Vitenskapelig publisering i endring
Utdannings- og forskningsdepartementet ga i slutten av 2003 Universitets- og høgskolerådet (UHR) i oppdrag å koordinere arbeidet med å utvikle et nytt, nasjonalt system for rapportering av data for vitenskapelig publisering, basert på bruk av bibliografiske data og autoritetsregistre.
Den 12. november 2004 kunne UHR oversende til departementet rapporten "Vekt på forskning. Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering". Rapporten er utarbeidet av en fagkomité og en teknisk komité og behandlet i UHRs forskningsutvalg og styre.
Fra Høgskolen i Oslo har førsteamanuensis Robert W. Vaagan, JBI, deltatt i fagkomiteen som representant for fler- og tverrvitenskaplige fagområder og profesjonsfag.
Resultatorientert profil
Bakgrunnen for oppdraget har vært et ønske fra departementet om å gi forskningskomponenten i budsjettene til universiteter og høgskoler en mer resultatorientert profil. Dagens forskningsfinansiering består av en strategisk forskningsbevilgning og en indikatormodell.
Dokumentert vitenskapelig publisering vil kunne erstatte noen av de nåværende indikatorer, for eksempel antall førstestillinger. Systemet vil også legge grunnlaget for enhetlig og fullstendig dokumentasjon av vitenskapelig publisering ved universitetene og høgskolene.
Dette vil muliggjøre at sammenlignbar statistikk for vitenskapelig publisering kan rapporteres årlig til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Departementet har signalisert at det ønsker å innføre systemet allerede fra 2005, dvs. registrering av 2004-resultater, og at det vil få budsjettmessige virkninger i UH-sektoren fra 2006.
Resultater gir publisering
For departementet vil vitenskapelig publisering være en indikasjon på forskningsresultater, men er ikke ment å fungere som premiering av det enkelte forskningsresultat. Systemet vil benyttes i statsbudsjettet og på institusjonsnivå, mens det vil være opp til institusjonene selv å bestemme internfordelingen.
Det er også viktig å være klar over at andre resultatformer som kunstnerisk virksomhet og formidling, som er viktig ikke minst for de statlige høgskolene, også skal gi budsjettmessig uttelling.
Her er et arbeid i gang i regi av UHR med å utarbeide bedre resultatindikatorer. FRIDA, som er navnet på det nye FoU-rapporteringssystemet som HiO nylig har tatt i bruk, er koblet til DBH. Systemet fanger opp både vitenskapelig publisering, kunstnerisk virksomhet og formidling.
Streng definisjon av publisering
Det foreslåtte systemet innebærer en relativt streng definisjon av vitenskapelig publisering knyttet til nærmere 14000 fagtidsskrifter og 500 forlag. Systemet er ment å være dynamisk, dvs. enkelttidsskrifter og forlag vil kunne skiftes ut, men etter bestemte prosedyrer.
For å regnes som vitenskaplig må en publikasjon oppfylle følgende kriterier:
- presentere ny innsikt
- være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning
- være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den
- være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering.
Når for eksempel en HiO-ansatt publiserer en artikkel, et kapittel i en antologi eller en bok som er vitenskapelig, i nevnte betydning, blir publikasjonen fanget opp og registrert, og institusjonen blir kreditert budsjettmessig.
Systemet eliminerer imidlertid ikke egenrapportering av FoU-resultater (for eksempel i FRIDA).
Utelatte tidsskrift kan nomineres
I prosjektbeskrivelsen kan en finne frem til tidsskrifter og forlag som er vurdert å tilfredsstille kravene til vitenskapelig publisering. Hvis tidsskriftet eller forlaget ikke er der, bør en dobbeltsjekke basen over frasorterte titler og forlag. De er frasortert hvis de anses å ikke tilfredsstille alle de fire kravene til vitenskapelig publisering.
Om en ønsker å foreslå et tidsskrift eller forlag inkludert eller nominere et tidsskrift til nivå 2 (som skal gi ekstra budsjettmessig uttelling), må det legges frem et begrunnet forslag for det berørte nasjonale fagråd. Det må da dokumenteres at tidsskriftet eller forlaget imøtekommer kravene til vitenskapelig publisering.
[ Robert W. Vaagan ]
Les mer
- Prosjektbeskrivelse (på UHRs hjemmesider)
- Sluttrapporten "Vekt på forskning"
Leserkommentarer til artikkelen
Hva er konsekvensen?
Biblioteksjefen ved HiLillehammer har i dag vist at denne nye modellen har alvorlige skjevheter som rammer statlige høgskoler hardt. Beregninger viser at de fleste høgskoler taper. HiO er ikke med i oversikten fordi vi ikke bruker Forskdok. Han finner også at flere dokumenter faller utenfor. Av over 800 registreringer i Forskdok er det mindre enn 200 som godkjennes. Flere av dem burde ha vært det. Ikke mindre enn 36 doktoravhandlinger avvises av systemet fordi man har valgt "feil" publiseringskanal. F.eks. publisert på egen høgskole eller et mindre kjent forlag. Flere publiseringer i HiOs rapportserie er doktoravhandlinger. Slike publiseringer MÅ systemet fange opp slik at ikke HiO taper på omleggingen. Det gjør vi nå.
Har vi gått inn på en modell på universitetenes premisser? Jeg tror FoU-leder og HiO sentralt må se på denne saken før departementet vedtar iverksettelse.
Vitenskapelig publisering
La meg først takke Hans Martin for hans innlegg. Det foreslåtte systemet har en del svakheter, men det er ment å være dynamisk og åpent for endringer. La meg kommentere noen få punkter:
Hvis en leser rapporten og bakgrunnsdokumentasjonen vil en se at det var en helt klar forutsetning at det nye systemet skulle baseres på bibliografiske data og autoritetsregistre. Dette er fordi eksisterende dokumentasjons -systemer (som Bibsys/Forskdok) er basert på egenrapportering hvor det erfaringsvis kommer inn relativt mange feil. Eksempelvis har bibliometriske studier vist at medisinerne ved et og samme fakultet har stavet Tidsskrift for den norske lægeforening på 22 ulike måter i sin innrapporterte FoU. Det ligger derfor en betydelig kvalitetssikring i å få et system med mer objektive og nøytrale registreringer som systemet legger opp til.
Hans Martin spør om vi har gått inn på en modell på universitetenes premisser. Til det må en svare et betinget ja.
Faggruppen på 6 som undertegnede satt i omfattet 4 dekaner og 1 prorektor fra universitetene. Vi har ikke vært enige i alt, det er gjort justeringer underveis, men rapporten er enstemmig i sine tilrådninger.
Vi må være klar over at de statlige høgskolene av flere grunner er små aktører nasjonalt mht bruk av ressurser på FoU og oppnådde resultater som ISI-siteringer (jf. mitt foredrag på informasjonsmøtet i UHR 5.10.04 http://www.uhr.no/utvalg/forskning/vitenskapeligpublisering/index.htm). For de statlige høgskolene er formidling og kunstnerisk virksomhet svært viktige, men lovverket forutsetter at vi skal drive forskning og ha forskningsbasert undervisning. Betydningen av FoU vil jo tilta i tiden fremover siden HiO har fått akkreditert en dr.grad (flere er på vei) og vedtatt å opprette 3 FoU-områder.
Slik jeg konkluderer i foredraget, bør ikke høgskolene stille seg utenfor systemet. Vi bør heller arbeide innenfor for å gjøre det bedre. Og det kan skje på flere måter. For det første bør FoU-personell ved de statlige høyskoler og ved HiO bli mer ambisiøse i sin publisering, og kanalisere en del av sine resultater inn i de ca. 14.000 fagtidsskrifter og vel 500 forlag (bl.a. Høyskoleforlaget) som vurderes å ha vitenskapelig profil. På dette punkt har faggruppen vært samstemt: norske forskere er for lite ambisiøse og for lite internasjonale i sin publisering. Når det gjelder HiO-rapporter er det dessverre slik at i likhet med svært mange andre institusjonsinterne tidsskrifter vurderes ikke disse å tilfredsstille kravene til vitenskapelig publisering. Grunnen er primært manglende rutiner for uavhengig fagfellevurdering. Innen FoU og vitenskapelig publisering er uavhengig fagfellevurdering selve krumtappen i kvalitetssikringen. Siden HiO prioriteter kvalitetssikring i alle andre sammenhenger må dette gjelde også mht vitenskapelig publisering.
Dette betyr ikke at HiO-rapporter og HiO-skriv ikke er viktige publiseringskanaler for HiO-ansatte og andre. Tvert i mot: de er veldig viktige som HiOs ”ansikt utad”, som formidling. Det er sikkert også publisert ting her som kunne ha kvalifisert som vitenskapelig publisering i de nevnte publiseringskanaler.