• Om HiO
• Aktuelt
• HiO-nytt
• HiO-kalenderen
• Ledige stillinger
• Debatt
• Markedsplassen
• HiO-nettbokhandel
• For studenter
• For tilsatte
• Forskning og utvi...

I retningslinjene for tildeling av seniorstipend heter det at stipendet gis for at seniorene skal ”få mulighet til å anvende sine kunnskaper, sin kompetanse og erfaring på et fordypningsområde innen høgskolens virksomhet hvor vedkommende har ønske om og forutsetninger for å gjøre en verdifull innsats”.

Både arbeider av generell interesse for høgskolens virksomhet og prosjekter på spesialfelter kan være aktuelle, heter det videre. Det åpner for prosjekter innen mange ulike felt – som for eksempel støy og mobilkommunikasjon.

Usynlig problem

– Støy er et undervurdert problem. Undersøkelser viser at folk faktisk synes det er viktigere enn både støv- og luftforurensning, og ved kjøp av bolig anses lavt støynivå som viktigere enn nærhet til jobben eller kort vei til butikken, kommer det engasjert fra Jan O. From, førstelektor ved studieprogram for Bygg.

– Støy har også den egenskapen at den ikke setter spor på samme måte som andre miljøproblemer. Dermed er problemet ”borte” i det støyen opphører. Det finnes heller ingen forskrifter på utendørsstøy som er det største støyproblemet vi har i Norge. Støy betraktes som et lokalt problem, og tas dermed ikke på alvor på samme måte som for eksempel industrielle utslipp eller oljeutslipp fortsetter From.

– Det finnes i hovedsak tre måter å bekjempe ekstern støy på: Ved kilden – for eksempel støysvak asfalt som demper støyen fra veitrafikk; ved hjelp av skjerming – for eksempel av riksvei og jernbane; og ved utbedringer av fasader, vinduer og ventiler på bygninger. Når det gjelder intern støy i bygninger kan en gjøre en del teknisk, men her handler det jo også om å ta mellommenneskelige hensyn, tilføyer From.

Løsningsorientert lærebok

Han bruker stipendiatperioden til å skrive en kombinert lærebok og håndbok om temaet. Målet er en bok som fokuserer på praktisk problemløsning av støyproblemer. From håper den kan bli nyttig ikke bare for fagfolk, men også for kommuner, styrer og ansvarlige boligselskaper; helt ned til enkeltpersoner som opplever støyplager, selv om den vil være rettet mot personer med litt teknisk bakgrunn.

Han vurderer også å publisere enkeltkapitler fra boka som vitenskapelige artikler, og kanskje noen ”lettere” artikler i andre tidsskrifter. Ved Avdeling for ingeniørutdanning mener From boka kan være relevant i forhold til undervisning om bygningstekniske løsninger som avhjelper støy, både ved oppføring av nybygg og utbedring av eldre boligmasse.

Analyserer mobiltrafikk

Hermann Fylling, høgskolelektor ved studieprogram for Elektro, arbeider med bruken av en protokollanalysator for mobile radiosystemer (TEMS) i pedagogisk øyemed. – TEMS er navnet på et dataprogram, og er det ledende av to-tre verktøy på markedet som kan brukes til å analysere radiotrafikken i forbindelse med mobilt samband, for eksempel mellom mobiltelefon og basestasjon, forklarer Fylling.

Et slikt program er et nødvendig verktøy for selskaper som Telenor og NetCom som driver GSM-nett til å måle feltstyrke, avdekke propper i systemet, og utvikle og vedlikeholde et pålitelig og økonomisk optimalt nettverk. Systemet er utviklet av L. M. Ericsson.

Ved hjelp av en bærbar PC som har TEMS-programmet installert og en spesiell mobiltelefon med egen programvare, kan en få fram detaljerte filer på PCen med informasjon om hvordan trafikken forløper i sanntid. En kan kun se eget samband ved hjelp av TEMS, det vil si samtaler, SMS-meldinger, etc., som man selv mottar eller sender. Alle data kan lagres i logfiler på PCen.

– Jeg har vært rundt i områder med både høy og lav tetthet av basestasjoner, og i nærheten av grensen mot Sverige og registrert data for mobiltrafikken. På den måten får vi varierte data og jobbe med, forteller Fylling.

Teknikk og pedagogikk

Målet er å skrivet et kompendium som bruker TEMS-data for å illustrere den komplekse radiotrafikken for mobilt samband. – Det finnes mange bøker om trådløse nettverk. Jeg ønsker å få fram hva som egentlig foregår på et praktisk plan og slik belyse teorien. Ved hjelp av logfilene med data kan vi ”stoppe tiden” og i ro og mak gå inn og se på hva som skjer ved oppringning, sending av meldinger, og så videre. Kompendiet vil måtte gå noe i detalj på selve programmet TEMS slik at studentene klarer å lese logfilene, sier Fylling.

Han har valgt å legge kompendiet ut på nett etter hvert som han skriver (se lenke nederst på siden). Fylling mener kompendiet vil komme til nytte i undervisning og labøvelser innen telekommunikasjon og i forbindelse med hovedprosjekter innenfor feltet.

– For fremtiden kan jeg godt tenke meg å fortsette dette arbeidet ved å gjøre tilsvarende studier innen de nyere mobilnettverkene GPRS og UMTS. Informasjonsstrømmen i disse nettverkene er helt forskjellig fra GPS ved at informasjonen sendes som separate ”pakker” og ikke i en kontinuerlig strøm, sier Fylling.

[Tekst og foto: Narve Strand]

Les mer

• Kompendium om analysering av radiotrafikken for mobilt samband

Leserkommentarer til artikkelen

Si din mening!