Topper formidlingslista
– Gratulerer! Hvordan føles det?
– Jeg har ikke kjent så mye etter, men det er jo hyggelig med en slik nyhet, svarer Grøn. Etter litt nærmere ettertanke konkluderer han likevel med at all den faglige aktiviteten i 2005 gjorde fjoråret til ”et morsomt år”. Ikke så uventet, kanskje, når man vet at for Grøn er faglig aktivitet stort sett lystbetont.
I GJELD TIL EINSTEIN: Øyvind Grøn bygger mye av sin forskning og formidling på teorier utviklet av Albert Einstein.
– Mye av grunnen til at det ble så mye formidling i fjor var jo at det var fysikkens år i 2005. Siden jeg har arbeidet i mange år med Einsteins relativitetsteorier og også holdt flere foredrag om dette tidligere, fikk jeg en sentral rolle i markeringen av fysikkåret. Det førte nok til at jeg fikk flere forespørsler om å bidra i forskjellige sammenhenger enn det jeg ellers ville ha fått, sier Grøn, som på sparket ikke kommer på at han sa nei til en eneste forespørsel i fjor.
Lettvint å bli listetopp?
– Blant de 64 registreringene du har i Frida-databasen finner vi 35 populærvitenskapelige foredrag, 10 populærvitenskapelige artikler, og 10 mediebidrag i radio, avis og TV. Er det ikke vel lettvint å komme på toppen av lista når du har med såpass mange bidrag av den lettere sorten?
– Noen mediebidrag som det å bli intervjuet i radio og avis er lettvint på den måten at det ikke krever så mye forberedelse. Foredrag derimot krever mye foreberedelse. Noen foredrag har jeg riktignok holdt mer enn én gang og jeg har et arkiv på om lag 500 foiler å ta av etter å ha holdt foredrag gjennom mange år. Men disse foilene oppdaterer jeg kontinuerlig slik at foredragene alltid skal være aktuelle, forteller Grøn.
– Oppsummert var arbeidet med formidling av fag under fjoråret lystbetont, men det var mye jobb.
Både vitenskap og populærvitenskap
– Hva liker du best – å arbeide med tyngre, vitenskapelige artikler eller populærvitenskapelig formidling som foredrag?
– De første 25 årene jeg arbeidet skrev jeg så å si bare vitenskapelige artikler, omtrent 100 i tallet. Så på starten av 90-tallet begynte jeg å skrive noen artikler midt imellom vitenskapelig og populærvitenskapelig, blant annet i tidsskriftet ”Fysikkens verden”. Etter hvert kjente jeg på at jeg likte å formidle til lærere og studenter innen fagfeltene relativitetsteori, astronomi og kosmologi. Jeg synes også det er viktig å formidle kunnskap ut til samfunnet, forklarer Grøn.
POPULÆRVITENSKAP I PRAKSIS: Øyvind Grøn holder ukentlige Astrolunch-foredrag ved Avd. IU i vårsemesteret.
– Utviklingen av internett er også en viktig grunn til at det er blitt mye lettere å drive populærvitenskapelig formidling innen astronomi. Man har nå lett tilgang til oppdatert informasjon og gode illustrasjoner på nettet.
– I starten var jeg ikke sikker på hvordan det var med copyright til alle bildene NASA tar, så jeg kontaktet dem og spurte om jeg kunne bruke bildene. Da fikk jeg et meget hyggelig brev tilbake der det sto at NASA har fraskrevet seg copyright fordi de mener det er viktig å spre kunnskapen de sitter inne med.
– Hva er hovedgrepene når en skal popularisere tungt fagstoff?
– Første bud er å kutte ut matematikken. En må være verbal. Hvis det er mulig er det bra å kunne lage en historie rundt stoffet. Jeg er ikke flink til dette selv, så det blir mest leksikalsk i stilen det jeg holder på med. Så må man ha et publikum i hodet når man skriver. Man må skrive for noen. Til sist må man selvfølgelig kunne stoffet man skriver om.
– Er det ikke en fare for å overforenkle stoffet når man populariserer slik at tilhørerne får et galt inntrykk av det som formidles?
– Jeg tror ikke det er noe problem så lenge man kan stoffet godt nok selv. For journalister som skal skrive om vitenskap blir nok situasjonen en annen fordi de ikke kan stoffet så godt.
Universet fascinerer
– Hvordan blir foredragene mottatt?
– Det har vært overraskende bra respons. Til og med foredrag som nok i utgangspunktet høres vanskelig og abstrakte ut har vært godt besøkt. Det kom for eksempel over 200 stykker for å høre en forelesning med tittelen ”Tvillingparadokset i relativitetsteorien”.
– Hva er det som appellerer?
– Det er vel kanskje en generell fascinasjon knyttet til vårt enorme og i stor grad uutforskede univers. De fleste unge har vel i en periode i livet undret seg over stjernene og universet, avslutter Grøn.
[Narve Strand]
Leserkommentarer til artikkelen
HIO på kartet
HIO bør være svært glad for å ha Øyvind. Øyvind er en sjelden positiv person som er godt likt av studenter og ansatte og har en utrolig produksjon som er til å misunne!
Når ikke engang departementet setter pris på realfag er det ekstra bra at noen bringer det til massene på denne måten. Jeg skal ikke gratulere deg Øyvind, fordi det er ikke noen kappløp, og dessuten produserer du masse hvert år...men det er riktig å påpeke at gjennom deg, setter realfaget HIO på kartet.
HiO, er det ikke der Grøn arbeider?
Da jeg fortalte at jeg skulle begynne på Høgskolen i Oslo ble jeg stadig stillt spørsmålet: er det ikke der Grøn arbeider? Hvilket tyder på at Øyvind har skrevet og popularisert i flere år enn 2005. Gratulerer med populariseringstoppen. Og selvfølgelig, gratulerer med stadige arbeider i det vitenskapelige landskapet også.
Hilsen Knut
I disse OL-tider
Produksjonen til Øyvind er imponerende. Dette betyr at han har noe i ilden hver uke.
I tillegg til gullvinneren så hadde det vært interessant å vite hvem som kommer på andre og tredeplass, og eventuelt hvem som er vinnere på de andre avdelingene.
Man skal registrere veldig mye rart i Frida. Når man fjerner ”støyen” slik som foredrag, radiointervjuer, etc. så hadde det vært interessant å vite hvem som er de mest inntektsinnbringende forfatteren på HiO og hvem som har produsert flest meritterende publikasjoner i 2005, dvs. tidsskrift på nivå-2 og nivå-1.
Gratulasjoner fra Studentstyret!
Jeg vil først og fremst gratulere Øivind Grøn med disse hyggelige tallene. Det kommer derimot ikke som noe sjokk på meg at akkurat han topper denne lista.Hans engasjement for å formidle egen forskning er beundringsverdig og burde være til inspirasjon for hans mer stillesittende kollegaer.
Flere lærere og forskere bør ta lærdom av Øivinds engasjement og ta FOU på alvor!
Godt å ha Gøn på hio
Jeg synes at det har vært lærerikt å være på de ukentlig foredragene.
Det er så mye nyttig å oppdage på hvert foredrag.
Håper at du fortsetter med det.
Det kunne ha vært fint om andre lærere pådro seg noe sånt i hver sitt eget felt. Foreksempel ting innen kommunikasjon eller andre ting .
til sist må jeg si tusen takk til Grøn.
Alle Studenter er glad å ha deg på HIO.
Inspirerende stjerner til jordnær virksomhet
Etter noen dagers avbrekk der lysforurensningen er minimal, har jeg sett på
stjernehimmelen med nye øyne, takket være både mange uformelle og tankevekkende samtaler med Øyvind over lunsjbordet, og hans foredrag.
Nå har det seg slik at vi i bygningsingeniørutdannelsen befinner oss i den andre enden av Frida-skalaen, noe som delvis skyldes vår prioritering av å formidle praktisk kunnskap til stadig flere byggstudenter slik at de også kan bidra til at det som bygges får mindre levetidskostnader og færre skademeldinger. Siden så mye publiseres fra forskningsfronten og mange prøver å bidra til at byggebransjen får et bedre renomme, prøver vi å gjøre vårt på kunnskapssiden.
Stjerner har inspirert mange til alle tider også i eksistensielle spørsmål, som
har ringvirkninger til mer jordnære forhold som byggevirksomheten.
Som for meg håper jeg Øyvinds "stjernetydning" fortsatt vil virke inspirerende på det vi foretar oss her nede.
Fabelaktig flott
Gratulere! Jeg er imponert. Den allmennrettede forskningsformidlingen har stor betydning for å skape bredere forståelse for egenverdien av forskning og betydningen av økt forskningsinnsats ved HiO, hele Norge, rettere sakt i verden. Den generelle opplysningsplikten eller ønsket om å formidle forskningens plass er viktig. Den måten Grønn formidler på tror jeg bidrar til å øke rekruttering til forskning. Det damper av forskeren og forskningen. Svikten i rekrutteringen til spesielt de naturvitenskapelige fagene sies å være formidabel. Her er det også snakk om kjønnsproblematikk. Det er snart ikke jenter igjen som velger fysikk og matematikk på videregående skoler. Den måten Grønn formidler sin forskning på mener jeg vil øke rekrutteringen! Enhver forsker har naturligvis et ønske om å få publisitet omkring sin forskning. Grønn får det til! Det er forskeren som sitter på førstehåndskunnskapen. Det er journalistene som er ekspertene i formidlingens kunst. Sammen er de dynamitt. Grønn er dynamitt!! Med økende fokus på fordeling og prioritering innenfor stramme statsbudsjetter, er forskningen til stadighet en utsatt post. Derfor er det viktigere enn noen gang å synliggjøre hva forskningsmidlene egentlig går til og å vise betydningen av forskningsbevilgninger i forhold til andre, viktige poster på budsjettet. Hurra for Grønn!