Kompetanseløft for tospråklige lærere
Målgruppen for bachelorstudiet er morsmålslærere og tospråklige lærere som jobber i grunnskolen. Formålet er å kvalifisere disse lærerne til faglærere i skolen for å bedre opplæringen for tospråklige elever. Studietilbudet er et samarbeidsprosjekt mellom ni høgskoler.
![]() |
Ahmed Osman (t.v), er opprinnelig fra Somalia og har jobbet som tospråklig lærer ved forskjellige norske skoler. – Det er bra at man kombinere studiet med jobb, mener han. Til høyre for Osman: Zahra Ahmed Mussa (Somalia/Yemen), Krystina Karlsen (Polen) og Hadj Selaihi (Algerie).
Sosial kompetanse
– Vi lærer ikke bare kunnskapsformidling, men også sosial kompetanse. Og kombinasjonen av teori og praksis er bra, sier Zahra Ahmed Mussa. For tiden jobber hun som morsmålslærer på Tøyen skole og har lyst til å jobbe på ungdomstrinnet, når hun er ferdig med studiet.
Krystina Karlsen har lærererfaring fra Polen og har jobbet som morsmålslærer i Sarpsborg. – Jeg liker å jobbe med barn og trives i lærerjobben, sier hun. – Dette tilbudet er tilpasset våre behov og hever vår kompetanse.
Hadj Selaihi synes det er viktig at studiet gir større faglig tyngde. – Studiet bidrar til å øke kunnskapen og heve nivået slik at vi blir likestilte med norske kolleger. Jeg synes jeg har lært utrolig mye så langt.
Ønsker å bli tospråklige faglærere
|
– Mange sier at det er kjempeflott at dette tilbudet ble satt i gang, men at dette burde kommet for 10-15 år siden, sier koordinator og pedagogisk leder Brit Steinsvik ved Avdeling for lærerutdanning. – Fra starten av var det mest vekt på morsmålslærerrollen, men studentene selv ønsker helst å bli tospråklige faglærere, forteller Steinsvik. – De aller fleste studentene er topp motiverte for å gjennomføre utdanningen, og det er stor innsats blant studentene. Norskkompetansen er svært varierende, så dette skaper de største utfordringene i gjennomføringen av studiet. – De er topp motiverte og viser en respekt, vennlighet og omtanke som er helt unik. Det er utrolig hyggelig og givende å være lærer for disse studentene. |
![]() - Som koordinator og pedagogisk lærer føler jeg meg privilegert som har fått lov å jobbe med disse studentene, sier Brit Steinsvik. |
Et viktig bidrag
– Studietilbudet er et viktig bidrag til at samfunnet og skolen får utbytte av kompetansen til mange av de som har jobbet i ulike assistentoppgaver i skolen gjennom mange år, sier studieleder Harald Jarning.
– Dette bachelorstudiet legger opp til at skolepersonale får solid kompetanse, dels som morsmålslærere og dels som tospråklige faglærere. Begge deler er det behov for, ikke minst i mange skoler i Oslo-regionen.
![]() |
Fra almueskolen fellesskolen: Denne uken sto norsk skolehistorie på timeplanen.
– I og med at mange av studentene mener at det er faglærerkompetanse som bør prioriteres høyest, arbeider vi med å gi studentene muligheter for å legge større vekt på kompetanse i skolefag enn det som var det opprinnelige utgangspunktet for samarbeidsprosjektet, forteller Jarning og presiserer at studentene fra de andre lærestedene som deltar i samarbeidet, fortsatt skal kunne få nytte av tilbudene ved HiO.
– Hva er framtiden for studietilbudet?
– Vi har ikke noen undersøkelser om de langsiktige behovene, men til nå har interessen for tilbudet vært stor. Ikke minst viser studentene en vilje og et innsatsnivå som det står stor respekt av. Vi har også nettopp hatt pågang fra noen som vil gå videre fra dette bachelorstudiet og skaffe seg full allmennlærerkompetanse, avslutter Harald Jarning.
|
Høgskolene som deltar i prosjektet er: Høgskolen i Hedmark (prosjektansvarlig), Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Agder, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen Dronning Mauds Minne og Høgskolen i Nesna.
Prosjektet kom i gang på bakgrunn av et samarbeid om tverrkulturelle studier innen lærerutdanning, i et nettverk som også har omfattet representanter for departementer, fylker, kommuner, Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund.
[ Tekst og foto: Erik Stewart ]
Les mer
- Ni høgskoler med tospråklig lærerutdanning (Tidsskriftet Utdanning)
Leserkommentarer til artikkelen
Stor behov for disse lærere i all fremtid
Det vil være stor behov for disse lærere i all fremtid både fordi de kan jobbe med tospråkelige elever og fordi de kan undervise elver i Norge generlt, uansett bakgrunn. Å få flere lærere med den kompetansen disse lærere har bør også være et mål for homogene skoler der rasime antakelig også er større enn i mer heterogene skoler som konstant jobber med antirasistiske arbeid.
At norskunnskapene ikke er optimale hos alle bør ikke være noen hindring for å få jobb siden samarbeid og ikludering i skolen av gode kollegaer kan bidra til at kunnskapen utvides underveis. Tospråkelig videreutdanning på både morsmål og norsk for akdemikere kan også være relevant for noen siden det er behov for disse lærere her i Norge og i andre land der det tales norsk etter hvert ( Pakistan og India for å nevne noen. Også barn oppvokst i Norge og som tilbakevender til sine foreldres hjemland kan være en målgruppe)
Fint om lærere i tillegg til å være snille og høflige også kan trenes i å være selvstendige og kritiske ( dette bør gjelde alle lærere). De kan på den måten utvikle den flerkulturelle skolen i Norge i riktig retning og samtidig annerkjenne deres egen historie her i Norge. Som vi alle vet går historien sin gang med eller uten oss, og om hundre år blir det funnet bilder, arkiver og dokumenter om alle mennskene som var med å prege skolen i Norge. Det er med andre ord behov for deres kompetanse i all fremtid, også for dem som går i deres fotspor.







