Lyttende leger får vite mer
Førstelektor Hilde Eide disputerer 14. mai, med en avhandling om kommunikasjon mellom lege og pasient. (Foto: Hege Fagerheim)
Kommunikasjon er ingen enkel sak. Ikke minst fordi mennesker kommuniserer på så mange måter; verbal, ikke-verbal, direkte og indirekte kommunikasjon gjør at ethvert budskap kan forvrenges og tolkes i det uendelige. Eides studie viser at kreftpasienter sjelden er klare og tydelige når de skal fortelle om sine bekymringer i møte den behandlende legen sin.
- Hele 64 prosent av de bekymringene pasienten formidler i konsultasjonene i min undersøkelse kommuniseres på på en indirekte måte, forteller Eide.
De legene som var flinkest til å få pasientene til å snakke åpent om det de var bekymret for var de som møtte pasientens behov og forventninger under konsultasjonen. Det vil si at de signaliserte interesse og en lyttende holdning til det pasienten fortalte og spurte om. De svarte også positivt og bekreftende når pasienten kom med bekymringene sine.
Publiseres internasjonalt
Studiens målsetning har vært å studere kommunikasjonsprosessen knyttet til hvordan pasienter uttrykker sine bekymringer i møtet med legen, og å undersøke forholdet mellom pasient , legekommunikasjon og pasientens tilfredshet.
Tittelen på avhandlingen er "Communication in Medical Specialist Settings: Patient Concerns and Satisfaction in Relation to Patient-Physician Communication."
Hilde Eide er førstelektor ved Avdeling for sykepleierutdanning, hvor hun underviser i kommunikasjon. Siden 1997 har hun hatt stipend fra Universitetet i Oslo, Avdeling for atferdsfag, og jobbet med avhandlingen om empatisk kommunikasjon. Eide har undersøkt om og hvordan kommunikasjon og samspillet med pasienten ser ut til å være bestemmende for om kreftpasienter ytrer sine bekymringer eller ikke.
Hun har også hatt fullføringsstipend fra Høgskolen i Oslo for å gjøre ferdig avhandlingen. Prøveforelesningen var 1. april og selve disputasen skjer 14. mai.
Omtrent samtidig blir en av artiklene i doktorgradsavhandlingen publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Social Science & Medicine. Artikkelen tar for seg 36 konsultasjoner mellom kreftpasienter og deres leger, samt 79 konsultasjoner mellom pasienter med blodsykdommer og deres leger. Konsultasjonene har Eide tatt opp på bånd og de er etterpå kodet etter den internasjonalt anerkjente RIAS-metoden og analysert ved hjelp av såkalt sekvensanalyse.
God kommunikasjon gir tilfredse pasienter
- Studien viste at det er en statistisk sammenheng mellom legens bekreftende kommunikasjon og pasientens uttrykte bekymringer. Det er også slik at hvis pasienten har mange bekymringer, mens legen gir lite bekreftende kommunikasjon, uttrykker pasienten at han er lite fornøyd med legen. Har pasienten få bekymringer, mens legen uttrykker stor grad av bekreftende kommunikasjon er også pasienten misfornøyd. Det må med andre ord være en sammenheng mellom pasientens bekymring og legens måte å kommunisere på og særlig i forhold til menn, forklarer Hilde Eide.
- Dette må da være svært vanskelig for legen?
- Ja, det er det. Men studier viser at ved hjelp av trening blir legene flinkere. Når det gjelder trening i empatisk kommunikasjon blir de også bedre, men her ser man at denne evnen reduseres etter ett år, sier Eide. Tema for prøveforelesningen var nettopp ?Opptrening av medisinerstudenter og leger i empatisk kommunikasjon; modeller, effekter og implikasjoner?.
Eide mener det er svært viktig at både legestudenter og praktiserende medisinere får denne opptreningen.
- Legen kan gå glipp av viktig informasjon hvis ikke kommunikasjonen med pasienten er god. Det kan også ha den konsekvensen at pasienten ikke blir beroliget hvis det ikke er noen fare forbundet med de symptomene han bekymrer seg over, påpeker Eide.
Hun har laget en tabell som viser hva som er pasientens bekymringer slik de kom frem i konsultasjonene. Det ytres flest bekymringer i forhold til 1) symptomer, deretter 2) sykdommens utvikling, 3) behandlingen, 4) tilbakefall, 5) tester som skal utføres, 6) emosjonell funksjon, 7) rollefunksjon, m.m.
De fire første er de vanligste kildene til bekymring, men dette blir altså svært godt "pakket inn" av pasienten, og gjerne kommunisert gjennom tonefall og kroppsspråk. - Det å lytte er viktig, men vanskelig, konkluderer Hilde Eide.
For de som vil lære mer om kommunikasjon uten å være medisinsk interessert, gir Eide ut bok 11. mai sammen med ektemannen og etikkforskeren Tom Eide (UiO), med tittelen "Kommunikasjon i praksis. Relasjoner, samspill og etikk i sosialfaglig arbeid" (Gyldendal Akademisk).
[ Hege Fagerheim ]