Livet på labben
Kjemistudentene Tone Stenstadvold (t.v) og Therese Martinsen (t.h) diskuterer funn med førstelektor Ragnhild Augustson. (Foto: Kari Aamli)
Praten er lavmælt. De analyserer og prøver seg fram. Tabeller fylles inn. Journaler føres.
Vi er på kjemilaboratoriet på Avdeling for ingeniørutdanning. Nesten på toppen av den ærverdige bygningen i Cort Adelersgate i Vika er utstyret samlet. I morgentimene har studentene forelesning, etterpå kan teorien testes ut gjennom laboratoriekurs og laboratoriearbeid. Arbeidet er obligatorisk. De 30 studentene er delt i tre grupper. Dermed blir det god plass til ti, og gode muligheter til veiledning fra lærerne.
Dyrking av bakterier
I dag står bakterier på timeplanen. Kulturer skal dyrkes fram. Observasjoner gjøres og resultater noteres i journalene. Noen ganger skal også rapporter leveres.
- Hva er det i den jordprøva, nesten visker en av studentene. - Her er det noe på hele glassplaten, mens her ligger det i felter.
- Kanskje du kan overføre to interessante kolonier derfra til en ny prøve, mener en annen. De ser på prøvene sammen. Diskuterer og vurderer. Spør veilederen når det faller seg naturlig.
Vi er midt i Oslo sentrum, men dette er milevidt fra stresset i hovedstadsgatene. Prøvene går sin gang, noen venter, andre regner ut resultater av tidligere prøver. Selv om de er i samme kull, driver de med ulike arbeidsoperasjoner. Skal de bruke vann eller gass, finnes mulighetene rundt dem.
Hvite frakkers rom
Den hvite frakken har de felles. Hos noen er den åpen, mens andre har knept igjen knappene. Noen har fått farger på frakken. Kanskje en syre eller base fra forrige forsøk. Døra er åpen til gangen. Andre medstudenter passerer.
- Hva driver du med, spør ei jente fra gangen. Hun har sett en studievenninne inne på labben.
- Fasediagram, svarer den hvitkledde. - Å, det er jeg ferdig med, kommer det kontant fra den blå vinterjakka utenfor.
Den hvitkledde fortsetter med arbeidet sitt. Tallene skal inn i journalen. På veggen henger både det periodiske system, krittavle, medisinskap og ei stor klokke. - Vi tar en pause nå, er tilbake i halv tre tida, sier to gutter til veilederen. De er halvveis ute av døra.
Noen diskuterer om det er like stille på en arbeidsplass eller laboratorium i arbeidslivet som her, og meningene er delte. - Jeg tror vi må regne med å jobbe et sted hvor det skravler og bråker litt, mener en. - Det kommer vel an på hvor vi skal arbeide, svarer en annen.
[ Kari Aamli ]