Hjem / Aktuelt / HiO-nytt / Arkiverte nyheter / 2004 / 10 / Disputerte om dialoger

Disputerte om dialoger

Førsteamanuensis Berit Bae ved førskolelærerutdanningen ved Avdeling for lærerutdanning har tatt doktorgraden på temaet dialoger mellom førskolelærer og barn – en beskrivende og fortolkende studie.
Studieleder Metter Tollfesrud spretter champagnen for doktorand Berit Bae.

Studieleder Metter Tollfesrud spretter champagnen for doktorand Berit Bae. (Foto: Turid Lysell)

Fredag 15. oktober forsvarte hun sin avhandling for dr.philos-graden ved Universitetet i Oslo, og stolte kollegaer var ikke sene om å gratulere.

Avhandlingen hører hjemme innenfor fagområdet barnehagepedagogikk. Formålet med undersøkelsen er å beskrive viktige prosesser som skaper forutsetninger for kvaliteten i dialogen. Teoretisk er den forankret i dialektisk relasjonsforståelse og problemstillingene er rettet mot å belyse hva som inngår i en anerkjennende relasjon mellom voksne og barn i barnehage. Mer avgrenset fokuseres kvalitative kjennetegn ved prosesser hvor barn får mulighet til å erfare at deres opplevelser er gyldige.

Samlingsstund, måltid og frilek

Forskningsmetodisk faller studien innenfor en kvalitativt fortolkende tradisjon. Data er samlet ved langvarig deltagende observasjon og videofilming i to barnehager beliggende sentralt og øst i Oslo. Dyadisk samspill i tre ulike situasjoner nemlig: samlingsstund, måltid og frilek har blitt observert. Dialogsekvenser er avgrenset og analysert ut fra "delprosessmetoden".

Resultatene viser at dialogen mellom voksne og barn skjer i en sosial og tidsmessig atmosfære preget av mangedimensjonalitet, samtidighet og uforutsigbarhet, og at den handler om samtale, praktisk samarbeid, lek og grensesetting. Metaforene "romslige" og "trange" mønstre brukes for å beskrive kvalitativt ulike dialogprosesser. Fortolket ut fra teorigrunnlaget gir romslige prosesser barn best mulighet til å erfare at egne opplevelser er gyldige. Når det gjelder forskjeller mellom ulike dyader og enkeltindivider beskrives de under disse grupperingene gjensidig interesse og humor, dialogiske prosesser i endring og strevsomme samspill.

Et fruktbart redskap

Det konkluderes med at anerkjennelsesbegrepet viser seg fruktbart som redskap for å differensiere mellom dialoger.

Analysene understreker at anerkjennelse ikke er noe statisk som lett lar seg definere på basis av kommunikasjonsmåter, men må forståes som et komplekst, prosessuelt fenomen på relasjonsnivå. Metodologisk fokuseres korte interaksjoner av gjennomsnittlig 20 sekunders varighet, og undersøkelsen belyser hvor viktig det er å detaljanalysere prosesser på mikronivå.

Avhandlingen: Dialog mellom førskolelærer og barn - en beskrivende og fortolkende studie blir tilgjengelig som HiO-rapport i HiO-nettbokhandel om to til tre uker.

[ Turid Lysell ]

Leserkommentarer til artikkelen

Gratulerer Berit!

Du holdt en spennende og overbevisende "forestilling" på torsdag og fredag. Jeg er stolt over at du, som min tidligste helt innen barnehagefeltet, har gjennomført det store arbeidet som jeg nå gleder meg til å lese!


Gratulerer Berit!

Vi er mange som er stolte av det arbeidet du har utført for barnehagefeltet og for førskolelærerutdanningen i flere ti-år. Ikke minst betyr du mye som bindeledd mellom profesjonsfeltet og høgskolen. Takk for innsatsen gjennom alle år så langt, og lykke til videre. Jeg vet at du stopper ikke med dette. Du har mange jern i ilden.

Hilsen Olgunn Ransedokken


dialog

For et vakkert ord:Dialog
Sett i fra et minoritetsperspektiv er det alt annet enne dialog som foregår med barn av minoritetsbakrunn. De blir systematisk assymilert.
Antidialogen ble kronet med musikk av Grieg på fjersyn i går. Når man hånlig appauderte at Stavanger tvinger barna til å gå i barnehage fordi som de sier reorisk"de møter til første skoledag uten norsk kunnksper. Å kunne norsk og bli fornorsket er to forkjellige ting. Barn er ikke hadikappet,de har et språk,en historie,en bakgrunn. tospråkelige lærere er løsningen, ikke assymilering. Norge er flerkulturelt og m,angfoldig.
Med tanke på barnehage og språkopplæring så bør det innføres flerkulturell og internasjonal barnehage for alle fra de er tre år.
Flere av oss såkalte "innvandrekvinner"ønsker å gi masse pupp til våre barn og vente med intitusjonaliseringen.
Nå må vi oppne opp for mer flesibilitet.
I det deltakende demokrati vi er på vei inn i inspirert av byer i Brazil, og en tid hvor verdensopinionen også har noe å si når det begåes overtramp sier jeg på alle verdens språk:stopp trakkasering av innvandrere!


Si din mening!