Bare se og ikke røre?
I artikkelen ”Arkitektur innenfor rammene av Kunst og håndverk. En fagdidaktisk utfordring?”tar Fauske, som til daglig er doktorgradsstipendiat på Avdeling for estetiske fag, for seg den nye læreplanens fokus på arkitektur. Synspunktene hun kommer med her, presenterte hun også på en konferanse i Umeå i Sverige sist uke, som samlet 100 forskere fra 18 land for å diskutere Kunst og håndverkfaget.
Kunnskapsløftets fem kjerneområder
Etter nedslående resultater for norske elever i PISA og TIMMS-undersøkelsene, har mange offentlige røster tatt til orde for sterkere fokus på basalfagene lesing, skriving og regning i skolen. I Kunnskapsløftet trekkes det fram fem kjerneområder som elevene skal få kompetanse i: det å uttrykke seg muntlig, lese, skrive, regne og bruk av digitale verktøy.
Likevel er Fauske optimistisk på vegne av Kunst og håndverkfaget.
 Norske elever skal lære mer om arkitektur fra høsten av, når Kunnskapsløftet innføres. Men skal de bare bli presentert for de gode, historiske eksemplene, eller skal de lære mer om hvordan husene som omgir oss kommuniserer grunnleggende sosiale, politiske og kunstneriske valg? Stipendiat Laila B. Fauske ønsker det siste. (Foto: Hege Fagerheim) |
– Kunst og håndverkfaget er det fjerde største i skolen i dag, og det beholder timetallet etter Kunnskapsløftet, forteller hun, og sier at hun gleder seg til å delta i den kunnskapsproduksjonen faget nå er inne i.
Isolert kunnskap er ikke nok
– Design og arkitektur er en del av det levde livet. Jeg er optimistisk på vegne av skolen og av Kunnskapsløftet. Men jeg mener det var skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard, som sa at ”det er for mye kos i skolen, matematikk er viktigere enn å spikke seljefløyter”. Når et slikt utsagn kan få stå uimotsagt i en politisk debatt er det bekymringsfullt.
– Men matematikk er et viktig fag i skolen?
– Det er det absolutt! Men hvis en skal satse på at den norske befolkningen skal være innovative, framtidsrettede og ha pågangsmot, så er isolert kunnskap bare ikke nok. Andre ting må til for å bygge framtida, mener Fauske.
Fire hovedområder
Med Kunnskapsløftet skilles for første gang arkitektur og design ut som egne hovedområder innenfor Kunst og håndverkfaget, og de likestilles med kunst og visuell kommunikasjon. Til sammen blir det altså fire hovedområder innenfor faget.
Hva slags kunnskap arkitektur innenfor rammene av Kunst og håndverkfaget skal forvalte, er det Laila Fauske tar for seg i artikkelen og som hun holdt foredrag om på Umeå-konferansen. Faget vil gå igjen som en rød tråd i undervisningen for elever helt fra 1. til 10. klasse i grunnskolen, og også i den treårige fagretningen Formgiving i videregående skole, så på ett eller annet nivå skal man lære noe om arkitektur gjennom hele skoleløpet. Derfor er det viktig at fagfeltet har et bevisst forhold til denne kunnskapen, mener Fauske.
– Det handler tross alt om det som vi omgir oss med. Dersom man tillegger det en verdi utover det rent estetiske, er det viktig at også barna skal kunne mene noe om det de ser, være kritiske til det de ser og kunne argumentere rundt de estetiske valgene som er tatt, mener Fauske.
Barn skal være bevisste deltakere
Stipendiaten mener at endringene i læreplanen i større grad åpner for å gjøre barn til bevisste deltakere i prosesser.
– Og ved å være bevisst har man også et bedre grunnlag for å velge og å mene noe. Det er i samhandling med andre at kunnskap gir mening, påpeker Fauske. Selv om hun tar til orde for at tilnærmingen til fagområdet må være mye bredere enn den tradisjonelle kunsthistorien, vil hun slett ikke forkaste det historiske blikket på arkitektur, bygninger, byens offentlige rom og steder.
– Men de kunsthistoriske betraktningene rundt arkitektur har vi tradisjon for innen faget, det er ikke nytt for oss. Det er imidlertid mange måter å gjøre dette på, og det skjer mye spennende på feltet. De nye planene gir rom for å arbeide på nye måter. Elevene skal blant annet bruke modeller, tegninger og andre ting når de skal jobbe med arkitektur, forteller hun.
Norge skiller seg ut
Fauske understreker at de estetiske fagene er en del av samfunnet og mener at samfunnsperspektivet ligger åpent for handverksfaget i større grad nå enn tidligere. Det gir muligheten til å reflektere over kunst og håndverkfaget i skolen, men kan også bidra til at kunst og håndverk blir sett på som noe annet enn pynt.
– Innenfor dette fagfeltet er det mye uartikulert kunnskap, og det må vi gjøre noe med. Vi har mye å tilføre samfunnet og samfunnet har mye å tilføre oss. Vi må benytte anledningen nå – når arkitektur har fått et slikt fokus, mener Fauske.
Norge skiller seg ut i forhold til de andre nordiske landene i forhold til hvordan skolen tilnærmer seg Kunst og håndverkfaget. Sverige, Finland og Danmark har alle delt faget i to eller tre, mens man i grunnskolen her hjemme siden 60-tallet har slått sammen all undervisning i tegning, tresløyd og tekstil til ett fag. På 90-tallet fikk faget styrket designelementet, blant annet etter det symbolskiftet OL på Lillehammer ble for norsk design, og nå kommer altså arkitekturdelen etter.
To viktige perspektiver
Fauske tar i artikkelen ”Arkitektur innenfor rammene av Kunst og håndverk” til orde for å bruke både det andre, som for eksempel professor Oddrun Sæter har kalt utsideperspektivet og innsideperspektivet, når elevene skal lære om arkitektur i skolen.
Innsideperspektivet er det som knytter mennesker og steder sammen, det rommer en opplevelse og en fortolkning. Mens ”utsideperspektivet viser til den visuelle og funksjonelle opplevelsen av et sted slik en betrakter kan beskrive det uten selv å erfare stedets ’levde liv’”, skriver Fauske. Hun konkluderer: ”Dersom de gode eksempler ensidig får dominere innenfor rammene av Kunst og håndverk går vi glipp av de små historiene jeg mener innsideperspektivet står for”.
Stipendiaten oppfordrer derfor til at elevene ikke kun skal få del i utsideperspektivet når Kunnskapsløftet trer i kraft fra høsten av. ”Innsideperspektivet, som barns egne fortellinger og refleksjoner fra sine omgivelser, må utfylle og komplimentere utsideperspektivet og den kunsthistoriske tradisjon”, oppsummerer Fauske.
[ Hege Fagerheim ]
Les mer
|
Leserkommentarer til artikkelen
Flerfaglig perspektiv
Her ligger det naturlig an til et flerfaglig perspektiv og samarbeid. Grunnformene i kunst og håndverk er jo matematiske. Utfordringen ligger i at våre studenter i utgangspunkt oppfatter dem som abstrakter. Da har vi gått til arkitekturen for å få studentene "ned på bakken" igjen.
Gunnar Waldermo
Matematikkseksjonen ALU
Det tverkulturelle og det interkulturelle perspektivet
Det tverkulturelle perspektivet er en viktig element i all kunnskapsformidling i all fremtid. I praksis betyr det at kunnskap skapes globalt og inspirerer arbeidet globalt. Arkiteksten Frode Svane for eksempel henter inspirasjon i flere land, bl. a i Japan når han lar barna være med og skape uterom i skoler og barnehager. Denne måten å jobbe på, altså interkulturelt, får frem at vi har et felles verdensarv det er verdt å ta vare på, samtidig som vi skaper noe nytt.
Barna øver seg i demokratiske prosesser, bruker sin fantasi og sin kropp ( både som et indre i form av fornemmelser og det ytre ved å fakstisk bruke hendene og resten av kroppen) Disse prosessene er spennende fordi i et mindre og samtidig format kan formidle noe av de valgene arkitekter sto overfor da de bygde. Det kan også åpne opp for kunnskapsformidling om de mange mennesker, ideer, materialer og tekniske problemstilliner man står overfor når man bygger. Dette sier igjen noe om den historiske konteksten.
I blant større elevgrupper kan også andre læringsarenaer være aktuelle: samtaler med arkitekter eller kunstere mens de arbeider kan være i blant dem.
Virtuelle "redskap" kan også virke komplementere i undervisningen/opplevelsen av arkitektur og kunst. Innholdet bør uansett slik jeg sa det innledningsvis være tenkt tverkulturell og interkulturelt
Spennende og nyttig...
...forskning innen det fagdidaktiske kunnskapsfeltet formgivning, kunst og håndverk! Flott, Laila!
Regifag, IKT og internasjonalisering
Jeg tror jeg vil trå til ved å hevde at Høgskolen i Oslo nå beveger seg mot å bli en av de mest spennende utdanningsinstitusjonene i Norge, ikke minst takket være initiativ og tilnærminger som dette. Etter noe nøling de første årene, er det nå tydlig at mange "trives også hos naboen" når det gjelder fag, sektor, nasjonalitet og annet som går på tvers. Det innebærer ingen svekkelse av det egne, men motsatt.
I denne konteksten kan det også være på plass å framheve det mangeårige arbeidet som førstelektorstipendiat Jorun Retvik ved Avdeling for estetiske fag har lagt i å gi innhold til et begrep om "regifag" der arkitektur og andre faglige tilfang på EST virker strukturerende på andre faglige tilfang som studium av fremmedspråk og flerkulturell forståelse. Det er gjort med vekt på IKT som medium og det europeiske og globale som arena. En slik tilnærming spiller godt opp mot tilsvarende innsatser for flerfaglighet fra bl.a. Gunnar Waldermo og mange andre på LU.
Se startsiden for et av Joruns prosjekter, "BEST Architecture 2006" på http://pedit.hio.no/%7Ejre/imageint/login.php
Kunnskapsisolering?
Det ringer vel en bjelle hos noen med de fremlagte påstander om at design og miljø er endel av det levde livet, mens matematikk er bekymringsfullt som isolert kunnskap.
Hallo!, helt fra antikken regnes matematikken å være "alle vitenskapers mor", altså grunnlaget for det meste av det vi driver med. Innses ikke dette kan en virkelig snakke om isolert kunnskap, med fare for at kunnskapsløftet bare blir svada.
Ikke uten grunn har den norske skole sakket av fordi mange utdannere ikke klarer å formidle gode nok sammenhenger mellom egne og andres fagfelt.
Den forrige regjering, (hva med den nåværende?) lovte å satse på et kunnskapsløft med forslag om nye nye fag hvor bl. a. Teknologi, Miljø og Design (TDM) skulle introduseres i barneskolen for å skape en større interesse både for naturvitenskapene og integrering av tilgrensende fag. Vi får håpe at "TDM-en" følges opp og ikke blir en del av markeringsbehovet til de "rødgrønne"!
For all del, få med seljefløytespikkingen, men prøv også å forklare hvorfor det blir lyd i fløytene. Barn er smartere til å oppfatte enn det mange tror og så kan en evt. nysgjerrighet stimuleres videre.....