Mer grammatikk, takk!
Nergård ønsker å få presentert forskning som kan være til nytte for de som skal undervise i grammatiske emner både i grunnskole og lærerutdanning. Forum for arbeid med språk og tekst retter seg både mot kolleger ved lærerutdanningene i Oslo og omland, studenter, grunnskolelærere og andre språkinteresserte. Og de er det mange av, mener Nergård.
Vil nå ut
Hun har nylig skrevet en artikkel som er under publisering, med tittelen ”Fagdidaktisk søkelys på forvaltning av grammatikk”. Artikkelen er en oppsummering av første del av en studie som søker å finne svar på hvordan dagens lærerutdannere tenker om grammatikk og hva de formidler i undervisningen sin. Studien er basert på intervjuer med 13 norsklærere, noen fra Avdeling for lærerutdanning ved HiO, andre fra Høgskolen i Hedmark.
 Mette Nergård vil bidra til at HiO-studentene blir mer interesserte i grammatikk. |
– Jeg har møtt lærere som er inspirerte, er vitale og har mye kunnskap. Dette ønsker jeg å dele med så mange som mulig, og i alle fall studentene, sier Nergård. Møtet med de kompetente lærerutdannerne er den direkte årsaken til at hun nå starter forumet. I tillegg mener hun at språk er noe mange er opptatt av.
– Petter Schjerven har klart å nå ut til mange gjennom NRK-programmet ”Typisk norsk”. Mitt anliggende er det samme. Jeg vil popularisere, men solid forskning og fagkunnskap må ligge i bunnen, sier Nergård. Selv har hun to ganger vært Fredrik Skavlans gjest i NRK-programmet ”Først og sist”, der hun har snakket om retorikken i norske julebrev basert på egen forskning på emnet.
Språket i stadig endring
Det forskes en god del på språk fra ulike vinklinger i Norge i dag. Men det er ikke mange som forsker på grammatikk i forhold til undervisning, altså grammatikkdidaktikk. Nergård peker i artikkelen sin på at det har skjedd en didaktisering innenfor norskfaget de siste årene, men at det er lite fagdidaktisk forskning på grammatiske emner. Med noen hederlige unntak.
– Frøydis Hertzberg har gjort en innsats og det finnes også andre, for eksempel Janne Bondi Johannessen. Men dette er etfelt som skriker etter forskere, mener Nergård. – Det kan være at grunnskolelærere og studenter er de som klarest ser hvor forskning mangler, legger hun til.
– Hvorfor er grammatikken så viktig?
– Grammatikk hører med til basiskunnskapene hos lærere. Den er et viktig redskap når man skal snakke om språk og når læreren skal beskrive elevens språk og jobbe med elevens tekster. Den er et språk om språket – altså et metaspråk, påpeker Nergård, som understreker at det finnes ulike grammatiske modeller og ulike språksyn. Derfor kan man ikke uproblematisk snakke om grammatikk som en enkelt størrelse, man må kanskje snakke om grammatikker.
Stort sprik i krav til kunnskaper
I artikkelen beskriver hun hvordan det blant dagens lærerutdannere hersker forskjellig syn på hvor gode kunnskaper lærerstudentene skal ha i grammatikk når de er ferdigutdannet.
En (av Nergårdkalt ”pragmatikeren) mener at det holder at en nyutdannet lærer kan like mye som en elev som går ut av ungdomsskolen. En annen (av Nergård kalt ”idealisten”) ønsker at lærerstudentene skal kunne svært mye, både av basiskunnskaper i lydlære (fonologi), læren om hvordan ord lages og bøyes (morfologi) og setningslære (syntaks). Dessuten ønsker hun at de skal ha kunnskap om språkteori som gjør dem i stand til å skille synsing fra språkvitenskap og dermed hindre språklig diskriminering.
– Er det ikke skremmende at en av kildene dine mener at det holder med en tiendeklassings kunnskapsnivå i grammatikk for en norsklærer?
– Det skal sies at ”pragmatikeren” har 30 år bak seg i lærerutdanningen, og vedkommende har sett at forkunnskapene hos studentene blir dårligere og dårligere. I samme periode har det også vært et merkbart kutt i undervisningstid. Absolutt alle norsklærerne synes det er utfordrende å undervise i grammatikk. Ingen synes det er enkelt, sier Nergård, og fortsetter:
– Jeg kan nevne et eksempel fra min egen erfaring. Når jeg skal undervise førsteårsstudentene mine i noe så komplisert som fonologi, har jeg tre timer til rådighet. Kloke, oppvakte studenter ser på meg med et uttrykk som om brannalarmen hadde gått, og dørene var lukket. Selv om vi forsøker å gjennomgå pensum med dididaktisk tilnærming og all mulig kreativitet, trenger studentene uker og måneder for å kunne forstå disse emnene. Dette er helt naturlig. Grammatiske emner krever intellektuell modning.
– For de fleste er kanskje litteratur mye morsommere enn grammatikk?
– Ja, du sier noe. Det er en høyere inngangsterskel for å forstå grammatikken selv om grammatiske emner ikke er vanskeligere i og for seg. Problemet er at vi ikke har tid til å få studentene over denne terskelen. Men det har ikke tatt gløden fra lærerutdannerne, de er like entusiastiske, smiler Nergård.
Sentrale felt krever grammatikk
Nergård trekker fram tre felt der grammatikken er spesielt viktig i dagens skole og dermed også for lærerutdanningen.
– Det første er lærerens arbeid med elevtekster. Det er helt essensielt å kunne grammatikk for å kunne jobbe godt med dem. Det andre er norsk som andrespråk, det er 30 prosent tospråklige elever i Osloskolen. Det tredje er lese- og skriveopplæringen. Kunnskap om grammatikk er ikke avgjørende for barnet som skal lære å lese og skrive, men er avgjørende for læreren som skal lære barnet å lese og skrive, påpeker Nergård.
Problematisering må til
Når hun etablerer grammatikkforumet håper hun at kommende norsklærere fra HiO får med seg en ballast som gjør at de får styrket sine språklige basiskunnskaper, blir didaktisk bevisste og bedre utrustet til å undervise i språklige emner. Hun ønsker seg studenter som stiller spørsmål og jakter på ulike analysemåter, tolkninger og tilnærminger. Disse tror hun vil komme til å trives i Forum for arbeid med språk og tekst.
– Det kommer fram i studien min at de lærerne som har begrensede kunnskaper om grammatikk også er de som er mest rigide i forhold til regler. Det er uheldig hvis læreren presenterer noe som en fasit og ikke problematiserer grammatiske emner, enten det gjelder setningsanalyse eller annet. I forumet skal vi ta oss tid til å drøfte flere innfallsvinkler og ulike språksyn, sier Nergård, som mener problematisering er viktig om undervisningen i grammatiske emner skal stimulere elevene.
– Hvor mange håper du melder seg inn i forumet. Blir dette bare for spesielt interesserte?
– Jeg ønsker meg selvsagt så mange deltakere som mulig, men jeg skal være fornøyd med en forsamling på størrelse med en skoleklasse.Jeg ønsker språkinteresserte studenter fra hele HiO velkommen, for eksempel fra JBI. For allmennlærerstudentene er dette forumet direkte profesjonsrettet. De vil ha mye igjen for å delta. Vi vil legge vekt på formidling av fagdidaktisk forskning og debatt, og målet er at både kolleger og studenter skal legge fram stoff, sier Nergård.
Forumets første samling
Tid: Fredag 27. januar kl. 11-13.
Sted: P52, rom D113
Foredragsholder: Professor Frøydis Hertzberg (Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO).
Foredragets tittel: Grammatikken og norskfaget - hvor står vi nå?
Kommentar ved: Førsteamanuensis Finn Aarsæther fra Avd. LU
Førstelektor Mette Nergård vil i tillegg fortelle om studien omtalt i dette intervjuet.
Foredragets tittel: Vitale forvaltere av disipliner på sykeleiet. Om en intervjuundersøkelse der tretten lærerutdannere snakket om grammatikk i lærerutdanningens norskfag.
[ Hege Fagerheim ]
Les mer
Leserkommentarer til artikkelen
The green idea flies furiously
Grammatikk er et sentralt tema som gjelder strukturene i språk, men det går også mye mye lenger enn vår allminnelige forståelse av tale- eller skriftspråk. Strukturene er matematiske og finnes overalt. Dataprogrammer, matematikk, musikk og DNA strenger kan alle analyseres ved hjelp av grammatiske modeller. Også omvendt -- matte forståelse (algebra) gir grammatikk forståelse. Omtrent all informasjon og abstraksjon her i verden kan tolkes som språkhåndtering. Det blir sagt at evnen til grammatikkforståelse er innebygget og kan være knyttet til intelligens. Hvis man utvikler en sans eller intuisjon for grammatikk kan det hjelpe å mange sammenhenger.
Chomsky påpekte at tittelen ovenfor viser at ikke alle grammatisk korrekte setninger gir mening, men det er mye lettere å finne mening i noe som følger en standard grammatikk enn noe som "struktur ikke standard noe har".
Som eng elsk man ser jeg noen for skjeller mellom norsk "å" eng elsk gram matikk, men prins ippene er generelle og for skjellene morsomme. Lykke og glede til.
Chomskys setning
Chomskys setning var vel strengt tatt "Colorless green ideas sleep furiously", men Marks poeng blir ikke noe dårligere av den grunn. Jeg oppfordrer herved både journaliststudenter og -lærere til å delta på seminaret. Det skal iallfall jeg.
Takk
Takk - jeg husket ikke setningen nøyaktig i farten. :-)
Lærerne må oppdatere seg!
"Det kommer fram i studien min at de lærerne som har begrensede kunnskaper om grammatikk også er de som er mest rigide i forhold til regler. Det er uheldig hvis læreren presenterer noe som en fasit og ikke problematiserer grammatiske emner, enten det gjelder setningsanalyse eller annet. I forumet skal vi ta oss tid til å drøfte flere innfallsvinkler og ulike språksyn, sier Nergård, som mener problematisering er viktig om undervisningen i grammatiske emner skal stimulere elevene."
Nettopp. Det er akkurat det jeg som niendeklassing har opplevd i grammatikkundervisningen i løpet av skolegangen. Vi fikk bare en presentasjon av regler, hvilket også gjorde emnet mer kjedelig. Eksempelvis lærte vi om de ulike typer pronomener, men ikke om skillet mellom substantiviske, adjektiviske og subkoordinerende (som) pronomener. I tillegg ble det sagt at "sint" måtte være et adverb, og ikke et adjektiv, i setningen "Jeg er sint." fordi et adjektiv alltid står foran et substantiv. Når vi lærte om predikativ (paradoksalt nok!), fikk vi vite at et verbal tar predikativ, og ikke objekt, når subjektet og verbalet ikke kan stå alene (verbet kalles da "uselvstendig", og pugging av disse verbene skulle hjelpe oss til å vite hva som var objekt og hva som var predikativ). (Jeg lurer på hvorledes læreren hadde definert objektspredikativ dersom det hadde vært pensum i grunnskolen.) Dette gjelder da også for mange transitive verb! Dessuten er det noe som heter fritt predikativ ("Hun satt stiv av skrekk borte i kroken." Norsk referansegrammatikk, s. 733). Jeg stusset selv ved den forferdelige doktrinen, men fikk heldigvis tak i et eksemplar av "Språkets mønstre" (lærernes pensumlitteratur!). Jeg tok boken med på skolen, men den hadde min norsklærer aldri sett. Kanskje ikke så rart, når man tenker på at hun er relativt gammel, men så dårlige som dagens lærerstudenter er, skal jeg ikke legge all skyld på ovenstående faktum, som kanskje er politisk ukorrekt å nevne. Det er imidlertid klart at lærerne må oppdatere seg, for grammatikk er et meget viktig emne i språkfaget, og kan motivere elevene når det undervises i på riktig måte!