Hva kan vi se etter?
Noen momenter
Av Ida Marie Andersen
Likheter og forskjeller
Minoritetsstudenter består av svært ulike grupper som kan ha
- noen særegne behov
- mye felles med andre grupper
- forskjeller på tvers av etnisitet
Alle mennesker har noe:
- Allmennmenneskelig
- Kulturbetinget
- Individuelt (personlighet)
Personligheten er viktigst
Ingen er kulturslaver, personligheten er viktigst. Men normsystemer og språk påvirker oss. Livssituasjon og bakgrunn har betydning for forutsetninger og studiesituasjon. Forskjeller kan knyttes til alder, kjønn, familiesituasjon, økonomi, bosted, foreldres utdanning og ressurser, migrasjonserfaring. Kulturforklaringer brukes alt for ofte og unyansert.
Foreldrene påvirker mest
Forskning har vist at foreldrenes utdanningsnivå og sosioøkonomiske situasjon er den faktoren som mest påvirker barnas muligheter til å få gode karakterer og til å ta høyere utdanning. Dette gjelder uavhengig av etnisk bakgrunn. Men minoritetsstatus betyr ofte lavstatus i samfunnet, og dermed et dårligere utgangspunkt for barn og unge. På den andre siden har mange innvandrerforeldre høye ambisjoner for sine barn, og de jobber gjerne hardt for å oppnå sosial mobilitet.
Alder og modenhet
Alder og modenhet har stor betydning for fellesskap mellom studenter, og forskjeller i karakternivå og motivasjon kan oppstå ved utdanninger hvor alle kvalifiserte kommer inn. Minoritetsstudenter tar gjerne utdanning på vegne av sin familie, og de har ofte en annen livsstil enn de yngste studentene. Mange må jobbe ekstra hardt for å klare studiene og har gjerne en betalt jobb i tillegg. De føler ofte større ansvar for foreldre og søsken enn det som er vanlig blant de etnisk norske, og de gifter seg tidligere. Minoritetsstudenter kan kanskje ha mer til felles med litt eldre og etablerte studenter enn med de yngste.
Forskjeller og likheter kan følge andre skillelinjer enn de etniske. Det kan være nyttig å se etter det som er felles, både individuelt og på gruppenivå. Det gir gjenkjennelse og handlingskompetanse.
Normsystemer påvirker personligheten og samfunnsforståelsen
-
Kollektivisme - individualisme
Kategorisk eller kritisk? Solidarisk eller selvopptatt? Underdanig eller selvhevdende? - Åpner flerkulturell kompetanse for en middelvei?
- Innhold og framstilling i pensumtekster og undervisning er kulturbasert (norsk)
- Middelklassens verdier som skjult læreplan i utdanningen?
Det er ikke bare ”de andre” som påvirkes av normsystemer. ”Vi” har også våre mer eller mindre bevisste normer og referanserammer. Endringer i normene foregår hele tiden, uten at vi alltid er klar over det. Det er grunn til å være oppmerksom på forskjeller i atferd, livsstil og selvoppfatning som kan tilskrives (økende) individualisme i vestlig kultur og kollektivisme med basis i tradisjonelle samfunn. Kollektivistiske verdier setter familien foran individet. Barneoppdragelsen er preget av autoritetstro og lydighet framfor selvstendighet. Dette tilsier at det finnes en sannhet større enn deg.
Selvstendig egoist eller kollektivistisk?
Tekstene og undervisningen i profesjonsutdanningene er basert på en ”norsk” forståelse og kunnskapsorganisering. Kollektive versus individualistiske verdier blir tydelige i førskolelærerutdanningen, hvor oppdragelse er i fokus. I et intervju sier en student med minoritetsbakgrunn etter praksis i en barnehage: ”Hvor går grensen på å være en selvstendig unge og hvor går grensen på å være egoist?” . I samme rapport stilles spørsmålet om den ”norske” middelklassepregede væremåten blir skjult læreplan i konflikt med minoritetspersonalets pedagogiske prosjekt, som i større grad retter fokus mot det kollektive? Det hevdes at minoritetspedagogisk personale kan være en ressurs i forhold til gruppeperspektivet, som er nødvendig for barnets sosiale kompetanse, og i forhold til foreldrene. Men da må deres spesielle kompetanse anerkjennes, ikke tilsidesettes. (Becher, 2000, s. 66).
Fra problem til ressurs
- Verdsette og etterspørre annerledes ressurser
- Etterspørre tospråklig / flerkulturell kompetanse
- Hvordan opprettholde og videreutvikle tospråklig og flerkulturell kompetanse hos minoritetsstudenter?
Tospråklig / flerkulturell kompetanse
Begrepene fremmedspråklig og fremmedkulturell brukes stadig, men erstattes etter hvert av minoritetsspråklig. Minoritetsspråklig er dessverre blitt en sekkebetegnelse som anvendes ukritisk på alle, også de som har utenlandsfødte foreldre men er oppvokst i Norge og har norsk som morsmål. Når vi nå har begynt å etterspørre tospråklig / flerkulturell kompetanse når vi rekrutterer lærerstudenter, tyder dette på en viss endring i oppfatningen av hva som er verdifull kompetanse.
Hvis tospråklig / flerkulturell kompetanse verdsettes, blir neste spørsmål hvordan slik kompetanse skal opprettholdes og videreutvikles blant dem som har slik bagasje. Bachelor for tospråklige faglærere er et stort framskritt. Det vil det også være hvis det blir mulig å velge et annet språk enn de tradisjonelle som fordypning ved lærerutdanningen, og eventuelt som en del av det omtalte Bachelor-tilbudet.
Ulikhet som ressurs
Ulikhet kan være en ressurs. I tverrfaglig samarbeid og teamarbeid er det viktig at medarbeiderne utfyller hverandres kompetanse. Realkompetanse som opptaksgrunnlag kan også bidra til større verdsetting av ulik kompetanse. Kompetanse er mer enn karakterer fra skolesystemet. ”Uryddige løp” og erfaring kan være verdifullt. Realkompetansetenkning kan overføres til utdanningssøkende med minoritetsbakgrunn.
Selvrefleksjon
I en tid hvor internasjonalisering er et honnørord innenfor høyere utdanning, burde det også gå opp for oss at vi har mennesker blant oss med en kompetanse vi trenger. Det gjelder bare å innse det. Samtidig må en være klar over at det ikke alltid er en selvfølge at alle innvandrere eller deres etterkommere har en flerkulturell kompetanse. Flerkulturell kompetanse bygger på selvrefleksjon og evne til å innta ulike perspektiv. Dette har nær tilknytning til identitetsarbeid, som omtales i neste kapittel.
Identitet
Strategier for identitetsbygging/ -bevaring:
- Over-etnifisering / religiøsitet (segregering)
- Over-fornorsking (assimilering)
- Plural identitet : hybrid (integrering)
Enten-eller
Identitet er et spesielt viktig tema for minoritetsungdom. Migranter som ikke blir akseptert som fullverdige borgere, eller som føler at deres tradisjonelle verdigrunnlag trues i nye omgivelser, kan finne trygghet i å søke sammen og dyrke egne tradisjoner og sin religion. Foreldre kan bli strengere i eksil enn de kanskje ville vært i hjemlandet, og isolerer seg og barna/de unge fra det de oppfatter som skadelig i det norske samfunnet. På den andre siden kan de unge strekke seg langt for å imøtekomme de krav om å være norsk som de møter fra norske ungdomsmiljøer og i skolen. Kanskje oppstår en verdikonflikt hvor de føler at de må ta avstand fra sin egen bakgrunn for å bli akseptert, med de konsekvenser det har for deres selvbilde og familiesituasjon. Her dreier det seg om en identitet basert på ”enten-eller”.
Fra verken - eller til både - og
Flere forskere mener at migrantforeldre og deres barn forsøker å finne et tredje alternativ, et kompromiss hvor ulike kulturtrekk forenes. En plural identitet kan i verste fall føre til en ”verken-eller-identitet”. Men hvis forholdene ligger til rette for det, kan det bety en konstruksjon av identitet basert på ”både-og” som gir et trygt ståsted. En del studenter som er etterkommere med innvandrerforeldre er seg bevisst at de bygger nye identiteter, hvor de kombinerer ulike kulturtrekk på en harmonisk måte. For noen kan det å være muslim (light) bli det viktigste kjennemerket, ikke etnisitet. Mange av disse unge intellektuelle, som de oppfatter seg selv som, framstår som trygge, reflekterte og bevisste personer.
”Dobbeltkvalifisering” er også et begrep. Stadig flere etnisk norske ungdommer er ”globetrottere”, eller de deltar i ulike flerkulturelle miljøer her i landet, med stort repertoar og tilpasningsevne. Om de ikke er hybrider, så kan en kanskje si at de har hybride trekk. Dette er noe de går inn for og ser som verdifullt.
Et aktet selv
En interessant studie av innvandreres identitetsarbeid finnes i en hovedfagsrapport fra HiO (Skaranger, 2000). I jakten etter et ”aktet selv” kan ulike strategier anvendes, som motmakt for å nøytralisere påførte stigma og ringeakt fra den dominerende majoriteten. ”Han (innvandreren) vil konstruere den han er på bakgrunn av den historien han kan fortelle om seg selv, knyttet til fortid, nåtid og tanker om framtiden. Innvandreren er inne i en prosess der han kontinuerlig vil søke etter passende identitetsuttrykk, kanskje uttrykk som verken han selv eller det sosiale miljøet rundt ham har sett”.
Passende mellomløsninger
Skaranger mener vi alle preges av ambivalens og fremmedhet i modernitetens tidsalder, med raske endringer og kompleksitet. ”Innvandreren ser ut til å i stor grad måtte håndtere nettopp en del av det som kjennetegner det moderne samfunns utfordringer: Han må forholde seg til nye referanserammer, må kontinuerlig sammenligne ulike perspektiv og koder og prøve å finne integritet og indre samling til tross for ulike rolleforventinger, ambivalens og motsetninger. Kanskje utvikler innvandreren ut fra sin refleksive posisjon en generell kompetanse som vil være viktig å bruke i vårt samfunn”. Som tokulturell lærer han å finne passende mellomløsninger. ”Samtidig vil han ha distanse og kunne se med klarere blikk der vi andre blindes av vårt kulturelle bakgrunnsteppe, fordi han kommer utenfra” (Skaranger 140-41).
Den røde tråd
Søkingen etter ”den røde tråd” i livet er spesielt viktig for flyktninger eller første generasjons innvandrere som har opplevd store oppbrudd i livet. En intervjuet student sier hun valgte førskolelærerutdanning hun søkte noe trygt og gjenkjennbart. (Becher, 2000, 64). Små barn og kvinnefellesskap kan baseres på felles erfaringer, og oppleves som en bra innfallsport til det norske samfunnet. Det samme gjelder kanskje sykepleierutdanningen, som er den utdanningen flest minoritetsstudenter velger for eksempel ved Høgskolen i Oslo.
Hva kreves av oss ?
- Økt handlingskompetanse basert på kunnskap og forståelse
- Undersøkelser og målrettet utviklingsarbeid / rekrutteringsarbeid
- Ansvarliggjøre og utfordre lærere og majoritetsstudenter
- Forebygge frafall og mistrivsel
- Lærerutdanning er nøkkelen
En felles forståelse
Det er behov for å drive utviklingsarbeid innen rekruttering, undervisning og tilrettelegging av læringsmiljø. Vi må komme fram til en felles forståelse av at dette henger sammen.
Kunnskap innhentet gjennom forskning og kontakt med aktuelle miljøer blant målgruppene er en nødvendig forutsetning for å utforme rekrutteringstiltak som gir resultater.
Nye krav
Etter endt utdanning vil de fleste studenter møte en flerkulturell virkelighet. Det er ikke bare minoritetsstudentene som skal tilpasse seg. Majoritetsstudentene vil også tjene på å utfordres i et flerkulturelt læringsmiljø. Vi vet at vi får en mer heterogen studentmasse. Større spredning i bakgrunn og motivasjon blant studentene vil stille nye krav til alle.
En inkluderende praksis
Like viktig som rekruttering, er det å forebygge frafall og bedre trivselen for dem som føler seg utstøtte. Da behøver vi både sosiale og faglige tiltak. Å arbeide med å skape et flerkulturelt læringsmiljø kan bety mange dilemmaer og sikkert en del konflikter. Men vi må starte diskusjonen om hva dette kan bety så vel i teori som i praksis.
Det starter i skolen
Lærerutdanningen er nøkkelen til utviklingen av en skole hvor alle elever får samme mulighet til å oppnå de ferdigheter og den kompetanse som kreves for å ta høyere utdanning.
Utfordringene i lærerutdanningen er omtalt i et eget kapittel.