Stor rekruttering til storbyforskning
– Totalt er det satt av penger til 14 rekrutteringsstipend fra høsten 2006, sier rektor Per Lilleengen. – Når vi nå lar ni av disse være storbyrelaterte, ønsker vi å etablere en felles faglig ramme og forankring for en større gruppe av doktorgradsstipendiater med ulik avdelingstilknytning og med ulik fagbakgrunn, men med storby som felles overbyggende tema. Storby er også felles tema for de tre avdelingsovergripende forskningsprogrammene, så her ligger det en markant satsing, sier Lilleengen.
 Foto: Erik Stewart |
– Gjennom de nye forskningsprogrammene har vi fått en mulighet til å sette kompleksiteten rundt storbyen på dagsorden, sier professor Oddrun Sæter. – Med HiOs mange profesjonsstudier og tilhørende forskning, er det svært naturlig å utvikle felles faglige komponenter i et opplegg som på sikt eventuelt kan utvikles til et nytt doktorgradsprogram i storby-tematikk ved HiO.
– Storbysatsingen i KLOK, og i doktorprogrammet, handler om sosiokulturelle prosesser, som spørsmål knyttet til storbyens kulturelle og sosiale kompleksitet, medier og digitalisering, estetiske uttrykksformer, og barn og unges oppvekstvilkår. Viktig er også institusjoners rolle og profesjoners praksis knyttet til ulike samfunnsoppgaver i flerkulturelle kontekster, sier Sæter.
Hver av de ni storby-stipendiatene skal forankres til et fagmiljø eller mastermiljø i en avdeling og knyttes til et av de tre forskningsprogrammene. Alle skal ha avdelingsovergripende og programovergripende koplinger.
– Storbyen står foran store utfordringer når det gjelder å imøtekommende endrede behov for sosiale tjenester og helsetjenester i årene som kommer, sier professor Espen Dahl i forskningsprogrammet HOV. – Særlig viktig i denne sammenheng er den kommende bølgen av eldre som vil bestå av mange minoritetsspråklige med ikke-vestlig bakgrunn. HiO har et særlig ansvar for å utvikle ny kunnskap og kompetanse om disse utfordringene ikke minst for å stå bedre rustet til å utdanne framtidas yrkesutøvere på disse tjenesteområdene.
De 14 rekrutteringsstipendiene
Dette er de 14 ulike rekrutteringsstipendiene som nå lyses ut for 2006 i hele Norden. De ni første er storbyrelaterte. HiO håper på tilsetting av stipendiater fra 1. juli.
- Bærekraftig energidesign av store urbane bygningskomplekser. Avdelingsforankret i IU
- Forurensning og helse i storby. Avdelingsforankret i HF
- Kommunehelsetjenesten, eldre og det flerkulturelle perspektivet – fortrinnsvis relatert til eldre minoritetsspråklige. Avdelingsforankret i SU
- Eldreomsorg – Aldring og eldres livskvalitet i et psykososialt perspektiv. Avdelingsforankret i ØKS
- Funksjonshemmede i storby. Avdelingsforankret i HF
- Barnekultur i storbyen. Avdelingsforankret i LU
- Kulturbyer og konsekvenser. Avdelingsforankret i EST
- Gettoisering i norske storbyer. Avdelingsforankret i SEFIA
- Skolen som oppvekst og læringsarena i en flerkulturell storby. Avdelingsforankret i LU
- Formgiving, kunst og håndverk. Avdelingsforankret i EST
- Kunnskapsorganisering og IKT. Avdelingsforankret i JBI
- Offentlig styring. Avdelingsforankret i ØKS
- Norsk fagdidaktikk. Avdelingsforankret i LU
- Forebyggende helsearbeid. Avdelingsforankret i SU
[Kari Aamli]
Leserkommentarer til artikkelen
Storby som forskning kontekst eller forskningstema
Interessant satsing. Jeg tror denne satsingen vil bidra med nyttig kunnskapsproduksjonl.
I den forbindelse ønsker jeg å sitere første vers av Rudolf Nilsen's storyby-natt:
Jeg går og drømmer i den lange gate
på bunden av den milevide by.
Så langt jeg øiner løper denne flate,
som skinner med en glans lik valset bly
i skjæret fra de høie buelamper
For det er natt. Og det er lyst og godt
her nede på de asfalterte dybder.
Forlengst er dagen og dens mørke gått. ---
Hvilken storby?
Interessant at det skal satses på storby når vi ikke har noen storbyer i Norge.
Ja, hvilken storby?
Jeg er helt enig med Frode Eika Sandnes. Hva er poenget med storbyforskning når det ikke finnes noen storby i Norge.
Hva kjennetegner en storby?
Interessante kommentarer! Skal norske forskere kun forske på utenlandske storbyer?
Min synspunkt er at det er mulig å forske på storbyer i Norge, for eksempel Oslo. Så vidt meg bekjent gjelder blant annet følgende for å karakterisere en storby:
1) vekst i storbyens randsoner (sovebyer),
2) indre sentrum er ” business- preget”, og
3) fraflytning fra den innerste bykjerne.
Er Oslo særegen for Norge + noe mer?
Jeg tror ikke borgermesteren i New York (18,976,457 innbyggere), partikomiteen for Shanghai (9,110,600) eller zapatistene som måtte være igjen i Mexico City (8,605,239) vil stå i kø for å lære av "storby"forskerne ved Høgskolen i Oslo.
Spør heller: Har Oslo særegne problemstillinger som kan drive fram profesjonsnær og praksisnær FoU? Det tror jeg byen byr.
Dette handler først og fremst om å overkomme en ørliten tendens i vårt kollegium om at "alle tenker på seg, men ingen tenker på meg".
For å få til noe, må vi prøve å etablere arenaer som er meningsfylte, overgripende og allsidige . Litt sjenerøsitet kan da ikke skade?
Generaliserbarhet- gyldighet-relevans
Jeg har tilbøyeligheter til å være enig med Helge Høivik i at muligens ikke spesifikt borgermesteren i New York (18,976,457 innbyggere), partikomiteen for Shanghai (9,110,600) eller zapatistene som måtte være igjen i Mexico City (8,605,239) vil stå i kø for å lære av "storby" forskerne ved Høgskolen i Oslo. Er det i det hele tatt noen som tror det, hvis ikke disse spesielt nevnte personer har helt spesielle interesser?
Jeg er ikke i tvil om at stor-byforskningen ved HiO vil føre til kunnskap av betydning for profesjoner og praksis. Problemstillinger, utvalg etc er ennå ikke presentert, så det er litt vanskelig å ha mening om hvem (personer, grupper, byer etc) resultatene av forskningen kan ha gyldighet for. Jeg tar for gitt at valg av storbyfokus vil knyttes til problemstillinger som kan drive fram profesjonsnær og praksisnær FoU og produserer kunnskap av betydning for samfunnet, profesjoner og praksis. Hva som skal til for at forskningstemaene blir meningsfylte, overgripende og allsidige for Helge Høivik kunne være interessant å få konkretisert.
For ordens skyld ..
Jeg synes at storbytemaet er en svært god innramming for å utvikle fruktbare FoU-problemstillinger ved Høgskolen i Oslo. I klar tekst.
Hvit gethoisering
Jeg har tillitt til at flere av de involverte forstår at gethoisering også kan sees i områder som ikke har etnisk mangfold i befolkningen. Byutvikling bør derfor åpne opp for større mangfold i områder som virker homogene. Her har pris mye å si. Åpne derfor opp for større prismangfold i tillegg til formmangfold i økologiske/bærekrftige utforminger. Nordre Aker, Kjelsås er eksempler på gethoiserte bydeler som jeg håper kan endres til større mangfold.
I mine reiser i andre land, deriblant Nederland la jeg merke til at man i byen kunne ha ulike boformer. Som student la jeg merke til kombinasjonen atelier/bolig og bolig/ arbeidsted/butikk eller/og atelier. Håper slike kombinasjoner blir mer vanlig.
Når det gjelder barn ble jeg imponert på et foredrag over arbeidetarkitekten Frode Svane har gjort i uterom, skoler og barnehager. Samarbeid med ham.
Det flerkulturelle perspektivet er også viktig for meg. Da den internasjonale arkiteksfirmaet Snøhetta samarbeidet med sine kollegaer i Egypt og bygde biblioteket i Alexandria brukte de utsmykkinger i form av tegn fra mange kulturtradisjoner. For signaliserte dette det flerkulturelle grunntanken: At kultur og alle kulturformer tilhører menneskeheten og vi kan glede oss over dem/lære av dem sammen.
Lykke til med alle prosjekter og ta gjerne med utenlandske kunstnere i arbeidet. Til nå er de blitt ekludert fra mye, men satser på at mange av dere vil tenke nytt og gå nye veier.
Lykke til
Enda mer å forske på?
Mange av de nevnte 14 temaene det skal forskes på lyder bra for mange som har vært i befatning med begrepene "urban development" og "city planning" gjennom utdannelse, litteratur og publiserte artikler, men ett vesentlig tema synes å mangle:
- Effektiv og miljøvennlig trafikkavvikling i urbaniserte områder
Det kan sikkert forskes mer ut i fra spesielle norske vinklinger, men det spørs om man blir noe klokere enn den erfaring og forskning andre har høstet, både her og på steder som ligger et godt stykke foran Norge mht. storbyutvikling.
Når det gjelder norsk info. kan det bygges videre på den forskning som
bl. a. finnes i SINTEF/Byggforsk-miljøet, NIBR (Norsk Institutt for By- og Regionforskning) og noen rådgivende fimaer.
Mht. begrepet storby har noen spøkefullt sagt at Oslo enten er verdens
minste storby eller verden største småby.
Selv har jeg valgt denne noe trange definisjonen for storby, sett trafikkalt:
En by der det i kjøretiden (til metroen/t-banen) også kan tas flere runder forbi utgangspunktet, uten å skifte vogn, altså en velutviklet T-bane-ring.
Vi ligger foran mange storbyer i så henseende og kan innen et par år sammenligne oss med storbyer som f. eks. Moskva og Paris ved åpningen av Norges første T-ring!