God forskning gir tunge løft
Foto: Ellen Lorenzen
Alle sammen skal hentes ut av hyller eller settes tilbake. Og ikke minst bæres til og fra posthyller. For deler av denne mengden har vi transportordninger som kommer til Læringssentrene, og dermed blir løftene mindre. Men omfanget av tunge løft øker kraftig for hvert år. Mange av bøkene går også med internpost til og fra ansatte ved avdelingene. Det blir nye tak for budtjenesten.
Bibliotekene låner bøker av hverandre
Noen vil mene at vi burde ha bøkene selv. Det er et prinsipp som ble forlatt for over 100 år siden av økonomiske grunner. I stedet låner bibliotekene bøkene av hverandre. I lengden er dette svært kostnadseffektivt forutsatt at egne samlinger er rimelig godt sammensatt og dekker hovedetterspørselen. Universitetsbibliotekene låner mest både ut til andre og inn til seg selv.
Det er i første rekke FoU som skaper behovet for lån fra andre bibliotek, eller fjernlån som man kaller det i bibliotekverdenen. Gjennom en årrekke kan vi av tall fra Statistisk sentralbyrå se at normalt vil et godt forskningsbibliotek dekke 15 prosent av sitt bokbehov fra andre bibliotek. Det er derfor interessant at HiO snart er oppe på det nivået. Både Læringssenteret P52 og ØKS har passert grensen med hhv 15 og 18 prosent fjernlån de siste 12 månedene. Totalt ligger HiO nå på 13 prosent.
Nye måter å transportere på?
De fleste saker har to sider. Også denne. Vi er gjennom HMS-samtaler blitt klar over at vi må se på hvordan bøker transporteres internt ved HiO, og hvordan belastningene kan reduseres for den enkelte. En ytterligere samordning av utlånssteder, noe vi får uavhengig av hvilken løsning som blir valgt for Frydenlundområdet, vil hjelpe. Dessuten bør vi etter hvert se nøyere på hvordan internt ombæring av bøkene er organisert.
Men totalt sett er utviklingen gledelig. Økt fjernlån er en tydelig indikasjon på at FoU ved HiO utvikler seg i riktig retning.
[Hans Martin Fagerli]
Leserkommentarer til artikkelen
Bøker til FoU?
Det er overraskende å lese at bøker brukes i FoU sammenheng på HiO. Jeg var av den oppfatning at man leser tidsskrifter til slikt? Innholdet i bøker er jo ofte svært utdatert, feil og vanligvs ikke skikkelig peer-reviewet. Unntaket er vel når man prøver å bevege seg inn i et nytt felt man ikke kjenner?
Tidsskriftartikler brukes selvsagt også
Det både bestilles og lastes ned store mengder tidsskriftartikler ved HiO - knyttet til FoU-aktiviteter. I 2004 ble hele 25000 artikler lastet ned direkte fra datatjenesten EBSCO og til egen PC/printer. I tillegg bestilles det inn 5-6000 kopier fra andre bibliotek, halvparten leveres fra en tysk bibliotektjeneste ved navn SUBITO i digital form som vedlegg til e-mail. Så her snakker vi om lett stoff i vektmessig forstand!
Om bøker eller artikler er viktigste grunnlag for litteraturtilfang til FoU er fagavhengig. Humanistiske og samfunnsvitenskapelige er f.eks. mer bokorienterte enn tekniske og medisinske fag. Og bøker kvalitetssikres like bra som artikler. Doktoravhandlinger og forskningsrapporter kommer normalt i bokform.
Fjernlån - snart forbudt?
I siste nummer av Forskerforum ( nr. 5 2005, side 24-25) er det et innlegg der UHR hevder at den foreslåtte "MP3" loven rett og slett vil forby fjernlån. Jeg antar at noe slikt vil ha store konsekvenser for driften også ved HiO?
UHR mener også at man vil måtte stoppe tilgangen til internett for studenter fra skole-nettverk, og mye annet rart. Man lurer på hvilke interesser og krefter som ligger bak slike lovforslag.
Fjernlån forbudt
Jeg velger å ta de siterte uttalelsene fra UHR med betydelig mengder klyper salt. Den er en del av mp3-debatten som ikke har vært helt balsansert. For trykte bøker og kopier er problemstillingen irrelevant.
For digitale kopier handler det om å få på plass en lisensavtale lik den vi har med Kopinor på det trykte. Men allerede i dag går dette i mange tilfeller ganske greitt. Vi tar inn digitale kopier fra Tyskland - og dette har Kopinor godtatt. Opphavsrettighetene er betalt for i Tyskland. Tilsvarende kan vi skaffe en hvilken som helst artikkelkopi fra andre leverandører hvis vi bl.a. dekker opp kostnader til rettighetshavere. Vi kan også videresende digitale kopier fra våre egne databaseavtaler, men da må vi selvsagt hente inn tillatelse (betyr penger) fra databaseeierne. Det er jo nokså opplagt at vi ikke kan ha et system hvor en institusjon har avtale og alle de andre kan kopiere fritt!
Det som er et problem i Norge er at retten til å digitalisere og videresende har vært begrenset (dvs det samme som tyskerne nevnt tidligere gjør lovlig!). Men problemet er MEGET lite. Og kan løses gjennom lisensavtaler.
I det hele handler alt dette om penger. Og det er små penger fordelt på den enkelt student og bruker.