Blide stipendiater
- Her lever en i et av verdens beste land og har i tillegg en utrolig privilegert jobb. Og så skal en altså få lov til bruke fire år til å jobbe med det en brenner aller mest for, sier Simon Michelet med ettertrykk.
- Det kan jeg si meg enig i, nikker Anne Langaas. - Det er helt fantastisk.
Oppsummeringen kommer etter en lang prat om hva de nå skal bruke de neste fire årene på. Nylig dumpet et gledelig brev i postkassen til dem begge. Etter en grundig vurdering av stipendutvalget på høgskolen, det vil i realiteten si kolleger med faglig tyngde og lang forskererfaring, var det fysioterapeuten Anne og læreren Simon som utvalget mente hadde de beste forskningsprosjektene denne gangen.
To verdener, mye felles
Og selv om den ene holder hus på Avdeling for helsefag og den andre på Avdeling for lærerutdanning, krever det bare et lite besøk på Fyrhuset sammen med HiO-nytt for å finne ut at de har mye faglig til felles. Litteraturhenvisninger og begreper smeller kjapt over kafébordet. Ikke så rart kanskje, det er mennesker som står i fokus for dem begge.
Noen av de viktigste stikkordene er sosialisering, inkludering, kultur, språk og kommunikasjon.
Anne Langaas og Simon Michelet er glade HiO-stipendiater. (Foto: Hege Fagerheim)
- Jeg skal ta for meg profesjonssosialisering blant fysioterapistudenter. Er det noen forskjeller på hva slags betydning de legger i begrepene kropp, bevegelse og fysisk aktivitet når de starter utdanningen sin, underveis, og tre år etter at de er ferdig utdannet? Anne Langaas stiller selv spørsmålet – og skal bruke de fire neste årene på å finne gode svar.
StudData-materiale
I prosjektet ”Kropp, bevegelse og fysisk aktivitet. Om profesjonssosialisering hos fysioterapistudenter” tar hun utgangspunkt i en studie der hennes veileder, professor Karen Jensen (Senter for profesjonsstudier), fulgte 12 fysioterapistudenter som ble hentet ut av StudData-materialet. I tillegg til å bruke den informasjonen som allerede fins i databasen skal Langaas møte informantene til nye, personlige intervjuer. Samtalene blir notert ned, og denne teksten skal si noe om de nå utøvende fysioterapeutenes refleksjoner rundt kropp, bevegelse og fysisk aktivitet.
- Fysioterapistudenter snakker mye om kropp og fysisk aktivitet og de er gjerne opptatt av trening og å være i god form.
Hva skjer med dem når de starter på utdanningen og når de etter hvert begynner å jobbe, og først og fremst må forholde seg til syke mennesker, undrer Langaas, og påpeker enda flere problemstillinger:
- I rammeplanen vår står det at studentene skal få en reflektert og sammensatt forståelse av kropp og bevegelse. Men hva innebærer egentlig det? Vi skiller gjerne mellom et dualistisk syn (kropp og psyke er adskilt) og et fenomenologisk (helhetlig) syn. Hva slags ståsted du har, har mye å si for hvordan du er overfor pasienten. Men selvsagt er det også uendelig med variasjonsmuligheter mellom disse, påpeker Langaas.
Hun er opptatt av at kropp ikke bare er natur – men også kultur. I hovedoppgaven sin skrev hun om ukebladet Kvinner og Klærs fremstilling av kropp, og nylig fikk hun på trykk kronikken ”Lengselen etter en lekker kropp” som tok sterk avstand fra ensrettingen av kroppsidealet som skjer i dagens samfunn.
- Jeg synes det er viktig at vi som forskere og fagpersoner tar del i samfunnsdebatten, det er nesten en plikt, mener Langaas.
Studerer barn
Som lærer står Simon Michelet langt fra møtet mellom helsearbeider og pasient. I hans verden er det mer vanlig å ta for seg forholdet mellom lærer og elev. Michelet tenker annerledes: ”Elevene i mellom. Samspill og spenninger i en inkluderende elevkultur” er tittelen på prosjektet hans. Med andre ord er han i ferd med å foreta et dypdykk i barnas skoleverden – uten å legge for mye vekt på de voksne.
- Nærmere bestemt hvordan elever utnytter gruppa av jevnaldrende i sin faglige og sosiale læring, sier Michelet. - Hva gjør at ungene har det bra i klassen? Hva gjør at de både deltar og opplever tilhørighet?
Han er naturlig nok nysgjerrig og er godt i gang med å belyse området. Innsamlingen av empirisk materiale har foregått siden forrige høst.
- Jeg gjør feltarbeid i en førsteklasse og en åttendeklasse, sånn at jeg får med meg forskjeller i elevkultur blant seksåringer og trettenåringer. Med to kamera filmer jeg hva som skjer i klasserommet. Ett viser hele rommet og ett viser en fokuselev. Både denne eleven og læreren har trådløs mikrofon, sånn at jeg får med meg en del om hvordan eleven forholder seg til lærerens handlinger. Ved å ha to kamera får jeg med mer av hvor eleven ser og hvem han kommuniserer med, sier Michelet.
- Endrer ikke elevene oppførsel når de blir filmet?
- Det gjør de, men i mindre grad enn en skulle tro. Det er større variasjon elevene i mellom når det gjelder hvordan de reagerer på å ha en trådløs mikrofon på seg, men også det lar seg håndtere ganske greit, forteller Simon. Han har avklart filming både med Datatilsynet, skolene og den enkelte elev og foresatte. Simon har laget et par dokumentarfilmer fra klasserom tidligere. Han avbryter opptakene dersom det er noe i situasjonen som tilsier at eleven kanskje ønsker det. Elevene kan også si fra i ettertid dersom det er sekvenser som de vil skal slettes.
Stort materiale
Simon er ute etter forhold som kommer uforutsigbart til uttrykk. Derfor filmer han lengre perioder i klasserommet og velger senere ut sekvenser for nærmere analyse. I dette arbeidet har han avtalt samarbeid med kollegaene Anne Lise Arnesen og Inger Anne Kvalbein, som er mer erfarne med feltarbeid.
- Videoopptak gir mye mer informasjon enn det som framkommer i transkripsjon av tale, minner Michelet om. - Bruk av video har sine muligheter og begrensninger som alle andre redskaper. Men i jakten på det kulturelle samspillet mellom elevene og studiet av hvordan dette griper inn i deres læringsarbeid i klasserommet, er videoopptak godt egnet. Gjennom dette arbeidet skal forhåpentligvis forskeren etter hvert kunne belyse komplekse spørsmål:
- Hva vurderer elever som inkluderende og ekskluderende trekk ved den elevkulturen de er en del av?
- Hvordan beskriver de egen og andres aksept av og motstand mot læringsarbeid på skolens læringsarenaer?
- Hva er sentrale relasjoner mellom elevkultur og læringsarbeid?
- Lærerne opplever at de vet lite om hva som kjennetegner et inkluderende læringsfellesskap. Inkludering er ikke enkelt. Man snakker om et godt klassemiljø, men det sier jo lite. Hva er miljø? Er det en stemning? En atmosfære? Jeg håper å kunne bidra til å utvikle begrepsapparatet på dette området. Som lærerutdanner er jeg opptatt av å bidra til synliggjøre lærernes handlingsrom på dette området. Men det er neste skål. I dette prosjektet er det forståelse av sentrale trekk ved en inkluderende elevkultur som står i fokus, sier Michelet.
Inn i det helligste
Anne håper hun får sjansen til å bli med de tidligere fysioterapistudentene helt inn i behandlingssituasjoner, slik at hun også får observere deres møte med pasienter. Hun forteller om studenter som gjennomgår store endringer fra de er førsteårsstudenter til de går ut ferdig utdannet som fysioterapeuter.
- Når de starter studiet må de kle av seg for hverandre. Dette oppleves som ubehagelig, de psyker seg opp før de må gjøre det første gang, og de forteller om store utlegg til fint undertøy. Men etter en stund orker de ikke mer, de blir veldig godt kjent med hverandre og får et svært godt miljø på grunn av dette. Resultatet er gjerne at de begynner å reflektere over den kulturelle kroppen og sine egne fordommer. Etter at de møter pasienter med skader blir de gjerne også veldig takknemlige i forhold til sin egen kropp, forteller Anne Langaas.
Gleder seg til forskertilværelsen
Hun er spent på hvordan hun kan følge informantenes endrete holdninger, fra de er studenter til de er profesjonelle yrkesutøvere.
Og hun er ikke minst glad for at hun med stipend virkelig kan konsentrere seg om ett prosjekt over tid.
- Vi har jo FoU-tid. Men det innebærer at man hopper inn og ut av egne prosjekter hele tiden, det er vanskelig å jobbe jevnt med dem. Nå får jeg anledning til å være ”inne”. Det er veldig allright, smiler hun.
- Jeg opplever dette som en nesten utrolig tillitserklæring. Jeg skal gjøre hva jeg kan for å leve opp til den, nikker Simon.
[ Hege Fagerheim ]
Les mer
Leserkommentarer til artikkelen
GRATULERE
... til dere begge - Det er to flotte stipendiater Hio har valgt. Vi gleder oss til kunnskapsutviklingen dere to skal bidra med. LYKKE TIL DERE