Forskningstorget 2005
Gjennom tre ulike designprosjekter vil vi belyse ulike aspekter ved en bærekraftig utvikling – og hvordan design kan gi et bedre liv. Fra gleden ved å utvikle individuelle vesker, via systematisert arbeid for å fremme miljøvennlig grafikk til hvordan design kan brukes i distriktsutvikling i et EU-perspektiv, slik man gjør i Sigdal kommune. I denne boden kan du se vesker for enhver anledning. Du kan lage ditt eget miljøtrykk og høre historien om hvordan Kunstnerdalen og Sigdal utvikler kultur for design.
Avdeling for helsefag
Diabetikeren – en balansekunstner
Kan barn med diabetes spise kake når de er i bursdag? Ja, heldigvis. Den teknologiske utviklingen innen behandling av diabetes har gått framover med stormskritt de siste tiårene. Personlige blodsukker apparater gjør det lett å måle blod sukkeret til enhver tid, og injeksjonspenner og insulin pumper gjør det lettere å ta insulin. Det har gitt de mer enn 200 000 diabetikerne i Norge mulighet til å være sin egen «lege» ved å regulere blodsukkeret i forhold til hva de spiser og hvilket aktivitetsnivå de har. Det gir en mye større frihet, men friheten kan også være en utfordring. Vi forteller deg om forskjellen mellom, og avliver myter om, type 1 og type 2 diabetes. Du får også vite om en diabetikers hverdag og se gammelt og nytt medisinsk utstyr brukt av diabetikere.
Er mannens fruktbarhet truet?
I Norge er antall testikkelkrefttilfeller tredoblet de siste 50 årene. Mye tyder også på at flere gutter blir født med misdannelser i kjønnsorganene.
Er sædkvaliteten blitt dårligere de siste 50 årene? Vi vet ikke sikkert, men flere studier tyder på det. Vi omgir oss med en mengde stoffer som ikke fantes i naturen for 100 år siden. Flere stoffgrupper er mistenkt for å påvirke mannens kjønnsorgan. Noen insektmidler er blitt forbudt fordi de påvirker kjønns utviklingen hos dyr. Plastmyknere er også mistenkt for å gi guttefosteret skader på kjønnsorganer senere i livet. I denne boden kan du lære mer om miljøgiftene som kan skade oss og kanskje senere generasjoner.
Avdeling for sykepleierutdanning
Er ensomhet bare trist?
Alle mennesker vil før eller siden oppleve følelsen av å være ensom. Mange føler ensomhet som en tung byrde – en kjølig opplevelse av hjemløshet og total alenehet. Ensomhet er kanskje den pris vi betaler for å være men nesker. Likevel er det mange mennesker som søker ensomhet av ulike grunner, noen i kreativt arbeid, andre for stillhetens skyld. Ensomhet er et ungt forskningstema. Forskningen viser at ensomheten har to sider: På den ene siden kan man velge å være alene og søke ensomhet for å dvele ved noe. På den andre siden kan man oppleve ensomheten som en lidelse, og at eneste motivasjonen for å være sammen med andre er å unngå å være alene. I boden vår på Forskningstorget kan du møte forskere som er opptatt av de ulike sidene ved ensomhet. Du kan også lære noe om hvordan nærhet og berøring, og det å bry seg om andre, kan bygge broer fra ensomhet til fellesskap. Her kan du snakke med noen som forsker på hva ensomhet og fellesskap betyr for psykisk helse. Du kan finne ut mer om ensomhetens mangfold, lære noe om felleskap, klemme en bamse – og kanskje danse tango?
Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag
Fattigdom i rike Norge
Tror du det finnes fattigdom i Norge i dag?
Vet du hvor mange som regnes som fattige?
Hva er egentlig fattigdom – er det forskjell på norsk fattigdom og fattigdom i andre land?
I vår bod kan du få svar på slike spør smål og du kan diskutere med fattigdomsforskere. Du kan også smake suppe fra et suppekjøkken, som fra gammelt av var et tilbud til fattige som ikke hadde råd til mat. Visste du forresten at det fortsatt finnes suppekjøkken i Oslo? I boden kan du delta i en undersøkelse og svare på noen spørsmål om hva du tror og mener om fattigdom og fattige i Norge. Bli med i en diktkonkurranse om fattigdom! Kanskje blir ditt dikt kåret til det beste? Diktene som skrives i boden blir publisert på: www.forskningstorget.info/
Se også ressursnettstedet til Gruppe for inkluderende velferd: http://www.hio.no/giv
Avdeling for lærerutdanning
Typisk norsk!
Hvis noe er typisk norsk, hva er da ikke typisk norsk? Hva er typisk og hva er norsk?
Hvis under halvparten av barna i en barnehage i Oslo har foreldre eller besteforeldre som er født i Norge, er den da typisk norsk? Blir barne hagen da en typisk norsk barnehage? Hvis over halvparten av barna i en barnehage i Oslo har foreldre eller besteforeldre som ikke er født i Norge, er det da en vanlig norsk barnehage? Hvis den er vanlig, – kan vi da også si at den er normal? I vår bod kan vi snakke mer om hva som er typisk, atypisk, vanlig og uvanlig for barnehager i Oslo i dag. Du kan også få vite hvordan en historie om hundespor kan lære barna nye norske ord, og kanskje har du tid til en konkurranse? Vi ønsker typiske, atypiske, vanlige og uvanlige barnehagebarn velkommen til vår bod på Forsknings torget, for å bli med på tidenes største og mest mangfoldige installasjon!
Einstein i barnehagen
Visste du at matematikk og fysikk er sentrale arbeidsområder for barna i barnehagen?
At jetprinsippet er noe en unge kjenner ut og inn
At hårrørskrefter er hverdagskost
At eksperimentering med minimale flater er dagligdags
At praktisk bruk av polare koordinater er en del av barnas lek
At bioteknologi er barnemat
I ti år har Høgskolen i Oslo utdannet førskolelærere i både matematikk og naturfag. Dette er uvurderlig kompetanse, fordi utforskertrang og oppdagerglede er viktig for barna i barnehagen. Barnas lek gir dem uvurderlige erfaringer, som de tar med seg til skolen og videre i livet. Hvor mange Nobelpriser kunne Einstein fått hvis han hadde gått i barnehagen? Små og store er velkomne i boden vår. Her kan du sende raketter til himmels, utkonkurrere lønnefrøet som helikopter, måle lungekapasiteten din, regne på treåringers vis, blåse såpe bobler og finne skatten!