Flerkulturell kompetanse og internasjonalt perspektiv – hvordan henger det sammen?
Verden er kommet tett innpå oss på mange måter. Ikke bare gjennom den økonomiske og politiske integreringen og formidlingen gjennom media. Men også fordi stadig flere innbyggere har nær familie og røtter i andre land, og stadig flere reiser mer eller jobber i utlandet. Gjennom Bologna-prosessen samordnes organiseringen av høyere utdanning i Europa. OECD driver for tiden en kartlegging av høyere utdanning også i Norge, og har tidligere utgitt en rapport med forslag til forbedring av karriereveiledningen i Norge.
Mål og honnørord
Internasjonalisering er blitt et mål og et honnørord ved våre utdanningsinstitusjoner. Et flerkulturelt læringsmiljø og flerkulturell kompetanse er en litt mer diffus målsetning, og vektlegges i ulik grad.
Det kan nok variere hva en legger i begrepene, og hva som omsettes i praktisk handling. Internasjonalisering betyr gjerne samarbeid med studiesteder i utlandet om studentutveksling og FOU-arbeid, og obligatoriske innslag av komparativ og internasjonal kunnskap i studieprogrammene blir gjerne vektlagt. Engelsk som undervisningsspråk ved flere studieprogram er også et mål. Dermed kan internasjonale studenter delta i ordinær undervisning sammen med de norskspråklige, samtidig som disse lærer engelsk fagspråk.
Utvekslingsstudenter og minoritetsstudenter
Samarbeidet med utenlandske læresteder beveger seg i økende grad utenfor EU-området. Studenter med innvandrerbakgrunn fra andre verdensdeler kan få mulighet til å ta studieopphold i eget eller foreldrenes hjemland. Tyrkia er for eksempel et aktuelt samarbeidsland. Utvekslingsstudenter vil etter hvert ha samme språklige og kulturelle bakgrunn som en del av minoritetsstudentene kjenner til. Derfor er noen etniske studentforeninger åpne både for utvekslingsstudenter og norskættede studenter som er opptatt av det aktuelle landet og kanskje har lært seg språket.
Minoritetsstudenter har ofte en innebygd internasjonal orientering fordi de har familie i andre deler av verden, kanskje også i flere land. Ved HiO har vel tredjeparten av disse studentene kommet til landet som voksne, og har derfor enda sterkere tilknytning til hjemlandet. Minoritetsstudenter har i større grad enn mange andre vært nødt til å reflektere over sin situasjon og sin identitet, og ta stilling til verdivalg og livsstil. Det er ikke alle unge med minoritetsbakgrunn som kommer styrket ut av denne prosessen, men de som tar fatt på høyere utdanning har som regel funnet et ståsted de kan bygge på. Selvrefleksjon er en forutsetning for å utvikle flerkulturell kompetanse og det viktigste en kan sitte igjen med etter et utenlandsopphold.
Internasjonalisering er knyttet til interkulturelle spørsmål
I en artikkel kalt ”Internationalisation as Education Policy [1] ” fra Twente Universitet i Nederland, hevder forfatterne at: “Debate over the internationalisation of education is inextricably bound to intercultural issues”… “the real value of mobility lies in the fact that distance inevitably leads to self-reflection. The cultural impact of a period spent abroad comes mainly from the way it increases people’s understanding of their own culture or subculture and their ability to deal with cultural differences in a nonjudgmental way within their own direct environment as well as in international contexts”. … “But an open mind is not acquired automatically; it’s fostering needs to become a structural part of all study programmes. The mere consumption of the exotic is but a pale imitation of what intercultural exchange and encounter is meant to be”. Her er også en advarsel om at undervisning på engelsk ikke i seg selv gir faget en internasjonal dimensjon. (p. 48 - 49).
Samordning
Alle ville tjene på en bedre samordning av det flerkulturelle feltet og arbeidet med internasjonalisering. Noen praktiske oppgaver og tiltak kan være forskjellige, men mål og prosesser har mye felles Det er en utfordring å ta i bruk og ikke minst kombinere de ressurser som både minoritetsstudenter og utvekslingsstudenter har i denne sammenheng.
Ida Marie Andersen
[1] De Jong and Teekens. The Case of University of Twente: Internationalisation as Education Policy. (Journal of Studies in International Education. Vol.7, no.1. Spring 2003, 41-51).