Fall ender ofte i dødsfall
Bergland deltar i en forskergruppe i EU som har som mål å skape betraktelig mer innsikt i hvordan hjelpeapparatet rundt fallulykker er organisert i Europa. Tidligere har hun forsket mye på fall, men har nå utvidet fokuset til også å gjelde konsekvensen av fallene - nemlig alvorlige skader og dødsfall.
Mange faller
Over hver tredje nordmann over 67 år opplever ett eller flere fall i løpet av året. Dette er alvorlig, fordi fall ofte fører til skader. De mest alvorlige skadene medvirker til en sterkt redusert livskvalitet for de eldre og store kostnader for samfunnet.
- De som ikke greide å reise seg opp fra gulvet hadde signifikant dårligere livskvalitet enn de som greide det, sier Astrid Bergland.
Nordmenn faller også oftere enn andre. Den høyeste forekomsten av hoftebrudd i Europa finner man i Oslo, noe som trolig er en følge av at eldre nordmenn har den laveste benmassen i Europa – og bein knekker lettere jo mer porøse de er.
- Det vil derfor være svært viktig å kunne forebygge at eldre faller og skader seg. For å greie det er det nødvendig med kunnskap både om hvem som er i risikogruppen for å falle, og å forutse hvilke skader de høyst sannsynlig kommer til å få, sier Astrid Bergland.
De ferske tallene hennes viser at hvert fjerde fall, drøyt 24 prosent, fører til alvorlig skade hos den som faller. 13 prosent fører til brudd. 1350 lårhalsbrudd årlig bare i Oslo er de triste tallene. Kostnadene, både de økonomiske og menneskelige, er enorme.
- Når man vet at hvert hoftebrudd koster samfunnet 200 000 kroner det første året etter bruddet, og at 20 prosent av de eldre kvinnene som brekker hofta er døde ett år etter bruddet, er det all grunn til å ta disse tallene alvorlig, sier Bergland.
Tallene betyr en årlig utgift på 270 millioner kroner, og da er ikke kostnader for behandling utover det første året etter bruddet tatt med i regnestykket.
To studier
Grunnlaget for Berglands arbeid startet da hun i forbindelse med doktorgradsarbeidet gjennomførte to studier som begge tok for seg eldre som faller.
Den første var en tverrsnittstudie med et utvalg på 431 eldre over 66 år. Studien viste at menn og kvinner faller like mye, og at det ikke er sammenheng mellom generell helse og fallhyppighet. Risikofaktorer for fall var balanseproblemer, hjertebank og kortpustethet, depressive symptomer og overvekt.
Den andre studien var prospektiv, der utvalget var 307 kvinner i alderen 73 til 93 år. I denne studien gjennomførte Bergland målinger av forsøkspersonene før de falt, og ved å sette disse opplysningene opp mot hvem som faktisk hadde falt i løpet av det året undersøkelsen varte, kunne man sette opp en rekke kriterier som kan forutsi fall før de skjer. Risikofaktorene viste seg å være tidligere fall, nedsatt evne til å gå i trapper, lavt gangtempo, redusert syn, høyt blodtrykk, beinskjørhet og depressive symptomer.
Imidlertid viste det seg at det er forskjellige risikofaktorer som slår inn når det gjelder fall som skjer utendørs og innendørs.
Utendørs fall var knyttet til:
- Redusert syn
- Depresjon
- Høy ganghastighet
- God evne til å mestre høye trappetrinn
Innendørs fall hadde sammenheng med:
- Høyt blodtrykk
- Det å ha flere enn tre sykdommer
- Redusert kognitiv funksjon
- Økt kroppssvai sidelengs
- Lav ganghastighet
Mange får alvorlige skader
Det samme utvalget som i den prospektive studien over, var utgangspunktet for undersøkelsen av hvilke skader som rammer når de eldre faller. Berglands undersøkelse viser at følgende faktorer bidrar uavhengig av hverandre til alvorlig fallskade: Leddgikt, slitasjegikt i hoftene, evnen til å reise seg fra gulvet, antallet tidligere fall og mental svekkelse.
- De samlede faktorene øker evnen til å forutsi skader ved fall. Dette er som et puslespill der helheten dannes av mange biter, men der noen er viktigere enn de andre. Og den aller viktigste prediktoren vi har for å forutsi skade ved fall, er evnen til å reise seg opp fra gulvet, forteller Bergland.
Hele 60 prosent av kvinnene som deltok i studien falt en eller flere ganger i løpet av det året undersøkelsen varte.
Andre parametre som hver for seg fungerer som prediktorer for alvorlige fallskader:
- Flere tidligere fall
- Vansker med å gå i trapper
- Manglende evne til å stå på en fot
- Dårlig sidestabilitet
- Leddgikt
- Slitasjegikt i hoften
- Blodtrykkshemmende medisiner
- Kognitiv, eller mental reduksjon
- Dårlig mestring av daglige aktiviteter
Må stole på kvinnene
- Hvordan skal man forholde seg til denne kunnskapen?
- Noe av det aller viktigste er å stole på eldre kvinner når de rapporterer om dårlig balanse. Man må lytte til kroppens budskap, det er viktig.
- Betyr det at man kan forebygge fall og skader?
- Ja, ved hjelp av skreddersydde tiltak så kan man det. Trening av balanse og styrke virker. Justering av medisindoser virker. Endringer av forholdene i hjemmet virker. Store, tidligere studier viser dette, blant annet fra Australia, forteller Bergland.
I Norge er det kommunene og lokalmiljøet til de eldre som må gripe fatt i dette. I 1997 bodde ni av ti over 75 år hjemme. Det betyr at tilbudet om trening og tilrettelegging i stor grad må skreddersys hver enkelt.
- Husk at det er mye billigere å forebygge enn å reparere skader, minner Bergland om.
{ Hege Fagerheim ]
Aktuell litteratur:
Resultater refert i denne saken er er publisert i flere internasjonale tidsskrifter:
Bergland A, Jarnlo GB. Laake K.: Predictors of falls in the elderly by location. Ageing Clinical and Experimental Research 2003; 15: 43-50.
Bergland A, Pettersen AM, Laake K.: Functional status among elderly Norwegian living at home. Physioterapy Research International 2000; 5: 33-45.
Bergland A, Pettersen AM, Laake K.: Falls reported among elderly Norwegian living at home. Physioterapy Research International 1998; 3: 164-174.
Leserkommentarer til artikkelen
Forebygging!
Et av de forebyggende tiltakene som er nevt i denne interessante og aktuelle artikkelen er "trening av balanse og styrke". Egentlig ganske selvfølgelig, men ikke desto mindre viktig. HiO-bic-trimmerne tar dette på alvor og trener styrke, balanse og smidighet ukentlig. Det er plass til fler!
Forebygging av fallskader
Siden fallskader koster samfunnet så store summer, 200 000 for ett fall - hvor mange Oslo-gater kan man brøyte og strø og salte og gjøre trygge å ferdes på vinterstid for den summen, tro? Det er en skam at vi ikke tar bedre vare på generasjonene før oss, som har bygget landet vårt, og gjør deres vintre tryggere og hyggeligere enn det vi er vitne til i Oslo - og sikkert i andre byer, også - pr. idag!
Denne undersøkelsen bør ende på Erling Lae's pult!