversendelse fra de berørte avdelingene. Rektor var imidlertid kjent med at dekanen i dette tilfellet hadde vært inne i behandlingen av saken.

  Styrets avga følgende enstemmige uttalelse i samsvar med tilrådingen:

  "Styret ved Høgskolen i Oslo har drøfta dei spørsmåla departementet har teke opp i brev 17. desember 1999. Styret vil gi sterk støtte til departementet sitt arbeid for å få til endringar i gjeldande avtale om øvingsopplæringa i skoleverket slik at høgskolane kan få etablert ei praksisopplæring i allmenn- og faglærarutdanninga som er i tråd med utviklinga i skolen, der studentane m.a. må delta i teamarbeid og tolærarssystem.

  Styret viser til notat av 3. juni 1999 til Det norske høgskolerådet og tilrådingane i dette som ber departementet som eit minimum å få etablert ei ny ordning der høgskolane i tillegg til någjeldande avtale, kan gjere avtale med kommune/skoleeigar om praksisopplæring og om betaling for praksistenester til arbeidsgivar. Ei ny ordning må likevel innebere at høgskolane får avgjerande innverknad på valet av lærarar som skal ta på seg praksisrettleiing ut frå ønske om praksisprogram og faglege og pedagogiske kvalifikasjonar som rettleiarane må ha. Det er vidare viktig at det blir lagt til grunn i ein avtale med skolane at studentene er ein ressurs i praksissituasjonen, spesielt studentar på dei høgare årsstega.

  Styret viser elles til vedlagde fråsegner frå Avdeling for lærarutdanning, Avdeling for estetiske fag og Norsk Lærarlag og spesielt til det som kjem til uttrykk når det gjeld å få til ordningar som sikrar høgskolane sin medverknad i å få til kvalitativt gode praksisopplegg."

• S-sak 3/2000

  Delegasjon av myndighet til avdelingene til å fastsette rangerings-regler ved innpassing etter 1. studieår i flerårige profesjonsut-danninger (Jnr. 99/2623)

  Saken gjelder fullmakt fra KUF til å fastsette rangeringsregler for innpassing etter 1. studieår i flerårige profesjonsutdanninger. Administrasjonen foreslår at overflyttingssøkere skal behandles etter bestemte prinsipper, og at det delegeres til avdelingene å fastsette nærmere regler for rangering når dette synes nødvendig.

  Styret gjorde følgende enstemmige vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:

  1. "Styret for Høgskolen i Oslo delegerer til avdelingene å fastsette nærmere regler for rangering av overflyttingssøkere, unntatt søkere til 4. år i allmennlærerutdanningen, ved innpassing etter 1. studieår i flerårige profesjonsutdanninger, etter følgende prinsipper:

  • Søkeren skal være kvalifisert for oppflytting til det studieåret som det søkes overflytting til, ved den institusjonen det søkes fra.- Søknader om innpassing vurderes individuelt ved avdelingen når studieopplegget ved den institusjonen det søkes fra, avviker fra gjeldende opplegg ved Høgskolen i Oslo.
  • Kvalifiserte søkere med dokumenterte sosiale eller medisinske grunner til å studere i Oslo skal prioriteres.
  • Når det er ledige plasser etter at prioriterte søkere har fått tilbud, skal øvrige søkere- rangeres etter alder med eldre foran yngre.
  • Overflyttingssøkere kan ikke kreve spesiell tilrettelegging av studiesituasjonen pga. manglende samsvar mellom studieopplegget ved den institusjonen de søker fra og gjeldende studieopplegg ved Høgskolen i Oslo.

  2. Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter at søkere til 4. år i allmennlærerutdanningen skal rangeres etter reglene i Retningslinjer for opptak til videreutdanninger og hovedfag ved Høgskolen i Oslo."

• S-sak 4/2000

  Fastsetting av retningslinjer for opptak til hovedfag i forming og duodji (Jnr. 98/5271)

  Saken gjelder oppfølging av midlertidige retningslinjer for opptaket til hovedfag i forming/duodji for inneværende studieår, jf S-sak 8/1999. Det ble da besluttet at Avd. EST skulle fremme nytt forslag til retningslinjer for kommende studieår. Avdelingen har nå fremmet nytt forslag, i tråd med styrets vedtak.

  Fra styret ble det reist spørsmål om forutgående kontakt med for eksempel Samisk høgskole i saken. Det ble da opplyst fra rektors side at bestemmelsene ikke er så relevante nå, da det går lang tid mellom hver gang det er studenter til hovedfaget i duodji. Han anmodet administrasjonen om å utvise nødvendig fleksibilitet når dette evt. ble nødvendig overfor søkere til duodji-studiet. Administrasjonen bekreftet dette.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonenes tilråding:

  "Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter vedlagte Retningslinjer for opptak til hovedfag i forming og duodji med endring i punkt 4 slik at siste avsnitt blir:

  For søkere med bokstavkarakterer etter femdelt karakterskala skal karakterene først gjøres om etter følgende tabell:Sg=1,0 Mg=2,0 G=3,0 Gk=4,0Deretter beregnes karakterpoeng ut fra gjennomsnittskarakteren som beskrevet ovenfor.

  Disse retningslinjene iverksettes fra og med opptak til studieåret 2000/2001."

• S-sak 5/2000

  Oppnevning av to nye studentrepresentanter og en ny vara-representant i klagenemnda fram til 31. august 2000 (Jnr. 99/2602)

  De to studentrepresentantene i klagenemnda er nå valgt inn i høgskolens styre, og må derfor fratre vervene i klagenemnda. Nye medlemmer må derfor oppnevnes fram til 31. august i år.

  Styret gjorde følgende enstemmige vedtak i samsvar med tilrådingen:

  "Styret for Høgskolen i Oslo oppnevner Ola Lauritzen og Janne Wikheim som nye student-representanter i klagenemnda. Håvard Staff Brenno oppnevnes som personlig vararepresentant for Ola Lauritzen.

  Oppnevningsperioden er til 31. august 2000."

• S-sak 6/2000

  Endring i sammensetningen av avdelingsstyrene ved Avd. EST og Avd. LU (Jnr. 99/3583)

  Det legges fram forslag om å endre sammensetningen i avdelingsstyrene ved Avd. EST og Avd. LU forut for vårens valg.

  Ved Avd. EST innebærer avdelingens forslag at en representant for praksisfeltet byttes ut til fordel for oppnevning av en ekstern representant. Dette er i tråd med vedtak i avdelingsstyret.

  Ved Avd. LU vil administrasjonens tilråding innebære at avdelingsstyrets størrelse reduseres fra 17 medlemmer til 13, etter forslag fra en utredningsgruppe som har sett på avdelingens organisering. Forslaget er støttet av avdelingens øverste ledelse. Avdelingsstyret har derimot gått inn for at dagens størrelse på 17 medlemmer opprettholdes, men at sammensetningen endres ved at 1 intern representant for de faglig tilsatte erstattes av en ekstern representant.

  Debatten i styret gikk på sammensetningen av avdelingsstyret i Avd. LU, jf punkt 2 i forslaget til vedtak.

  Det ble påpekt at det kunne virke unødig konflikt-skapende å gå mot avdelingsstyrets anbefaling, og at dette kunne skape større avstand mellom HiOs styre og avdelingsnivået. På denne bakgrunnen ble det fremmet et nytt forslag til punkt 2 i vedtaket om et avdelingsstyre for Avd. LU med følgende sammensetning:

  • Representanter for tilsatte i undervisnings- og/eller forskerstilinger: 9
  • Representanter for tilsatte i tekniske/administrative stillinger: 1
  • Representanter for studentene: 4
  • Representanter fra praksisfeltet: 2
  • Eksterne representanter: 1

  Høgskoledirektøren henviste til at dette er en del av en større sak om avdelingens organisering som kommer til styret seinere i vår. På grunn av valgene som står for tur, må denne delen behandles nå. Han understreket adminsitrasjonens innstilling i saken, på basis av en enstemmig innstilling fra den omtalte utredningsgruppen. Det er viktig å få et mindre tungrodd styre i denne avdelingen, slik at den kommer på linje med de øvrige avdelingenes styrer.

  Rektor viste til at avdelingen i dag har et avdelingsstyre som er langt større enn HiOs eget styre. Det er vanskelig å forstå hvorfor en avdeling som bare omfatter to relativt homogene utdanninger, skal ha et større styre enn avdelinger med 7-8 langt mer ulike utdanninger. Det er også vanskelig å se hvorfor et avdelingsstyre på 17 er mer demokratisk enn et på 13 - det viktige er om de som blir valgt, har tillit til å lede avdelingen gjennom de utfordringene den står overfor. Styringsorganene skal ha helhets-ansvar for den virksomheten de styrer.

  Studentrepresentantene uttrykte bekymring for arbeidsbelastningen med færre studentrepresentanter i avdelingsstyret. Med flere medlemmer var det lettere å fordele arbeidsbyrdene. Det ble også etterlyst hvordan de fire valgte representantene for 2000 skulle reduseres til to fra 1. august, om en reduksjon ble vedtatt. Til dette repliserte høgskoledirektøren at fratreden ville bestemmes av stemmetallene ved valget.

  Det ble deretter påpekt fra flere av styrets medlemmer at debatten om saken overrasket. Dette syntes som en helt kurant endring, mens temperaturen rundt saken tydet på en skjult agenda, noe styret ikke kunne forholde seg til.

  Debatten gikk deretter inn på den konkrete fordelingen mellom de ulike gruppene avdelingsstyret burde representere, og hvilken kompetanse som burde trekkes inn utenfra.

  Rektor uttrykte forståelse for studentenes behov for god representasjon, men så da et problem med for eksempel en redusert representasjon utenfra. Han fremmet likevel forslag om å gi studentene én ekstra representant i avdelingsstyret, på bekostning av en ekstern representant. Men han påpekte at oppnevningen av en ekstern representant da måtte reflektere det området som ikke er valgt inn i Avd. LUs avdelingsstyre fra praksisfeltet. (Mrk: Det er i dag rektor som oppnevner eksterne representanter til avdelingsstyrene.)

  Høgskoledirektøren kommenterte rektors endringsforslag til punkt 2 med å slå fast at dette var en bedre løsning enn et større avdelingstyre (15 medlemmer) for å løse hensynet både til studentenes behov og til ekstern representasjon. Han var likevel betenkt over den svake eksterne representasjonen dette ville gi. Administrasjonens opprinnelige forslag ble med det trukket.

  Etter dette gikk styret til votering:

  • Forslaget til vedtak punkt 1, vedr. avdelingstyret for Avd. EST ble enstemmig vedtatt, i samsvar med tilrådingen.
  • Rektors reviderte forslag for et avdelingsstyre for Avd. LU på 13 medlemmer ble vedtatt med 10 mot 2 stemmer.

  Styrets vedtak ble etter dette som følger:

  1. "Med virkning fra valget i 2000 får avdelingsstyret ved Avdeling for estetiske fag følgende sammensetning:

  • Representanter for tilsatte i undervisnings- og/eller forskerstilinger:
  • Representanter for tilsatte i tekniske/administrative stillinger: 1
  • Representanter for studentene: 2Representanter fra praksisfeltet: 1
  • Eksterne representanter: 1

  3. Med virkning fra valget i 2000 får avdelingsstyret ved Avdeling for lærerutdanning følgendesammensetning:

  • Representanter for tilsatte i undervisnings- og/eller forskerstilinger: 7
  • Representanter for tilsatte i tekniske/administrative stillinger: 1
  • Representanter for studentene: 3Representanter fra praksisfeltet: 1
  • Eksterne representanter: 1"
• S-sak 7/2000

  Endring i de utfyllende bestemmelsene om valg ved HiO (Jnr. 00/73)

  Det er behov for noe revisjon av de utfyllende bestemmelsene om valg ved HiO, bl.a. på grunnlag av andre vedtak med konsekvenser for valgbestemmelsene. Dette gjelder bl.a. S-sak 106/1999 om organisering og rekruttering til faglig ledelse, som åpnet for at en dekan kan bli valgt ved en avdeling uten å stå i manntallet der. Det er dessuten tatt inn bestemmelser om at valget kan gjennomføres både som postvalg, elektronisk valg eller evt. i valgmøte om det bare er én kandidat til det aktuelle vervet. Videre er det foreslått at styret kan vedta at en tilsatt i valgt verv skal fratre vervet om det er åpenbart at vedkommende ikke lenger kan fungere i vervet. Reglene for valg av studieledere er også endret i samsvar med vedtaket i den refererte S-sak 106/1999.

  Høgskoledirektøren refererte til behandlingen av denne saken i høgskolerådet 25. januar. Han fremmet på denne bakgrunn følgende endringer/tillegg til valgbestemmelsene:§17 nr. 4 skal lyde: "Tilsatte som foreslås til verv ved annen avdeling en der vedkommende står i manntallet har ikke plikt til å ta i mot slikt valg."(Endringen iht. forslaget er understreket)

  I de vedlagte reglene for valg av studieledere fremmet han følgende tillegg til punkt 5, Stedfortredende studieleder: "Avdelingsstyret kan bestemme at stedfortredende studieleder overtar om studieleder trer ut og det er mindre enn ett år igjen av valgperioden".

  Fra styret kom det forslag om å snu om på formuleringene i bestemmelsenes fomuleringer i § 7 om nominasjonskomité, for å gi en mer presis ordlyd : De to foreslåtte leddene med uthevet skrift bytter plass. Det siste leddet får deretter følgende ordlyd: "Høgskoledirektøren eller administrativ leder av avdelingen gis fullmakt til å supplere nominasjonskomiteen når et medlem fratrer."(Endringen er understreket.)

  Denne ordlyden benyttes likeledes i § 5 om valgstyrer. Siste setning i nr 2 skal her lyde: "Administrativ leder ved avdeling gis fullmakt til å supplere valgstyret når et medlem fratrer."

  Høgskoledirektøren sa seg enig i disse endringsforslagene, og bekreftet at formuleringen var tatt inn for å sikre nytt medlem ved sykdomsforfall eller liknende, og ikke for å foreta en utvidelseav nominasjonskomiteen eller valgstyrene.

  I debatten rundt saken kom det spørsmål til ordninger som sikrer best mulig deltakelse i valgene, bl.a fra studentenes side. Høgskoledirektøren understreket at man gjør maksimalt for at studentene skal kunne delta i valget, på lik linje med de tilsatte.

  Styret gjorde deretter enstemmig vedtak i samsvar med saksframlegget med tillegg av de refererte forslagene:

  "Styret fastsetter utfyllende bestemmelser for valg ved Høgskolen i Oslo i samsvar med vedlagte dokument, samt de refererte endringer som framkom under behandlingen.

  Styret fastsetter regler for valg av studieledere i samsvar med vedlagte dokument, samt det refererte tillegget til punkt 5."

• S-sak 8/2000

  Fordeling av bevilgningen til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, post 45 for 2000 (Jnr. 99/4201)

  Saken gjelder fordeling av midler på post 45 tildelt for 2000, med en sum på kr 9 149 000. I tillegg kommer en udisponert engangsbevilgning til utstyr for nye studieplasser, kr 525 000, slik at en sum på kr 9 674 000 skal fordeles.

  Det har vært en intern søknadsrunde der de omsøkte beløp er på totalt 18 374 000, omtrent det dobbelte av hva som skal fordeles. Administrasjonen påpeker i saksframlegget de særskilte utstyrsbehovene som spesielt gjelder Avd. HF og Avd. IU, og som krever store årlige investeringer om utstyrsparken skal holdes noenlunde ved like. Situasjonen for Avd. HF ble spesielt understreket, også gjennom forslaget til tildeling som ville gi denne avdelingen en forholdsvis stor andel av potten. Tildelingen til utstyr for 2000 gir ikke rom for de løft som kunne være ønskelige på utstyrssiden, og som styret også ba om en vurdering av i budsjettet for 2000, jf tilsvarende sak i 1999 (S-sak 12/1999).

  Saken var oppe i høgskolerådets møte 25. januar. Rådet sluttet seg til administrasjonens forslag til fordeling, men uttalte også følgende:

  "Høgskolerådet ber administrasjonen sørge for at det fremmes særskilt søknad til departementet om utstyrsmidler til utdanningene der det er omfattende laboratorievirksomhet med svært kostbart utstyr som bør fornyes kontinuerlig for å kunne gi studentene en tilfredsstillende undervisning.

  Høgskolerådet ber samtidig Administrasjonen utrede og vurdere langsiktige behov og finansieringsordninger mht. teknisk utstyr ved Høgskolen i Oslo."

  Høgskoledirektøren fremmet den siste delen av rådets uttalelse som tilleggsforslag til styrevedtaket.

  Saken ble debattert både ut fra det prinsipielle grunnlaget, med et tilsynelatende uoverkommelig utstyrsbehov, og ut fra selve søknadsrunden, prioriteringene i avdelingene og administrasjonens forslag. Det var enighet om at dette feltet måtte planlegges mer langsiktig, og at alternative løsninger måtte vurderes, selv om disse bryter med dagens ordning. Styret var også opptatt av hvilken logikk som ligger til grunn for avdelingenes søknader, der det synes å være store ulikheter i hvordan forslag framkommer og begrunnes. Flere av styremedlemmene gikk konkret inn i forslaget til fordeling, med spørsmål, kommentarer og konkrete endringer til forslaget til vedtak.

  Administrasjonen viste til at søknadene kunne vært referert mer grundig, men at dette var vurdert som lite formålstjenlig. Økonomidirektøren redegjorde for hvordan saken var forberedt og hvilke avveininger som var lagt til grunn. Avdelingene var bedt om å prioritere sine forslag. Etter spørsmål til den konkrete fordelingen opplyste hun at forslaget om tildeling til Avd. EST var begrunnet i at denne avdelingen fikk svært lite til utstyr i 1999. Avd. SU ønskes også skjermet noe, ettersom denne store avdelingen sliter med de dårligste lokalene nå. For IT-sidens vedkommende gjelder forslaget midler til servere og linjer, noe hele virksomheten ved HiO er avhengig av for å kunne fungere.

  Høgskoledirektøren viste også til problemene med å sikre oppdatering for de mest krevende utdanningene. Han la til at Avd. IUs opplegg må vurderes nøye. Her er allerede mye strammet inn og lagt om i undervisningen, nettopp fordi tildelingene i de siste årene ikke har kunnet sikre god nok utstyrstilgang. Ved Avd. HF må man rett og slett se på om en større del av praksisfeltet bør utsettes og overlates til en turnustjeneste. Han poengterte at disse problemstillingene må ses grundig på for de neste årene. Høgskoledirektøren viste også til at det i saksframlegget var lagt opp til at Avd. HF ville bli prioritert i en egen tilleggssøknad til KUF om spesielle utstyrsbehov.

  Flere konkrete endringforslag ble deretter lagt fram og drøftet, blant annet et konkret forslag om å sikre en økning på ca 800 000 til Avd. HF i tillegg til det foreslåtte beløp. Rektor oppsummerte debatten med at man vanskelig kunne gå inn i en detaljert omregning av hele forslaget, og at styret heller burde trekke opp de føringene man ville holde fast ved. Det var flertall i styret for en slik håndtering, og for at dette skulle innebære en styrking av tildelingen til Avd. HF. Det var deretter enighet om at styret kunne gi sine føringer i et revidert vedtak, men overlate den øvrige fordelingen til høgskoledirektøren. Styret mente dessuten at ulike alternativer for tildelingen av midler på post 45 må vurderes nærmere. Det var også enighet om å slutte seg til høgskolerådets refererte anbefaling som vedtakets siste punkt.

  Styret gjorde etter dette følgende enstemmige vedtak:

  "1. Kr 9.149.000 tildelt fra departementet på post 45 for 2000 og kr 525.000 som høgskolen har stående som en udisponert engangsbevilgning til utstyr knyttet til nye studieplasser, skal fordeles som følger:

  2. Foreslått tildeling til Avdeling for helsefag styrkes med kr 800 000 fra kr 1 325 000 til kr 2 125 000. Avdeling for estetiske fag tildeles kr 400 000. Avdeling for sykepleierutdanning tildeles kr 500 000.

  3. Styret delegerer til høgskoledirektøren å fastsette den øvrige fordelingen innen totalbeløpet på kr 9 674 000, ved å finne inndekning for summen på 800 000 kr som styrker tildelingen til Avdeling for helsefag. Som utgangspunkt legges administrasjonens forslag til grunn.

  4. Styret ber administrasjonen utrede og vurdere langsiktige behov og finansieringsordninger mht. teknisk utstyr ved Høgskolen i Oslo. Administrasjonen bes da også vurdere alternative fordelingsmåter, bl.a. ved å se på prinsippene for tilsvarende fordeling ved andre høgskoler."

• S-sak 9/2000

  Endelig fordeling av budsjettrammen for 2000 (Jnr. 99/3952)

  Saken gjelder oppfølgingen etter den foreløpige fordelingen av budsjettet i styremøtet 9. desember 1999, jf S-sak 108/1999. Endelig tildelingsbrev for 2000 fra KUF foreligger fortsatt ikke, men det er ikke ventet endringer som vil påvirke høgskolens budsjettramme.

  Det foreligger en del endringer etter behandlingen i styret i desember: Stortinget har vedtatt en ordning om direkte refusjon av sykepenger til statlig virksomhet fra års-skiftet, noe som gir mer de samme rammevilkår for statlige virksomheter som i kommunal og privat sektor. Ordningen skal innføres uten merkostnader ved at det inndras en forholdsmessig andel av lønnsmidler. Dette utgjør 5, 9 mill. kr ved HiO, dvs ca 2,1 % av lønnsmassen. Dette utgjør etter en foreløpig vurdering om lag det en kan forvente ut fra det gjennomsnittlige årlige sykefravær ved HiO. Foreløpig er det ikke grunnlag for å anta at dette vil innebære endringer i HiOs økonomi, men høgskoledirektøren opplyste at man via Det norske høgskolerådets administrasjonsutvalg vil følge saken nøye. Ordningen må nå håndteres internt, og det legges opp til en flat fordeling av kuttet pr. budsjettenhet. Av praktiske grunner foreslår administrasjonen i stedet for budsjettkutt et tilsvarende økt inntektskrav for enhetene.

  Det er videre foretatt omorganiseringer i tråd med vedtak i styret, som krever budsjettmessige endringer fra årsskiftet: - I administrasjonen er Driftsseksjonen etablert pr. 1. nov. i fjor. Seksjonen får et samlet drifts-budsjett på 19 484 mill. kr, bestående av midlene til IT/telefoni, sentralbord- og resepsjons-tjeneste samt drift av bygninger (studiested Bislet). Dette beløpet legges derfor til i rammen for administrasjonen. - Seksjon for læringsmiljø og pedagogisk utvikling er opprettet fra årsskiftet, og midler og stillinger for AV-tjenesten (4,6 stillinger og 1,728 mill. kr) er overført til denne seksjonen fra IT-tjenesten. I denne seksjonen inngår også Høgskolebiblioteket med tilhørende ressurser og stillinger.

  Andre endringer i forhold til S-sak 108/1999: - midler til 30 ekstra studieplasser ved u-landsstudiet er avsatt, men foreløpig ufordelt. Avklaring av organiseringer av knutepunktfunksjonen i flerkulturelt arbeid avventes. - det er avsatt midler til hovedfag i journalistikk (10 studieplasser) fra H-2000. Midlene fordeles når oppstart er nærmere avklart.

  Intern fordeling i avdelingene skal videre ta hensyn til følgende føringer fra styret i S-sak 108/1999: - Avdelingenes strategipott skal nyttes til oppgaver som er prioritert i HiOs og avdelingenes strategiplan, dvs. ikke til ordinær drift eller tiltak som ble igangsatt i 1999 med slike midler, og som derfor skal dekkes innen ordinært driftsbudsjett fra 2000. - Ledige driftsmidler etter innsparing og/eller merinntekter skal ikke nyttes til å dekke lønnsutgifter i faste stillinger. - Budsjettrammer for HiOs styre, administrasjonen, bygninger og Senter for profesjonsstudier disponeres og fordeles av høgskoledirektøren - Budsjettrammene for Seksjon for læringsmiljø og pedagogisk utvikling, inklusive Pedagogisk utviklingssenter, disponeres av biblioteklederen.

  Styret gjorde etter dette enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:

  " 1. Budsjettrammene for følgende enheter endres som følger (tall i 1000 kr):

  	Endring	Endelig ramme 2000
  Høgskolebiblioteket	- 14.345	0
  IT-tjenesten	- 13.881	0
  Fellesutgifter Bislet	- 4.028	0
  Bygn. ekskl.husleie	- 3.303
  Seksjon for lærings miljø og ped. utvikl.	+ 16.073
  Administrasjonen	+ 19.484
  Sum endringer	0

  2. Inntektskravet for 2000 økes med til sammen kr 5.932.000 og fordeles på avdelinger/enheter etter en flat sats på 2,1 % som gir følgende fordeling:

  	Beløp i 1000 kr
  Avdeling/seksjon	Økt inntektskrav
  Avd. LU	1 486
  Avd. HF	782
  Avd. IU	546
  Avd. JBI	284
  Avd. EST	285
  Avd. SU	907
  Avd. ØKS	632
  Seksjon for læringsmiljø og ped.utvikling	215
  Pedagogisk utviklingssenter	38
  Senter for profesjonsstudier	14
  Administrasjonen	714
  Bygg	29
  SUM	5 932

  Oslo 10. februar 2000

  Steinar Stjernø

  rektor

  Åsulv Frøysnes

  høgskoledirektør

• Styreseminar

  I forkant av styremøtet, fra kl. 12.00 - 13.15, ble det avholdt seminar for styrets medlemmer, der man drøftet den videre prosessen i tilknytning tilS-sak 103/1999, Avdelingsovergripende knutepunkt-funksjon i flerkulturelt arbeid (Jnr. 99/503). Styret utsatte denne saken i sitt forrige møte til en del mer prinsipielle spørsmål var drøftet og avklart. Til seminaret hadde rektor utarbeidet et kort notat der han skisserte en måte å arbeide videre med saken på. Han redegjorde også for hvordan begrepet knutepunkt kan oppfattes, samt hvilke prioriteringer og oppfølginger det vil kreve. Styrets medlemmer ble invitert til å kommentere og gi innspill til dette.

  I diskusjonen av saken sluttet styret seg til rektors videre behandlingsmåte der selve knutepunkt-begrepet skulle drøftes i dagens seminar. Videre skal styret se på begrepet "flerkulturelt arbeid" og innholdet her, samt hva det vil si at arbeidsområdet skal være avdelingsovergripende. Deretter skal styret avklare hvilke ressurser HiO har på området og hvilke prioriteringer knutepunktansvaret må medføre. Ulike strategier for å utvikle knutepunktet skal gjennomgås, og endelig skal fordeler og ulemper ved ulike valg av modeller drøftes.

  Det vil underveis bli lagt opp til en dialog om det faglige innholdet der de berørte fagmiljøene trekkes inn i diskusjonen. Dette skal til sammen lede fram til en ny saksframstillingen fra administrasjonen, for sluttbehandling i styret i løpet av våren. Da vil også valg av organiseringsmodell finne sted.

  Rektor hadde i sitt notat trukket opp følgende hovedpunkter til dagens tema:

  Knutepunkt kjennetegnes ved følgende:

  • det er et fag, fagområde eller arbeidsområde ved en høgre utdanningsinstitusjon- det må ha en viss størrelse mht tallet på studenter og lærere, avhengig av fag- det ivaretar nasjonale oppgaver på sitt fagområde
  • det må samarbeide og kommunisere med andre institusjoner innen utdanning, forskning og kunstnerisk arbeid.

  Knutepunktansvar innebærer satsing og prioriteringer internt. For HiOs etablerte knutepunktområder har dette vært følgende:

  • utvikling av hovedfag, alene eller sammen med UiO- prioritering av interne doktorgradsstipender til området
  • opprettelse av professorat(er) med halv finansiering fra HiO sentralt
  • en viss prioritering av midler til utstyr
  • evt. økning i studenttallet når dette er vurdert som for lavt til å bære et faglig miljø

  Ut fra definisjonene her skal et knutepunktområde ivareta følgende oppgaver:- tilby utdanning på definerte områder- være et kompetansesenter for HiOs profesjonsutdanninger og for andre læresteder

  • ha ansvar for å etablere nettverk med andre høyere læresteder på området- være bindeledd mellom norske og internasjonale fagmiljøer på området
  • drive forskning og utviklingsarbeid

  Det var allmenn tilslutning til disse oppsummeringene i styret og de føringer dette ga for HiOs videre arbeid med knutepunktfunksjonen.

  Av synspunktene som ellers kom fram, kan følgende nevnes:Det problematiske i den foreliggende saken er at dette er et nytt fagområde, der HiO ikke har et tungt, etablert miljø med lange fagtradisjoner å støtte seg til, slik som på de øvrige knutepunktområdene.Det ble påpekt at dette krever fokus på kompetanseutvikling utad, men også internt ved HiO. Det krever prioriteringer og ressurser for å skape et levedyktig fagmiljø, med god faglig kompetanse. Et visst studenttall må knyttes til fagområdet, for å etablere et ressursgrunnlag i bunn. Dette krever en tallfesting av et minimum mht både studieplasser og stillinger. Det krever også en bevisst holdning til inntjening ved å ta oppdrag utenfor HiO. Opprettelse av professor II-stillinger vil være viktig - både for å få tak i gode fagfolk, men også for å bygge kontakt og allianser med andre institusjoner på dette området.

  Ressurssituasjonen og hva som allerede finnes på dette området ved HiO vil bli presentert av administrasjonen til neste runde. I tillegg skal man også drøfte hva man legger i begrepet "flerkulturelt arbeid".