• Om HiO
• Aktuelt
• HiO-nytt
• HiO-kalenderen
• Ledige stillinger
• Debatt
• Markedsplassen
• HiO-nettbokhandel
• For studenter
• For tilsatte
• Forskning og utvi...

HiO-forskerens prosjekt hører under paraplyprosjektet UPUS ”Utviklingsprosessar i urbane språkmiljø”. Dette prosjektet har fått ti millioner kroner av Forskningsrådet for å se på språkutvikling i flere norske byer. Aarsæther og fire andre forskere skal arbeide med talemålet i Oslo, og søkelyset rettes mot norsk, slik det snakkes i multikulturelle ungdomsmiljø i Oslo.

– I Oslo er over 30 prosent av barna i grunnskolen i Oslo registrert med et annet morsmål enn norsk, sier Aarsæther. – Flere forskningsarbeid dokumenterer at mange barn og unge med minoritetsbakgrunn i Oslo til daglig bruker flere språk på skolen, hjemme, og på fritida, og at et fenomen som kodeveksling ofte forekommer i de flerspråklige barnas språkpraksis.

Slik viser forskning at flerspråklighet er normen for mange unge mennesker som vokser opp i Oslo i dag. Dette gjør det relevant for forskerne å spørre om det fins en multietnisk varietet av norsk i Oslo, på linje med for eksempel Rinkebysvensken i Stockholm, og den såkalte Türkendeutsch i tyske storbymiljø.

– Dette er forskergruppas felles forskningsspørsmål, og ved å svare på det, tar vi sikte på å komme bakenfor forestillingene om den såkalte kebabnorsken, en betegnelse vi for øvrig begynner å bli dyktig lei av! For mens kebabnorsk begrenser seg til å snakke om innlån av ord fra minoritetsspråk i norsk, vil vår forskning stille spørsmål om endringsprosesser i språket som helhet. I tillegg til ordnivået blir lydutvikling, tonelag, bøyning og setningsbygning sentrale temaer for oss.

Felles om datainnsamling

Samtidig som forskerne skal utføre et felles forskningsarbeid, har de sine individuelle prosjekt.

– Vi skal arbeide sammen med å fremskaffe data, som så kan utnyttes av flere forskere. Dette er en arbeidsform som jeg ser veldig fram til, sier Aarsæther, som har tatt sin doktorgrad på kodeveksling mellom urdu og norsk blant pakistansk-norske barn i osloskolen. – I dette arbeidet merket jeg hvor arbeidskrevende det er å samle inn og bearbeides talemålsmateriale på egenhånd. Med fem i teamet får vi mulighet til å ta lyd- og bildeopptak av langt flere informanter, enn om prosjektet skulle ha vært utført på individuell basis.

Aarsæthers individuelle delprosjekt vil først og fremst være knyttet til bruken av en eventuell multietnisk variant, for å finne ut hvilke funksjoner denne har i de unge språkbrukernes individuelle språklige repertoar.

– Er det slik at ungdommer i flerkulturelle miljø, inkludert de etnisk norske, behersker flere utgaver av norsk som de er i stand til å veksle mellom, undrer Aarsæther, som regner med at resultatene fra prosjektet vil kunne pløyes tilbake til lærerutdanninga og skolen gjennom undervisning og annen type formidling.

For å finne svar på sine spørsmål skal forskerne hente inn samtale- og intervjudata fra både skole, ungdomsklubb, idrettslag og hjemmemiljø i ulike deler av Oslo.

UPUS-prosjektet settes i gang med et oppstartseminar 21. og 22. oktober, og om tre år regner de fem Oslo-forskerne med at de kan komme med resultatene.

[Kari Aamli]

Les mer

• Oslo-dialekten under lupa (Uniforum)

Leserkommentarer til artikkelen

Si din mening!