Formidlingsstrategi

Avdelingsvise strategier for FoU-formidlingfastsatt av rektor 26.05.98 etter forslag fra FoU-utvalget 09.02.98

Vi ber avdelingene drøfte hvordan de følgende retningslinjene kan følges opp med avdelingsvise presiseringer av strategier for FoU-formidling. Innledningsvis gis en status for høgskolens behandling av saken. Deretter angis formidlingsstrategiske formål og tiltak, og til slutt forslag til insitamenter som kan styrke høgskolens formidling.

1. Status for høgskolens behandling av FoU-formidling

I følge Lov om universiteter og høgskoler (12. mai 1995, nr. 22) gjelder følgende:

Institusjonene har ansvar for å formidle kunnskap om virksomheten og for å utbre forståelse for vitenskapens metoder og resultater. (Kap. 1, §2, punkt 4).

Budsjettforslag 1998 for Høgskolen i Oslo fastslår at høgskolen må utarbeide en egen strategi for forskningsformidling (side 7).

Høgskolen i Oslo må utarbeide en egen strategi for forskningsformidling. Tiltak for å sikre en god oversikt over høgskolens FoU-virksomhet må stå sentralt i en slik strategi, slik at informasjonstjenesten og andre har en god kilde å drive formidling ut fra. Det må utredes hvordan høgskolen skal sikre at FoU-virksomheten når fram i nasjonale og internasjonale media gjennom støtte til forskernes egen publisering, utgivelse av en rapport- og notatserie og andre informasjonstiltak. (Side 7)

FoU-strategi 1995 – 2005 (HiOs sentrale dokumenter 1997 nr 1) har et eget kapitel om formidling:

Formidling av forskning og utviklingsarbeid står sentralt i høgskolens virksomhet. Det dreier seg om tilrettelegging og formidling fra nasjonal og internasjonal forskning på området og om formidling fra eget FoU-arbeid, om formidling til studenter og kolleger, til et kollegialt fellesskap utenfor høgskolen og til bestemte målgrupper og allmennheten. Det er også et viktig bidrag til markering av HiO gjennom synliggjøring av en viktig del av høgskolens virksomhet

Høgskolen vil satse på å øke publisering i faglige publikasjoner og tidsskrifter med fagfellevurdering (refereeordning). En egen skriftserie med faglig kvalitetskontroll vil bli etablert. Samtidig vil HiO utvikle og ta i bruk informasjonsteknologiske formidlingsformer. Det er høgskolens ambisjon å bli blant de fremste undervisningsinstitusjonene i landet når det gjelder bruk av disse verktøyene. Konkret vil det arbeides mot at samtlige avdelinger bringes opp på et nivå når det gjelder IT-teknologi som gjør det mulig å benytte de sentrale elektroniske formidlingskanalene som er tilgjengelige, i første rekke gjennom tilgang på Internett.

Høgskolen ser det som en spesiell utfordring å styrke formidling til bestemte målgrupper og allmennheten fra fagpersonalets egen forskning og utviklingsarbeid. Målgruppene vil variere med temaers karakter og med prosjekters forhold til eksterne interessenter/oppdragsgivere. Det kan være offentlig forvaltning på kommunalt eller statlig nivå, næringslivet, spesielt små og mellomstore bedrifter, yrkesorganisasjoner og helseinstitusjoner, interesserte i kunstfaglig arbeid, media m.v.

Valg av formidlingsform vil følgelig måtte variere, og de ulike krav faglig publisering og popularisert formidling innebærer, må ivaretas. Høgskolen vil også legge vekt på å etablere møteplasser mellom fagpersonale og brukere av kunnskap fra forskning og utviklingsarbeid. Slike møteplasser vil gi anledning til dialog, hvor også brukernes kunnskapsbehov kan formidles. Interne møteplasser for formidling fra FoU bør bidra til en fruktbar kommunikasjon og læring over utdannings- og avdelingsgrenser. Generelt vil valg av teknologiske, skriftlige, estetiske m.v. formidlingsmåter hele tiden måtte ses i sammenheng med hva slags kunnskap som skal formidles og til hvem. (Side 24-25).

Formidling fra nasjonal og internasjonal forskning vil denne formidlingsstrategien imidlertid se bort ifra og konsentrere seg om formidling fra høgskolens eget FoU-arbeid.

En egen skriftserie er etablert. Informasjonsteknologiske formidlingsformer er tatt i bruk og vil bli utviklet videre. Formidlingsbegrepet blir i FoU-strategien utvidet til også å omfatte dialog på møteplasser for forskere og brukere, en forståelse som var representert allerede i Om forskningens organisering og finansiering (St.-meld. nr. 35 1975/76).

FoU-formidling ble tatt opp på høgskolens fagdag 3. oktober 1996. Avdelingene ble invitert til å ta fram avdelingsvise forslag til FoU-formidlingsstrategier, som skulle bli behandlet på interne workshops med representasjon fra alle avdelingene. Da bare fire avdelinger leverte slike forslag ble det vedtatt å behandle disse som innspill til administrasjonens forslag til felles retningslinjer for avdelingsvise strategier for FoU-formidling.

I det følgende omtales FoU som forskning.

2. Formidlingens formål

Høgskolens forskningsformidling skal ivareta følgende formål:

Sikre vitenskapelig kritikk og kvalitetskontroll;
internt bidra til forskningsbasert undervisning;
sikre dialog med profesjonene, profesjonenes brukere, profesjonsutdanningene og forskningens informanter om forskningens mål, metoder og resultater;
inspirere til anvendelse av forskningsresultater i profesjonene og i profesjonsutdanningene;
få ideer til forskning fra dens potensielle brukere;
sikre etisk forsvarlig forskning;
bidra til kommunikasjon og læring over utdannings- og avdelingsgrenser ved høgskolen;
fremme kontakter og alliansebygging med institusjoner for høyere utdanning og forskning;
profilere og markedsføre høgskolen utad, for bl.a. å fremme oppdragsfinansiering;
ivareta knutepunktfunksjoner som nasjonale kommunikasjonssentre og kunnskapsspredere;
sikre demokratisk innsyn og kontroll;
utbre forståelse for vitenskapens metoder og resultater;
bidra til barns og unges interesse for våre kunnskapsområder og derigjennom bedre rekrutteringen til utdanning og forskning;
delta i den offentlige diskurs hvor profesjonenes samfunnsmandat kontinuerlig blir omforhandlet.

3. Tiltak

Det er vanlig å skille mellom forskerrettet, brukerrettet og allmennrettet formidling. Formålene 1-14 ovenfor illustrerer imidlertid at en slik kategorisering ikke har skarpe grenser, men er overlappende. En konkret formidlingsplan bør inneholde tiltak som over tid prøver å realisere samtlige formål. Tidspunktet da enkelte tiltak skal gjennomføres må tilpasses status i den generelle forsker-, profesjons-, utdannings- og samfunnsdebatt. Enkelte formål tilsier at formidling gjerne kan skje i begynnelsen av et prosjekt, andre underveis og atter andre etter avsluttet prosjekt. Alle søknader om midler til forskning skal inneholde planer og budsjett for formidling.

3.1. Forskerrettet formidling: Publisering og dokumentasjon

Forskningens vitenskapelige kvaliteter prøves og utvikles i dialog mellom forskere. Dette forutsetter at forskningen gjøres offentlig og åpen tilgjengelig, og at forskeren deltar på forskersamfunnets møteplasser. Høgskolen i Oslo skal etablere og vedlikeholde et internettbasert system for forskningsdokumentasjon, som er kontinuerlig tilgjengelig for den enkelte forsker for oppdatering og for omverden for å søke etter informasjon, for å ta kontakt med høgskolens forskere og for å bestille publikasjoner. Forsknings-dokumentasjonen skal samles inn i overensstemmelse med felles nasjonale standarder, og skal løpende leveres videre til den nasjonale enhet som skal ivareta etablering og vedlikehold av felles nasjonale forskningsdatabaser. Fellesadministrasjonen vil ha en tilretteleggende og koordinerende funksjon i dette.

Publisering i høgskolens skriftserier, i fagbøker, i nasjonale og internasjonale tidsskrifter skal oppmuntres. Det samme gjelder deltagelse i sentrale konferenser, nasjonalt og internasjonalt. FoU-leder i hver avdeling skal ha oversikter over de viktigste tidsskriftene og bokforlagene for å kunne råde sine faglig ansatte om hvilken publiseringskanal som er mest egnet for et prosjekt, publiseringens hensikt tatt i betraktning. Avdelingene må etterhvert sørge for støtte til kontroll av språkbruk og evt. språkoversettelser. Bruken av slike midler bør knyttes til avdelingens forskningsstrategiske prioriteringer. Personalseksjonen bør med jevne mellomrom arrangere kurs i engelsk fagspråk for lærere som ønsker å få språktrening for å styrke deres muligheter til internasjonal publisering.

Avdelingene forventes å etablere og vedlikeholde forskerkontakter og forskningssamarbeid med gode universitets- og høgskoleinstitusjonene innen sine områder, nasjonalt og internasjonalt. Nordiske institusjoner vil være spesielt aktuelle med tanke på samfunnsmessige likheter, nordiske muligheter for finansiering av nettverk og samarbeidsprosjekter, og som springbrett ut til verden for øvrig. Avdelingene forventes å identifisere disse institusjonene og å utvikle kontakter med dem.

Doktordisputasen er et spesielt forum for forskerrettet formidling og dialog. Den vellykkete disputasjonen kan bidra til å gi vitenskapelig legitimitet ikke bare til et spesifikt prosjekt, men også til det forskningsområde som prosjektet er en del av. Historisk sett gir disputasjonen den nye doktoren talerett i forskersamfunnet. Som en forskende institusjon er høgskolen avhengig av at et antall av dets representanter formidler sin forskning gjennom disputaser.

Tiltak for å kvalifisere for forskerrettet formidling skal gjennomføres både på høgskolen sentralt og på hver avdeling hvert år. Det kan handle om kurs og workshops i ulike presentasjonsformer og formidlingssjangre (monografier, redigerte arbeider, tidsskriftsartikler, konferensepapers, posters, gruppepresentasjoner, inviterte foredrag etc.), språkkurs rettet mot forskeres behov, seminar med inviterte tidsskriftsredaktører og forskerrettet IT-opplæring, som tekstbehandling, bruk av e-post for samarbeide om manus, produksjon av transparanger og bildeserier med hjelp av presentasjonsprogrammer, etablering av egen internet-side, osv. Det forutsettes at høgskolen kan bruke sine egne, godt etablerte forskere som ressurspersoner i denne sammenhengen. Høgskolens FoU-utvalg koordinerer planleggingen og sikrer at tiltak som er relevante for flere avdelinger gjøres kjent på høgskolen.

3.2. Brukerrettet formidling

Forskningens brukere kan i vår sammenheng deles i fire ulike grupper: Profesjonsutdannere, studenter under profesjonsutdanning, profesjonsutøvere og profesjonsklienter eller brukere av profesjonsutøveres tjenester. Ofte har disse gruppene sine egne institusjoner, yrkesorganisasjoner og offentlige forvaltningsmyndigheter; i tillegg kommer næringslivets institusjoner og organisasjoner samt små og mellomstore bedrifter.Brukerne av de tjenester som ytes av de profesjoner vi utdanner til er ofte barn og unge, som derved er å regne som interessante for brukerrettet formidling og dialog.

Det forutsettes at avdelingene identifiserer sine brukergrupper, deres organisasjoner, institusjoner og offentlige forvaltningsmyndigheter. Avdelingene må også klargjøre hvilke kanaler som kan brukes for å formidle forskning til disse og hvilke møteplasser som kan brukes for å komme i dialog med dem. Det handler både om å skape møteplasser på høgskolen og å legge til rette for invitasjoner fra brukergrupper til å møtes på deres hjemmebane. Den informasjon som samles om disse forholdene skal gjøres kjent for alle ansatte på avdelingen.

Spesielt nære brukere er ledere, lærere og studenter i egne profesjonsutdanninger. Den interne formidlingen og dialogen må sikres tid, plass og ressurser i hver avdeling. De lærere som fra tid til annen også er forskere, kan ha en nøkkelposisjon i denne forbindelsen, da de kjenner undervisningsplanene og vet hva som opptar lærere og studenter. Målgruppen bør deretter utvides til andre avdelinger og andre høgskoler for forskning som er relevant utover den egne utdanningen.

En dialogorientert holdning til brukerrettet forskningsformidling krever en vurdering av når det er best å lytte og når det er best å tale. Det kreves spesiell innsats for at avdelingene skal holde seg løpende informert om hva som til enhver tid opptar brukergruppene. Uten denne kjennskapen vil det være risiko for at brukerrettet formidling ikke treffer. En måte å sikre slik informasjon kan være å oppnevne kontaktpersoner som dekker ulike brukergrupper og som rapporterer til kolleger på avdelingen.

Brukerrettet formidling krever variasjon i tilnærming, ofte på brukernes premisser. Erfaringer tilsier at formidling via media krever spesiell oppmerksomhet og profesjonell assistanse. Formidlingsbudsjettet skal kunne dekke kostnader for slik hjelp.

De brukergrupper som på en avdeling blir identifisert som relevante for formidling kan være flere enn hva avdelingen kan makte å forholde seg til hvert enkelt år. Derfor kan det være behov for at avdelingens plan for forskningsformidling prioriterer ulike brukergrupper ulike år.

Utdanninger som har knutepunktfunksjon har et spesielt formidlingsansvar på nasjonalt nivå. Disse avdelingene forventes å definere sitt formidlingsansvar og å budsjettere for de kostnader det vil medføre.

Tiltak for å kvalifisere personalet for brukerrettet formidling skal planlegges og gjennomføres hvert år. Det bør undersøkes i hvilken grad brukergruppene selv kan bistå i slik kvalifisering. Til dels vil tiltakene være av samme karakter som når det gjelder forskerrettet kvalifisering, til dels særegne.

De som mottar stipend fra HiO må forplikte seg til å delta i høgskolens formidlingstiltak.

3.3. Allmennrettet formidling

Høgskolen har tiltro til at ny kunnskap av betydning for profesjonene og samfunnet kan skapes gjennom forskning. For å få anledning til å forske er vi imidlertid avhengig av at denne tiltron deles av allmennheten. Slik vil allmennrettet formidling ikke bare ivareta en av våre lovpålagte oppgaver, men være nødvendig for å vinne den tillit og legitimitet som kan gi politisk støtte til forskningen. Samtidig skal dialogen med allmennheten sikre at vår oppfatning av hva som er kunnskap av betydning kan korrigeres i dialog med allmennheten.

Allmennrettet formidling rettet mot barn og unge kan bedre rekrutteringen til våre utdanninger og øke respekten for våre profesjons- og kunnskapsområder blant de som senere velger og innta posisjoner innen andre sektorer av samfunnet enn de høgskolen er orientert mot.

I Nasjonal strategi for allmennrettet forskningsformidling (Norges forskningsråd 1996) blir barn, unge, lærere og journalister pekt ut som viktige målgrupper i allmennrettet formidling.

Det bør drøftes med JBI om avdelingen kan være en støttespiller for de andre avdelingene på dette området. Det bør vurderes om det skal etableres en videreutdanning i forskningsjournalistikk.

4. Insitamenter

HiO bør opprette en pris for god formidling av FoU, som deles ut i spesielle tilfeller. Høgskolen bør sørge for at også forskningsformidling blir vektlagt i en samlet vurdering ved tilsettinger og opprykk.

Oslo 26. mai 98

Steinar Stjernø
Åsulv Frøysnes

Oppdatert: 22. juli 2005
Redigert av: Erik Stewart