Allmennlæreren som syndebukk?
Dekan ved Avdeling for lærerutdanning
Høgskolen i Oslo
Innlegg i Dagsavisen 9. februar 2005
Professor Svein Sjøberg har et meget leseverdig og interessant innlegg i Dagsavisen 20.01.05 under overskriften "Realfagene og arvesynden". Jeg er enig i det meste han skriver og slutter meg helt til hans oppfordring: "Jakten på syndebukker bør ikke erstatte jakten på de gode løsninger". Problemet med mye av dagens skoledebatt er at mange av debattantene maler med så store pensler at det blir umulig å gripe fatt i de områdene der det er behov for endringer. Den ensidige debatten og jakten på syndebukker skygger for å arbeide fram de gode løsningene.
Alt er ikke galt
Alt er ikke galt med norsk skole, langt derifra, men alt er heller ikke i sin skjønneste orden. Ett av områdene som utvilsomt trenger å styrkes er kompetansen i realfagene, både matematikken og naturfagene. Det finnes også andre områder, men de skal jeg la ligge i denne omgang. Jeg er også helt på linje med Sjøberg når han fokuserer på behovet for å satse på lærernes faglige kompetanse for å heve standarden i skolen. Den gode lærer er en som kan sitt fag, som brenner for sitt fag og som har fokus på elevenes læring. Den gode lærer er også en person som har kunnskap om barn og ungdom og som brenner for at de skal trives og utvikle seg som mennesker. Fagdidaktikken og danningsperspektivet kombinerer disse to innfallsvinklene til læreryrket og møtet mellom disse perspektivene utgjør derfor kjerneområdet i all lærerutdanning.
Det er for enkelt å avvise de to nevnte internasjonale undersøkelser som uinteressante slik enkelte debattanter gjør. Vi som arbeider med lærerutdanning må evaluere våre utdanninger for å se hva vi kan gjøre for å bli stadig bedre, det vil si: utdanne gode lærerne, både i faglig og sosial forstand. Et klart mål for allmennlærerutdanningen er for eksempel at alle skolefag skal tilbys opp til minst 60 studiepoeng, det vil si studier av et års varighet. Ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo arbeider vi med å lage en studiemodell som skal gjøre dette mulig. Studentene må velge hvilke fag eller fagområder de ønsker å fordype seg i.
Vi satser også på å kunne tilby nye masterstudier i tillegg til de vi allerede har. Dette vil være masterstudier som vil tilføre grunnskolen flere lærere med en 5-årig faglig kompetanse. Her er jeg ved kjernepunktet i mitt tilsvar til Svein Sjøberg: La oss gjerne slakte noen hellige kuer, men la oss ikke kaste barnet ut med badevannet! Den hellige kua er for Svein Sjøberg allmennlæreren fortstått som generalisten som kan undervise alle fag for alle elever. Den kua er jeg gjerne med og slakter.
Mitt ideal
Mitt ideal av en allmennlærer er ikke generalisten, men en lærer som både har en overordnet breddekompetanse, en faglig fordypningskompetanse og en profesjonskompetanse. Det er det mulig å få til i dagens allmennlærerutdanning! Allmennlærerutdanningen er bygget opp av en kombinasjon av fag med et omfang av 30, 30 + 30 eller 60 studiepoeng. Med flere masterprogrammer vil fordypningsgraden øke i enda større grad.
Det er riktig at allmennlæreren formelt sett kan undervise alle elever i alle fag, og det kan nok fortsatt være praktisk i enkelte grisgrendte strøk med skoler med få lærere, men hovedregelen bør naturligvis være at lærere underviser i de fagene de har tatt som en del av sin utdanning.
Dette bør også gjelde for allmennlæreren. For å kunne undervise i ett fag på barnetrinnet bør minimumskravet være 30 studiepoeng i faget (dette vil ramme dagens obligatoriske KRL som bare utgjør 20 stp) og for å undervise på ungdomstrinnet bør kravet være minimum 60 studiepoeng. Dette er minimumskrav, men jeg ser gjerne at også barnetrinnet har mange lærere med 60 studiepoeng som grunnlag for sin fagundervisning. Noen vil kanskje tro at jeg med dette går inn for en ren faglærerutdanning. Det gjør jeg ikke. Vi trenger allmennlæreren som kombinerer den flerfaglige og tverrfaglige kompetansen med en faglig fordypning i ett eller to fag.
Vi trenger allmennlæreren som uttrykk for en lærerprofesjonalitet som er utviklet gjennom en helhetlig fireårig (eller kanskje femårig?) allmennlærerutdanning der yrkeskvalifiseringen står i fokus, der pedagogikklærerne og faglærerne på høgskolen arbeider sammen med øvingslærerne for å integrere praksisopplæringen i utdanningen. Den gode allmennlærerutdanning kjennetegnes også av praksisnær forskning og skolerelevant utviklingsarbeid. La oss gjerne slakte generalisten som bare er generalist, men la oss fortsette å utvikle allmennlæreren som tenker helhetlig på barnets utviking ved å kombinere breddekompetanse og faglig fordypning i sin profesjon.