Tester vaksiner mot hjernehinnebetennelse
Bioingeniør Tine Kristoffersen fra Folkehelseinstituttet tar blodprøve av bioingeniørstudent Siri Rom. (Foto: Toril Tefre)
Bioingeniør på Folkehelseinstituttet Tine Kristoffersen har nylig tatt prøver av studentene.
– Dette er ikke en utprøving av en ny vaksine, presiserer hun. – Vi har hatt vaksinen siden 80-tallet. Den opprinnelige vaksinen ble produsert av den meningokokk B-stammen som den gang ga flest sykdomstilfeller i Norge. I dag er det større variasjon i meningokokkstammene som gir sykdom her i landet, derfor er det nå behov for en vaksine som virker mot flere ulike stammer.
Det er en oppfølginsstudie de vel 40 HiO-studentene deltar på – for ett år siden fikk studentene de første sprøytestikkene. Studentene har allerede fått tre doser meningokokkvaksine tidligere og har nå fått en fjerde.
– Vi har gode erfaringer med å bruke helsefagstudenter, sier hun. – De forstår betydningen av å stille opp til alle blodprøvetakningene og de er ikke redd for et stikk. Medisinerstudenter har vi brukt i andre studier, men de vil helst ha penger. Helsefagstudentene er interessert, har kunnskaper om vaksine og derfor pålitelige.
Forskjellige kombinasjoner
I New Zealand er det utviklet en vaksine mot en annen meningokokk B-stamme, og det er forskjellige kombinasjoner av vaksinene fra Norge og New Zealand som nå testes på studentene.
– Vi kan ikke si sikkert når resultatene av denne studien er klare, men forhåpentligvis i løpet av høsten 2005, sier Kristoffersen.
Hvor vanlig er smittsom hjernehinnebetennelse?
– Det var en epidemi på slutten av 80-tallet. – Russ og ungdom i samlinger, som militære, er særlig utsatt. Små barn er en annen gruppe som rammes. Det er det lenge siden epidemier i Norge, men i New Zealand har det nettopp vært flere tilfeller. En som fikk sykdommen overlevde, men måtte amputere begge bena og noen fingre.
Dramatisk forløp
– Sykdommen kan ha et ganske dramatisk forløp, forteller hun. – Det starter kanskje med at en ungdom føler seg dårlig om ettermiddagen og går og legger seg. Om morgenen kan han eller hun være dødssyk. Vanlige kjennetegn er stiv nakke og røde prikker i huden som ikke går bort ved press, noe man kan prøve med et melkeglass. Høy feber og nedsatt allmenntilstand er også vanlige symptomer.
Kristoffersen har flere råd til ungdom for å unngå sykdommen.
– Er du utslitt av lite søvn og festing er du mer utsatt for å bli syke. Derfor er det viktig å få nok søvn. Det er heller ikke lurt å drikke av samme flaske. Menigogokker smitter ved nærkontakt. Ta alltid hensyn til feber og ta kontakt lege hvis du får symptomer på hjernehinnebetennelse, avslutter Tine Kristoffersen.
[ Toril Tefre ]