Forskningsmeldingen bra for HiO
– Helse er ett av fire tematiske områder som foreslås styrket betydelig. I tillegg varsler meldingen at forskning for fornyelse av offentlig sektor skal styrkes, blant annet gjennom økt kunnskap på feltene velferd, migrasjon og integrering. Utviklingen av forskningsprogrammet Helse, omsorg og velferd (HOV) vil kunne profittere på dette gjennom økte muligheter for eksterne midler til forskningen, påpeker Edvardsen.
Nye forskningsprogrammer
HOV er ett av tre nye programmer som er i ferd med å bygges opp ved HiO. Teknologi, design og miljø (TDM) og Kommunikasjon, læring, oppvekst og kultur (KLOK), er de to andre.
Sammen med Senter for profesjonsstudier (SPS) skal de være bærebjelker i HiOs forskningsaktivitet i åra framover, og styrkingen av FoU ved HiO skjer altså samtidig med at Regjeringen varsler en økt totalsatsing på forskning i Norge i årene framover. Det forplikter.
– Meldingen gir klare signaler om at det forventes av høgskolen at vi prioriterer å legge tilrette for gode forskningsvilkår, at det er kvalitet på forskningen som skal være avgjørende framfor volum, at det er dokumentasjon av kvalitativ god forskning gjennom vitenskaplige publiseringer som blir resultatindikatorer og ikke minst forventes det at insentivene skal stimulere nivået på forskergruppene, sier rektor Per Lilleengen i sin kommentar til at ”Vilje til forskning” nå skal omsettes til politikk og praktisk handling.
Penger fra næringslivet
Ved siden av helse, har statsråden utpekt hav, mat og energi og miljø som satsingsområder. I tillegg understrekes det at man skal fortsette satsingen på teknologiområdene IKT, nye materialer og nanoteknologi, samt bioteknologi.
For å få til dette trengs det folk – og penger. Får statsråden det som hun vil økes forskningsfondet til 50 milliarder kroner innen 2010. Det er 14 milliarder mer enn dagens fond. Samme år skal tre prosent av BNP gå til forskning, én prosent finansiert av Staten, de resterende to av næringslivet.
Ingen forskning uten forskere
De som skal bruke pengene – forskerne – må det bli flere av, kommer det fram av meldingen. Virkemidlene er blant annet stipender. Det kommer også HiO til gode, og Tor-Einar Edvardsen mener dette er spesielt nyttig i kjølvannet av etableringen av HiOs første doktorgradsprogram, ved SPS.
– Dette er tiltak som er viktige for oss og som har direkte innflytelse på kompetanseutviklingen ved HiO. Nå som HiO starter sin første doktorgradsutdanning, vil mulighetene for å få tildelt flere rekrutteringsstillinger øke. Det er også gledelig at antallet post.doc stipender skal styrkes, spesielt er dette viktig i en sektor der mye av kompetansen skal pensjoneres i overskuelig framtid, understreker han.
FoU-direktøren trekker også fram videreføringen av Strategisk høgskoleprogram og Næringsrettet høgskolesatsing i Norges Forskningsråd som positivt for HiOs forskningsmiljøer.
Forskningsprogrammene til rett tid
Når det gjelder Norges forskningsråd får de føringer om at det skal være en hovedregel å konsentrere sine tildelinger til større prosjekter.
– Dette, sammen med et fortsatt krav om styrket faglig ledelse på alle nivåer i institusjonene, er en klar indikasjon på at både etableringen av de tre forskningsprogrammene i HiO og styringsmodellen for disse, er i tråd med de forskningsstrategiske føringene som ligger i meldingen, sier Edvardsen.
Allmennrettet forskningsformidling
Før snakket man om to grunnpilarer i akademia; forskning og undervisning. Nå opererer man med en treenighet: forskning, undervisning og formidling. Disse tre sidestilles i den nye universitets- og høgskoleloven. En forskningsformidlingskonferanse i regi av Norges Forskningsråd sist høst samlet deltakere fra undervisnings- og forskningsmiljøer fra hele landet.
Signalene fra konferansen til departementet var entydige og understreket sterkt at formidlingsvirksomheten måtte inn i stortingsmeldingen og at formidling er mer enn det som skjer mellom fagfeller, gjennom vitenskapelige publikasjoner og i undervisningssituasjoner.
Det har statsråd Clemet tatt til følge, og i sammendraget av meldingen får spesielt den allmennrettede forskningsformidlingen god plass.
– Meldingens understreking av at kravet til formidling av forskningsresultater - særlig den allmennrettede formidlingen - skal styrkes, er gledelig. En egen formidlingskomponent i finansieringsmodellen for universitet og høgskoler vil bidra sterkt til økt aktivitet, sier han.
I meldingen heter det at ”[…] allmennrettet forskningsformidling er viktig for å heve befolkningens generelle kunnskapsnivå, stimulere barn og unges vitebegjær og legge til rette for en åpen samfunnsdebatt og et velfungerende demokrati.”
Konkrete virkemidler for å få dette til er blant annet en nasjonal forsker- og ekspertportal der journalister og redaksjoner skal kunne få svar på spørsmål. En lignende ordning, ExpertSvar, finnes i Sverige. Her kan forskere som jobber med et felt registrere seg og sine kunnskaper i en stor database. Spørsmål matches så opp mot denne basen, navn på aktuelle forskere kommer opp, og spørsmålet blir videreformidlet til dem. Slik sikres det at mediene får lettere tilgang til relevante kilder, og forskere når lettere ut med sine kunnskaper.
I Norge er det Norges Forskningsråd som skal utvikle og drifte denne nettportalen.
Flinkere på internasjonalisering
Som alle andre kan HiO forbedre seg på de fleste områder. Hvor mener FoU-direktøren at den største utfordringen ligger?
– Internasjonalisering av forskningen. Her er vi relativt svake i dag, og utfordringen består derfor i å komme i posisjon til å komme i inngrep med de stimuleringstiltak og finansieringsordninger som finnes og nye som utvikles i kjølvannet av meldingen.
[ Hege Fagerheim ]
Les mer
- Forskningssidene på HiO-veven
- Tilbud gitt til forskningsledere (HiO-nytt 3. juni 2005)
- St. meld. nr. 20 (2004-2005) "Vilje til forskning"
- Svenske ExpertSvar
Leserkommentarer til artikkelen
Skal HiO forske?
Hvordan er dette bra? Har vi grunn til å være optimistiske om forskningsmuligheter? Man er flink til å ønske seg FoU, men ofte lite flinke til å følge opp med realisme.
Hva er planen? Politikken omfavner en prosess av fordumming av de viktige fag i hele sanfunnet. Grunnleggende ferdigheter mangler i dagens studenter: lesing, skriving, og matte. Vi fjerne krav for å få gjennom flere søkere og vanne ut utdanninger. Skal dette hjelpe oss til å skape kunnskapssamfunnet?
Forskning for fremtiden må begynne med modige og krevende utdanninger av dagens studenter, ikke høygjennomstrømningsplaner. Studentene ønsker seg hardere disiplin, ikke forenkling for å komme gjennom, men ledelsen tør ikke. Budsjettmodeller og mangel på prinsippstyrke oppfordrer oss til å senke kvalitet, mens man snakker om "kvalitetsreform og kutt" i samme åndedrag.
Skal HiO forske? Hvis så, så må man si hva planen er for å oppnå dette.
På seminaret om innovasjon her forleden påpekte vi fra IU at vi savner en gjennomtenkt "forretningsmodell" for FoU og innovasjon ved HiO. En "strategiplan" er bare luft hvis det ikke kan bakkes opp med realistiske handlinger og midler. Det koster noe å forske (og være en aktiv del av et fagmiljø). Er vi villige til å betale for det? Hvor skal pengene komme fra? Hvem er det som skal skaffe dem? Det nytter bare ikke å si at "det må komme fra næringslivet, eller NFR" uten å sjekke om det er realistisk.
- Inntjeningsøkonomi: Hva er "verdier"? HiO må finne ut hvilke verdier den egentlig har lyst til å produsere. Bare studentpølser fra studiepoengfabrikken, eller ny kunnskap for samfunnet? Bare telle artikler i visse tidskrifter, eller måle en reell kunnskapsutvikling ved HiO? Idag er det årlige Excel ark som avgjør dette. Jeg savner en ledelse som er modig nok til å være prinsippsterk på samfunnets vegne -- på fremtidens vegne. Som vil si at en kunnskapsinstitusjon skal lønne seg over lang tid, ikke på årsbasis.
- Men tilbake til den virkeligheten vi lever i. Vi må i allefall vite at vi har dekning for å produsere både undervisning og forskning, dersom ordene skal brukes -- og hvilken redningsplan vi har dersom man ikke kan gjøre disse (det er ikke bare å kjøpe en vikar til ethvert fag i siste liten, for ekspert kunnskap finnes ikke i hyllene på Rimi). Det trengs en kritisk masse av lærere for å kunne drive effektiv forskning. Hvor er inntjeningsmodellen kontra utgiftsmodellen?
- Man bør ikke skille forskning fra undervisning. De planlagte forskningssenterene er en dårlig ide, som jeg har sagt flere ganger. NOKUT setter krav på forskningsbasert undervisning. Hva hjelper det å lage kunstige sammensetninger av fag i elfenbentårn som suger ressurser fra en fornuftig "forretningsplan"? Det er mot sin hensikt. Det hjelper heller ikke å ansette "professorer" som man oppfatter som "ledere" for å kommandere en arme av forskningsslaver. Forskning drives ikke etter de samme prinsippene som en administrativ organisasjon.
- Kortene stokkes stadig mot HIO og andre høgskoler. Vi lider av distriktspolitikken, blant annet. HiO burde også stå frem og klage på NOKUTs nye kriteria for masterutdanninger, f.eks. Det å kreve 25% professorer på en avdeling for å kunne lage en mastergrad er simpelthen absurd (hvilke andre steder i verden har dette?), og høres mer ut som en måte å hindre Høgskoler fra å lage mastergrader enn noe annet. Likedan med doktorgrad. Uten dr studenter er det vanskelig å ha en forskningsmiljø på huset.
Det er så mange selvmotsigelser i norsk utdannings- og forskningspolitikk at det ikke er rart at vi ligger så langt etter i forskning. Selv om jeg ønsker å tenke positivt, så har jeg mine tvil om dette vil bety en reell satsing på kreativitet og kunnskap -- alle signalene viser at man driver med ren ønsketenkning.
Forskning kommer av en rent egoistisk lyst til å være kreativ. Selv ved industriforskning (Sintef osv) er det forskere som bruke sine egne interesser til å løse oppgaver for næringslivet -- de følger ikke ordrer fra en leder. Staten vil regulere forskning: hvem som kan drive med hva, hvilke emner, anvendt/ikke anvendt og det er detaljestyring mot sin hensikt.
Firmaer som IBM imponere meg mest. De lar sine forskere være kreative men oppfordrer dem til å finne snarlige anvendelser til produktmarkedet. (tilbake til innovasjonsseminaret) Så: hvor er den konkrete planen? Det er surt for oss forskere å høre om satsning på forskning når det bare er en rykte som det aldri blir noe av.
Vilje til forskning
Gratulere! Ditt doktorgradsarbeid viser både "vilje til forskning" og realisering av viljen til forskning. Bra jobba. Ingen kommer til fjells på flat mark! Jeg er kjempestolt! Flott med økt forskerkompetanse på HF! Lykke til videre!