Unge stipendiater til estetiske fag
Og det er ikke bare fra et faglig ståsted at hun har grunn til å smile.
– Fra før av er jeg blant de yngste her på avdelingen, og jeg er over femti, forklarer professoren blidt. Inne på kontoret hennes sitter tre tredveåringer som bare ved sin blotte tilstedeværelse, senker gjennomsnittsalderen på de ansatte ved Avdeling for estetiske fag radikalt.
– Du kan kalle oss den gylne 1974-årgangen, erklærer en smilende og nybakt stipendiat Ingvild Digranes på klingende vestlandsdialekt – ikke helt ulik den Karen Brænne og Laila Belinda Fauske snakker. Trioen har allerede funnet hverandre – og de har mye til felles, i tillegg til alder, kjønn, arbeidsplass og en oppvekst vestpå.
– Det hyggeligste er at de har omtrent samme studiebakgrunn, de har alle hovedfag fra Høgskolen i Oslo og er alle tilknyttet doktorprogrammet ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Også temaene deres griper inn i hverandre, og de kommer til å bli nyttige ressurser for hverandre, påpeker Nielsen. Professoren er også FoU-koordinator på avdelingen og skal være hovedveileder for to av stipendiatene.
Hva former lærerstudentene?
Hva skal de så jobbe med de neste årene?
Liv Merete Nielsen vil ta godt vare på sine tre nye stipendiater: Ingvild Digranes (f.v), Karen Brænne og Laila Belinda Fauske. (Foto: Hege Fagerheim)
– Jeg skal ta for meg kunst og designdidaktikk i lærerutdanningen, forteller Karen Brænne. Siden hun gikk ut fra HiO i 2001 har hun jobbet ved Høgskolen i Volda. Hun begynte i stipendiatstillingen sin 1. august, og har allerede gjort mye arbeid med prosjektet sitt.
– I en tid der estetiske fag får en stadig lavere status og ressurser i skolen er det ganske friskt å jobbe nettopp med koblingen skole og kunst?
– Dersom faget har lav status, ser jeg koblingen skole og kunst som en enda viktigere utfordring. Faget er grunnskolens fjerde største, og stadig flere søker seg til design- og kunstutdanninger i Norge. Dette gir store håp for framtida. Gjennom undersøkelser av praksisfellesskap, ønsker jeg å utvikle kunnskap om hvilke fagtradisjoner som styrer lærerstudentenes kunnskapsutvikling, forklarer Karen.
Hun har allerede gjort mye for å samle inn empirisk materiale. Intervjuer og observasjoner er gjennomført ved en høgskole i Norge. Det bød på helt spesielle utfordringer.
– Jeg måtte gå inn i en praksis som er kjent for meg selv, jeg har jo selv jobbet ved en høgskole. Forskerblikket kan være vanskelig å ivareta når man tråkker der man har gjort så mye selv, innrømmer Karen. Hun tror likevel at hun greier å ha den nødvendige distansen.
– Det er en ganske svak endringstakt innenfor dette miljøet. Påvirkningen fra kunst, arkitektur, design og media går seint. Men det er godt å se så mange engasjerte, flinke representanter for faget som blir uteksaminert til å begynne å jobbe i den norske skolen, mener Karen.
– Dette er mennesker som har en veldig aktiv lærerrolle, de er utøvere innenfor sitt eget fag i tillegg til at de underviser. Det gjør at de virkelig er en ressurs for skolen, påpeker hun.
Positiv respons fra skolemiljøene
Ingvild Digranes er utdannet allmennlærer fra Bergen. Hun fikk stipend da hun begynte på hovedfagsstudiet ved Avdeling for estetiske fag ved HiO. Etter endt eksamen 2004 kom hun raskt inn på doktorstudiet ved Arkitektur og designhøgskolen i Oslo. Hun startet i sin stipendiatstilling 1. februar i år. I sitt doktorgradsprosjekt er hun opptatt av å undersøke hvordan Den kulturelle skolesekken (DKS) kan fungere som en ressurs for lærerne i faget Kunst og håndverk.
– I følge Stortingsmelding nr. 38 (2002-2003) har DKS som sitt fremste mål å gi barn i grunnskolen en kulturell kompetanse som kan gjøre dem i stand til best mulig å møte utfordringer i samfunnet. Innen temaet visuell kunst skal dette gjøres blant annet gjennom at lærerne i DKSs samarbeidsprosjekter tilegner seg økt kunnskap, kompetanse og inspirasjon til videre arbeid.
Ingvild er spesielt opptatt av hvordan design blir ivaretatt innenfor området visuell kunst.
– Stemmer det at lærerne i grunnskolen kommer ut med økt kompetanse i design og visuell kommunikasjon etter et samarbeid med profesjonelle designere innen Den kulturelle skolesekken? Jeg ønsker å undersøke hvordan et samarbeid mellom profesjonelle designere og lærere kan utvikle kunnskap innenfor designdidaktikk.
– Det er ikke satt av midler til evaluering av prosjektene i Den kulturelle skolesekken. Men hvis lærerne og skolene skal komme ut med økt kompetanse, må prosjektene evalueres, påpeker den unge forskeren.
Nå har de skolene som lenge har etterlyst evaluering en mulighet til å bli fulgt før, under og etter et prosjekt. Ikke rart responsen har vært stor. Mange vil delta i Ingvilds studie.
– Det er helt klart behov for forskning på dette feltet, mener professor Liv Merete Nielsen.
Kulturfelleskap i nærmiljø
Laila Belinda Fauske begynte også i sin stipendiatstilling 1.februar 2005, og er i utgangspunktet faglærer i forming. Hun vil i sitt doktorprosjekt bygge videre på hovedoppgaven hun tok ved Avdeling for estetiske fag i 2001. Den gang arbeidet hun med begrepet kulturmøte og fokuserte på læreres erfaringer med å innlemme det flerkulturelle aspektet i faget Kunst og håndverk. Nå skal hun fokusere på grunnskoleelever med innvandrerbakgrunn.
– Kulturell tilhørighet kommer gjerne fram gjennom visuelle uttrykk. Både byggeskikk og klesdrakter er eksempler på uttrykksformer som er svært forskjellige fra kultur til kultur. Barn med ulike kulturelle referanser har ofte ulike holdninger til fag og læring, påpeker Fauske.
– Jeg ønsker å problematisere hvordan nærmiljøet kan brukes som en arena der en etablerer felles referanserammer for læring innen kunst og håndverk.
Det empiriske materialet vil blant annet bestå av elevenes egne visualiseringer, slik de kommer til uttrykk gjennom tegninger, intervju og foto.
– Forteller elevene forskjellige historier avhengig av hvor de bor? Bærer deres historier preg av den visuelle konteksten de vokser opp i? Kan nærmiljøet og dets artefakter fungere som en felles referanseramme for kunst og håndverksfaget?
– Her er det et veldig interessant skjæringspunkt, skyter Liv Merete inn.
- Innenfor tegnefaget har vi for eksempel den klassiske striden om hvorvidt tegning er individuelt eller kulturelt betinget. Om det er et uttrykk for natur eller kultur. Dette har vi diskutert siden 60-tallet, smiler hun.
Bygger opp FoU-miljø
For Avdeling for estetiske fag er det spesielt at tre stipendiater begynner samtidig med sine prosjekter.
– Jeg vil gjerne gi ros til ledelsen ved avdelingen, som har gjort mye forarbeid for at vi skulle få til dette, sier Liv Merete Nielsen. Alle stipendiatene skal sitte på samme sted, i nærheten av professoren og på den måten bygger man bevisst stein på stein i et stadig sterkere FoU-miljø ved HiOs minste avdeling. Ett av doktorgradsstipendiene betaler avdelingen for selv, de andre er finansiert av HiO.
Dekan Elisabeth Sønstabø er glad for styrkingen av FoU-miljøet ved avdelingen.
– Det er viktig for EST å skape et fagmiljø som får fram forskningsbasert litteratur innen formgiving, kunst og håndverk. Satsing på stipendiater vil bidra til dette. Det er flott at tre stipendiater kan jobbe parallelt og støtte hverandre i doktorgradsprosjektene. Jeg ønsker dem lykke til, sier dekanen.
En fjær i hatten for avdelingen er det også at Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo vil at EST skal utvikle den fagspesifikke delen av undervisningen i deres doktorprogram. Det er professor Liv Merete Nielsen som skal jobbe med dette og hun holder første kurs til sommeren.
[ Hege Fagerheim ]
Les mer
- Avdeling for estetiske fag
- Arkitektur og designhøgskolen i Oslo (AHO)
- Den kulturelle skolesekken (DKS)
Leserkommentarer til artikkelen
Sånne folk trenger vi!
Vi ser med stor glede at dere synliggjør avdelingen vår og de ulike aspektene ved det estetiske fagområdet. Det er viktig at høgskolen, slik som i dette tilfelle, går ut og knytter kontakter med andre sterke fagaktører. Liv Merete Nielsen gjør en svært god jobb og vi ønsker henne og stipendiatene lykke til med det videre arbeidet!