Forsker på livets mysterier
Aschim er utdannet biokjemiker fra UiO, og har vært stipendiat ved Rikshospitalet, Andrologisk institutt. Der hadde hun Trine B. Haugen som veileder i doktorgradsarbeidet. Haugen begynte som professor i biomedisinsk analyse ved Høgskolen i Oslo sist høst og i april i år fulgte Aschim etter, og hun skal nå fortsette i sin forskerstilling ved Avdeling for helsefag.
Hun har aldri vært i tvil om yrkesvalget.
- Som jente er jeg jo naturlig interessert i mannlig reproduksjon, smiler Elin Aschim fra Avdeling for helsefag. Blant annet har hun funnet ut av mors vekt har en innvirkning på risikoen for at guttebarn får testikkelkreft.
– Jeg har alltid vært glad i realfag og valget sto mellom kjemi og biologi. Jeg endte opp med biokjemi, som har med biologien i levende vesener å gjøre, forklarer Aschim. Hovedfagsoppgaven handlet om et protein som binder A-vitamin inne i cellene. For kvinnelige lesere gir dette trolig assosiasjoner til rynkekremer og ”garantert glattere hud”, som reklamen så friskt gir løfter om.
– Stemmer nok ikke, smiler Elin. – Jeg kjøpte en krem en gang og tenkte jeg skulle teste den ut litt, men med min forskerlegning smurte jeg den selvsagt bare på halve ansiktet i noen uker. Og det var ingen synlig forskjell, der nei.
Reproduksjon
Et stykke fra dette til doktorgradsarbeidet, som har tatt for seg det som kalles TDS (testicular dysgenesis syndrome), eller testikulært feilutviklingssyndrom.
– Hvor kommer interessen for mannlige lidelser i kjønnsorganene fra?
– Som jente er jeg jo naturlig interessert i mannlig reproduksjon. Men som jeg sa til veilederen min Trine Haugen under disputasen: Jeg trodde ikke testikler kunne være så spennende, før jeg traff deg, humrer Elin.
Avhandlingen hennes har tittelen ”Factors contributing to testicular dysgenesis”, eller ”Årsaker til feilutvikling av mannlige genitalia”. Den består av seks vitenskapelige artikler, og fem av dem er allerede antatt av internasjonale tidsskrift.
Flere lidelser med samme opprinnelse
Et økende antall menn rammes i varierende grad av fire beslektede lidelser, som man antar kan ha samme biologiske opprinnelse i fosterlivet. Disse er testikkelkreft, hypospadi (feilplassert urinrørsåpning), kryptorkisme (ikke nedvandret testikkel), dårlig sædkvalitet og altså testikkelkreft.
Men det er altså ikke lidelsene i seg selv Aschim har studert. Hun har fokusert på de bakenforliggende årsakene til dem, ved hjelp av både epidemilogiske studier i Medisinsk Fødselsregister og Kreftregistret og laboratorieforsøk ved Rikshospitalet og Universitetssykehuset i Malmö.
En av de mest vanlige misdannelsene er kryptorkisme, eller ikke nedvandret testikkel.
– Opptil ni prosent av guttebarn er født med denne lidelsen. For de fleste vandrer testikkelen ned av seg selv etter fødselen, men etter tre måneder har fortsatt 1-2% av guttene kryptorkisme. Det interessante for oss å se er at når testiklene ikke vandrer ned i pungen av seg selv har guttene en økt risiko for å utvikle testikkelkreft senere i livet.
– Vil det si at man kan bruke dette som en medisinsk indikator på mulig sykdom og på den måten bli flinkere til å forhindre at kreften utvikler seg?
– Nettopp. Kreft bør helst oppdages før man merker at man har det. Når det gjelder testikkelkreft er det tester som viser forstadier av sykdommen i form av celleendringer. Da kan man sette i gang tiltak, sier Aschim.
Hun påpeker at også andre ting, som for eksempel at morkaken ikke kommer ut naturlig etter en fødsel, er en indikator på at barnet har en økt risiko for å få testikkelkreft.
Bedre under krigen
En av studiene i Aschims avhandling viser at det er en sammenheng mellom mors vekt under svangerskap og risiko for at gutter skal utvikle testikkelkreft. Kvinner i Norge veide mindre under andre verdenskrig, enn det de gjorde både før og etter. Ved å studere forekomsten av testikkelkreft blant menn som ble født i perioden 1931 til 1955, har man funnet ut at det er en sammenheng mellom mors vekt under svangerskapet og guttebarns risiko for å få kreft.
– Når vekten øker, øker også produksjonen av insulin. Når insulinnivået øker hemmes produksjonen av proteiner som binder østrogen i blodet, og resultatet er mer fritt østrogen. Dette østrogenet overføres via morkaken til fosteret og endrer hormonbalansen, forklarer Elin Aschim.
Dette er da også et av hovedfunnene i doktorgradsarbeidet hennes: at balansen mellom kvinnelige og mannlige hormoner i fosterlivet er viktig og kan ha betydning for utviklingen av sykdom og misdannelser senere. I tillegg til vektproblematikken virker det også som om arv og andre faktorer som påvirker kroppens hormonmiljø spiller inn.
Da er det et tankekors at stoffer man antar er skadelige, som ftalater (plastmyknere), andre såkalte hormonhermende eller hormonforstyrrende stoffer og mye annet, finnes overalt rundt oss. Også i maten vi spiser. Kanskje dette er en av årsakene til at mange par sliter med å få barn i vårt samfunn?
– Antallet fødsler går ned. Det kan ha mange årsaker, men vi kan ikke utelukke at biologien spiller inn, mener Elin Aschim.
[ Hege Fagerheim ]
Les mer
- Omtale av doktorgradsarbeidet på UiOs nettsider
- Avdeling for helsefag
- Nyhetssak i VG om testikkelkreft
- Intervju med Aschim på Kreftregistrets nettsider
- Flinke lærere vekket forskertrangen (Gjengangeren 4. juli)
Leserkommentarer til artikkelen
Gratulerer
Avd. HF er stolte over nok en utmerket levert dr.grad.!
Hjertlig tillykke.