Snart rett til barnehageplass?
Kronikk av høgskolelektor Mette Vaagan Slåtten (Avd. LU, FLU) i Klassekampen 15. november 2004.
Det har i mange tiår vært et politisk mål at barnehagesektoren skal bygges ut slik at man oppnår full barnehagedekning. Hensikten med full barnehagedekning er at alle familier som ønsker det skal få tilbud om barnehageplass. Grunnen til at det ikke er full barnehagedekning innen utgangen av 2005 skyldes en manglende rett til barnehageplass. Grunnen til regjeringens motstand mot makspris er at de vet den vil øke etterspørselen etter barnehageplasser.
Helt siden 1970-tallet har barnehageplass til alle som ønsker det vært på den politiske dagsorden. Mangelen på dristighet og spenst gjør at man i 2004 fortsatt er langt fra å nå målesetningen om full barnehagedekning. Det er over 30 år siden dette ble lansert som et politisk mål for første gang! Myndighetene er fremdeles så langt fra å nå målsetningen at man vurderer å utsette trinn to i barnehagereformen.
Imai 2004 gjorde Stortinget et famlende forsøk på dekke etterspørselen etter plasser. Da trådte ny forskrift om maksimalpris i kraft og trinn en av reformen ble innført. Maksimal pris for en barnehageplass skulle fra dette tidspunkt være 2750 kroner. At trinn to med ytterligere prisreduksjon skal trå i kraft 1.august 2005 er desto mer usannsynlig. For det skal skje under forutsetning av at full behovsdekning kan nås innen 2005. Hvis man greier å oppnå denne målsetningen har Stortinget bestemt at maksimalprisen skal være på ca. 1750 ? 1800 kroner.
At trinn to nå sannsynligvis blir utsatt er bare nok et eksempel på denne hjelpeløse barnehagepolitiske famlingen. Å forklare forsinkelsen i utbyggingstakten med at deltidsplasser blir omgjort til heltidsplasser, slik barne- og familieministeren gjør i Aftenposten 28.09., er altfor enkelt.
4. juli 2003kom en ny bestemmelse i barnehageloven som innførte pliktbegrepet med tanke på kommunens ansvar for barnehageplasser. Bestemmelsen i § 7 lyder slik: ?Kommunen har ansvar for utbygging og drift av barnehager i kommunen. Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder.?
Denne bestemmelsen er ingenting verdt. Det ligger ingen sanksjonsmuligheter for staten i pliktbegrepet! Enkeltkommuner kan fortsette sin motstand mot barnehageutbygging. Er det Kr.F som styrer i kommunen vil de endatil si at det er til barnas beste at de slipper å gå i barnehage. Kr.F kommunen kan bruke sin lokale frihet på dette området til å la være å ta ansvar for full barnehagedekning, uten at det utløser sanksjoner. Slik situasjonen er nå blir barnehageutbyggingen prisgitt det lokale selvstyre på en svært uheldig måte.
Departementet sendte ut et forslag til endringer av Barnehageloven 20. desember 2002. Tross de mange oppfordringene som fremkom i høringsuttalelsene om å innføre en rett til barnehageplass, ble dette ignorert av Stortinget. Politikernes gjennomgangstone var at de ikke kunne gi rett til barnehageplass fordi det ikke var full dekning. Resonnementet om at det ikke må gis en rett til barnehageplass, fordi det ikke er full barnehagedekning, er et lite gjennomtenkt sirkelresonnement. For hvorfor er det ikke full barnehagedekning? Jo, fordi det ikke er en rett til barnehageplass. Hadde høringsforslagene om å innføre en rett til barnehageplass blitt tatt til følge av Stortinget, for eksempel fra 1. januar 2006, ville det medført at man oppnådde målet om full barnehagedekning innen samme tidsfrist. Med en rett til barnehageplass ville foreldre kunne gå til erstatningssak mot kommunen hvis de ikke fikk plass til barnet. Det ville garantert fått fart på barnehageutbyggingen i kommunene.
Når prisene går ned, øker selvsagt etterspørselen etter barnehageplasser. Familier som før lot være å søke på grunn av altfor høye barnehagepriser, søker nå etter at trinn en av barnehagereformen er gjennomført. Ytterligere flere lavinntektsfamilier vil søke hvis prisen settes ned til 1750 ? 1800 kroner. Er det dette politikerne er redd for? At nedsettelse av prisen vil synliggjøre at full behovsdekning er nær 100 prosent ?
Stortinget opererer i dag med at full barnehagedekning er når 80 prosent av alle førskolebarn har plass i barnehage. Dette anslaget er kun riktig med en høy pris på barnehageplassene. Med en lavere pris vil andre grupper søke om plass og et mer realistisk bilde vil avtegne seg. Når nå også regjeringen etter hvert skjønner at lavere priser øker etterspørselen etter barnehageplasser, bør de innse viktigheten av fortgang i barnehageutbyggingen. Stortinget på sin side bør gå inn for rett til barnehageplass i den nye barnehageloven som kommer våren 2005. De har nå en historisk sjanse til å dempe den politikerforakten som den elendige barnehagepolitikken i dette landet medfører. Med rett til barnehageplass kan de få brutt den onde sirkelen med manglende barnehagedekning, og trinn to i barnehagereformen kan gjennomføres. Skal Stortinget snart ta konsekvensen av manglende rett til barnehageplass på alvor?