Cecilie Naper er HiOs novemberforfatter

Førsteamanuensis Cecilie Naper ved Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag har nettopp utgitt boka Kvinner, lesning og fascinasjon, som er en omarbeidet utgave av doktorgradsarbeidet hennes.
Cecilie Naper portrett

Cecilie Naper begynte å skrive fordi det manglet lærebøker i de fagene hun underviste i. (Foto: Hege Fagerheim)

Avhandlingen til litteratursosiologen Cecilie Naper kom i sommer med tittelen "Bestselgere" i bibliotek og kiosk. Nå utgis den på Pax forlag i en populærversjon. Naper har tidligere arbeidet i forlagsbransjen, og muligheten til å skrive bøker selv var en av grunnene til at hun søkte seg til bibliotekutdanningen. Neste år kommer hun med boka Mord og melodrama.

– Den første "ordentlige" boka jeg fikk antatt er den femten år gamle Pax-boka Jakten på kvalitet, sier Naper.

– Siden har det blitt mest artikler, men også ytterligere tre fagbøker og en doktoravhandling. Nå driver jeg og skriver på Pax-boka Mord og melodrama, som jeg håper å få ferdig til neste år.

– Hvordan er forfatterskapet knyttet til ditt arbeid ved HiO?

– Jeg begynte å skrive fordi det manglet lærebøker i de fagene jeg underviste i, og det gjør jeg vel egentlig fremdeles.

– Hvordan er hverdagen på HiO med på å påvirke ditt forfatterskap?

– Lærerens hverdag er jo i klasserommet, og det som skjer der er det viktigste for skrivinga. Det er nok også studentene som inspirerer meg til å starte på nye bokprosjekt.

– Hvem er dine lesere?

– Det er vel sånn at de fleste som leser bøkene mine gjør det fordi de må.

– Beskriv følelsen av å stå der med sin egen bok i hendene for første gang

– Jeg er litt ordblind, og det første jeg husker aller best er at øynene mine straks falt på en ”korrekturleif”. Av gode ting husker jeg at jeg var superfornøyd med omslaget på boka, nemlig det berømte kyssebildet med Rhett Butler (Clark Gable) og Vivien Leigh (Scarlett O’Hara) fra Tatt av vinden.

– Hvis du skulle skrive ”drømmeboken”, hva slags bok ville det vært?

– Hvis man hadde hatt talentet, ville det ha vært moro å skrive en litterær bestselgerroman. Men nå beveger vi oss på drømmeplanet og ikke i virkelighetens verden.

– Hvilke forbilder har du blant andre forfattere?

– Mitt ideal blant dagens fagbokforfattere er Bodil Stenseth. Hun har skrevet litterært og innsiktsfullt om så forskjellige miljøer som 1790-årenes seksualopplysning (Bordell og ekteseng), Eilert Sundt (Eilert Sundt og det Norge han fant), Edvard Munch (Pakten. Munch – en familiehistorie), Sonja Henie (Kvinne på is) og om Lysakerkretsen (En norsk elite. ­Nasjonsbyggerne på Lysaker 1890-1940). Stenseths bøker er en sann svir å lese og kjemisk blottet for litterær sjøldigging.

– Hvilke råd vil du gi den som drømmer om å skrive en bok eller kanskje allerede har et manus liggende i skuffen?

– Som lærer så er man jo i den unike situasjonen at man faktisk kan få testet ut manuset sitt på virkelige lesere. Gi ut manus som kompendium og be om respons fra studentene via fronter eller på annen måte. Ellers vil jeg si at det må være en god porsjon lyst knytta til prosjektet. Så lenge man ikke skriver for store kull slik skolebokforfatterne gjør, ligger skrivelønna omkring femtilappen per time.

– Kunne du tenke deg å være forfatter på heltid?

– Jeg har alltid likt lukta av sagmugg og synes det er helt fint at det skjer noe omkring meg. Etter å skrevet doktorgradsavhandling ble jeg nokså vaksinert mot å sitte aleine og skrive.

– Hvilken bok av en annen forfatter vil du anbefale til andre?

– De to bøkene jeg har hatt mest glede av i flest livsfaser er Astrid Lindgrens to bøker Mio, Min Mio og Brødrene Løvehjerte. Her har Lindgren fortalt den samme historien to ganger, først helt rent og stramt og avskrellet alt som ikke er absolutt nødvendig for handlingen og så en gang til og nå i en helt annen form. Når det gjelder ”voksenlitteratur” klarer jeg ikke å trekke fram én forfatter til forkleinelse for alle andre, men jeg må få sagt at det er synd nordmenn ikke leser mer litteratur fra resten av verden.

Publikasjoner:

2007: Kvinner, lesning og fascinasjon. Oslo: Pax
2007: ”Bestselgere” i bibliotek og kiosk. Avhandling for graden philosophiae doctor. Kristiansand: Høgskolen i Agder

2007: “Bestsellers” in public libraries and bookstalls. Women, reading and fascination (summary)

2006: ”Den uendelige historien. Om kvalitetsbegrepet før og nå”. I: Velge og vrake. Samlingsutvikling i folkebibliotek. Åse Krisitne Tveit (red. og medforfatter). Oslo: Biblioteksentralen

2005: ”Fra mangfold til enfold. Norsk litteraturpolitikk i forandring”. Aftenposten. Kronikk 14.12.2005

2001: ""Den skjebnesvangre stormaktgravitasjon er allerede under full utvikling". Bibliotekenes rolle i et litteraturpolitisk prosjekt. I: Det siviliserte informasjonssamfunn. Ragnar Audunsson og Niels
Winfeldt Lund (red.). Bergen : Fagbokforlaget

1999: "East of the Sun. Women, Reading and Fascination". I Aesthetic Theory, Art and Popular Culture. Edited by Jostein Gripsrud. Kristiansand : Høyskoleforlaget og Norges Forskningsråd.

1998: Bygderomaner. Oslo : Biblioteksentralen
1998: "The State Purchasing Scheme for New Norwegian Literature". I The Scandinavian Public Library 1:1998, s.
1998: "Månedens bok: Kjerringbissel". I Bindestreken 9:1998, s.5-6

1997: Høyt eller lavt?. Redigert av Cecilie Naper. Oslo : Høgskolen i Oslo, avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag
1997: "Kjærleik på norsk - ei historisk kvinnesak". I Syn og Segn 3:1997, s.209 - 219
1997: Lesestoff eller hyllefyll : Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur (HiO-rapport 5:1997). Oslo : Høgskolen i Oslo

1996: Lesestoff eller hyllefyll : Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur. Oslo : Norsk kulturråd og Statens Bibliotektilsyn
1996: "Lesestoff eller hyllefyll" I Dagbladet 21.11.1996 (kronikk)

1995: Bestselgere i Bok-kiosk og bibliotek. En studie i fascinasjonsfremmende strukturer. (Prosjektbeskrivelse for doktorgradsstudium. Kun elektronisk publisert)

1994: "Hva leser Bibliotek-Norge". I Bok og bibliotek 2:1994, s.12 -16
1994: Jakten på kvalitet. Litteraturteori og populærlitteratur. Oslo : Pax forlag
1994: "Norsk litteratur på Bibliotek-toppen". I Dagbladet 30.3.94 (kronikk)

1993: Bokmarkedet per post. Oslo : Statens bibliotek- og informasjonshøgskole
1993: "Det vanskelige valget". Bok og bibliotek 3: 1993, s.6-10

1992: Jakten på kvalitet. Populærlitteratur og populær litteratur. Oslo : Pax forlag
1992: Romantikkens blå blomst : en ny følsomhet. Trykt som manuskript. Oslo : Statens bibliotek- og informasjonshøgskole

1991: Det norske bokmarkedet. Oslo : Statens bibliotek- og informasjonshøgskole
1991: Kjærlighet og gråbeinsild : et utvalg annoterte bygderomaner. Oslo : Biblioteksentralen

1990: "Den norske arbeiderlitteraturen og debatten rundt den (1945-1990)". I Bibliotek i samhället 1: 1990, s.26 - 49
1990: "Skriftkulturen svekkes". I: Aftenposten 17.10.1990 (kronikk)
1990: "Ord i Mund og Skrift i Bog, skal vor Ungdom lære". I Mer enn bøker : SBIH 50 år. Hans Eirik Aarek (red.). Oslo: Statens bibliotek- og informasjonshøgskole

1989: "Mord og kjærleik" I Syn og segn 4: 1989, s.301-311

Medlem av Norsk faglitterær forfatterforening og Norsk litteraturkritikerlag fra 1992.

Leserkommentarer til artikkelen

Hurra for Cecilie - stå på!

Dette var vel fortjent, Cecilie!


Formidling

Cecilies arbeid er forskningsformidling på sitt aller beste. Det er slik presentasjon av forskningsresultater som skal utgjøre HiOs profil som en høgskole med bakkekontakt. Flott!


Si din mening!

Oppdatert: 02. november 2007 12:41:30
Redigert av: Kari Aamli