Dokumentasjonsrapport for StudData-2, fase 2

DOKUMENTASJONSRAPPORT StudData -2, fase 2

1. INNLEDNING

StudData er en database som skal gi grunnlag for panel- og forløpsstudier. Det er en større og langsiktig satsing som omfatter tjue profesjoner/profesjonsutdanninger. StudData er et samarbeidsprosjekt der elleve høgskoler og universitet deltar.

Senter for profesjonsstudier (SPS), Høgskolen i Oslo, leder og koordinerer oppbyggingen av databasen, som er finansiert av Norges forskningsråd og Høgskolen i Oslo. Det faglige og administrative ansvaret for StudData ved SPS har professor Arne Mastekaasa, professor Lars Inge Terum, post doc. stipendiat Jens – Christian Smeby og rådgiver Vigdis Berger.

I rapporten tas det ikke med noe om bakgrunnen for og formålet med opprettelsen av databasen. Interesserte finner mer utførlig beskrivelse av prosjektet på nettsidene: http://www.hio.no/studdata

1.2 Tre panel - fire faser

StudData følger individ fra de begynner på en profesjonsutdanning til de er godt etablerte på arbeidsmarkedet. Denne type panel- og forløpsdata gir med andre ord kunnskap om livsløpet til den enkelte, men samtidig som endringer innen den enkelte yrkesgruppe vil være interessant, vil det også være interessant å kunne sammenlikne yrkesgrupper.

Det er tre panel (grupper) som blir fulgt: StudData-1, studenter som begynte profesjonsutdanningen høsten 2000. StudData-2, studenter som avsluttet utdanningen våren 2001 og StudData -3, studenter som begynte profesjonsutdanningen høsten 2004. (tabell 1 gir en oversikt over når datainnsamlingen skjer for de tre panelene).

Fase 1: Starten av utdanningen: for å få kunnskap om rekruttering og motivasjon for å starte på ulike profesjonsutdanninger. (Denne datainnsamlingen gjelder bare for to av de tre panelene som er etablert).
Fase 2: Når utdanningen blir avsluttet: for å få kunnskap om erfaringer med bl.a. utdanningens innhold, studieform, trivsel, danningen av profesjonsidentitet og studentenes tanker om framtidig arbeid.
Fase 3 og 4: Det skal gjennomføres to spørreskjemaundersøkelser i løpet av fem-seks år. For å få kunnskap om nyutdannede sitt møte med arbeids- og yrkesliv, karrieremønster, avgang fra yrket, samarbeidsforhold, refleksjoner om utdanning og egen kompetanse m.m.

I fase 1 - 2 skjer innsamlingen av data gjennom utdanningene. Dette blir gjort i samarbeid med studieleder og kontaktpersoner ved hver utdanning. I fase 3 og 4 vil vi sende spørreskjemaet til respondentene per post eller e-post.

Tabell 1: Oversikt over panel og faser i prosjektet

	Fase 1 Start utdanning	Fase 2 Slutt utdanning	Fase 3 3 år etter endt utdanning	Fase 4 6 år etter endt utdanning
Panel 1: StudData -1	H – 2000	V – 2003	V – 2006	V – 2009
Panel 2: StudData - 2		V – 2001	V – 2004	V – 2008
Panel 3: StudData - 3	V – 2005	V – 2007	V – 2010	V – 2013

I alle faser regner vi med et visst frafall: personer som ikke vil delta og/eller personer som er gått over til andre utdanninger eller yrker. Studier av avgang fra yrket vil også kreve data om disse. Planen er derfor å søke om å få kople til data fra ulike register i Statistisk sentralbyrå, som for eksempel om hvilken næring den enkelte arbeider i, eller om han eller hun evt. er gått tilbake til utdanningssystemet.

2. GJENNOMFØRING

2.1 Utvalg
I StudData – 2, fase 2 ble det i tillegg til høgskolene som var med i StudData -1, fase 1 også innledet et samarbeid med Universitetet i Oslo, Medisinstudiet. Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) innførte ny studieordning i 1996. I forbindelse med omleggingen av medisinstudiet i Oslo, ble det høsten 2000 opprettet et samarbeid mellom SPS og Det medisinske fakultet, UiO, og avtale om å inkludere medisinstudentene i Oslo i StudData-prosjektet.

Tabell 1: Utdanninger som er med

Allmennlærerutdanning	Høgskolen i Oslo Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Volda
Barnevernspedagogutdanning	Høgskolen i Oslo Høgskolen i Volda
Bibliotek- og informasjonsfag	Høgskolen i Oslo
Bioingeniørutdanning	Høgskolen i Oslo Høgskolen i Ålesund
Ergoterapeututdanning	Høgskolen i Oslo
Faglærerutdanning	Høgskolen i Oslo
Fotojournalistutdanning	Høgskolen i Oslo
Førskolelærerutdanning	Høgskolen i Oslo Høgskolen i Volda
Fysioterapeututdanning	Høgskolen i Oslo
Ingeniørutdanning	Høgskolen i Oslo
Journalistutdanning	Høgskolen i Oslo Høgskolen i Volda
Kommunalkandidatutdanning (Offentlig styring)	Høgskolen i Oslo
Mensendieck-/fysioterapeututdanning	Høgskolen i Oslo
Radiografutdanning	Høgskolen i Oslo
Reseptarutdanning	Høgskolen i Oslo
Revisorutdanning	Høgskolen i Oslo
Sosionomutdanning	Høgskolen i Oslo Høgskolen i Volda
Sykepleierutdanning	Høgskolen i Oslo Høgskolen i Ålesund
Vernepleierutdanning	Høgskolen i Bergen
Økonomisk/administrative fag	Høgskolen i Oslo
	Arkitekthøgskolen i Oslo
Keramikk, romdesign, foto, tekstil, visuell kommunikasjon, Akademiet	Kunsthøgskolen i Bergen
Teaterutdanning, operautdanning, ballettutdanning, kunstakademiet, håndverk- og kunstindustriutdanning	Kunsthøgskolen i Oslo
Medisinstudiet	Universitetet i Oslo

StudData vil på den ene siden inneholde studentdata fra utdanningene som er nevnt over, og på den andre siden er vi i ferd med å utvikle forskernettverk på tvers av høgskoler og universitet knyttet til denne type data. Formålet er også bl.a. å utvikle komparative prosjekter som omfatter studenter ved samme utdanning ved ulike høgskoler.

2.2 Utarbeidelse av spørreskjema

StudData er som nevnt en database basert på spørreskjemaopplysninger fra to panel. I forbindelse med hver datainnsamling ble spørreskjema utarbeidet ved at interesserte forskere fra ulike prosjekter ved flere av høgskolene, meldte inn spørsmål som de ville ha med. I tillegg inneholdt skjemaene spørsmål som er prøvd ut i tidligere norske studier, og det er inkludert noen internasjonalt anerkjente spørsmålsbatterier. Til sammen skulle studentene besvare ca. 40 - 50 spørsmål i de ulike fasene.
Tidsbruk til besvarelse av spørsmålene var beregnet til ca. 45 minutter. Ved noen utdanninger hvor de utdanningsspesifikke skjemaene var svært omfattende brukte man noe lenger tid.

SPS nedsatte en gruppe som koordinerte og ledet utformingen av spørreskjemaene.

Spørreskjemaene var to-delt; - en del var felles for alle studenter og en del var utdannings-/profesjonsspesifikke. I StudData-2, fase 2 var det åtte utdanningsspesifikke skjemaer (se tabell 4 og 5).

I utarbeidelsen av spørreskjemaene var det en målsetting at spørsmålene skulle dekke viktige sider innenfor fasen. I StudData-2, fase 2 er det samlet inn data innenfor følgende temaområder. Spørreskjemaene er lagt ut på våre nettsider: http://www.hio.no/content/view/full/9180

Tabell 3: Temaområder i fellesskjema

StudData-2, fase 2

Vurderinger av studiet
Gjennomføring av studiet
Tidsbruk og fritid
Tiden etter studiet
Verdier, prioriteringer og personlige egenskaper
Politisk og samfunnsmessig engasjement
Tidligere utdanning og yrkeserfaring
Familie og bosituasjon
Oppvekst og foreldre

Tabell 4: Utdanninger med utdanningsspesifikke spørreskjemaer

StudData-2, fase 2

Sosialarbeiderutdanningene
Allmennlærerutdanningene
Førskolelærerutdanningene
Helsefagutdanningene
Sykepleierutdanningene
Bioingeniørutdanningen
Journalistutdanningene
Bibliotek- og informasjonsstudiene

Tabell 5: Temaområder i de utdanningsspesifikke skjemaene

StudData-2, fase 2
Sosialarbeiderutdanningene	Ønsker etter endt utdanning Hva kjennetegner en god sosialarbeider Utbytte av studiet Ulike læringsformer og utbytte av disse Praksisopplæring Brukermedvirkning Minoritetsstudenter
Allmennlærerutdanningene	Ønsker etter endt utdanning Utbytte av studiet Brukermedvirkning Minoritetsstudenter
Førskolelærerutdanningene	Ønsker etter endt utdanning Utbytte av studiet Brukermedvirkning Naturfag i utdanningen Valg av fordypning
Helsefagutdanningene	Tverrfaglighet Brukermedvirkning
Sykepleierutdanningene	Hva kjennetegner en god sykepleier Utbytte av studiet Om støttefagene Praksisopplæring Tverrfaglighet Brukermedvirkning Videreutdanning
Bioingeniørutdanningene	Grunner for å søke utdanningen Karakterer fra videregående skole i matematikk, fysikk, kjemi og biologi Ulike læringsformer og utbytte av disse Tverrfaglighet Brukermedvirkning
Journalistutdanningene	Journalistisk erfaring Hvordan bør en god journalistutdanning være Motivasjon Fremtidsønsker Journalistikk og mediebruk Egenskaper hos journalister Foreldrenes bakgrunn Ekstern praksisperiode
Bibliotek- og informasjonsstudiene	Fagvalg i tredje studieår Faggrupper og pensumlitteratur Fag og emner i studiet Arbeid etter avsluttet utdanning Utbytte av studiet Yrkesmuligheter Motivasjon

2.3 Datainnsamlingen

Spørreskjemaundersøkelser gjennomføres etter en temmelig fast mal og krever samordnet innsats fra flere personer for å lykkes. Det kan ha avgjørende betydning for svarprosenten at de som deltar i datainnsamlingen spiller sammen på en god måte. Informasjon om formålet med undersøkelsen, hvem som utfører den og hva som er hovedtrekkene i opplegget er viktig for å motivere dem som skal delta, og informasjonen skal fungere som en kontrakt mellom ulike aktører. Å samle inn data i en skolesituasjon er erfaringsmessig en effektiv måte å nå studenter på, og svarprosenten blir som regel høy.

I god tid før selve spørreskjemaundersøkelsen ble faglige og administrative ledere ved avdelingene informert om den nye fasen i StudData-prosjektet, og hver utdanning ble bedt om å oppnevne en kontaktperson som en viktig medarbeider for senteret. Det måtte flere purringer til før alle kontaktpersonene var på plass.

Senter for profesjonsstudier la ned mye tid i å informere utdanningene og kontaktpersonene om StudData-prosjektet. Dette skjedde ved fellesmøter, besøk ved noen av utdanningene og ved direktekontakt med den enkelte kontaktperson. Senteret var også tydelig på hvordan vi forventet at den enkelte utdanning skulle gjennomføre selve spørreundersøkelsen, bl.a. ble utdanningene bedt om å legge utfyllingen av skjemaene til en undervisningstime med erfaringsmessig godt oppmøte. Våre erfaringer tilsier at de avdelingene som hadde en god planlegging og som gjennomførte spørreskjemaundersøkelsen som avtalt også oppnådde gode svarprosenter.

Kontaktpersonenes viktigste oppgave var å påse at så mange som mulig fikk muligheten til å delta. Kontaktpersonene ble også bedt om å være tilstede, og utgangspunktet var at studentene ikke skulle få ta med spørreskjemaene hjem for utfylling. Spørreskjemaene blir da ofte glemt og man må igangsette et omfattende purrearbeid. Noen utdanninger ønsket ikke å gjennomføre undersøkelsen i skoletiden. Spørreskjemaene ble fylt ut i fritiden og senere levert lærerne. Dette resulterte i en svarprosent betydelig under de andre utdanningene og lærerne fikk mye ekstraarbeid med å purre på studentene.

Studentene fikk utdelt en informasjonsbrosjyre ca. en uke før datainnsamlingen. Brosjyren ga en kortfattet informasjon om StudData-prosjektet og formålet med undersøkelsen. Studentene ble også gjort oppmerksom på retten til å reservere seg og at de kunne hoppe over enkeltspørsmål. Som takk for innsatsen ble de som deltok i undersøkelsene med i trekningen av tre gavesjekker på à 5 000 kroner fra et reisebyrå.

Datainnsamlingene ble gjennomført i samsvar med Datatilsynets regler og krav til sikkerhetssystemer. Senter for profesjonsstudier tildelte hver student et Id-nummer og listene over deltakerne i undersøkelsen blir oppbevart adskilt fra opplysningene som ble samlet inn. Bare de to ansvarlige forskerne for undersøkelsen har tilgang til disse.

Utsendelser, registrering av besvarte skjemaer, koding av åpne spørsmål og oversendelse av skjemaene til optisk lesing ble utført av Senter for profesjonsstudier.

2.4 Svarprosent

I StudData-2, fase 2 våren 2001 ble det sendt ut 3067 spørreskjemaer. 7 studenter reserverte seg og i tillegg var det et frafall på 908 besvarelser som skyldes ikke levert p.g.a. sykdom/permisjon/ikke tilstede. Dette gir en samlet deltakelse på 70,2 %.

Tabell 6: Svarprosent StudData-2, fase 2 våren 2001 ved læresteder og utdanninger

	Antall utsendte spørreskjema	Reservasjoner	Frafall	Svarprosent
Høgskolen i Bergen	55	0	12	78,2
Vernepleierutdanningen	55	0	12	78,2
Høgskolen i Oslo	1986	5	564	71,3
Faglærerutdanningen	38	0	2	94,7
Bioingeniørutdanningen	54	0	9	83,3
Ergoterapeututdanningen	56	0	9	83,9
Fysioterapeututdanningen	91	0	25	72,5
Mensendieck-fysioterapeututdanningen	42	0	15	64,3
Radiografutdanningen	55	0	13	76,4
Allmennlærerutdanningen	199	0	36	82,0
Førskolelærerutdanningen	193	0	77	60,1
Førskolelærerutdanningen – deltid	80	0	22	72,5
Ingeniørutdanningen – bygg	35	0	6	82,9
Ingeniørutdanningen – elektro	81	0	32	60,5
Ingeniørutdanningen - kjemi	30	0	5	83,3
Bibliotek- og informasjonsfag	106	1	43	58,5
Journalistutdanningen	71	0	18	74,6
Fotojournalistutdanningen	12	0	3	75,0
Sykepleierutdanningen, Bjerregaardsgt.	95	1	13	85,3
Sykepleierutdanningen, Ullevål	142	0	55	61,3
Sykepleierutdanningen, Aker	113	0	24	78,8
Sykepleierutdanningen – deltid	59	0	15	74,6
Barnevernspedagogutdanningen	66	1	29	54,5
Barnevernspedagogutd. – deltid	51	0	7	86,3
Kommunalkandidatutdanningen	45	0	5	88,9
Sosionomutdanningen	80	2	32	57,5
Sosionomutdanningen – deltid	61	0	10	83,6
Økonomi og administrasjon	97	0	51	47,4
Resvisor	34	0	8	76,5
Høgskolen i Sør-Trøndelag	206	0	20	90,3
Allmennlærerutdanningen	206	0	20	90,3
Høgskolen i Volda	343	0	78	77,3
Barnevernspedagogutdanningen	38	0	3	92,1
Førskolelærerutdanningen	92	0	27	70,7
Allmennlærerutdanningen	111	0	18	83,3
Sosionomutdanningen	43	0	5	88,4
Journalistutdanningen	59	0	25	57,6
Høgskolen i Ålesund	123	0	33	73,2
Bioingeniørutdanningen	26	0	13	50,0
Sykepleierutdanningen	97	0	20	79,4
Kunsthøgskolen I Bergen	53	0	25	52,8
Kunsthøgskolen I Oslo	116	2	71	37,1
Avd. Statens teaterhøgskole	10	0	1	90,0
Avd. Statens operahøgskole	4	0	1	88,4
Avd. Statens balletthøgskole	11	0	2	81,8
Avd. Statens kunstakademi	26	1	20	19,2
Avd. Statens håndverk og kunstindustri	65	1	47	26,2
Universitetet i Oslo	185	0	44	76,2
Medisinstudiet	185	0	44	76,2

Erfaringene viser at det var vanskeligere å få god deltakelse i StudData-2, fase 2 enn i StudData-1, fase 1. Mye av dette skyldes at studentene i siste semester av studiet bl.a. har mindre organisert tilstedeværelse ved utdanningene (undervisning og veiledning). Mange studenter er for eksempel ute i praksis eller arbeider med individuelle oppgaver. Andre grunner til at studentene ikke deltok var langtidsfravær grunnet lengre utenlandsopphold. Det ble også gitt tilbakemeldinger om enkelte skulkere som det ikke var mulig for utdanningenes kontaktpersoner å spore opp. Ved noen utdanninger måtte vi derfor sende spørreskjemaene hjem til studentene. Dette økte resultatet ved de aktuelle utdanningene med 15-20 prosentpoeng.

Ved Avdeling for lærerutdanning (LU) og Avdeling for ingeniørutdanning (IU), Høgskolen i Oslo, var svarprosenten ved spørreskjemaundersøkelsen våren -01 (StudData-2, fase 2) så lav at det ikke ga forskbare data. Det ble gjennomført en ny spørreskjemaundersøkelse ved disse avdelingene høsten -01. Respondentene ved LU og IU i dette panelet begynte utdanningen høsten 1999 og avsluttet utdanningen våren 2002. Resten av panelet er studenter som begynte utdanningen høsten 1998. Det ble en betydelig bedring av svarprosenten, men to av utdanningene ved Avdeling for ingeniørutdanning (datalinjen og maskinlinjen) er pga. lav svarprosent ute av StudData – 2, fase 2.

3. DATAKVALITET

I spørreundersøkelser må en alltid regne med et visst frafall. Frafallet kan ha ulike årsåker som reservasjon, sykdom osv. Dersom de studentene som ikke deltar i undersøkelsen skiller seg vesentlig fra de studentene som deltar, har vi et problem med representativitet. Frafall fører til problemer med representativiteten dersom det er systematiske forskjeller på bestemte kjennemerker mellom dem som svarte enn blant dem som ikke svarte. Hvor høy svarprosent som kreves for å sikre representativiteten avhenger av en rekke forhold, men en svarprosent på over 70 prosent vurderes i en rekke tilfeller som svært tilfredsstillende. Likevel kan frafall føre til problemer dersom det er skjevheter i frafallet. Eksempler på dette kan være kjønns- og aldersforskjeller i frafallet. I behandlingen og analyseringen av dataene er det viktig å være klar over dette og inkludere og kontrollere for eventuelle problemer i tolkningen.

Hvordan en utformer spørsmålene kan også være avgjørende for svarprosenten. Spørsmål som oppfattes som uklare, støtende eller lignende kan bidra til at studentene i større grad reserverer seg fra hele eller deler av undersøkelsene. I utformingen av spørreskjemaene har vi lagt vekt på å bruke spørsmål som er benyttet i tidligere undersøkelser. Dette er gjort både for å bruke spørsmål som vi vet fungerer bra og for å ha en mulighet til å kunne sammenlikne med andre undersøkelser.

Behandlingen av dataene kan også redusere datakvaliteten. Studentenes svar har blitt optisk lest noe som reduserer problemene med punchefeil og lignende.

Senter for profesjonsstudier
Revidert, mai 2005

Oppdatert: 27. mars 2007
Redigert av: Cathrine Magelssen