Alt er relativt – i teorien
2005 er et jubelår for fysikere. Over hele kloden markeres 100-årsjubileet for at Albert Einsteins i 1905 publiserte flere banebrytende artikler som senere har påvirket all moderne fysikk, også kalt hans mirakuløse år (annus mirabilis).
Ståplasser på vitenskapskafé
Professor i fysikk Øyvind Grøn ved Avdeling for ingeniørutdanning (IU) merker interessen godt. Og han planlegger å gi HiO-kolleger et eksklusivt innblikk i relativitetsteoriens fascinerende hemmeligheter under foredraget sitt på HiOs fagdag tirsdag 1. februar. Dette er takkeforedraget etter at han i fjor delte FoU-prisen med journalistikkprofessor Rune Ottosen. Og det er ikke det eneste han holder for tiden.
Øyvind og Albert. Sistnevnte kom med relativitetsteorien. Førstnevnte er en av Norges fremeste eksperter på den. (Foto: Hege Fagerheim)
- I løpet av en toukers periode nå holder jeg vel syv foredrag om dette, teller professoren seg kjapt fram til.
Interessen for fysikk viser seg også på andre måter. I forrige uke deltok Grøn på Vitenskapskafé på Oseania i Oslo. Der måtte mange ta til takke med ståplass for å høre ham snakke om mørk materie, gravitasjon, elektromagnetiske svingninger, hvordan tiden er forskjellig ved gulvet og under taket og andre ting man sjelden prater om over en øl.
I kongelig selskab
Helt i andre enden kommer ferskt medlemskap i ærverdige Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, som bare har 257 norske medlemmer i naturvitenskapelig klasse.
- Det er jo hyggelig, og en viss anerkjennelse av hva jeg har gjort. Det er selvsagt trivelig at jeg har gjort vitenskapelig arbeid som blir lagt merke til, smiler Grøn. I følge Vitenskapsselskapet i Trondheim er han den eneste HiO-ansatte som er blitt denne æren til del.
Krever mye å bli god
- Mye er sagt om rekruttering til realfag på høyere nivå, og hvor dårlig det står til med realfagene i grunnskolen. Hva tenker du om dette, når vi nå skal feire nettopp realfag og fysikk dette året?
- Jeg underviser ved Universitetet i Oslo to dager i uka. Der foreleser jeg om relativitetsteorien for studenter på masternivå. Vanligvis har det vært om lag åtte studenter på dette kurset, men i år er det faktisk 16 og det er jo ganske gøy. Jeg tror helt sikkert det er en sammenheng med at det nå er en bølge av interesse for astronomi, kosmologi og relativitetsteorien, blant annet fordi Knut Jørgen Røed Ødegaard har greid å formidle faget på en fin måte.
- Likevel er det ganske få som studerer realfag i forhold til andre fag. Hvorfor det, tror du?
- Kanskje fordi det krever så mye å bli god. Mange ungdommer er ikke vant til å jobbe med dette. Da jeg var ung var vi mer vant til å lese - og det hjalp oss selv da vi jobbet med realfagene. Nå er mange litt mer innstilt på å ha det gøy enn det vi hadde for en generasjon siden. Og det funker så dårlig på realfag - da blir det kjedelig, påpeker fysikkprofessoren.
Selv gjør han sitt beste for å formidle kunnskapene sine på en alt annet enn kjedelig måte. Astrolunsjene på IU er svært populære, og mange benytter sjansen til å høre siste nytt fra verdensrommet mens de nyter matpakka.
- Hardt arbeid er altså et stikkord. Noe annet?
- En lærerstab som er entusiastisk overfor disse fagene! Før var for eksempel matte valgfag på lærerutdanningene, og ble valgt bort. Jeg hadde en kollega som reiste fra HiO til en annen høgskole, han sendte meg en e-post etter fem år. Han fortalte at han brukte halvparten av undervisningstida til å bearbeide negative holdninger til matematikkfaget, og dette er bare en seks-sju år siden, forteller Grøn.
Når snøen står stille
- Hva var det som fikk deg til å fatte interesse for realfagene i sin tid?
Alt du trenger er en stol og en hjemmelaget pendel for å gjennomføre et spenennde fysikkeksperiment hjemme eller på kontoret. (Illustrasjon fra UiOs nettsider)
- Det var noe litt indirekte, nemlig været. Jeg kunne stå i timevis og se på skyene. Jeg klippet ut værkartene som stod i Aftenposten og la dem etter hverandre, slik at jeg kunne se utviklingen av lavtrykkene. På videregående bestemte jeg meg for å studere meteorologi, og det innebar også matte og fysikk. Dermed fikk jeg lektorkompetanse innenfor disse fagene gratis, smiler Grøn.
Hans første opplevelse som kan relateres til - nettopp - relativitetsteorien, er noe mange kan kjenne seg igjen i:
- Det skjedde da jeg gikk på Folkeskolen. Ute snødde det så fint, jeg stod og så på gjennom vinduet. Jeg var liten og vinduet stort. Plutselig fikk jeg følelsen av at snøfnuggene stod stille og at det var jeg som steg. Og uten at jeg visste det da, er det relativitetsteorien som kan forklare dette fenomenet, smiler Grøn.
Foredraget han holder til fagdagen tar også for seg bevegelse. Nemlig en såkalt Focault-pendel.
- Jeg fikk to fine ting ut av FoU-prisen i fjor. Det ene var at jeg kjøpte meg en bærbar PC sånn at jeg kan jobbe på bussen til og fra jobb. Akkurat nå oversetter jeg den tredje Steven Hawking-boka som kommer ut på norsk. Det andre var at jeg reiste på en konferanse på Korsika der jeg snakket om Foucault-pendelen. Og det er en popularisert versjon av dette foredraget jeg skal snakke om på fagdagen, forklarer Grøn.
Da er det bare å glede seg til å bli bedre kjent med fysikkens mysterier. Og for de som har lyst og tid til å forberede seg grundig med eksperimenter på kontoret, er det bare å følge lenken om Focault-pendelen under.
[ Hege Fagerheim ]
Les mer
- Grøn om Einstein (Aftenposten 1. februar 2005)
- Fysikkåret 2005
- Eksperimentér med Focault-pendelen
- "Relativt tungt på kafé" (Aftenposten 27.01.2005)
Leserkommentarer til artikkelen
Er ALT relativt?
Einstein har adri hevdet dette ifølge vitenskapsmannen og filosofen Bertrand Russel i hans bok "Relativitetsteoriens ABC", fordi hvis alt er relativt vil det ikke være noe å forholde seg relativt til! Og dette synes for meg å være nokså fornuftig :). Det dagligdagse uttrykket "Alt er relativt" er derfor for meg en ganske irriterende "floskel" å høre!