Får mulighet til å gå i dybden
Knut Løndal og Hanne Hagland ser fram til doktorgradsarbeidet. (Foto: Kari Aamli)
– Uten HiO-stipend hadde det ikke blitt noe doktorgradsarbeid, sier Hanne Hagland som er knyttet til fysioterapiutdanningen. – Stipendet gir meg mulig å kunne arbeide med et tema over tid, og i vår hektiske hverdag finnes det ikke mange anledninger til å gå i dybden.
Kroppsøvingsseksjonens Knut Løndal fortsetter: – HiO-stipendet betyr mye for meg. Nå får jeg mulighet til å konsentrere meg om doktorgradsarbeidet, samtidig som jeg kan holde nær kontakt med fag- og forskningsmiljøet her på HiO. Det setter jeg virkelig pris på.
Stipendet er for fire år med 25 prosent arbeidsplikt hvert år. – I år har vi tildelt to HiO-doktorgradsstipend fordi vi ikke har gitt noen fullføringsstipend, sier rektor Per Lilleengen. – Når det gjelder post.doc.-utenlandsstipendet, vil vi nå gjennomtenke regelverket og gå gjennom retningslinjene for denne tildelingen.
Hva skal så de to stipendiatene bruke stipendet til? Mens Hagland skal ta for seg tverrprofesjonalitet i praksisstudier, vil barns fysiske aktivitet være stikkord for Løndal.
Subjektiv opplevelse av kroppsutfoldelse
– Jeg ønsker å belyse barns aktivitet i en institusjonalisert hverdag, sier Løndal. – Formålet er å undersøke et utvalg småskolebarn med hensyn på kroppslig utfoldelse i form av lek, fysisk - og idrettslig aktivitet på den ene siden, og hvordan barnas subjektive opplevelse av denne utfoldelsen knyttet til mestring, aktivitetsglede, spenning og sosial inklusjon på den annen side, vil kunne gi avkastninger på barnas helse. Målet er dermed å bidra til en helhetlig forståelse av forholdet mellom barns kroppsutfoldelse og deres helse.
Prosjektet har tittelen "Kroppsutfoldelse og helse. En empirisk undersøkelse av barn i småskole og skolefritidsordning".
Løndal har arbeidet som lærer og lærerutdanner i kroppsøving/idrett/friluftsliv det meste av sitt voksne liv. Hele tiden har han hatt en faglig interesse for barns fysiske aktivitet. De siste årene har han også forsket på barns fysiske aktivitet i skolefritidsordningen.
– Som de fleste andre har jeg merket meg mediaoppslag der det har blitt påstått at barn er for stillesittende, og at dette er bekymringsverdig med tanke på deres helse. Dette er også slått fast i flere offentlige utredninger de siste årene. De fleste undersøkelser angående dette temaet har hatt kvantitativ forskningstilnærming, med representative resultat og generalisering som mål. Dette mener jeg er relevant forskning. Det er relevant med objektive data om barns fysiske aktivitet, og å se dem i forhold til offentlige målsetninger og anbefalinger.
– Likevel har jeg savnet et kompletterende perspektiv som retter seg mot barnas subjektive opplevelse av kroppsutfoldelsen, og hvordan dette virker inn på helheten. Det er akkurat dette jeg vil gripe fatt i ved mitt doktorgradsprosjekt.
Løndal har også et ønske om å bidra til forskningsbasert kunnskap innen et område som er relevant for den utdanning innen idrett, friluftsliv og helse, som er i ferd med å utvikle seg ved Avdeling for lærerutdanning.
– Jeg arbeider i et fagfelt som interesserer meg sterk. Jeg har lagt mye arbeid i å utarbeide prosjektbeskrivelser og søknader, og jeg er blitt tatt opp på doktorgradsprogrammet på Norges idrettshøgskole, sier Løndal
Tverrprofesjonalitet
Temaet til Hagland er tverrprofesjonalitet, profesjonskvalifisering og profesjonell identitet hos helsefagstudenter. – Det handler om hvordan ulike helsefagstudenter kvalifiserer seg til og oppfatter tverrprofesjonelt arbeid i praksisstudier, sier Hagland. – Jeg skal se på om og hvordan tverrprofesjonalitet kan bli en del av egen profesjonell identitet. Prosjektet vil belyse hvordan tverrprofesjonelt arbeid og læring skjer ved ulike praksissteder, og sammenhenger med lokale oppfatninger av tverrprofesjonelt arbeid og tverrprofesjonalitet.
Tverrprofesjonelt samarbeid har opptatt Hagland i flere sammenhenger. Dette har vært i kliniske arbeid som fysioterapeut både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. I hovedfagsarbeidet hennes var et fokus utfordringer og problem knyttet til tverrprofesjonelt samarbeid. Et annet var de utviklingsmuligheter som ligger i samarbeid på tvers av profesjoner og etater i kommunehelsetjenesten. Tverrfaglig samarbeid har vært og er en utfordring og et satsningsområde for Avdeling for helsefag med sine åtte grunnutdanninger.
– Jeg har fått fornyet interesse for tverrprofesjonalitet gjennom mitt arbeid som kontaktlærer ved FoU-enhetens post ved Ullevål universitetssykehus. Dette er en studenttett sykehuspost der studenter fra HiO og UiO skal lære tverrprofesjonelt samarbeid i tillegg til fagspesifikk ferdighet og kunnskap. Akkurat nå holder jeg på med et lite pilotprosjekt knyttet til posten. Jeg er opptatt av å forstå hvordan praksisstudier kan bidra til at studenter kan møte forventninger om individualisering, kvalitet og ansvarlighet fra myndiggjorte pasienter og samfunnet, i en tid med stort kunnskapstilfang.
– Tverrprofesjonelt samarbeid der yrkesutøvere lærer om og med hverandre, for å optimalisere behandling, kan kanskje også støtte egen profesjonell utvikling, sier Hagland, som har søkt opptak ved HiOs doktorgradsprogram på Senter for profesjonsstudier. – SPS er et spennende forskningsmiljø som jeg ser frem til å bli bedre kjent med gjennom arbeidet med mitt prosjekt.
[Kari Aamli]