Seks millioner til forskningssamarbeid
– Vi arbeider med å utvikle teorier for å forstå beregninger og utregninger bedre, og da spesielt beregninger som utføres av datamaskiner, forklarer førsteamanuensis Lars Kristiansen.
– Vi fikk hele summen vi ba om, og det er klart det er morsomt å få så god uttelling, spesielt med tanke på den tøffe konkurransen. Jeg hadde ikke trodd det skulle være så mange om beinet, sier Kristiansen.
Midlene kommer fra Forskningsrådets støtte til frittstående prosjekter innen realfag. Totalt kom det i denne utlysningsrunden innen søknader om støtte for til sammen 238 millioner fordelt på 221 prosjekter. Av dette ble det innvilget om lag 44 millioner til 63 nye prosjekter.
Av dette fikk altså Normann og Kristiansen tilslag på hele 6,14 mill, eller om lag 14 prosent av den totale bevilgningen i denne omgang.
Anvendbar grunnforskning
Prosjektet bærer navnet "Computability and Complexity in Type Theory" og er innen feltet beregnbarhetsteori. Forskningen kan karakteriseres som grunnforskning i skjæringsfeltet mellom matematisk logikk og teoretisk informatikk, men forskningen er nært relatert til anvendelse innen for eksempel informatikk. Resultatene fra forskningen vil blant annet være relevant for utviklingen av programmeringsspråk generelt.
– Vi arbeider med å utvikle teorier for å forstå beregninger og utregninger bedre, og da spesielt beregninger som utføres av datamaskiner. Selv om datateknologien stadig utvikles vil datamaskiner alltid ha begrensninger for hvor fort og hvor mye de kan regne ut, og det vil alltid være et problem å få de til å gjøre det vi ønsker at de skal gjøre. Et grunnleggende spørsmål blir da hva som kan beregnes og hva som ikke kan beregnes, forklarer Kristiansen.
Nytteverdien av å vite hva som kan beregnes, og ikke beregnes, er flere. Programmerere slipper å kaste bort tiden på å lage programmer som likevel ikke kan løse på de problemstillingene en står overfor. Man kan også forutse og dermed forhindre at det lages dataprogrammer som kanskje virker fint en tid, men dersom de blir bedt om å utføre en bestemt utregning bare vil jobbe og jobbe uten å komme fram til noe svar, og det vil se ut som om programmet ”henger”.
Vrient med uendelige objekter
En annen del av beregnbarhetsteori som det vil bli forsket på er hvordan datamaskiner foretar utregninger der såkalte ”uendelige objekter” inngår. – Et eksempel på et uendelig objekt er Pi. De fleste har vært borti Pi på skolen og lært at det er 3,14. I virkeligheten har Pi uendelig mange desimaler. Det er komplisert for en datamaskin å regne nøyaktig med slike tall. Enkelt sagt er målet for noe av forskningen vår å sørge for at datamaskinene oppfører seg korrekt når de regner med slike størrelser, sier Kristiansen.
Stor betydning for fagfeltet
Kristiansen er opptatt av betydningen forskningspengene kan få for fagmiljøet innen feltet matematisk logikk. – Vi har blitt færre innen fagfeltet i Norge de siste årene. Det har vært noen pensjoneringer og det er få studenter. Derfor kommer disse pengene på et viktig tidspunkt for miljøets og fagets del. Gjennom midler til reiser, gjesteforelesere og konferanser vil vi dessuten kunne bidra til å samle bedre hele det norske miljøet innen feltet, påpeker Kristiansen.
Han tror også at prosjektet vil virke positivt for fagmiljøet ved Avd. IU. – All forskning henger sammen. Når det ansettes tre stipendiater vil jeg og dermed avdelingen få et større kontaktnett, vi kommer til å invitere gjesteforelesere og kolleger og holde seminarer som vil stimulere fagmiljøet. Det vil i sin tur bidra til flere artikler og annen publisering, noe som vil virke positivt både for Avd. IU og HiO som helhet, mener Kristiansen.
Ansetter tre stipendiater
– Pengene vil i hovedsak gå til å lønne tre stipendiater vi skal ansette ved prosjektet, men også til utgifter i forbindelse med gjesteforelesere, reiser, konferanser og til driftsmidler, forteller Kristiansen. To av stipendiatene vil være Ph.D.-stipendiater som forhåpentligvis starter arbeidet allerede 1. februar neste år, og Normann og Kristiansen vil veilede én stipendiat hver.
Det tredje stipendiatet vil være et post.doc.-stipendiat som vil bli lyst ut internasjonalt og ha tiltredelse omtrent ett år fram i tid. Alle tre stipendiatene vil ha være knyttet til Matematisk institutt ved UiO og ha sin arbeidsplass der. Hele prosjektperioden er beregnet til fire år.
[ Tekst og foto: Narve Strand ]
Leserkommentarer til artikkelen
Meget høy standard
Veldig bra!!!! Dette står det respekt av. Det er ikke mange forskere ved HiO som er i stand til å trekke inn midler på denne måten under slike konkuranseforhold.
Fantastisk nyhet
Dette er en fantastisk og velfortjent nyhet. Hilsen fra San Diego.
unødvendig??
Hvem sier at dataprogrammerere lager unødvendige programmer? At et program ikke klarer å regne med store tall har ikke noe å gjøre med at det er unødvendig og at et program "henger" seg, det kan jo være et antall grunner til at det henger seg. Jeg ville heller kalle det en bug enn at det er "unødvendig".
Er dette et forsøk på å "komprimere" såkalte "supermaskiner"? Takket være alle disse effektiviseringene og komprimeringene er det blitt tapt flere arbeidsplasser noen sinne...
Svar: popularisering
Du er blitt offer for populariseringens unøyaktigeheter. Her er det ikke snakk om programmer som henger seg på grunn av programmeringsfeil, men programmer som bruker lang tid på grunn av at problemet rett og slett er vanskelig. Dette har heller ikke noe med supermaskiner -- det gjelder alle typer maskiner og mennesker også. Altså, ingen arbeidsledighet av dette, snarere tvert imot.