Nummer 2/2004: Livskvalitet
Hva gir god livskvalitet? Hva er god livskvalitet? Alle har vi nok et svar på disse spørsmålene. Ved HiO jobber helt forskjellige forskningsmiljøer med å belyse begrepet livskvalitet, alt fra ingeniører til sykepleiere og spesialpedagoger.
Professor Oddbjørn Sjøvold fra Avdeling for ingeniørutdanning, Energi og Miljø.
Nordmenn tilbringer 90 prosent av tiden innendørs. Vi puster inn luft som inneholder bakterier, støvpartikler, soppsporer og mange andre stoffer. 15 kilo luft pumpes ut og inn av lungene hvert eneste døgn. I tillegg er menneskekroppen sensitiv i forhold til temperatur og CO2-innhold. Lange opphold i hus med dårlig inneklima kan føre til en lang rekke plager som samlet vil gi en opplevelse av lavere livskvalitet.
Utviklet ny vaskemetode
Professor Oddbjørn Sjøvold ved Avdeling for ingeniørutdanning (Energi og miljø) har gjort en stor studie på fortrinnsvis skolebygg i Nord-Trøndelag, der han påviste stor sammenheng mellom kvaliteten på inneklimaet og skoleelevenes velbefinnende. Han har også utviklet en vaskemetode for offentlige bygg, som i forenklet versjon godt kan brukes av deg og meg til hjemmebruk. Omtale av undersøkelsen og beskrivelse av vaskemetodene finner du i HiO-Forskning.
Alderdom og livskvalitet
Astrid Bergland er førsteamanuensis og FoU-leder ved Avdeling helsefag.
Alderdommen er en naturlig konsevens av levd liv. Og hvordan livskvaliteten er i den siste fasen av livet opptar forsker og førsteamanuensis Astrid Bergland. FoU-lederen ved Avdeling for helsefag er blant annet utdannet spesialpedagog og har gjennomført flere store studier på eldres livskvalitet. Det omfattende arbeidet har gitt henne et godt verktøy for å kunne måle opplevelse av livskvalitet, og resultatene hennes viser at det er fem kategorier som har stor betydning for det gode liv: 1) relasjoner til andre, 2) aktivitet og detakelse, 3) helse, 4) materielle goder og 5) mestring og verdier.
Bergland mener at livskvalitetsmålinger kan være et alternativ til biomedisinske modeller for å vurdere helse. Hun er opptatt av å få et mer helhetlig syn på hvordan behandlingsapparatets inngripen påvirker klientens subjektive velbefinnende. I denne utgaven av HiO-nytt kan du lese om Berglands møte med fem aktive, eldre kvinner, som på mange måter bekrefter forskerens synspunkter på aldring og livskvalitet.
Og et av de viktigste rådene er å ikke dø pent "brukt".
- Man skal bruke seg selv, understreker Bergland.
Mange har vondt
Livskvaliteten er dårligere for de av oss som sliter med kroniske lidelser og smerter. 60 prosent av befolkningen har til enhver tid en eller annen lidelse, mens så mange som 12 prosent har en lidelse de mener påvirker hverdagen i stor grad. Det skriver førsteamanuensis Astrid Klopstad Wahl i boken "Måling av livskvalitet i klinisk praksis".
Astrid Klopstad Wahl er førsteamanuensis ved Avdeling for sykepleierutdanning.
Boken belyser ulike perspektiver på livskvalitet, mens Klopstad Wahl i mange år har forsket på en spesiell gruppe; nemlig psoriatikere. Psoriasis er den vanligste, kroniske hudsykdommen og rammer rundt to prosent av befolkningen. Siden hun som ung sykepleier begynte på hudavdelingen på Rikshospitalet har Klopstad Wahl interessert seg for denne pasientgruppen og hun er den i Norge som har gjort mest forskning på psoriatikere og livskvalitet.
Den senere tid har hun deltatt i flere studier sammen med overlege Cato Mørk ved Rikshospitalet der de ser på effekten av klimabehandling på psoriatikere. Undersøkelsen kan du lese mer om i HiO-Forskning.
Alle de tre forskerne, og deres avdelinger, viser at man kan forske på livskvalitet fra vidt forskjellige faglige ståsteder. Livskvalitetsbegrepet er altomfattende og relevant i svært mange sammenhenger. Denne utgaven av HiO-Forskning skal derfor ikke bare gi et innblikk i livskvalitetsbegrepet som sådan, men også være en liten påminner om at man ikke kan ty til lettvinte definisjoner av begrepet.
[ Hege Fagerheim ]