• Om HiO
• Aktuelt
• HiO-nytt
• HiO-kalenderen
• Ledige stillinger
• Debatt
• Markedsplassen
• HiO-nettbokhandel
• For studenter
• For tilsatte
• Forskning og utvi...

– Steinar har med sin kombinasjon av idehistorisk rekonstruksjon, sosiologisk teori og argumentativ normativitet gitt sitt eget, selvstendige bidrag til den internasjonale debatt. Steinar har funnet sin posisjon som radikal samfunnskritiker, solidarisk i Gramscis ånd med de nye bevegelser. Denne gang suverent fremlagt i en storslått analyse utgitt av et av den akademiske verdens fremste forlag, sa professor Rune Slagstad om Steinar Stjernø som fagmann, politiker og venn under feiringen av både bok og jubileum. Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag hadde invitert til markering av sin dyktige og vel ansette medarbeider, som i over 30 år har vært knyttet til sosialfagene først ved Norges kommunal og sosialhøgskole, deretter HiO.

– Bokskrivingen har vært en lærerik prosess, sa 60-åringen Stjernø.

Men før jubeltalene var det jubilanten selv som ga de mange fremmøtte et innblikk i den nye boka ”Solidarity in Europe. The History of an Idea”.

Alle har lest boka ”Solidarity in Europe”. Førsteamanuensis Einar Øverbye (t.v), stipendiat Cathrine Holst, professor Niels Finn Christiansen, professor Rune Slagstad og forfatteren Steinar Stjernø.

– Boka beskriver hvordan solidaritet utviklet seg til et sosialt og et politisk begrep, hvordan solidaritet etter hvert erstattet andre betegnelser for samme fenomen – som brorskap, samhold, fellesskap, enhet, osv. Og hvordan det utviklet seg en rekke forskjellige solidaritetsbegreper, med ulikt formål og innhold, sier Stjernø. – Det strukturelle grepet har vært å dekomponere begrepet i fire ulike aspekter: solidaritetens grenser, fundament, mål og kollektiv orientering. Utvidelse av solidaritet – Solidaritetens grenser er blitt utvidet slik at den også oftere omfatter diskriminerte og undertrykte minoriteter, sier Stjernø. – Solidaritetens grunnlag er forskjøvet fra klasseinteresse til etikk, empati, kognisjon eller religion. Dens mål er endret fra revolusjon og sosialisme til et tryggere og mer rettferdig samfunn. Solidaritetsidéen er blitt mindre

kollektiv i sin orientering og gir større rom for forskjeller og individuell valgfrihet. Men solidaritet er blitt et mer luftig begrep – og mindre presist når det gjelder hva solidarisk handling skal bety. Samtidig er det nok også blitt mer flyktig og svakere forankret i klasse og sosial praksis. Dermed er det også blitt mer sårbart. Forskjellene mellom det sosialdemokratiske og det kristendemokratiske solidaritetsbegrepet er blitt stadig mindre, men de er fortsatt til stede.

– Den nye boka mi viser hvordan solidaritetsidéen har forandret seg. Den vil også fortsette å forandre seg. Den er kontinuerlig gjenstand for uenighet og strid om hvordan den skal forstås. Nye generasjoner vil gi den et innhold som er preget av de utfordringer deres samfunn og verden stiller dem overfor. Spørsmålet er hvordan det vil bli fortolket ut over i det 21. århundre. I den samtalen bør vi alle ta del.

Hvor står solidariteten i dag?

Stjernø mener det er grunn til å bekymre seg for solidaritetens plass i vår tid. Med industriarbeiderklassens tallmessige, ideologiske og politiske svekkelse og middelklassens økende betydning er også klassegrunnlaget for den gamle solidariteten svekket. Globaliseringen av verdensøkonomien, den økende velstanden og individualiseringen i vår del av verden gjør solidariteten mer sårbar og skaper uklare grenser mellom solidaritet og egoistisk individualisme, mener Stjernø.

– Alle de solidaritetsbegrepene jeg har identifisert har hatt en avgrensning mot markedet og markedskreftene. I dag fører markedets kolonisering av stadig nye livsområder til at solidaritet fortsatt er et viktig begrep. Selv om markedsideologien i dag møter et luftigere solidaritetsbegrep enn det som eksisterte i arbeiderbevegelsens glansalder, fins det på den annen siden i dag en solidaritetsidé som er bredere, mer inkluderende og mer tolerant enn den gamle. Om enn individualiseringen reduserer de kollektive holdningene, har individualiseringen også en annen side - forestillingen om menneskerettighetene. Hvis jeg er så spesiell, må også andre individer være det og ha min støtte til retten til et liv i verdighet – uten undertrykking, nød eller diskriminering, sier Stjernø.

Ulik lesning av boka

I god akademisk tradisjon hadde tre fagfeller lest boka fra ulike ståsteder; historisk, feministisk og statsvitenskapelig. Alle tre mente boka ga ideer og assosiasjoner til egen forskning og var en faglig intellektuell bagasje og uvanlig lærerik. Noen litt kritiske lesninger og spørsmål hadde de selvfølgelig også til forfatteren.

Professor i historie Niels Finn Christiansen ved Københavns universitet har blant annet jobbet mye med nordiske velferdsstaters utvikling. Han ser på solidaritet som et prisme som kaster lys og sidelys over det som skjer i samfunnet. Christiansen er blant annet opptatt av det komplekse forholdet mellom individuelt og kollektiv solidaritet.

– Det moderne dilemmaet står mellom velferdsstatens frigjøringsprosjekt solidaritet der en hver søker å realisere sitt eget livsprosjekt og globaliseringen, sier Christiansen. – Hvordan kunne du glemme praksisen i boka? For egen regning vil jeg si at jo mer individualismen brer seg, jo mer påkalles solidariteten. Solidaritet er både idé og praksis. Jeg har selv lest Steinars bok under den danske valgkampen, og ordet solidaritet har blitt hyppig brukt av alle partier fra ytterste sosialistiske til de mest ekstremt liberalistiske. Boka bør leses av mange. Kan du ikke skrive en lettlestversjon til våre egne og til Europas aktører på den politiske scene?

Stjernø var tydelig glad for å bli utfordret fra dansken. Han har måttet kutte 150 sider av boka og dermed har mye måtte utelates. – Jeg har vært klar over at ide-analyse lett kan forføre til å tro at ideene representerer virkeligheten. Det gjelder særlig ideen om solidaritet i forhold til ulanda, der jeg har måttet minne om forskjellen mellom ide og praksis.

Hvor er kvinnefrigjøringen?

Stipendiat og sosiolog Cathrine Holst ved Universitetet i Bergen hadde ønsket seg mer liberalistiske fortolkninger av begrepet solidaritet i boka. Hun etterlyste også andre teoretikere enn Stjernø har valgt og mer om overnasjonale overbygninger som FN. – Jeg ønsker også å utfordre Stjernø til å skrive enda et avsnitt om kvinnefrigjøring og solidaritet, sier Holst.

Stjernø mente Holst pekte på dilemmaer som moderne velferdsstater måtte leve med, men han så samtidig ikke kvinnefrigjøringen som en utfordring for solidariteten, fordi solidaritet i dag må bygges på autonome personer, slik Habermas sier. Han er derfor enig med Cathrine at det ikke er en motsetning mellom solidaritet og kvinnefrigjøring. Stjernø ønsket en global etikk forankret i overnasjonale institusjoner, men mente at FN og andre internasjonale fora i dag var dominert av stormaktene og ikke demokratiske fora. Førsteamanuensis Einar Øverbye ved ØKS mente at det var en fantastisk god idé å skrive solidaritetens historie. – Jeg er enig med Steinar i at solidaritet er et kjekt begrep å ha fordi det er et så vagt begrep utansett hvor mye vi som samfunnsforskere jobber med å spesifisere det, sier Øverbye.

–  Solidaritetens grenser er blitt utvidet, sa forfatter Steinar Stjernø til forsamlingen som fikk innblikk i hans nye bok.

– Men jeg synes ikke du skal være så pessimistisk. Verden er et mer solidarisk sted i 2005. Tar man et langtidsperspektiv, er det da mulig å unngå å være optimist?

– Verden er blitt mer tolerant, men ikke alt skal ha merkelappen solidaritet, svarte Stjernø. – Når det gjelder idéen til boka, så kom den til meg under et studieopphold i California. Jeg så uteliggerne og tenkte på hvordan jeg i mange år har vært opptatt av fattigdom og sosiale eksklusjon. Kanskje jeg heller skulle studere det motsatte og ta fatt i solidaritetsbegrepet? Og det ble en lærerik prosess.

Steinar den effektive

Samlingen i festsalen hadde ført HiO-kolleger, fagfeller fra ulike institusjoner, politiske venner og andre sammen for også å feire 60-årsdagen til Stjernø. Etter boklanseringen var Slagstad hovedtaleren. – Jeg vil ta fatt i Aristoteles som vennskapets filosof, sa Slagstad. – Men han skjønte seg ikke på det private. Her har derimot Steinar sett at lykke søkes både i det offentlige og det private. Så han er en sann moderne post-aristoteliker.

To blide SV-ere – partileder Kristin Halvorsen og tidligere nestleder Steinar Stjernø.

Slagstad kom inn på Steinars tid som russepresident i Oslo, i redaksjonen i tidsskriftet ”Kontrast” og som utvikler av SV-prosjektet på 1970-tallet. Senere som nestleder i SV, og som leder både politisk og administratorisk. – Steinar var den effektive, og vi snakket ikke om formannen, men om formenn Stjernø. Med alt du har gjort, har du blitt i forskning og undervisning, og din effektivitet er blitt mer befriende og ikke så påtrengende med årene, sa Slagstad, før han hentet fram tverrfløyta og spilte sarabande fra Bachs Sonate i a-moll. Deretter fulgte korte hilsener fra blant annet dekan Judy Kokkin, dagens partileder i SV Kristin Halvorsen, rektor Per Lilleengen, tidligere dekan Gerd Mælsether, Axel Hattland fra Norges Forskningsråd og Knut Halvorsen fra Sosialforsk.

Vi er stolte av deg

– Det ville være pretensiøst av meg å si at jeg er stolt av deg, Steinar, sa Kokkin. - Du har i tre perioder vært min leder, og at jeg nå er din leder gir meg ikke denne retten, fordi så mye av det som er avdeling ØKS i grunn er ditt skaperverk, eller "dine skapninger". Sammen med dine nærmeste medarbeidere ved avdelingen har du vært opphav, pådriver og iverksetter i utviklingen av Sosialforsk, Master i sosialt arbeid og senest den første nyetablering av en mastergrad i HiO, Master in International Social Welfare and Health Policy.
– Det er du som har stått for skrivingen av både studieplanen og søknaden for denne siste master, så i dag vil jeg takker deg! Du fortjener vår hyllest, vår dyp respekt og vår takk for at du – om du er leder eller medarbeider – engasjerer deg fullt ut i det som vil fremme avdelingens utvikling

– Som rektor klarte du å fokusere på det mest vesentlige i HiOs første år, sa Gerd Mælseter på vegne av dekanene i hans rektortid. – Gjennom å identifisere både ulikheter, mangfold og fellesverdier i tidligere høgskoler, og bruke dette som styrke for videre utvikling av HiO.

– På en kyndig og myndig måte ledet du nydannelsen av den faglige vekst som nå viser positive resultater i læring og undervisning, FoU og internasjonal
virksomhet i Hio, sa Melsæter.

Så fortsatte det sosiale samværet i god Stjernø-ånd.

Hva kjennetegner Steinar Stjernø?

	Steinar er engasjert, har høy arbeidskapasitet, er en dyktig fagperson og så er han hyggelig. Åse Broman studieleder, ØKS
	For meg er Steinar grundighet + humor. Espen Dahl forsker, ØKS
	Utfra Steinars synspunkt bør det meste, også kjennetegn sammenfattes i tre punkt: Utålmodig når han ønsker å forstå - stayerevne når han må, raus og lojal med en smittende latter overfor folk (og katter) og målbevisst, effektiv og ganske lur i sitt arbeid (og på tur). Hanne Hagland høgskolelektor, HF
	Steinar er et effektivt handlingsmenneske med bred samfunnsfaglig orientering og engasjement. En kunnskapsrik samarbeidspartner som det er både spennende og hyggelig å være sammen med på dannelsesreiser. Per Østerud senior, LU
	Steinar er handlingsorientert, intellektuelt åpen og en raus kollega. Det står stor respekt av å skrive sitt faglige hovedverk etter en lang periode som rektor.  Mer vanlig er det da å slite med "rektorsyken". Lars Inge Terum professor, SPS
	Steinar er ein framifrå kollega - med ei sjarmerande svakheit for kattar. Ivar Lødemel forsker, ØKS
	Steinar er både faglig og sosialt en svært raus person. Asbjørn Johannessen høgskolelektor, ØKS
	Steinar fremste kjennetegn er hederlighet, raushet, omtanke for de svake, politisk teft, nytenkning og betydelig evne til å få ting gjort. Knut Halvorsen professor, ØKS
	Jeg jobbet en del sammen med Steinar da jeg var dekan på JBI, bl.a. satt vi sammen på utallige møter. Som alle vet er jo Steinar både en klartenkt og snartenkt mann med ordet i sin makt. Det var sjelden han ikke fikk siste ordet i en sak. Noe som imponerte meg var at han alltid var så godt forberedt i tillegg; han fløt aldri på sine gode evner, men hadde alltid satt seg inn i sakene og drasset med seg alle relevante papirer. Ingen nonchalanse der i gården. Det gjør inntrykk. Egil Fossum førsteamanuensis, JBI

[Tekst og foto: Kari Aamli]

Les mer

Steinar Stjernøs innledning om ”Solidarity in Europe. The History of an Idea” (pdf) Niels Finn Christiansens lesing av boka  (pdf) Rune Slagstads tale (pdf) Nettsted om boka ”Soildarity in Europe”

Leserkommentarer til artikkelen

Si din mening!