Minoritetsungdom vil ta utdanning
Mens de tradisjonelle mønstre er nokså stabile blant majoriteten, viser unge med ikke-vestlig bakgrunn stor vilje til å forbedre sin sosiale posisjon gjennom utdanning. Dette framgår av en ny rapport av Liv Anne Støren, som er forsker ved NIFU-STEP.
Minoritetsungdom satser mest
Det er påvist at sosial bakgrunn har sterk innvirkning på de unges karriere og yrkesvalg. Sosial bakgrunn er her målt ut fra foreldres utdanningsnivå, arbeidsmarkedstilknytning og inntekt. Lavt utdanningsnivå, arbeidsledighet og dårlig økonomi har også en bremsende effekt for minoritetsungdom, særlig virker det negativt hvis mor ikke er i arbeid.
Ved sammenligning med ungdom med samme sosiale bakgrunn, viser det seg likevel at minoritetsungdom har langt større tilbøyelighet til å starte på høyere utdanning. Det er altså sterkere seleksjon til høyere utdanning ut fra foreldrenes utdanningsnivå blant majoriteten enn hos minoriteter med ikke-vestlig bakgrunn.
Støren påpeker at det er store utfordringer med å tette et visst prestasjonsgap mellom ungdom med minoritets- og majoritetsbakgrunn i skolen. En langt større andel av minoritetsungdom enn majoritetsungdom har foreldre med ”lav” sosial bakgrunn, og dette har innvirkning på resultatene. Men overgangen til høyere utdanning påvirkes også av motivasjon, innsats, og hjelpe og støtte fra familien og omgivelsene. Dette er faktorer en må regne med, men som ikke er målt her, i følge Støren.
Etterkommerne har lykkes
”Etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn er nå representert i høyere utdanning i like stor grad som ungdom uten innvandrerbakgrunn (om lag 32 prosent i begge grupper). Dette er i seg selv nokså bemerkelsesverdig, siden etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn skårer lavere enn ungdom med majoritetsbakgrunn på alle kjennemerker som øker sjansene til å være representert i høyere utdanning, slik vi har vist det i omtalen av foreldrenes utdanningsnivå, inntekt og yrkesaktivitet” (op.cit., 92).
Førstegenerasjon er underrepresentert
De som tilhører første generasjon av 19-24 åringer er likevel klart underrepresenterte i høyere utdanning, selv om andelen har økt. Dette skyldes, i følge Støren, at en større del av dem ikke har tatt videregående opplæring, og mange har heller ikke fullført grunnskolen. En del av disse har kort botid i landet. Blant dem som fullfører videregående opplæring, går unge av første generasjon like ofte over til høyere utdanning som etterkommere og majoriteten.
Støren foreslår videre forskning for å finne fram til tiltak overfor dem som mangler grunnskole og trenger videre oppfølging i videregående opplæring. Hun antar at det kan være store forskjeller mellom skoler. Hvilke opplæringsmodeller gir best resultater?
Betydningen av botid og kjønn
Botid har størst betydning for å være i videregående opplæring, men økende botid ser ikke ut til å ha særlig betydning for karakterene når elevene først er der. Støren tror at forskjeller mellom nasjonalitetsgrupper og skoler kan være viktigere enn forskjeller etter botid.
Når det gjelder kjønn, er det blant alle elever flere jenter som begynner på høyere utdanning. Men kjønnsforskjellen er størst blant majoritetselevene.
Hovedutfordringer
Støren ser tre hovedutfordringer for det norske samfunnet for å støtte minoritetselevers inngang til og vei gjennom utdanningssystemet:
- Å inkludere foreldrene i arbeidsmarkedet
- Å fange opp ungdom uten fullført grunnskole (særlig nyankomne)
- Å forbedre skolenes hjelp og støtte til minoritetselever for å tette prestasjonsgapet
Her vil vi tilføye for redaksjonens regning ett tiltak til, nemlig friplasser i barnehagen for familier med lav inntekt, eller noen timer gratis barnehage daglig for minoritetsspråklige barn for å gi dem et bedre grunnlag for skolegangen. Barnehagen kan i tillegg gi mødre utenfor arbeidslivet bedre kontakt med samfunnet. Andre sosiale tiltak for mødre kan også forbedre mors avgjørende rolle for utsiktene til utdanning for barna.
Les hele rapporten i Utdanning 2005 – deltakelse og kompetanse. Oslo: SSB.
Ungdom med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i norsk utdanning
- en framtidig suksesshistorie? Oslo: SSB
Les også
Boateng, Sadiq Kwesi. Flere tar utdanning – og stadig lengre
. SSB 2005.
Daugstad, Gunnlaug. Innvandrerbefolkningen er mangfoldig . I: Samfunnsspeilet 2005:4.
Ida Marie Andersen