Hjem / Enheter / Avdeling for helsefag (HF) / Om HF / Strategi og planer / Strategiplan for forskning og utvikling ved avd HF 2001-2005

Strategiplan for forskning og utvikling ved avd HF 2001-2005

FORORD

Avdeling for helsefags "Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid", bygger på Høgskolen i Oslo (HiO) FoU-strategi 2001-2005 og avdelingens spesifikke interesser. Avdeling for helsefag består per 01.12.2001 av bioingeniør-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, mensendieck-, ortopediingeniør-, radiograf-, reseptar- og tannteknikerutdanningen.

For at FOU skal bli en integrert del av avdelingens virksomhet, kreves en kontinuerlig fagdebatt. Forskning og utviklingsarbeid oppfattes som en forutsetning for at faglig utvikling skal kunne skje i takt med de krav utdanningene må sette til seg selv, og som de møter fra andre aktører blant annet, praksisfeltet, brukergrupper, Norges forskningsråd, Utdannings- og forskningsdepartementet. Personalet må derfor gis muligheter og rammebetingelser for FoU på områder som sikrer den enkelte utdannings egenart, fagprofil og videreutvikling.

Strategidokumentet er diskutert i personalgruppene på utdanningene og behandlet i avdelingens ledermøter og i avdelingsstyret. Dokumentet er en retningsgivende ramme for avdelingens og utdanningenes virksomhet knyttet til FoU-aktiviteter for perioden desember 2001­desember 2005. Strategien bygger på en erkjennelse av at de åtte utdanningene under Avdeling for helsefag har både likheter og forskjeller knyttet blant annet til fagenes tradisjoner og forskningsinteresser. Strategien skal gjøre synlig det faglige mangfold og fellesskap som avdelingen representerer.Høgskolen i Oslo

Avdeling for helsefag, desember 2001

Elin Stensvold

Aslaug Hafskjold

Dekan

Avdelingsdirektør

Astrid Bergland

FoU-leder / førsteamanuensis

1. HVORFOR FoU

I følge Lov om universiteter og høgskoler skal institusjonene drive forskning og utviklingsarbeid. Universiteter og statlige høgskoler skal kunne tilby høgere utdanning basert på det fremste innen FoU. FoU er en nødvendig og viktig del av virksomheten ved Høgskolen I Oslo (HiO) og skal bidra til å utvikle en vital og god utdanningsinstitusjon. Kunnskapen som utvikles, skal styrke yrkesrollen og være viktig for studenter, brukere, pårørende og samfunnet forøvrig. Forskning og forskningsbasert kunnskapsutvikling har en egenverdi, både for utvikling av den enkelte arbeidstakers kompetanse, for utvikling av fagene, praksisfelt, og for samfunnets selvforståelse. Arbeidet skal gi innsikt i yrkesområdenes virksomhet, rammer og vilkår, i et samfunn i endring. Minst 20 % av avdelingens faglige ressurser anvendes til FoU-virksomhet, og FoU-arbeid skal være en integrert del av de faglig ansattes arbeid.

FoU-ressursene skal gi de ansatte faglige utfordringer og kompetanseheving, for eksempel mulighet for opprykk i stillingskategorier som førstelektor og førsteamanuensis. FoU-ressursene skal videre gi Avdeling for helsefag (AVHF) resultater i form av faglig produksjon og dokumentasjon. Konkurransen mellom lærestedene om studenter, fagfolk og forskningsmidler øker. FoU-prosjektene på de enkelte utdanningene skal altså ses i sammenheng med de overordnede målene for avdelingen og den enkelte utdannings behov.

AVHFs sentrale oppgave er å utdanne kvalifiserte yrkesutøvere i profesjonsfagene. Her står vi overfor store krav til utvikling av nye undervisningstilbud og læringsformer. Dette gjelder grunnutdanningene så vel som etter- og videreutdanningene. I et flerkulturelt og høyt utdannet samfunn stiller brukerne nye krav til profesjonsutøverne. Utøverne må fremstå som kvalitetsbevisste formidlere av tjenester. I de aller fleste profesjoner blir arbeidsformene forandret av ny teknologi.

Samspillet mellom FoU-virksomhet, undervisning og kompetanseutvikling vil bli vektlagt i planperioden. AVHF har sterke fagmiljøer innenfor en rekke profesjonsfag. Disse miljøene må utvikle og styrke sin forskningsvirksomhet for å øke AVHFs anerkjennelse som FoU-aktør på nasjonalt og internasjonalt plan. Det er både faglig og økonomisk viktig at AVHF kan ta på seg og samarbeide med andre institusjoner om større FoU-oppgaver. Adgangen til eksterne FoU-midler er svært avhengig av fagmiljøenes dokumenterte kompetanse. De statlige bevilgningene vil i økende grad bli knyttet til resultatene av AVHFs virksomhet, også når det gjelder FoU. Samfunnet via media etterspør i økende grad forskningsbasert kunnskap, og AVHF skal ha kompetente ansatte som kan formidle slik kunnskap. Avdelingens ansvar er å tilrettelegge for at virksomheten knyttet til FoU kan drives profesjonelt og på et høyt nivå.

For undervisningen betyr en kobling til FoU større faglig trygghet og tyngde. Økt FoU-innsats vil styrke undervisningen og veiledningen ved avdelingen. Undervisning og FoU-arbeid vil gi gjensidig inspirasjon. Det er et mål at kandidater som utdannes, får formidlet oppdatert forskningsbasert kunnskap som de kan anvende i sin yrkesutøvelse.

Utdanningene har selvstendige og spesifikke fagtradisjoner og skal kvalifisere til ulike oppgaver innen helsetjenesten. En utfordring for Avdeling for helsefag er å gi rom for videreutvikling av den enkelte utdannings egenart og kunnskap og å få frem positiv synergieffekt mellom utdanningene.FoU-virksomheten ved AVHF knyttes til å

  • · utvikle ny kunnskap i de fag, yrkesroller og yrkesfelt AVHF utdanner til
  • · legge til rette for forskningsbasert undervisning på høyt nivå innen alle de utdanninger AVHF dekker
  • · utvikle og forbedre læringsmiljø og undervisningsformer, læremidler og pedagogisk kompetanse
  • · utvikle AVHFs rolle som nasjonalt ledende på utvalgte satsingsområder (jf. side 5)· styrke internasjonal orientering og samarbeid i kunnskapsproduksjonen

2. BEGREPET FoU OG FoU-RELATERTE BEGREP

FoU-begrepet er mangetydig. I OECDs Frascati-manual defineres forsknings- og utviklingsarbeid som "kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap- herunder kunnskap om mennesker, kultur og samfunn - og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser".

Frascati-manualen skiller mellom ulike former for FoU-arbeid:

  • · Grunnforskning: "eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten å sikte på spesiell anvendelse eller bruk."
  • · Anvendt forskning: "også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser."
  • · Utviklingsarbeid "systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som er rettet mot å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester".

Skillet mellom grunnforskning og anvendt forskning er i noen tilfeller opplagt, mens det i andre tilfeller er problematisk. Konkrete forskningsprosjekt kan ha innslag av både grunnforskning (teori- og begrepsutvikling) og anvendt forskning (hvordan teorier og begreper anvendes i konkrete sammenhenger).

Skillet mellom forskning og utviklingsarbeid er ikke entydig. I følge definisjonen er forskning å frembringe ny kunnskap ut fra vitenskapelige krav, mens uttviklingsarbeid er å systematisere eksisterende kunnskap. Et godt eksempel på utviklingsarbeid er å skrive lærebøker. Men eksempelvis kan formidling fra et forskningsprosjekt i form av undervisnings- og/eller veiledningsmateriell være en del av forskningsarbeidet, selv om det faller inn under definisjonen av utviklingsarbeid.

AVHF ser ikke et skarpt skille mellom utviklingsarbeid og forbedring eller videreutvikling av eksisterende undervisningsopplegg. Det er imidlertid en forskjell ved at utviklingsarbeid er et selvstendig bidrag der resultatet på en eller annen måte dokumenteres; det må foreligge et produkt som det er mulig å vurdere kvaliteten på. Selv om det er problematisk å skille mellom utviklingsarbeid og pedagogisk virksomhet, må ikke grensen bli så diffus at ren undervisningsvirksomhet blir vurdert som utviklingsarbeid. Det bør arbeides videre med å klargjøre hva som er det særegne med FoU-virksomhet i ulike profesjonsutdanninger på høgskolenivå.

AVHF definerer forskningsbasert undervisning som undervisning bygd på vitenskapelig innsikt. AVHF skiller mellom to typer FoU-basert undervisning: kunnskapsavansert og forskningsbundet. Kunnskapsavansert undervisning er kjennetegnet ved formidling av veletablert kunnskap som sammenfatter og systematiserer resultater fra tidligere forskning, mens forskningsbundet undervisning er knyttet til direkte deltakelse i pågående forskning. Studentene kan knyttes til FoU-virksomheten i videreutdanning ved å delta i forskningsprosjekter. Studieplaner og undervisningsopplegg bør legge forholdene til rette for dette. Faglig ansatte bør få støtte til å utforme prosjekter med studentdeltakere. Det er et gjensidig forhold mellom praksis og FoU. Praksis genererer FoU-problemstillinger, og FoU- resultater genererer behov for utprøving i praksis.

AVHF utdanner profesjonsutøvere til bestemte praksisfelt. Det vil derfor alltid være et samspill mellom praksis, undervisning og FoU. Her er evaluering et sentralt begrep. Evaluering er systematisk innsamling av data for å analysere effekter av tiltak og vil ha betydning for praksisutøvelse.

3. SATSINGSOMRÅDER

De overordnede målene for FoU-strategien for Høgskolen i Oslo 2001-2005 er knyttet til faglige sentre , samarbeidstiltak, lokale satsningsområder (jf. side 5). Det er et mål for AVHF å øke FoU-samarbeidet med de tre sentrene når det er gunstig. Med utgangspunkt i avdelingens faglige mangfold og HiOs sentrale FoU-strategi har AVHF kommet frem til satsingsområder beskrevet i tabel 1, hvor 4 skal knyttes til forskning og 2 til faglig utviklingsarbeider. Innen 2004 skal AVHF ha gjennomført minst ett prosjekt knyttet til hver av avdelingens satsingsområder, og ha minst ett slikt prosjekt under arbeid.

For å komme frem til hva som skal prioriteres, er det ønskelig at avdelingen og hver enkelt utdanning har en debatt om hva som oppfattes som støtteverdige prosjekte sett både fra AVHFs side, utdanningenes side og fra brukerens side (klienter, pårørende, offentlige instanser). Prioriteringene må knyttes til tiltak beskrevet i kapittel 4 "Samarbeid og internasjonal forskning", kapittel 5 "Organisering av FoU-virksomheten", og kapittel 6 "Kompetanseutvikling og forskningskultur". I tillegg til hva som fremkommer i denne strategiplanen, kommer mål knyttet til FoU beskrevet i strategiplan for EVU-plan, internasjonalisering og IKT.

Tabell 1. Oversikt over tematisk satsingsområder knyttet til mål FoU

Satsingsområder

Overordnede mål for satsingsområdene

Eksempler på konkretisering av overordnede mål

Fagenes kunnskap

Hver utdannings spesifikke kunnskap skal "utvides" eller forandres ved FoU

Hvordan kan informasjon fra måleinstrumentene i bevegelseslaboratoriet relateres til kliniske problemstillinger

Hvordan kan utdanningene fungerer som kompetansesentre på egne fagområder

Validering og reliabilitetstesting av ulike typer vurderinger eller kartlegginger

Hvordan kan AVHF fungerer samlet som et fler- eller tverrfaglig kompetansesenter når problemstillinger utforskes

Personalets kompetanse

Fagpersonalet skal sikres mulighet til å videreutvikle egen kompetanse, for eksempel fra høgskolelærer til høgskolelektor, fra høgskolelektor til førstelektor eller førsteamanuensis, eller fra førsteamanuensis til professor

Fagpersonalets kvalifisering for å drive FoU eller oppnå "stillingsopprykk"

Student- og læringsmiljø

Student- og læringsmiljø skal utforskes og utvikles

Læring og undervisning er tema for prosjekter, for eksempel mappevurdering

Helsetjenesten

Spørsmål som angår praksisfelt og brukere, skal utforskes og utvikles

Problemstillinger og prosjekt knyttet til interne og eksterne praksisarenaer

Problemstillinger knyttet til VEKS (Vitenskapsteori, Etikk, Kommunikasjon og samhandling, Stats- og kommunal kunnskap; 5 eller 10 felles vekttal)

Regional, internasjonal og flerkulturell forståelse

FoU skal omfatte regional, internasjonal og flerkulturell forståelse knyttet til profesjonsutøvelse og annen pedagogisk virksomhet

Problemstillinger knyttet til regionalt, internasjonalt og flerkulturelt perspektiv på undervisning, læring og fagutvikling, for eksempel hvordan helse, aktivitet og deltagelse beskrives i ulike kulturer

EVU (etter- og videre-utdanning) og IKT (Informasjon og kommunikasjons-teknologi)

Fagpersonell skal bli forberedt på nye krav til profesjonsutøvere og endringer som følger av ny teknologi

Utvikling og evaluering av ulike desentraliserte studietilbud

4. SAMARBEID OG INTERNASJONAL FORSKNING

AVHF har som et mål å drive FoU på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Utvikling av spisskompetanse gjennom FoU-virksomhet vil som oftest være en forutsetning for å bli vurdert som aktuell samarbeidspartner av andre. AVHF har blant annet startet et FoU samarbeid med de større sykehusene, SINTEF, Universitetet i Oslo og næringslivsforetak, og ønsker å utvide dette samarbeidet og starte samarbeid med lignende forskningsinstitusjoner i perioden 2001-2005.

AVHF sikter på samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, Norges forskningsråd, statlige departementer, kommuner og næringslivet for å finne gode løsninger på FoU-oppgaver som vi står overfor. AVHF vil legge til rette for at det regionale samarbeidet innen FoU blir vesentlig øket.

Høgskolen har etablert tre satsingsområder i form av sentre: Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid (SEFIA), Senter for profesjonsstudier (SPS) og Pedagogisk utviklingssenter (PUS). AVHFs samarbeid med disse sentrene skal økes. Avdelingen ønsker også å etablere samarbeid med andre avdelinger ved høgskolen. I tillegg er deltagelse i internasjonale nettverk gunstig og dessuten en betingelse for å søke internasjonale forskningsmidler, for eksempel EU/EØS. Hver utdanning bør utarbeide en oversikt over eksisterende og potensielle samarbeidspartnere. Forslag til mål for samarbeid og internasjonalisering er å

  • · etablere samarbeid og bygge allianser med andre forskere og FoU-miljøer·
  • legge til rette, praktisk og økonomisk, for at faglige ansatte kan delta i nasjonale og internasjonale nettverk·
  • være tilsluttet faglige FoU-nettverk internt på HiO og eksternt ved relevante organisasjoner

AVHF ønsker å utvikle FoU-samarbeid med de internasjonale læresteder. AVHFs faglige personale skal være oppdatert i den internasjonale faglige utviklingen slik at undervisningen for våre studenter er oppdatert og på et høyt faglig nivå. Koordinering av faglige prosjekter og forskning innen Norfa- og EU-programmene skal utvikles.

5. ORGANISERING AV FoU-VIRKSOMHETEN - GJENNOMFØRING

I HiO sentralt er det etablert et eget FoU-utvalg der avdelingenes FoU-ledere og koordinatorer er representert. FoU-utvalget har en initierende og rådgivende funksjon overfor styret og rektor, og skal fungere som et aktivt bindeledd mellom avdelingene og høgskolen sentralt. Fra HiO sentralt er det lagt noen føringer for avdelingenes organisering av FoU-virksomheten, blant annet at det skal være en FoU-leder eller koordinator ved hver avdeling. Ut over dette er det opp til avdelingene å bestemme hvordan FoU-arbeidet skal organiseres.

AVHFs FoU-utvalg må fortløpende arbeide med sine egne arbeidsformer og rutiner. Viktigeoppgaver for utvalget kan sammenfattes slik:

  • · kvalitetssikre søknader
  • · utarbeide forslag til FoU-strategi, FoU-budsjett og FoU-rapporter fra avdelingen
  • · støtte avdelingens faglige FoU-miljøbygging
  • · motivere til økt FoU-innsats, arbeide aktivt for å fremme undervisningspersonalets FoU-kompetanse ved kurstilbud og veiledning
  • · være et aktivt bindeledd mellom utdanningene og mellom intern FoU-virksomhet og eksternt finansierte FoU-prosjekter
  • · arbeide for å etablere FoU-nettverk i avdelingen·
  • påse at FoU-aktivitetens etiske retningslinjer blir ivaretatt.
  • · legge til rette for synliggjøring av FoU-virksomheten gjennom ulik formidlingsvirksomhet

FoU-utvalget ved AVHF skal arbeide for å fremme HiOs og avdelingens målsetting om FoU-virksomhet. FoU-utvalget skal gi råd til avdelingens ledelse i saker som gjelder forskning og utviklingsarbeid, og det skal ha ansvar for å følge opp den interne FoU-virksomheten.Hver av de 8 utdanningene har en FoU-kontakt med inntil 10 % av stilling sin knyttet til FoU-virksomhet. Sammen utgjør FoU-leder og FoU-kontaktene avdelingens FoU-utvalg. FoU-utvalget ledes av FOU-leder. Hver utdanning velger eller utpeker en representant og vararepresentant til utvalget. Det er utarbeidet eget mandat for utvalget.

FoU-lederIfølge HiOs FoU-strategi skal hver avdeling ha en stilling som FoU-leder/-koordinator. Hun eller han skal generelt arbeide for å legge forholdene til rette for arbeidet med FoU ved avdelingen. FoU-leder har en rådgivende funksjon. Dekan er FoU-leders nærmeste overordnede i faglige spørsmål. I administrative gjøremål er AVHFs administrative leder nærmeste overordnede. AVHF har FoU-leder ansatt i 100 % stilling, hvorav inntil 40 % brukes til egen FoU. I organisasjonskartet inngår FoU-leder i avdelingens fagstab.

I tillegg til å lede avdelingens FoU-utvalg har FoU-leder disse arbeidsoppgavene:

  • · veilede og gi faglig støtte til ansatte ved avdelingen i deres FoU-arbeid·
  • være faglig inspirator, informere om FoU-relevante kurs og konferansetilbud og eventuelt tilrettelegge slike kurs·
  • bistå avdelingsledelsen med å klarlegge FoU-strategiske spørsmål·
  • forberede årlig rapportering av resultater fra FoU-arbeidet·
  • være rådgiver i FoU-faglige og FoU-administrative spørsmål· motivere, stimulere og legge til rette for FoU-virksomhet ved AVHF for å oppfylle AVHFs FoU-målsetting·
  • inspirere og etablere samarbeid med andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt·
  • styrke oppdragsforskningen·
  • informere om eksterne finansieringskilder
  • · kvalitetssikre rapporter og publikasjoner fra oppdragsprosjektene·
  • kontakt med eksterne samarbeidspartnere·
  • utarbeide forslag til FoU-budsjett

Studieleder Studieleder skal motivere undervisnings- og vitenskapelig personale til pedagogisk utviklingsarbeid og til FoU-virksomhet i samarbeid med avdelingens FoU-leder og med høgskolens FoU-direktør. I samråd med Dekan har studieleder ansvar for organiseringen av faglige personale, og avsette tid til FoU og ressursser til FOU-virksomhet. Studieleder har det endelige ansvar for at tildelt FoU-tid blir registrert i HiOs sentrale database.

Dekan Dekan legger premissene for avdelingens faglige plan- og utviklingsarbeid og har bl.a. spesielt ansvar for å delta aktivt og gi innspill mht. FoU og kompetanseutvikling for medarbeidere i faglige stillinger. Dekan skal også påse at det eksisterer gode ordninger for kvalitetssikring av forskning.

Fremtidig organisering av FOU virksomheten ved AVHF

Innen 2004 skal det utredes fremtidig organisering av FoU-virksomheten ved AVHF. Det foreslås at det nedsettes en utredningsgruppe for å utrede en eller flere organiseringsmodeller der det fremgår økonomiske, organisatoriske og FoU- (innholdsmessige) produktive forhold. Utredningsgruppen nedsettes av dekan. Utredningsgruppa legger frem sitt arbeid for strategisk ledergruppen innen februar 2003 .

6. PRAKTISK OG FINANSIELL ORGANISERING AV FoU-ARBEIDET

Arbeid med FoU krever øremerket tid. Fagpersonalets årsverk må organiseres slik at de som er tildelt FoU-ressurser i en periode kan konsentrere seg fullt ut om sitt prosjekt. Fagpersonalet må avsette FoU-tiden på arbeidsplanen, slik at det fremgår hvor mye tid som skal brukes til FoU, og når denne tiden skal brukes. Dette gjøres i samarbeid med studieleder. Ansvaret for å sikre skjermet tid ligger hos studieledelsen. AVHF vil arbeide for at faglig ansatte i en fase med intensivt prosjektarbeid kan få kontorplass i et stimulerende FoU-miljø. Dette kan skje både innenfor og utenfor høgskolen. De som får innvilget tid til FoU-prosjekt, må dokumentere resultater jevnlig og senest to år etter at prosjektet er godkjent av studieleder og satt på arbeidsplanen. For å realisere 20 %-målet må utdanningene øke tildelingen av FoU-tid til det faglige personalet.

Ekstern finansiering

Eksternt finansiert virksomhet blir et viktig tilskudd til AVHFs FoU-virksomhet. HiO ønsker å få mer bidragsforskning og støtte til prosjekter vi selv utformer. Bidrag og oppdrag innenfor avdelingens prioriterte FoU-områder er spesielt ønskelig.

Intern finansiering

Høgskolen utlyser årlig doktorgradsstipend, stipend for deltakelse i førstelektorprogram og seniorstipend. I tillegg pålegges avdelingene å sette av egne midler til strategiske tiltak. De siste årene har dette vært 2 % av budsjettet. Av disse midlene har AVHF avsatt inntilkr.300 000 per år til interne FOU-stipend. Dette ønskes videreført i perioden 2002-2005, avhengig av føringer fra HiO sentralt. Disse midlene kan også brukes til driftsstøtte.Tildeling av slike midler gir personalet en god mulighet til å konsentrere seg om FoU-arbeid, og en slik anledning kan også ses i et lengre perspektiv, for eksempel at man bruker tiden til å arbeide med søknad om eksterne forskningsmidler, eller dr.gradsstipend eller stipend knyttet til førstelektorprogrammet.

Tildeling av FoU-tid

Særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerstillinger ved universitetene og høgskolene sier at oppgavene bør fordeles med utgangspunkt i den enkelte medarbeiders særlige forutsetninger. Arbeidsoppgavene kan variere over tid.

Høgskolestyret ved HiO har vedtatt en målsetting for tildeling av FoU-tid til ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. Den differensierer FoU-tid mellom stillingsnivåer og ligge til grunn for fordeling av FoU-tid ved AVHF:

·Høgskolelærer

Dette er en undervisningsstilling og tildeles ikke forskningsressurser. Etter individuell vurdering kan det tildeles tidsressurser til utviklings- og/eller kvalifiseringsarbeid. En høgskolelærer kan delta i forskningsprosjekter ledet av forskningskompetent personale og få uttelling for det i arbeidsplanen.

·Høgskolelektor

Denne kan etter individuell vurdering hvert studieår tildeles FoU-ressurser. I de tilfeller hvor slik tildeling skjer, er veiledende norm 20 %. Avdelingens totale rammer for FoU kan medføre at kvalifiserte ansattes ønsker om tid til FoU for relevante prosjekter ikke alltid kan oppfylles.

·Førstelektor og førsteamanuensis

Veiledende norm for FoU-ressurser i disse stillingskategoriene er satt til 30 %.

·Professorer og høgskoledosenter

Veiledende norm i disse stillingskategoriene er satt til 45 %.

Kompetanseutvikling

En ytterligere styrking av støtteapparatet (organisering, kurs, veiledning) for stipendsøkere og aktive forskere bør gjennomføres. Det kan bety at det hvert år skal arrangeres minst et introduksjonskurs i prosjektsøknadskriving og skrivekurs av vitenskapelige artikler. Det gjennomføres regelmessig innføringskurs i forskning. Ukentlige lunsjer knyttet til FoU der det drøftes grunnlagsteori, metodikk og dokumentasjon. FoU-relaterte aktiviteter som ønskes å opptrappes kan være regelmessige kurs i forskningsmetoder knyttet til kvalitativ og kvantitativ forskning. Temaene bestemmes av aktuelle ønsker og behov. Kursene er tilpasset ulike nivåer og er åpne for hele fagstaben og for etter- og videreutdanningsstudentene.

Det skal i løpet av 2002 etableres forskergrupper knyttet til spesielle fagområder eller metodetilnærming. Forskergruppene bør ledes av kompetente personer (med doktorgrads-eller dosentkompetanse, eventuelt førsteamanuensis-, førstelektor- eller lektorkompetanse). Forskergruppene skal være åpne for alle, uavhengig av utdanning og stillingsnivå, og fungere som faglige fora for dem som arbeider med prosjekter innenfor de aktuelle temaområdene. AVHF ønsker å skape en faglig møteplass der folk utenfra kan bli kjent og delta i vår FoU-virksomhet.

En måte å heve FoU-kompetansen på kan være å etablere forpliktende relasjoner mellom "erfarne" og "uerfarne" ansatte. De som får et slikt veilederansvar, får det godkjent som FoU-arbeid.For å få til større aktivitet og mer bredde i aktivitetene skal studenter i større grad trekkes inn i FoU-prosjekter for eksempel gjennom hovedoppgave / fordypningsarbeid eller mastergradsoppgave. Dette betyr en gevinst både for studentene som blir knyttet til et tematisk miljø og for prosjekt ved at studentens arbeid kommer som et tillegg til det opprinnelige prosjektet. Dette gir særlig gevinst for eksterne prosjekter der oppdragsgiver får mer forskning enn selve oppdraget.

AVHF ønsker å realisere følgende mål

  • · Utvikle et støttende miljø hvor ansatte gjennom diskusjoner i et miljø av fagkolleger kan få hjelp til å utvikle prosjektidéer og til å løse problemer hun eller han støter på i løpet av forskningsprosessen·
  • Oppmuntre til at det etableres forpliktende veilederrelasjoner·
  • Øke antall seminarer og diskusjonsfora hvor den enkelte kan legge frem sine prosjekter og få tilbakemeldinger

AVHF vil arbeide for å styrke fagpersonalets FoU-kvalifikasjoner gjennom rekruttering av ansatte med professor-, førsteamanuensis- og førstelektorkompetanse. Avdelingen skal også sikre høy kvalitet på den FoU-virksomheten som utgår fra avdelingen, eksempelvis på prosjektbeskrivelser, fremdriftsplaner og rapportering. AVHF har de senere årene gjennomført en omfattende kompetanseutvikling. Avdelingen har først og fremst tatt sikte på å kvalifisere medlemmer av fagstaben til lektor, førstelektor og førsteamanuensis.

I tillegg vil avdelingen legge vekt på at

  • · yngre kandidater, eventuelt gjennom nyrekruttering, skal få anledning til å kvalifisere seg til doktorgraden ·
  • eventuelle post.doc.stipend knyttes klart til AVHFs faglige behov

For å få best mulig kvalifiserte søkere til ledige stillinger ved AVHF må det være attraktivt å arbeide her, og et sterkt FoU-miljø oppleves som attraktivt.

Å drive FoU-arbeid forutsetter visse kunnskaper og ferdigheter. Enkelte oppdragsgivere, for eksempel Norges forskningsråd, setter som krav at prosjektledere har førstekompetanse eller bedre. Det er derfor et mål å kvalifisere ansatte slik at de blir i stand til å gjøre en tilfredsstillende FoU-innsats, samt at flere også kan påta seg prosjektlederansvar. I planperioden (2001-2005) må avdelingen arbeide for å få en større andel med høyeste kompetanse (professorer).

Individuelle kompetanseplaner

Individuelle kompetanseplaner kan virke både bevisstgjørende og tilretteleggende slik at faglig ansatte kan oppnå mål som de setter seg, for eksempel stillingsopprykk. De ansatte vil kunne følges opp gjennom ulike og fleksible ordninger. Det må være en sammenheng mellom individuell kompetanse/motivasjon og institusjonell tilrettelegging. Den enkeltes FoU-ressurser kan brukes som et ledd i kompetanseutvikling.

Doktorgradsstipend- og førstelektorprogrammet

Å ta doktorgrad eller fullføre førstelektorprogrammet representerer en faglig ressurs både for den det gjelder, og for AVHF. Det er derfor et mål å tilrettelegge for at ansatte søker dr.gradsstipend og førstelektorprogrammet og gjennomfører disse. Dette vil blant annet ha positiv betydning i konkurranse om oppdragsmidler. Det må utredes hva AVHF kan gjøre for at stipendiatene får en best mulig oppfølging fra avdelingen.

FoU-formidling

Formidling skal sikre demokratisk innsyn og kontroll i den faglige virksomheten ved AVHF. Den skal utbre forståelse for vitenskapens metoder og resultater og fremme kontakter og alliansebygging. Dokumentasjonen av FoU-virksomheten vil derfor bli vesentlig styrket i planperioden. For oppdragsprosjekter skal det som et minimum foreligge sluttrapport. Hver enkelt som har avsatt tid til FoU, bør legge opp en publiseringsplan der det fremgår hvordan resultatene skal publiseres (notater, artikler, seminarinnlegg og så videre), samt en tidsplan som antyder når publikasjonene skal være ferdige avhengig av hvor mye FoU-tid som er avsatt. En større andel enn i dag bør publisere i internasjonale tidsskrift med refereeordning. I større grad bør resultater fra FoU-arbeid profileres for allmennheten, for eksempel gjennom FoU-dager og ved brukerkonferanser.

Kvalitetssikring

Dekan har det formelle faglige ansvaret for de produkter som sendes fra AVHF til publisering. For å sikre kvaliteten i FoU-produksjonen vil AVHF etablere gode rutiner for kvalitetssikring av prosjektsøknader og faglig publikasjoner. AVHF vil også innføre praktiske ordninger for kvalitetsstøtte (f.eks. språkvask) for faglig publisering utenfor HiO. Publisering fra FoU-virksomheten skal i størst mulig grad vurderes av andre fagpersoner internt eller eksternt. Mest mulig av den skriftlige produksjonen bør kvalitetssikres på denne måten.

For foredrag og fagartikler er det ønskelig å velge konferanser og tidsskrifter med formalisert fagfellevurdering (peer review) slik at AVHF sikres faglig tilbakemelding før publisering, spesielt for fagpersoner med begrenset FoU-erfaring. Nye materialer, produkter, systemer og tjenester, bør vurderes av utenforstående.

Eksternt finansierte prosjekter er underlagt kontroll ved at FoU-leder og prosjektleder har ansvaret for å godkjenne publiseringene fra prosjektene. Rapporter og notater som utgis i HiOs skriftserie, er ikke underlagt noen formell kvalitetssikring. De som publiserer notater, bør imidlertid la erfarne og kompetente personer kommentere manuskriptet før det går i trykken. Ekstern kvalitetskontroll skjer på flere måter. Den strengeste form for kvalitetskontroll er å sende artikler til publisering i internasjonalt anerkjente tidsskrift med referee-ordning. Å legge frem FoU på seminarer og konferanser er også en nyttig kvalitetskontroll. AVHF vil tilby kurs i artikkelskriving og i konferansepresentasjoner. Rapportering fra konferanser og seminarer er viktig i formidlingssammenheng. Avdelingen har også som målsetting at alle med formidlingsoppgaver skal kunne bruke Internett som medium.

7. FOKUSERINGSPUNKTER FOR AVHF

  • · Den enkeltes FoU-innsats knyttes til en tidskonto.·
  • Det legges til rette for forpliktende veilederrelasjoner.
  • · Det opprettes flere forskningstema-grupper, gjerne på tvers av utdanningene.·
  • Publiseringsvirksomheten økes, og det som publiseres, skal kvalitetssikres.·
  • Det utvikles individuelle kompetanseplaner.

Oppdatert: 06. januar 2004
Redigert av: Idun Stokka